Search

Our objective in this article is to add to the understanding of how people with mental illness experience dealing with hearing troublesome voices and sounds in everyday life. Fourteen people contributed through in-depth interviews and we analysed these using a hermeneutic phenomenological approach. We found that the participants (a) tried to block out the voices and sounds, (b) navigated the health care services, and (c) struggled to come to terms with limitations. Our overall understanding of how the participants dealt with hearing voices is that they sought to be independent and lead ordinary lives despite being troubled by voices. The participants fought desperately to find relief and avoid being overcome by the voices and sounds in intense phases. In less intense phases, they developed ways of getting along with daily life in spite of these experiences. We reflect on the implications of these findings and emphasize the need for care providers to attempt to understand and engage in collaborative explorations with service users in search of the most helpful ways of dealing with hearing troublesome voices and sounds in everyday life.Key words: Hermeneutics, lived experiences, auditory hallucinations, coping, mental health nursing(Published: 26 March 2014)Citation: Int J Qualitative Stud Health Well-being 2014, 9: 23069 - http://dx.doi.org/10.3402/qhw.v9.23069

Background Suicide is a major public health problem and treating suicidal patients represents one of the most challenging and complex clinical situations for young physicians. Education of physicians is considered an important strategy in suicide prevention. Young physicians often meet suicidal patients early in their career. Limited information is available about how newly educated physicians experience treating suicidal patients. The aim of the study was to shed light on the meaning of newly educated physicians´ lived experiences in treating patients at risk of committing suicide. Methods Thirteen newly educated physicians narrated their experiences with suicidal patients. The interview text was transcribed and interpreted using a phenomenological-hermeneutical method inspired by Ricoeur´s philosophy. Results Three main themes and ten themes were noted: Striving for relatedness: relating with the patient; not being able to relate with the patient; Intervening competently: having adequate professional knowledge; performing professionally; having professional values; evaluating one’s own competence; and Being emotionally involved: accepting one’s own vulnerability; feeling morally indignant; feeling powerless and accepting one’s own fallibility. The recently educated physicians clearly described the variety of emotional and ethical dilemmas that arose in meeting suicidal patients and the professional challenge facing this clinical situation. The findings were interpreted in the perspective of communication, clinical decision-making and attention to the professional’s emotional reactions. Conclusions An examination of the experiences of young physicians treating suicidal patients reveals three main themes that were a professional challenge for them: Striving for relatedness, Intervening competently and Being emotionally involved. Support for young practitioners that are treating these patients is likely important both to facilitate learning and also for their own well-being. This increased understanding can open up for the patient’s suffering and affirm the patient’s sense of life. The study provides additional background for educators designing training programs for physicians who will be treating suicidal patients.

The aims of this thesis are to illuminate the meaning of being cared for and treated by nurses and physicians, as narrated by psychiatric suicidal in-patients; the meaning of taking care of and treating patient at risk of committing suicide, as narrated by nurses and physicians; and the meaning of being met and having one’s suicidal relative taken care of by health personnel, as narrated by relatives. Narrative interviews were conducted with 42 adult patients at risk of committing suicide in an in-patient psychiatric unit, 19 RNs, 19 physicians, and 15 relatives at a hospital in Norway. The tape-recorded and transcribed interviews were interpreted using a phenomenological hermeneutic method. Nurses’ relations to patients at risk of committing suicide were illuminated via the dimension ‘Distance- Closeness’ (I). The relation of the suicidal patient to the nurses was illuminated via the dimension ‘Confirming- Lack of confirming’ (II). The relation of physicians to patients was illuminated via the dimension ‘Power to - Power over’. (III). The relation of suicidal patients to physicians was illuminated via the dimension ‘Participating approach-Observing approach’ (TV). Results from the relatives’ experiences of being met by health personnel of suicidal patients reveal that the context of being met was characterized by ‘being helpless-powerless’, and that the meaning of the experiences of ‘being met’ was reflected in six themes: ‘Being seen as a human being’; ‘Participating in an I-Thou relationship with personnel’; ‘Trusting personnel, treatment and care’; ‘Being trusted by personnel’; ‘Being consoled’; and ‘Entering into hope’ (V). The interpreted meanings of the experience of being cared for as a person at risk of committing suicide were illuminated as confirmation, communion, consolation and hope. Threaded through these meanings is the relation with self and others. Thus, the essence of the results that emerged from this study indicates the presence of a relational view of the care received by people at risk of committing suicide. Diss. (sammanfattning) Umeå : Umeå universitet, 2001, härtill 5 uppsatser digitalisering@umu

Sjuksköterskan använder sig av observationer och lyssna till patientens fortelling för att kunna kartlägga den psykiska hälsa. Att etablera en tillitsfull kontakt med patienten har betydelse för patientens vård. Om sjuksköterskan inte upprätthöll sina praktiska färdigheter kunde det leda till att de blev osäkra när de väl skulle utföras. När det uppstod situationer som sjuksköterskan upplevde som svåra att hantera önskade de att de haft mera teoretiska kunskaper om missbruk och psykiatri. Att använda sig av reflektioner och att få reflektera tillsammans med andra kollegor vid svårhanterbara situationer var ett sätt för att få utveckla sin kompetens.

Studien har som formål å øke kunnskap og forståelse for utfordringer Psykisk helsearbeidere i kommunen erfarer med bruk av individuell plan i psykisk helsetjeneste.

Paper II of this thesis is as published version not available in Munin, but available in Qualitative Health Research 23(11) 1470–1480The accepted manuscript version is available in Munin: Kalhovde, Elstad, and Talseth (2013) Understanding the experiences of hearing voices and sounds others do not hear. Hearing voices and sounds unshared by others, often termed auditory (verbal) hallucinations, is commonly known as a symptom of serious mental illness. The fact that it is not uncommon in the general population has led to research focused on hearing voices and sounds as experiences in themselves. The aim of this research project was to understand how people experience hearing and dealing with voices and sounds in everyday life and over time. One person without a psychiatric diagnosis and fourteen people with a psychotic illness participated in two to three in-depth interviews. These were mainly analyzed and interpreted with a hermeneutic phenomenological approach. The results revealed that the woman without a psychiatric diagnosis had much in common with the participants who had a psychotic disorder; they all found living with hearing voices and sounds to be recurrently upsetting. Her daily life was, however, less frequently disrupted and she did not have to deal with other mental complaints or mental health services. The participants were recurrently struck by the experiences of hearing someone; this echoed and amplified past and present experiences with others and existential magnitudes. The participants developed ways of dealing with the opposing presences and the adversity they reflected through personal trajectories: some were linear, most were circular or spiraling. Central themes encompassed: retrieving or developing their sense of having a voice and navigating health care. Being believed by someone whom the participants trusted and could talk to about their experiences was essential to becoming more confident and developing new ways of understanding and dealing with the troublesome presences. The results challenge nurses and other health care providers to engage in participatory dialogues and thus acknowledge voice hearer’s experiences and attune their interventions and aims to the voice hearer’s perspectives. Furthermore they are challenged to address past, present and future concerns or existential matters echoed by the voices (e.g. trauma, employment or meaningful activities, spiritual and religious matters).

Bakgrunn: Formålet med studien er å undersøke helsesøster sine utfordringer i møte med barn og unges psykososiale vansker. Hensikten er å bidra med kunnskap og forståelse vedrørende forebyggende arbeid til barn og unge og hvilke forhold som gjør seg gjeldende innafor et sammensatt og komplekst fagområde. Problemstilling: Hvilke utfordringer møter helsesøster i arbeidet med barn og unges psykososiale vansker? Teori: Tidligere forskning rundt psykososial tematikk hos barn og unge, hvor forebygging og psykisk helse er sentrale begreper. Systemteori som innbefatter Bronfenbrenner sin bioøkologiske utviklingsmodell for helhetlig forståelse og tilnærming. Metode: Kvalitativ metode med en hermeneutisk fenomenologisk tilnærming med bruk av. Studiens utvalg er bestående av fire helsesøstre hvor alle er tilknyttet helsøstertjenesten og med flere års erfaring i skolehelsetjenesten. Helsesøstrene ble intervjuet ved bruk av en semistrukturert intervjuguide. Datamaterialet ble systematisk analysert ved anvendelse av Malteruds modifikasjon av Giorgis fenomenologiske analyse. Resultater: Resultatene viser til utfordringer for helsesøster på ulike nivåer. Disse omhandler sammensatte vansker hos barnet hvor vanskene kan bidra til utfordringer knytta til å etablere en trygg relasjon mellom barn og helsesøster. Mangel på ressurser begrenser helsesøster sine muligheter for individuell oppfølging. Videre er samarbeid med skolen en utfordring på grunn av ulik problemforståelse av barna. Helsesøster er i behov av formalisert samarbeid med spesialisthelsetjenesten. Det er videre behov for økt kunnskap hos barn og unge, på skolen og i helsesøsters fagfelt. Konklusjon: Forebygging av psykososiale vansker hos barn og unge er en utfordring med de ressurser helsesøster har tilgjengelig i skolehelsetjenesten. Nøkkelord: Helsesøster, barn og unge, psykososiale vansker, psykisk helse, forebygging, skolehelsetjeneste.

SAMMENDRAG Bakgrunn: Studiens bakgrunn er et ønske om økt kunnskap om hvorfor så få barn flytter hjem til foreldrene, etter en omsorgsovertakelse. Dette ønsket kan ses i sammenheng med at barns lengsel hjem, kan medføre en fremtidig negativ utvikling av barnets psykiske helse. Problemstilling: Hvilke utfordringer møter saksbehandlere i barnevernet når det skal fattes vedtak i spørsmål om tilbakeføring av barn til hjemmet? Hensikt: Hensikten med studien å øke kunnskap og forståelse for situasjoner der barn ikke får flytte hjem, etter at foreldrene tidligere har blitt fratatt omsorgen. Dette kan bidra til å styrke kvaliteten i barnevernet i kommunene. Teori: Relevant forskning har vært betydningen brudd med foreldre kan ha på barns psykiske helse, og forskning om hvordan barns psykisk helse kan påvirkes av å vokse opp på institusjon. Videre forskning om tilbakeføring, om beslutninger i barnevernet, samt om rettferdiggjøring av egen beslutninger. I tillegg forskning om psykisk helse. Metode: Dette er en kvalitativ studie som ble utført ved bruk av dybdeintervju. Utvalgets to deltakere er saksbehandlere fra hvert sitt barnevernskontor i Nord-Norge. I dataanalysen av intervjuene ble det anvendt Malteruds systematiske tekstkondensering, som er inspirert av Giorgis fenomenologiske tekstanalyse. Funn: Når saksbehandlere i barnevernet skal gjøre beslutninger i spørsmål om tilbakeføring av omsorgen til hjemmet, kan de stå overfor flere ulike utfordringer. Disse kan være knyttet til bekymring for barnets liv og helse, i tillegg til bekymring for at tilbakeføringen skal ende med ny plassering utenfor hjemmet. Ytterligere utfordringer kan være bekymring for selv å bli ansvarliggjort, dersom hjemflyttingen ender med å være uheldig for barnet. Det viser seg også at barnets mening ikke blir vektlagt i barnets egen tilbakeføringssak, noe som kan føre til at saksbehandlere blir sittende med en følelse av å svikte barnet. Barnevernets arbeid kan rammes av for stramme budsjetter, slik at lovpålagte oppgaver står i fare for å ikke blir utført. Konklusjon: Studiens funn tyder på at saksbehandleres utfordringer i tilbakeføringssaker, kan knyttes til barnevernets egne avgjørelser som regulerer samvær mellom barn og foreldre, samt tiltak rettet mot hjemmeforholdene. I tillegg kan bekymring for selv å bli ansvarliggjort dersom hjemflyttingen viser å være uheldig, være en utfordring i beslutninger om tilbakeføring av omsorgen til hjemmet. Nøkkelord: Barn, barnevern, omsorgsovertakelse, tilbakeføring til hjemmet, psykisk helse.

Individuell plan er en lovfestet ordning som har til hensikt at mennesker med langvarige og sammensatte behov for helsetjenester skal få et helhetlig, koordinert og individuelt tilpasset tjenestetilbud. Individuell plan er tuftet på Opptrappingsplanens ideologier og målsettinger, der økt brukermedvirkning og samarbeid er sentrale tema. Studien tar utgangspunkt i bruken av individuell plan innenfor spesialisthelsetjenesten. Det er nå tretten år siden individuell plan ble innført og fremdeles er den i lite bruk. Studien har til hensikt og belyse hvilke faglige utfordringer som møter psykiatriske sykepleiere i DPS når de skal bruke individuell plan og hva som kan være til hinder for at den ikke blir mer brukt. Dette er en kvalitativ studie og det er brukt intervju til innsamling av data. I analysen er det brukt systematisk tekstkondensering som er modifisert av Malterud. Metoden bygger på prinsippene dekontekstualisering og rekontekstualisering. Funn i studien tyder på at det være en del utfordringer i forhold til det tverrfaglige samarbeidet mellom DPS og kommunene. Det fremkommer også av studien at ulike utgaver av planen og ulik kunnskapsforståelse mellom aktørene kan være med å skape vansker i dette samarbeidet. Studien viser også at det kan ligge en del motsetninger i det å skape en helhetlig tjeneste og samtidig ivareta brukermedvirkningen. Nøkkelord: individuell plan, Opptrappingsplanen, brukermedvirkning, Empowerment, salutogenese, kunnskap og tverrfaglig samarbeid.

Nyere undersøkelser viser at hver tiende kvinne har vært utsatt for voldtekt. Mørketallene er store. Studiens hensikt er å utforske jordmødres opplevelse i det første møtet med gravide som tidligere i livet har vært utsatt for voldtekt. Dette er et område innen jordmorfag som tidligere har blitt forsket lite på. Studien er en kvalitativ tilnærming med semistrukturerte intervju som grunnlag for datainnsamlingen. Fire jordmødre ble intervjuet og det ble gjort en hermeneutisk analyse basert på Kvale & Brinkmanns innholdsanalyse. Gjennom analysen fremkom en hovedkategori; Jordmors tilgjenglighet til tid i det første møte med den gravide som har hatt en tidligere traumeerfaring. Det fremkom også to underkategorier; jordmorfaglig tilnærming og omsorg og organisering av helsetjenesten til gravide og den nye familien. Tidligere traumer bør kartlegges i svangerskapet slik at jordmor kan tilpasse omsorgen til den gravide og familien. Jordmor ønsker å legge til rette for en individuell tilpasset omsorg både i svangerskap, fødsel og barseltiden, men intervjuene viser at jordmødre jobber innenfor begrensede rammer som ikke kan tilby den gravide og hennes familie en omsorg preget av kontinuitet, forutsigbarhet og tilgjengelighet. Nøkkelord Jordmor, første møte, gravid, voldtekt, kvalitative studier