Search

Bakgrunn: Et økende antall dødsfall skjer på sykehjem. Dette stiller store krav til sykehjemmet som arena for terminalpleie og til helsepersonellet som skal yte denne tjenesten. Palliasjon i eldreomsorgen er et fagfelt det jobbes aktivt for å fremme, og per i dag vet en for lite om status i norske sykehjem hva gjelder terminalpleie. Hensikt: Å undersøke hvilke erfaringer sykepleiere har med terminalpleie på sykehjem. Erfaringene kan gi økt kunnskap om hvilke forutsetninger som må ligge til grunn for å kunne gi terminalpleie i henhold til Verdens helseorganisasjons krav. Teoretisk rammeverk: Studien har en hermeneutisk forankring og er inspirert av Barbara Carper sine perspektiv på kunnskap. Metode: Dette er en kvalitativ studie hvor fokusgruppeintervju er benyttet som metode for datainnsamling. Tre fokusgrupper med til sammen tolv sykepleiere er intervjuet. Analysen er gjennomført med fokus på meningskoding og meningsfortolkning. Resultater: Sykepleiere erfarer at terminalpleie på sykehjem er komplekst og utfordrende. Ivaretakelse av den døende innebærer tilstedeværelse av sykepleier og involvering av pårørende. Samarbeid med og tilgjengelighet til lege ble identifisert som en forutsetning for terminalpleie i henhold til Verdens helseorganisasjons krav. Sykepleierne erfarer at de har mye a nsvar og mange roller å fylle og kompetanse identifiseres som en forutsetning for å ivareta den døende pasientens behov. Rammefaktorer og organisatoriske forhold som lav bemanning og fagdekning gjør ivaretakelsen av den døende utfordrende. Konklusjon: Det kreves høy grad av kompetanse hos sykepleier for å møte eldre terminale pasienters komplekse behov. Sykehjemmet som arena for terminalpleie gir særskilte utfordringer i ivaretakelsen av den døende. Varierende legedekning, lav grunnbemanning og mye ansvar på sykepleier er begrensende faktorer for terminalpleie.