Search

Ranid herpesvirus 3 (RaHV3) is a recently discovered virus associated with skin disease in frogs. We detected RaHV3 DNA in free-ranging common frog (Rana temporaria) tadpoles, consistent with premetamorphic infection. Our finding reveals a critical aspect of RaHV3 pathogenesis, relevant for amphibian ecology and conservation and, potentially, for human health.

Summary Formation damage has received significant attention over many years as one of the primary reasons for well productivity impairment, to the detriment of completion damage. The objective of this paper is to redress this imbalance and to focus on the significant contribution that completion damage has on well productivity. Formation damage is a reduction in inflow performance because of damage to the near wellbore, while completion damage is an increased pressure drop affecting the lower completion (e.g., plugging of sand screens and frac-packs). A completion damage classification system is presented for the first time that relates this damage type to the typical lower completion designs used by Equinor throughout well lifetime. In addition, a review of some of the fluid qualification tests involving completion damage either directly or indirectly has been performed to assess how representative these are. Computational fluid dynamics (CFD) was identified as a useful tool to assess how representative testing was. Fluid compatibility. CFD was used to determine the displacement efficiency from drilling to completion fluid in a candidate well, and hence the mixing ratio of drilling fluid to completion fluid to be used in compatibility tests. Furthermore, CFD simulations provided an indication of the likely shear rates occurring during displacement that were later used in the testing. Fluid stability. To determine the influence of sag on fluid displacement efficiency, CFD was used to model the worst-case situation where all the weighting agents came out of suspension. Using the displacement efficiency and shear rates obtained, a new dynamic completion damage test was devised to determine the potential for screen plugging as this is the most common lower completion used by Equinor. This test uses the same equipment as coreflooding except that the plug is removed, and a screen is inserted. Finally, an overview will be presented with recommendations of how Equinor’s approach to completion damage has changed because of this study, with an increased focus on achieving a better balance in the evaluation of formation and completion damage prior to the drilling and completion of wells.

1. Invasive alien species are recognized as a significant anthropogenic threat to freshwater ecosystems, because they may bring about the local extinction of native species and the collapse of habitat types of special conservation concern. 2. The Water Framework Directive (WFD) is an important legislative tool for the protection of water bodies in the European Union. It requires the assessment of the ecological status of water bodies and the enforcement of measures for water bodies that fail to achieve at least ‘good’ ecological status. However, the WFD does not explicitly mention alien species. 3. This article presents a three-tiered approach for the incorporation of data on alien species into WFD assessments of freshwater bodies in Norway. If relevant data on WFD parameters are available for the water body under consideration, its ecological status should be inferred from those data. Otherwise, ecological status should be assessed using evidence of the effects that the alien species have on biological quality elements in comparable water bodies. If neither of these options is feasible, the ecological status should be classified according to the ecological effect score of the alien species present, as obtained from the Generic Ecological Impact Assessment of Alien Species (GEIAA). 4. It is further recommended that a water body cannot be assigned ‘high ecological status’ if at least one alien species is present. If more than one alien species is present, the status is determined by the species with the highest impact. 5. Ecological, geographical, historical, and taxonomic delimitation criteria for this assessment method are presented, together with a list of the alien species that at present fulfil these delimitations in Norway. 6. The management implications of the recommendations are that more Norwegian freshwater bodies are likely to require measures, and that further data must be collected. Most of the recommendations are transferable to other countries, although they may require adjustment. dispersal, ecological impact, freshwater bodies, invasive alien species, lakes, rivers

Globalt står byområder for omtrent 70% av klimagassutslippene, og fra 1990-2019 har utslippene fra bygg doblet seg. I EU-landene, og i Norge, er bygningsmassen ansvarlig for omtrent 40% av det totale energiforbruket og 36% av de energirelaterte utslippene. For å få ned klimagassutslippene er det derfor helt nødvendig å redusere energibruken i bygg. På grunn av dette har energieffektivisering av bygg fått et stort fokus i utformingen av EUs klimapolitikk. Blant annet foreslår EU-kommisjonen at alle eksisterende bygg skal oppnå energimerking F innen 2030, og E innen 2033. Innen 2050 skal også hele bygningsmassen oppnå status som nullutslippsbygg. I Norge anslår NVE at det i boligbygg er potensial for å kutte energibruken med over 3 TWh ved hjelp av energieffektivisering. Energipositive bygg vil kunne bidra til å få ned energibruken og klimagassutslippene fra bygningsmassen ved å produsere mer energi enn det som forbrukes. Dette overskuddet gjør at boligene også kan avlaste kraftnettet ved å benytte egenprodusert energi i årets topplasttimer. Ved å etablere energipositive nabolag og oppnå plussenergi-standard på områdenivå, vil fleksibiliteten kunne bli enda større enn med enkeltbygg. I Norge begrenses denne muligheten av regelverket som tilsier at egenprodusert strøm bare kan deles bak samme AMS-måler. Høsten 2022 la Regjeringen fram et forslag til en ny plusskundeordning. Denne legger til rette for at produksjonen kan deles mellom flere boliger. Norges satsing på utbyggingen av energipositive nabolag er derfor avhengig av at den nye ordningen blir vedtatt. 80% av dagens bygg vil fortsatt være i bruk i 2050. Disse må gjennomgå en massiv energieffektiviseringsprosess for at EUs klimamål skal nås. I denne oppgaven er det valgt å undersøke hva som skal til for at flere eksisterende bygg skal kunne oppnå status som et energipositivt nabolag. Casestudien har undersøkt potensialet for energiproduksjon og lagring for Karinelund studentby i Trondheim ved å simulere et solcelleanlegg med batterilagring i PV*SOL. Det er også gjort beregninger for å se på effekten av å installere luft-til-luft varmepumper i boligene. Beregningene viser at varmepumpene vil redusere nabolagets forbruk med over 50%. Ved å i tillegg installere et FV-system på 150 kWp og benytte en batterilagringskapasitet på 316 kWh vil Karinelund studentby oppnå en selvforsyningsgrad på 40,6% og en grad av egenkonsum på 65,6%. Forbruket per kvadratmeter bruksareal er likevel for høyt til å kunne oppfylle kravet til nesten-nullenergibygg, og det er for lav produksjon av solkraft til å kunne dekke hele forbruket. Nabolaget vil derfor ikke kunne oppnå status som et energipositivt nabolag med løsningene presentert i denne oppgaven alene. Kombinasjonen av varmepumper, solceller og litium-ionbatterier har likevel redusert nabolagets energibehov fra kraftnettet med 327 000 kWh per år. Til tross for oppgavens begrensninger er det vist at det er mulig å produsere solkraft på boligbygg i Trondheim, men hvorvidt dette er økonomisk gunstig må undersøkes videre. Det burde også undersøkes om det er andre tekniske løsninger som vil være mer hensiktsmessig for Karinelund studentby, og som i større grad kan bidra til at nabolaget kan bli et positivt energinabolag. Globally, cities and urban areas account for 70% of greenhouse gases, and buildings' greenhouse gas emissions have doubled from 1990-2019. In the EU and Norway, the building stock accounts for about 40% of the total energy consumption and 36% of energy-related emissions. As a result, it is crucial to reduce energy consumption in buildings to reduce emissions. This is one of the focus areas of the EU's climate policy. The European Commission proposes that all buildings must achieve the energy label F by 2023 and E by 2030. All existing buildings must also become zero-emission buildings by 2050. In Norway, an energy efficiency potential of more than 3 TWH in residential buildings is estimated. By producing more energy than they consume, positive energy buildings will reduce the building stock's energy use and greenhouse gas emissions. By using self-produced energy during peak hours, this surplus energy can also relieve the power grid. The benefits of positive energy buildings can be further enhanced through the development of positive energy neighbourhoods, enabling greater flexibility. In Norway, the existing legislation which specifies that self-produced energy can only be shared within one household, restricts the establishment of positive energy neighbourhoods. Last September the Norwegian government proposed a new policy that allows the production to also be shared between multiple households. The implementation of this policy is crucial for Norway's investment in positive energy neighbourhoods. Since 80% of the building stock will still be in use in 2050, this report is looking into how existing residential buildings can become a positive energy neighbourhood. The case study has examined the potential for energy production and storage for Karinelund student village in Trondheim by simulating a PV system with battery storage in PV*SOL. Calculations have also been made to see the effect of installing air-source heat pumps in each building. The calculations show that heat pumps will reduce the neighborhood's consumption by over 50%. By installing a PV system of 150 kWp and using a battery storage capacity of 316 kWh Karinelund student village could achieve a degree of self-sufficiency of 40.6% and a degree of self-consumption of 65,6% based on the reduced consumption. The consumption per square meter of heated floor area is still too high to meet the requirements of a nearly zero-energy building, and production from the PV system is insufficient to meet the demand. Because of this, Karinelund student village can not become a positive energy neighbourhood by only implementing the solutions described in this report. Nevertheless, the neighborhood's annual grid energy usage has been cut by 327,000 kWh due to the installation of heat pumps and solar panels. Despite the limitations of the thesis, it has been demonstrated that it is possible to generate solar power on residential buildings in Trondheim, but whether this is economically beneficial must be investigated further. Further research should be done to see whether other technological options would be better suited for Karinelund Student Village and would have a bigger impact on the neighborhood's transition to a positive energy neighborhood.

Taugbøl, A., Strand, D., van der Kooij, J. & Brandsegg, H. 2023. Første påvisning av Batrachochytrium dendrobatidis på Nordpadde i Norge. NINA Rapport 2255. Norsk institutt for naturforskning. http://hdl.handle.net/11250/3049762 Batrachochytrium dendrobatidis (Bd) er en algesopp i rekken Chytridiomycota, en av de mer primitive typene av sopp vi kjenner til i dag. Bd påfører amfibier infeksjonssykdommen chytridiomykose via zoo-sporer da amfibier fungerer som vertskap for Bd og blir bærere av zoosporangier. Selv om chytridiomykose hos amfibier nå har vært kjent i over tjue år og sykdommen har ført til drastisk reduksjon i flere amfibiepopulasjoner i enkelte verdensdeler, er det ennå relativt lite man vet om sykdomsforløpet til ulike arter av amfibier. Det er høy sannsynlighet at det er store mørketall på dødelighet da det foreligger få studier av dyrene i deres naturlige habitat igjennom sesongen. Det er tidligere påvist Bd på storsalamander (Triturus cristatus) i Norge, mens soppen trolig oppstod som vert på frosk og padde. Det ble derfor samlet inn totalt 70 prøver fra padde som ble testet for Bd i dette studiet. Totalt testet 32 individer positivt på Bd, fra fem ulike dammer (Tabell 1). Prevalensen av smittede dyr (antall smittede dyr/ totalt antall dyr testet) var mellom 40 (Vesletjernet) og 100% (Svartkulp og Froskedammen). Dette er første gang det er påvist Bd på padder i Norge. Alle de infiserte populasjonene ligger forholdsvis nært hverandre, og det er også påvist Bd fra ulike salamanderprøver i området (Taugbøl et al, upubliserte data). Det er uvisst hvordan Bd spres i terrenget, og flere nærliggende populasjoner bør prøvetas i nærmeste fremtid for å få en bedre oversikt over den faktiske geografiske utbredelsen. Det er tidligere tenkt at Bd er mer utbredt i urbane områder, mens resultater fra urbane områder i dette prosjektet er varierende med både Bd-frie og Bd-infiserte dammer i Urbane områder, er de to dammene som ble sjekket fra skogen (nær sti) infisert. Vi har per i dag undersøkt et meget begrenset geografisk område i Norge for smitte på padde, og det er begrenset kunnskap om konsekvenser av smitte i naturlige populasjoner. Fra forsøk i laboratorium på ulike froske- og paddearter er generelle funn at infiserte individer har lavere vekt, høyere metabolisme, lavere nivå av immunbeskyttende stoffer og mindre utviklede kjønnsorganer. Eksperimentelle undersøkelser viser også dødelighet opp mot 88% ved hibernering av infiserte individer. Dette tilsier at det sannsynligvis er mye «skjult» dødelighet ved for eksempel lavere overlevelse igjennom vinteren. Per i dag er det ingen overvåkning av paddepopulasjoner i Norge og det er derfor ikke mulig å utelukke negative arts- og populasjonseffekter av infeksjonen.

Taugbøl, A., van der Kooij, J & Origgi, F. 2023. Ranid herpesvirus 3 påvist på buttsnutefrosk- Ny amfibiesykdom konstantert på seks populasjoner av buttsnutefrosk, Rana temporaria, i Norge. NINA Rapport 2247. Norsk institutt for naturforskning. Det har lenge vært kjent at herpesvirus infiserer frosk og padde, men i hvilken grad og hvilken effekt infeksjonen har på bestandene er i stor grad ukjent. Frosk og padde infisert med Ranid herpesvirus er som regel assosiert med synlige utvendige gelelignende utvekster, men dette trenger ikke nødvendigvis alltid å være tilfelle (ulike sykdomstegn for de tre ulike kjente Ranid herpesvirusene som kan infisere amfibier). Det ble svabret 10 frosk fra Sørlie i 2021, der hele seks av ti prøver ble bekreftet positive, også fra frosk som ikke hadde synlige blemmer. En utvidet kartlegging av frosk og juvenile i 2022 påviste viruset i alle de fire geografiske områdene der det ble samlet inn frosk; Lille-hammer, Sørli, Skytta og Gjelleråsen. I tillegg ble det for første gang bekreftet positive funn fra juvenile frosk (rompetroll)- noe som indikerer at adulte frosk smitter eggene i vannet; kunnskap som kan brukes for å begrense smitteomfanget i allerede infiserte dammer. Vi har per i dag undersøkt et meget begrenset geografisk område i Norge for smitte, og det er meget begrenset kunnskap i litteraturen om konsekvenser av smitte av Ranid herpesvirus for frosk. Videre er det per i dag svært få amfibiepopulasjoner som overvåkes i Norge, så det vil være vanskelig å fange opp eventuell økt dødelighet direkte fra viruset og ikke f.eks. lav naturlig overlevelse av andre årsaker. Buttsnutefrosk er fortsatt vanlig i Norge, men bør allikevel inn i et overvåkningsprogram over populasjonstrender sammen med andre amfibier, da amfibier har blitt en svært sårbar gruppe på kort tid. En metode som kan vurderes er overvåkning av antall dyr ved standardisert innfangning og/eller telling av eggklaser, samt for eksempel genotyping av immungener (MHC-loci) for å følge opp genetisk diversitet innen populasjoner og områder. Miljødirektoratet: M-2468|2023

Myrvold, K.M., Brabrand, Å., Heggenes, J., Taugbøl, A., Karlsson, S., Bremnes, T., Saltveit, S.J. & Pavels, H. 2023. Fiskebiologiske undersøkelser i Tokkeåi. Undersøkelser i perioden 2020 – 2022. NINA Rapport 2272. Norsk institutt for naturforskning. I forbindelse med vilkårsrevisjonen for Tokke-Vinje-reguleringen ble det i perioden 2020 – 2022 utført fiskebiologiske undersøkelser i Tokkeåi på oppdrag av Statkraft. Prosjektet er en oppfølging av arbeidet som startet i 2011. Bakgrunnen for inneværende undersøkelser var et pålegg fra Fylkesmannen i Vestfold og Telemark om overvåking av gytebestand og ungfisk av ørret i Tokkeåi, med særlig fokus på storørret. Storørret er storvokste, fiskespisende individer, og det er knyttet forvaltningsmessig interesse til i hvilken grad disse utgjør en egen gytebestand. Tokkeåi er en gyteelv for storørret som bruker Bandak og Vestvanna som næringslokalitet. Den er også gyteelv for elvestasjonær ørret, som tilbringer hele livet i Tokkeåi, og for ørret som bruker Bandak og deltaflaten som næringslokalitet, men som ikke oppnår samme størrelse som storørret. Livshistorien til ørret er et komplisert samspill mellom genetikk, miljø og tilfeldigheter. Hovedutfordringen med å skille avkom (ungfisk) av storørret fra annen ørret basert på utseende alene er den høye graden av fenotypisk plastisitet i veksten til arten. Genetikk: Undersøkelser av genetisk variasjon i ungfisk fanget ved 9 stasjoner i Tokkeåi og to stasjoner i Dalaåi viste tre genetiske grupper. Gruppene var i all hovedsak sammenfallende med den geografiske beliggenheten, der fisk fra de to øverste stasjonene i Tokkeåi ovenfor Helvetesfossen dannet én genetisk gruppe, de to stasjonene i Dalaåi en annen genetisk gruppe, og de sju stasjonene i Tokkeåi fra Helvetesfossen ned til Bandak dannet en tredje genetisk gruppe. Undersøkelser av øyerogn og plommesekkyngel hentet i gytegroper fra Neset («Terskel 2») ned til elveosen som var identifisert som storørret-gytegroper eller småørret-gytegroper viste ingen genetisk gruppering til storørret og småørret. Ved analyse sammen med ungfiskprøvene grupperte både storørretrogn og småørretrogn til ungfisken innsamlet ved stasjoner i Tokkeåi nedenfor Helvetesfossen. Ut fra de genetiske analysene i denne studien, som på en spesifikk måte undersøkte genetisk tilhørighet til storørret, representerer ikke storørret en egen genetisk bestand i Tokkeåi, men tilhører den samme genetiske gruppen som annen ørret. Imidlertid representerer ørret ovenfor Helvetesfossen og i Dalaåi egne delbestander av ørret. Slektskap mellom parvise individer av ungfisk viste en forholdsvis større andel beslektede individer på stasjonene ovenfor Helvetesfossen og i Dalaåi sammenliknet med stasjonene i Tokkeåi mellom Helvetesfossen og elveosen til Bandak. Dette indikerer at gytebestanden ovenfor Helvetesfossen og i Dalaåi er forholdsvis liten sammenliknet med gytebestanden i Tokkeåi nedstrøms Helvetesfossen. Slektskapsanalyser mellom prøver fra gytegropene viste at enkelte gytegroper besto av mellom én og minst seks helsøskengrupper og at samme helsøskengruppe kunne være repre-sentert i mer enn én gytegrop, men da fortrinnsvis i nærliggende gytegroper. Ungfisktetthet: Basert på årene med tetthetsberegninger i Tokkeåi (2011-2022, med unntak av 2014 og 2015) ble gjennomsnittlig tetthet på stasjon 2-7 (Tokkeåi nedstrøms samløpet med Da-laåi) beregnet til 28,6 (± 6,2) årsunger (aldersgruppe 0+) per 100 m2 og 13,6 (± 2,4) eldre unger per 100 m2. Det var ingen signifikante endringer i samlede tettheter over tid. Det var imidlertid stor bakgrunnsvariasjon i tettheter mellom år, da tetthetene kan variere betydelig innad i enkelte stasjoner over tid. Stasjon 3, 5 og 7 hadde de høyeste tetthetene av årsunger, med tettheter enkelte år mellom 50 og 100 årsunger per 100 m2. De tre stasjonene har alle substrat som egner seg for årsunger, mens stasjon 2, 4 og til dels stasjon 6 har grovere substrat, som er egnet for eldre ørretunger. I Dalaåi dominerte eldre ørretunger stasjon B (ovenfor foss), mens årsunger i hovedsak var dominerende på stasjon 8 (nedenfor foss). Over tid må tettheten av 0+ på stasjon B regnes som stabilt lav, men i 2021 og 2022 var det lavere 0+ tettheter enn i tidligere år. Grunnet stor variasjon i tetthet av ørret over tid i Dalaåi, var det her heller ingen signifikante trender. Gytegropkartlegging: Antallet store gytegroper var relativt stabilt i perioden 2011 til 2022, og varierte mellom 43 og 55 groper per år. Det ble brukt en kombinasjon av dykking/drivtelling, observasjoner fra land og observasjoner med drone, til å estimere antall store groper gravd av storørret. De samme områdene brukes hvert år av stor gytefisk. De viktigste gyteområdene for stor ørret synes å være i den øvre del av Tokkeåi som er tilgjengelig for oppvandring fra Bandak, som karakteriseres av noe grovere substrat og høyere vannhastighet enn de nedre delene av elva. Åmøtehylen, Terskel 2, Hakaflothylen, og Huvestadhylen ble brukt i alle år, mens andre områder har variert noe. Det ble ikke estimert antall gytegroper gravd av mindre gytefisk, men fordelingen langs elvestrekningen ble registrert. Hovedtyngden av groper gravd av mindre gytefisk (< 40 cm) ble funnet i de nedre delene av Tokkeåi. Området rundt Buøy (Hoppesteinterskelen, Ivirohylen og Asiahylen) og ved Elvarheim har finere substrat og var mye brukt av mindre gytefisk. Myrvold, K.M., Brabrand, Å., Heggenes, J., Taugbøl, A., Karlsson, S., Bremnes, T., Saltveit, S.J. & Pavels, H. 2023. Fisheries ecology assessments in Tokkeåi. Investigations during 2020 – 2022. NINA Report 2272. Norwegian Institute for Nature Research. Fisheries ecology assessments were conducted between 2020 and 2022 as part of the Tokke-Vinje hydropower license renewal, funded by Statkraft. This project is a continuation of the work that started in 2011. The current assessment was mandated by a decision issued by the County Governor of Vestfold and Telemark pertaining to the continued monitoring of spawners and juvenile brown trout (Salmo trutta) in River Tokkeåi, with an emphasis on large bodied brown trout, hereafter denoted large trout. Large trout are piscivorous individuals, and there is great interest in determining the extent to which they constitute a genetic subpopulation. Tokkeåi is the spawning ground for adfluvial (also known as lacustrine-adfluvial) large trout that use the downstream lakes Bandak and Vestvanna for feeding. It is also the spawning ground for river resident trout that spend their entire life in the river, and for smaller adfluvial trout that use the lakes for foraging, but do not achieve a similar growth as large trout. The expressed life history of an individual brown trout is the result of a complicated interaction between genetics, environmental factors, and chance. Telling the offspring of large trout apart from those of other trout based on phenotype alone is challenged by the high degree of phenotypic plasticity in the growth of brown trout. Genetics: Genotypes in juveniles caught at nine study sites in Tokkeåi (two above a barrier, and seven below) and two sites in the tributary Dalaåi showed three distinct clusters. These clusters largely coincided with geographic location: two sites above the barrier in Tokkeåi formed the first cluster; the two sites in Dalaåi formed the second cluster; and the seven sites on mainstem Tokkeåi below the confluence of the rivers formed the third cluster. Fertilized eggs and alevins sampled from spawning redds with known parents (large or small, identified during spawner surveys), showed no grouping with their a priori-defined parental phenotype, and clustered genetically with juveniles from the seven sites below the confluence. Based on a geographically representative sample of juveniles from study sites and a targeted sampling of redds produced by known parents, there was no evidence that large trout represent a genetic subpopulation in Tokkeåi. Brown trout above the barrier in Tokkeåi and in Dalaåi represent relatively isolated subpopulations. Sibship analyses showed a greater proportion of related individuals in these two portions of the river system compared to the portion below the confluence. This suggests that the effective population sizes above the barrier in Tokkeåi and in Dalaåi are smaller compared to the population below the confluence. Sibship analysis showed that certain redds consisted of one to six full-sib groups and that the same full-sib group could be represented in more than one redd, chiefly in close proximity. Juvenile density: Population density estimates between 2011 and 2022 (2014 and 2015 not sampled), averaged 28.6 (± 6.2) young-of-the-year and 13.6 (± 2.4) parr per 100 m2 at study sites 2 – 7 below the confluence. There were no significant trends in the combined densities over time. However, intrasite variability was substantial. Sites 3, 5, and 7 had the highest densities of YOY, with densities between 50 and 100 YOY per 100 m2 certain years. These sites have finer substrate sizes that provide suitable shelter to YOY, whereas sites 2, 4, and 6 have coarser substrate, which is suitable for parr. Parr dominated the upper site in Dalaåi, whereas site 8 below the partial barrier was dominated by YOY. There were no significant trends in the density of juveniles in Dalaåi due to substantial intra-site variation, and the density of YOY at the upper site was consistently low. Spawning redd surveys: The number of large redds remained relatively stable from 2011 to 2022, and varied between 43 and 55 large redds per year (i.e. excavated by large trout). A com-bination of drift snorkeling, observations from the riverbank, and observations made by aerial drone was used to estimate the number of large redds. The same sections of the river were consistently used by large spawners over the study period. The most important spawning sites for large trout appeared to be in the upper half of mainstem Tokkeåi (i.e. below the confluence), which is characterized by somewhat coarser substrate and greater flow velocities than the lower portion of the river. The reaches Åmøtehylen, Terskel 2, Hakaflothylen, and Huvestadhylen were used by spawners every year, whereas other reaches have seen less consistent use. The num-ber of redds excavated by smaller spawners (< 40 cm) was not estimated, but the spatial distri-bution along the length of the river was noted. Smaller spawners were found chiefly in the lower half of Tokkeåi. The reaches around Buøy (Hoppesteinterskelen, Ivirohylen og Asiahylen) and the Elvarheim reach all have somewhat finer substrate and were used to a greater extent than the upper section of the river.

Saltwater- and freshwater environments have opposing physiological challenges, yet, there are fish species that are able to enter both habitats during short time-spans, and as individuals they must therefore adjust quickly to osmoregulatory contrasts. In this study, we conducted an experiment to test for plastic responses to abrupt sainity changes in two poplulations of threespine stickleback, Gasterosteus aculeatus, representing two ecotypes (freshwater and ancestral saltwater). We exposed both ecotypes to abrupt native (control treatment) and non-native salinities (0 and 30‰) and sampled gill-tissue for transcriptomic analyses after six hours exposure. To investigate genomic responses to salinity, we analysed four different comparisons; one for each ecotype (in their control and exposure salinity; 1 and 2), one between ecotypes in their control salinity (3), and the fourth comparison included all transcripts identified in (3) that did not show any expressional changes within ecotype in either the control or the exposed salinity (4). Abrupt salinity transfer affected the expression of 10 and 1530 transcripts for the saltwater and freshwater ecotype, respectively, and 1314 were differentially expressed between the controls, including 502 that were not affected by salinity within ecotype (fixed expression). In total, these results indicate that factors other than genomic expressional plasticity are important for osmoregulation in stickleback, due to the need for opposite physiological pathways to survive the abrupt change in salinity.

To reduce the risk of screen plugging with drilling fluid solids, wellbore fluids are typically displaced to low or no solids systems before sand screen lower completions are run in to wells. Displacing the entire wellbore volume to low solids fluids can add significant cost particularly in high pressure wells. An option can be to displace the open hole section of the well only with the low solids fluid and run the lower completion through the original drilling fluid. A refinement of this process is to fill the upper hole section with the low solids fluid in order to pre-saturate the screens assembly. The movement or exchange of the two fluids as the screens are run in to the wellbore has been a significant uncertainty, until now! This work was conducted to investigate the potential for fluids to exchange as sand screen completions are run in to wells in the Field 1 Satellite and Field 2 developments. The hypothesis that fluids in the wellbore would displace fluids inside the screen assembly as the screens are run in to the well was tested. Computational Fluid Dynamics (CFD) modelling was used to simulate the movement of the lower completion in to the well and determine the rate and quantity of fluid exchange. The simulations demonstrated that when stand alone screen (SAS) completions are run in to wellbores, fluids will exchange from outside to inside the screens. This process happens at all tripping speeds examined and in all parts of the cased and open hole wellbore. The fluid exchange continues throughout the running in process, including in the open hole lower completion. There is no value in filling the top hole section with low solids completion fluid unless fluid exchange during running in can be controlled. When a one-way inflow control device (ICD) check valve is fitted to each screen joint allowing fluid to flow in to the tubing but not back out to the annulus then fluid exchange is significantly limited. Careful consideration should be given to the exchange of fluids as lower completion assemblies are run in to wells. If it is considered undesirable that the fluid in the well should enter the lower completion string as it is run in to the well then appropriate valves or flow reduction should be considered. Eliminating the requirement to fill the top hole section with low solids fluid can lead to significant cost reduction in well where expensive fluids, such as Cs formate, are required to meet the low or no solids specifications. Understanding fluid exchange in wells as screens are run in can significantly reduce the risk of formation/completion damage. The work illustrates the value in a novel application of CFD to determine the optimum well construction process.

I pressemeldingen den 12. mars 2020 vedtok Helsedirektoratet at alle barnehager, skoler og utdanningsinstitusjoner skulle stenge for å hindre spredningen av Covid- 19. I Opplæringslova (1998) er det slått fast at all ungdom har rett på videregående opplæring. Da skolene stengte ble opplæringen gitt som digital hjemmeskole. Denne masteroppgaven undersøker hvordan elever på videregående skolen har erfart digital hjemmeskole under Covid- 19 pandemien. Min problemstilling er: Hvordan opplevde elevene digital hjemmeskole under Covid-19 pandemien? Jeg ønsker å se på hvordan elevene har opplevd det å sitte hver for seg uten den tradisjonelle undervisningen i et klasserom. Studiens problemstilling har blitt undersøkt kvalitativt. Studien har et elevperspektiv, og jeg har gjennomført 6 individuelle intervjuer av elever som går tredje året studiespesialiserende på en videregående skole. Studiens teoretiske rammeverk bygger på den sosiokulturelle læringsteorien som retter sitt fokus på at læring og utvikling skjer i samspill med andre. Resultatet i denne studien viser at fravær av fysisk kontakt under digital hjemmeskole har vært en utfordring for elevene. Relasjonene til både lærer og medelever ble utfordret. Digital hjemmeskole har for elevene vært utfordrende med tanke med fellesskap, selvstendighet og motivasjon. Elevene ble i stor grad selvstendige og følte mye ansvar for egen læring. Flere av elevene føler digital undervisning har ført til at de har lært mindre enn de ville gjort ved fysisk tilstedeværelse på skolen. Ved at elevene har arbeidet mye selvstendig, uten tilgang til støtte, kan elevene ha blitt hindret i å nå den nærmeste utviklingssone. Lærdom av denne studien vil kunne gi økt kunnskap om hvilke hensyn som bør foretas dersom en ny periode med digital hjemmeskole blir nødvendig.

The drilling fluid is the primary barrier against well control incidents when drilling a well in conventional mode and the drilling fluid properties must be correct at all times to prevent well control incidents. Automatic drilling fluid monitoring through automated measuring techniques combined with real time data transfer into control center with 24/7 surveillance substantially improves this control compared to conventional methods relying on manual measurements with long sampling intervals. New measurement devices have been introduced to the industry which measure the drilling fluid properties of all fluid going into the well as well as fluid coming out from the well. Properties measured are among others density and a full rheology profile. The data are transferred to users on the rig as well as directly to onshore operation centers. This highly improves the fluid engineering, enabling a more precise diagnostician and treatment in real time. This also improves efficiency when performing displacements from one fluid system to another. This paper will present new units for automatic drilling fluids measurements and its use in offshore drilling. The surveillance of fluid properties and the use of data at an onshore operation center will be presented. The drilling fluid properties are also detrimental for drilling parameters such as ECD (equivalent circulating density), surge and swab pressures and hole cleaning properties and the added data will improve any estimation of such parameters. The paper will present experiences from use of these data into advanced real time hydraulic measurements and models for automatic drilling control and explain how this can improve safety in the drilling operations as well as improve the drilling efficiency.

Pond ecosystems are hotspots of freshwater biodiversity, often containing many rare and protected species that are not commonly found elsewhere (Harper et al. 2018;Harper et al. 2019). However, even if they constitute c.a. 30% of freshwaters by area, still not enough effort has been put into pond monitoring and management and pond ecosystems are hence relatively poorly understood. Results of ECOPOND project will lead to add valuable knowledge upon pond diversity in geographic gradient taking for consideration human impact by comparing rural and urban areas. The sample design in ECOPOND includes six geographic regions, spanning from the south of Poland to the middle of Norway, where we will sample five replicates of urban and rural ponds in close geographic proximity, making it possible to test the impact of urbanization on biodiversity and biotic homogenization across latitude. We will sample all ponds at spring and late summer, making it possible to assess also seasonality in biodiversity. ECOPOND will utilize environmental DNA and RNA to perform biodiversity screening. The extracted eDNA and eRNA fragments will be amplified with the use of several selected markers for vertebrates, invertebrates, fungi and bacteria. Comparisons between eDNA and eRNA metabarcoding are hypothesized to allow inference between present and past diversity, as eRNA is thought to be only available from live organisms in the community. Moreover, ECOPOND aims at testing the effects of selected invasives species that can have on whole ecosystems. By sampling a range of biotic and abiotic parameters describing studied ponds, we will incorporate the available data for the ponds and employ occupancy modelling methods to assess the habitat preferences of selected invasive alien species. Then we will develop a method that can contribute towards an earlywarning system of evaluating threats to ecosystem status. One of the focus species will be the parasitic fungus Batrachochytrium dendrobatidis (Bd), an infectious fungal pathogen that has caused a number of amphibian declines and extinctions. The European amphibians seem less affected by the parasite at present. However, the fungi could be a direct driver of reduced genetic variation due to selection, or directly reduce the infected amphibian’s overall fitness by reducing the microbiotic diversity on their skin, which in many cases acts as a second immune system. ECOPOND will therefore provide data on genomic variation (using RADseq) for two amphibian species: the smooth newt (Lissotriton vulgaris) and the common toad (Bufo bufo). We will investigate populations of these species inhabiting ponds that are infected and not infected by Bd as well as collect data on their skin microbes (identified using metabarcoding). We will also contrast the genomic diversity between the replicated urban/rural setup and look for repeatable genomic changes. This setup will also be compared for the genomic variation for a potential native prey, the blue-tailed dragonfly, as will ponds with and without fish and/or amphibians (possibly also comparing between native and IAS top-predators) in order to look for predatory selective sweeps in the genome and transcriptome (experimental setup). All ponds will also be analyzed for over 20 water quality parameters and include data on a range of site characteristics that will be used as explanatory variables in all models. ECOPOND will compare large datasets across large geographic regions and will provide detailed knowledge of biodiversity patterns in vertebrates, invertebrates, fungal and microbial species, as well as genomic composition and skin biodiversity for animals inhabiting the same ponds set in an urban context. As a total, ECOPOND will obtain data on the location and status of biodiversity interests, gather data that can help in preventing the establishment of invasive alien species, and eradicating or controlling species that have already become established. And finally, ECOPOND will work closely with stakeholders and develop statistical techniques that can be used for monitoring, detection and protection of biodiversity.

Tema for oppgaven er straffeforfølgning av fredsbevarende styrker som begår seksuelle overgrep mot lokalbefolkningen under fredsbevarende operasjoner. Seksuell utnyttelse og overgrep har blitt erklært den største hindringen for bærekraften til FNs fredsbevarende operasjoner. Ved å ikke stille gjerningspersonene ansvarlig står man i fare for å sette hele det fredsbevarende arbeidet på spill. Problemstillingen er hvorvidt internasjonale domstolsmodeller er egnet for å straffeforfølge sekondert militært personell for seksuell utnyttelse og overgrep under fredsbevarende operasjoner. De oppstilte internasjonale domstolsmodellene er identifisert på bakgrunn av tidligere erfaringer fra opprettelse og gjennomføring av internasjonale domstoler og strafferettstribunaler.

Kunnskap om mikroplast (plastfragmenter

Et sett av diastereomerisk rene bidentat oxazolin-NHC-gull(III) komplekser ble forsøkt syntesisert. En rekke ulike metoder har blitt utført og rapportert. Oxazolin-NHC-gull-Cl komplekser var ustabile ved oksidering med PhICl2. Kationiske oxazolin-NHC-Au+ komplekser var utsatt for dekomponering. Stabilisering med polare løsningsmidler, nitron og ulike sølvsalter ble forsøkt. Syntese gjennom transmetallering fungerte ikke, på grunn av oxazolin ring-åpning. Selv om syntesen av diastereomerisk rene bidentat oxazolin-NHC gull(III) komplekser mislyktes kan rapporterte metoder vise seg å være effektive på andre ligandesystemer. Diastereomerisk rene β-hydroksiamid-NHC gull(III) komplekser ble fremstilt og testet i den gull-katalyserte syklopropaneringsreaksjonen med propargyl acetat og styren. Kompleksene var katalytisk aktive, hvor reaksjon med full omsetning var oppnådd innen 15 min. Basert på analyser med kiral HPLC viste det seg at kompleksene ikke påvirker enantioselektiviteten, da det ble observert en rasemisk blanding av enantiomerer. Beregninger på DFT-nivå ble gjennomført komplementært til det eksperimentelle arbeidet. Geometrioptimalisering ble gjennomført for å få en bedre tredimensjonal forståelse av fremstilte stoffer. Fra den gull-katalyserte propargylacetat reaksjonen med styren ble acetat-omleiringen modellert. Startstruktur, overgangstilstand og sluttstruktur ble identifisert og optimalisert. A set of diastereomerically pure bidentate oxazoline-NHC gold(III) complexes were attempted synthesized. A range of different methods were carried out and reported, with varying results. Oxazoline-NHC-gold-Cl complexes were instable towards oxidation with PhICl2. Cationic oxazoline-NHC-Au+ complexes were prone to decomposition. Stabilization with polar solvents, nitrone and different silver salts was carried out. A synthesis by transmetalation could not be successfully carried out due to oxazoline ring opening. The methods failed to selectively prepare diastereomerically pure bidentate oxazoline-NHC gold(III) complexes, but could prove effective in other ligand systems. Diastereomerically pure β-hydroxyamide-NHC gold(III) complexes were prepared and tested in the gold-catalyzed propanation reaction of propargyl acetate with styrene. The complexes were catalytically active, catalyzing the reaction within 15 min. Based on chiral HPLC analysis, the product was a racemic mixture of enantiomers. Complementary to experimental work computations on DFT level were carried out. Geometries were optimized to better understand the three-dimensional nature of the compounds. A computational study of the gold-catalyzed propargyl mechanism was initiated, where the acetate rearrangement upon gold-coordination was investigated. The initial structure, transition state configuration and final structure were identified and optimized.

Master i skolerettet utdanningsvitenskap Folkehøgskolen er et skoleslag som er et supplement til det formelle utdanningssystemet vi har i Norge (Utdanningsdirektoratet, 2015). Allmenndannelse og folkeopplysning er det overordnede rammeverket som folkehøgskolelærere må forholde seg til. Målet med denne studien er å belyse folkehøgskolelærere sin oppfattelse og praksis av allmenndannelse. Dette er formulert gjennom problemstillingen; Hvordan oppfatter og praktiserer folkehøgskolelærere allmenndannelse? Min teoretiske tilnærming har sitt utgangspunkt i Klafki og hans dannelsesperspektiv og den Grundtvigianske folkehøgskoletradisjonen. Videre har jeg en kvalitativ tilnærming til oppgaven med intervju som metode med et utvalg på seks folkehøgskolelærere fra frilynt og kristen folkehøgskole. Folkehøgskolelærerne kommuniserer stort sett både formale og materiale perspektiver på allmenndannelse. Informantene har et positivt syn på formålsparagrafen, men begrepet allmenndannelse blir lite brukt i hverdagen. Folkehøgskolelærerne har en praktisering av allmenndannelse hvor det gis rom for formale og materiale prosesser. Det er derimot uvisst hvor reflektert denne praksisen er. Folkehøgskolen er også på flere måter strukturert med tanke på dannelse gjennom eksempelvis internatet og praktiske oppgaver. Med utgangspunkt i kategorial danning oppgir lærerne at de bruker et objektivt innhold for å initiere elevenes subjektive interesser. Hovedkonklusjonen er at oppfattelsen og praktiseringen av allmenndannelse i stor grad harmonerer med den Grundtvigianske tradisjonen og Klafkis perspektiv på allmenndannelse. Det er derimot vanskelig å stadfeste hvor bevisst denne praktiseringen er. Samtidig er folkehøgskolen på ulike måter strukturert med tanke på allmenndannelse, slik at allmenndannelse enklere kan finne sted, selv om en lærer ikke har en reflektert allmenndannende praksis. Denne masteroppgaven er altså et bidrag til forskningen på allmenndannelse i folkehøgskolen ut fra folkehøgskolelærere sin kontekst, ved at seks lærere har blitt intervjuet om dette i lys av Klafki og Grundtvig. The folk high school is a school that functions as a supplement to the general educational system we have in Norway (Norwegian Directorate for Education and Training, 2015). Bildung and enlightenment comprise the core of the overarching framework that is to guide the syllabus folk high school teachers are obligated to to teach. The purpose of this study is to investigate folk high school teachers’ understanding and practice of bildung. Consequently, my research question is: How do folk high school teachers understand and practice bildung? The theoretical framework used in this study is based on Klafki’s perspective on bildung along with the Grundtvigian folk high school tradition. To conduct this study, I used a qualitative approach, interviewing six folk high school teachers from both Christian and non-christian schools. The informants to a large extent communicate both formal and material perspectives on bildung, meaning both subjective and objective views on bildung, in light of Klafki. They hold a positive view on the purpose paragraph, but the term ‘bildung’ is of limited use in their everyday lives. The folk high school teachers’ practice of bildung encompasses both formal and material processes. How intentional this practice is, however, is difficult to measure. Folk high schools in general have a number of structures intended to foster bildung, such as the dorm and the different chores the students engage in. Based on categorial bildung, the teachers report the use material bildung to initiate formale bildung-processes The main conclusion of this study is that the informants’ understanding and practice of bildung to a large extent agree with the Grundtvigian tradition and Klafki’s perspective on bildung. It is, however, difficult to state how intentional the practice of bildung is. In addition, folk high schools are structured in a number of ways with the intention of fostering bildung. Consequently, the fostering of such might take place without the teachers having reflected on such structures as contributing to bildung. This master thesis contributes to the research on bildung in the folk high schools, through interviews with folk high school teachers’ about this topic in light of Grundtvig and Klafki.

Sandvik, H., Taugbøl, A., Bærum, K.M., Hesthagen, T., Jensen, T.C., Johnsen, S.I., Schartau, A.K. & Walseng, B. 2020. Fremmede arter og vannforskriften. Metoder for å vurdere påvirkning fra fremmede organismer på økologisk tilstand i ferskvann. NINA Rapport 1845. Norsk institutt for naturforskning. Vannforskriften har som mål å «sikre en mest mulig helhetlig beskyttelse og bærekraftig bruk av vannforekomstene». Skadelige fremmede arter blir ikke nevnt i vannforskriften, men utgjør én blant flere «vesentlige menneskeskapte påvirkninger på tilstanden for overflatevann». Dermed er det naturlig at fremmede arter inngår i vurderinger av vannforekomsters nåværende økologiske tilstand og av risikoen for fremtidig forringelse av miljøtilstanden. Internasjonalt er det imidlertid stor variasjon i om og hvordan man tar hensyn til fremmede arter under slike vurderinger. Rapporten gjennomgår de gjeldende metodene for å vurdere påvirkning fra fremmede arter på økologisk tilstand i ferskvann i Norge og presenterer anbefalinger for å oppdatere disse metodene. Anbefalingen er at tilstandsklassifisering av vannforekomster skjer i tråd med et beslutningstre (flytdiagram) i tre trinn: (1) Hvis det foreligger data for (eller kunnskap om) relevante vannforskriftsparametere fra den konkrete vannforekomsten, skal tilstandsvurderingen baseres på disse. (2) Hvis slik kunnskap ikke eksisterer eller er for usikker, skal tilstandsvurderingen baseres på en generell vurdering av avviket fra naturtilstanden som blir forårsaket av de tilstedeværende fremmede artene, så sant en slik vurdering foreligger. (3) Bare hvis denne heller ikke eksisterer, bestemmes vannforekomstens økologiske tilstand av de fremmede artenes økologiske effekt, slik den fremgår av Artsdatabankens aktuelle fremmedartsliste. Alternativ 2 er per i dag bare tilgjengelig for ørret i rene ørretvann. Vi anbefaler at det lages tilsvarende vurderinger også for andre arter og biologiske kvalitetselementer. Uavhengig av alternativ 1–3 anbefales følgende tilleggskrav: (4) En vannforekomst kan ikke ha bedre enn «god» tilstand om den inneholder minst én fremmed art. (5) Om det forekommer flere fremmede arter i vannforekomsten, bestemmes tilstanden av den fremmede arten som har størst effekt («verste styrer»-prinsippet). Når det gjelder artsutvalget, anbefaler vi at alle fremmede arter som inngår i et av vannforskriftens kvalitetselementer, uten unntak bør betraktes som en påvirkning og inngå i tilstandsklassifiseringen. Dette gjelder også alle regionalt fremmede arter, inkludert bl.a. arter som via fisketrapper eller kraftverkstuneller utilsiktet har blitt spredt til nye vannforekomster. Fremmede arter langs vassdrag (f.eks. kantvegetasjon) skal kun inngå i tilstandsvurderingen så sant de påvirker et biologisk kvalitetselement eller medfører vesentlige forandringer i kantsonens struktur eller tilstand. Ifølge gjeldende praksis for vannforskriften betraktes en fremmed art som om den var stedegen, hvis den har blitt introdusert før 1900. Om det er formålstjenlig å videreføre eller endre denne historiske avgrensningen, er ikke et økologisk spørsmål, og vi gir derfor ingen anbefaling på dette punkt. Vi påpeker imidlertid at det kan være en fordel å operere med den samme historiske avgrensningen som benyttes for Artsdatabankens risikovurderinger, dvs. 1800. Ifølge dagens metodikk skal fremmede arter inngå i vurderingen av risikoen for at vannforekomsters miljøtilstand forringes på sikt. Denne praksisen bør videreføres. Informasjonen som bør inngå i slike vurderinger, er forekomstdata av fremmede arter i nærliggende vannforekomster, kunnskap om artenes spredningsmåter samt data om konnektiviteten mellom vannforekomstene. Sandvik, H., Taugbøl, A., Bærum, K.M., Hesthagen, T., Jensen, T.C., Johnsen, S.I., Schartau, A.K. & Walseng, B. 2020. Alien species and the Water Framework Directive: methods for assessing the impact of alien organisms on the ecological status of freshwater bodies. NINA Report 1845. Norwegian Institute for Nature Research. Invasive alien species, although not mentioned explicitly in the Water Framework Directive (WFD), represent a "significant anthropogenic impact on the status of surface waters". Therefore, alien species need to be taken into account when assessing the current ecological status, or the future danger of deterioration, of freshwater bodies. This report analyses the current Norwegian methods for assessing the impact of alien species on the ecological status in freshwater, and presents recommendations for improving these methods. It is recommended that the classification of ecological status follows a decision tree with three steps: (1) If data on, or less informal knowledge about, relevant WFD parameters are available for the respective water body, and given that the data can be assumed to capture the effect of the alien species, the classification should be based on these data. (2) If such knowledge is unavailable or too uncertain, the classification should be based on a generic assessment of the deviation from undisturbed conditions caused by the alien species present, given that such an assessment is available. (3) Only if none of the former is available, the ecological state of the water body is determined by the ecological effect score of the alien species, as obtained from the Generic Ecological Impact Assessment of Alien Species (GEIAA). At present, alternative 2 is only available for one WFD parameter, and we recommend producing similar assessments for other parameters. Irrespective of the alternative chosen, we recommend two supplementary criteria: (4) Given that at least one alien species is present, the respective water body cannot obtain "high" ecological status. (5) If more than one alien species is present, the status of the water body is determined by the species with the highest impact (one-out–all-out principle). We recommend that all alien species that belong to a WFD quality element should be considered a pressure according to the WFD and be included in status classification. This also includes all "regionally alien species" (that are native to parts of Norway but have been introduced, intention-ally or unintentionally, to novel water bodies). Alien species in the shore zone of lakes or the riparian zone of rivers should only be included in status classification when they bring about substantial changes to the structure or condition of these zones or affect biological quality elements. According to current WFD practice in Norway, an alien species that has been introduced prior to the year 1900 is treated as if it was native. Whether or not this historical delimitation is expedient is a question that cannot be answered ecologically. Therefore, we do not give advice on this question, although we remark that the year 1800 has the advantage of being the historical delimitation used for GEIAA assessments by the Norwegian Biodiversity Information Centre. When assessing the likelihood of deterioration of the ecological status in the future, alien species should be taken into account. Such assessments need to consider presence data of alien species in nearby water bodies, knowledge of the means and velocity of spread of these species, and the connectivity between the water bodies.