Search

Brosme (brosme brosme) er en bunnlevende torskefisk som lever i Atlanterhavet, i vest langs Amerikas kyst og i øst langs Norgeskysten samt mellom Irland og Island. Brosme benyttes i dag hovedsakelig som råvare til produksjon av tørrfisk og saltfisk, men det er et mål om å øke verdiskapningen fra arten. Målet for studien har vært å dokumentere variasjon i kvalitet og holdbarhet for skinpakkede refresh-produkter av brosme gjennom en kjøleleagringsperiode på 12 dager. Alle parametere tatt i betraktning, inkludert evaluering av sensorisk og mikrobiell kvalitet, er en holdbarhetstid for refresh-produkter av brosmeloins på 12 dager oppnåelig. Riktig håndtering av råvarene, optimal og hygienisk prosessering, med rask innfrysing etter pakking, optimale prosedyrer for innfrysing og tining og riktig håndtering og lagring etter opptining, kan gi en helårsproduksjon av brosme, uten at det går på bekostning av kvaliteten til sluttproduktet. Fersk linefanget brosme som råstoff til filetproduksjon - Lagringsstudie og tineforsøk

Målet for dette prosjektet har vært å kartlegge industrielle prosesser for produksjon av refresh-produkter av hvitfisk, vurdere hvordan enkelte deler av prosessen påvirker kvalitet, og identifisere tiltak som kan settes inn for å optimalisere kvalitet og holdbarhet på sluttproduktet. Denne rapporten gir en kort oppsummering av hovedfunnene i prosjektet. Prosjektet har anvendt ulike metoder for å kartlegge kunnskapsstatus og industrielle prosesser for produksjon av refresh-produkter av hvitfisk, samt å gjennomføre industriforsøk og lagringsstudie for ulike refresh-kjeder. Både litteraturstudier og industriforsøk har identifisert viktigheten av å benytte ferskt råstoff ved produksjon av refresh-produkter av torsk. De videre prosessene handler om å bevare mest mulig av denne kvaliteten og å benytte optimale metoder for innfrysing, fryselagring og tining. Kartlegging og optimalisering av industrielle konsepter for refresh-produkter av hvitfisk - Refresh

Denne rapporten beskriver forberedelser, gjennomføring og resultater fra innledende tineforsøk i prosjekt ReFresh. Tineforsøkene var ment å avdekke effekt på drypptap og vannbindingsevne som følge av ulike tineprogram, men sett i dette perspektivet ble ikke forsøkene vellykket pga. store avvik mellom plan og gjennomføring. Derimot ble det generert verdifull kunnskap og lærdom i forkant av hovedforsøket. Det ble utviklet metodikk for å måle vektendring (drypptap), ved både veiiing og tilpasset EZ-driplossprosedyre. Det ble oppdaget at produktenes emballasje ikke var egnet for tining i vannbad, og vi sitter igjen med et bedre utgangspunkt for fastsettelse av tineprogrammer i forkant av hovedforsøk. Tineforsøk på torskeloins - ReFresh

Approximately one-third of food produced is lost or wasted (FAO, 2022), and the current food system is a major user of energy, natural resources, and accounts for nearly one-third of global GHG emissions (Crippa et al., 2021). Refrigeration plays a vital role in mitigating losses of perishable food, such as vegetables, in the post-harvest storage and distribution stage. This paper describes the structure of the Norwegian vegetable and potato storages, with a particular focus on refrigeration. A survey was conducted among 290 producers, operating a total of 594 storages, representing 37% of the stored volume of vegetables. Only 48% of the surveyed storages employ refrigeration systems (covering 59% of the stored volume). R134a and R400- refrigerants are most common (55%), albeit a trend towards natural refrigerants are observed for newer systems. A mismatch between required and installed cooling capacity was observed for the surveyed storages. Knowledge on best practice has been shared with stakeholders.

En refresh-produksjon henviser til produkter som har vært fryst, lagret og tint en eller flere ganger gjennom verdikjeden fra fangst til butikk. En vanlig metode for en refresh-produksjon av hvitfisk er å produsere konsumentforpakninger av filet eller loins som fryses, transporteres og deretter tines nært utsalgsstedene [13,16,18]. En annen tilnærming er å fryse inn porsjoner i blokk eller IQF (individuelt raskt frosset), for deretter å tine og pakke produktene nært markedet (Se figur 1, s.4). Det norske fisket etter torsk er sesongbasert. Hovedtyngden av volumet landes i løpet av årets første måneder i perioden januar til april. Sesongvariasjonene skaper utfordringer for ferskfiskindustrien som er avhengig av jevn produksjon. Markedet ønsker stabile leveranser slik at forbrukerne kan tilbys torsk hele året. En løsning på dette er å fryse fisken i høysesong for deretter å tine og selge "refresh"-produkter utenfor sesong [4,13,18]. Refresh-produksjon kan gi flere fordeler knyttet til holdbarhet og matsvinn, mer miljøvennlig distribusjon, lavere distribusjonskostnader, jevn og høy kvalitet og mer stabile leveranser. Norsk industri ønsker også å øke andelen innenlands foredling fremfor å eksportere fisk til prosessering i utlandet. Refresh-produksjon kan bidra til dette. I dag er den kun en norsk industriell aktør som har en slik produksjon, men flere industriaktører er interessert i å starte opp. Skal det satses ytterligere på en slik produksjon, er det avgjørende at den beste teknologien og produksjonskonseptene blir benyttet. Fersk selvfangstet fisk eller fisk som man kjøper direkte fra fisker har selvsagt den ideelle kvaliteten så lenge den har blitt optimalt behandlet. Men, med utgangspunkt i råstoff av høy kvalitet og god kunnskap om innfrysing, lagring og tining kan man også produsere tinte produkter av høy kvalitet også utenom høysesong. Denne veilederen oppsummerer "best practice" for en refresh-produksjon basert på kunnskapsstatus og resultater fra FHF prosjektet ReFresh (Kartlegging og optimalisering av industrielle konsepter for refresh-produkter av hvitfisk, prosjektnr 901596). FHF - Fiskeri– og havbruksnæringens forskningsfinansiering

This study is carried out to model a gravity-fed evaporator for CO2 based heat-pump chillers. The gravity-fed evaporator loop consists of a separator, a downcomer, a heat exchanger, and a riser. The working principle is that the evaporation of fluid in the heat exchanger gives rise to a density gradient in the loop. This density gradient generates the buoyancy force which drives the fluid by overcoming all the pressure drops in the loop. Appropriate equations are derived to estimate these pressure resistances. Finally, the balance between the buoyancy forces and pressure resistances dictates the flowrate in the loop. This procedure is implemented in Modelica to develop the simulation model for the gravity-fed evaporator. The loop dimensions are critical to the performance of the system. Hence it is essential to estimate the loop dimensions accurately. In this study, the simulations are carried out to predict the optimum dimensions to achieve the optimum circulation rate in the loop. It is expected that this study will be helpful in designing optimized gravity-fed evaporators for CO2 based heat-pump chillers.

Depending on the operational mode, fishing vessels and fish transporting well-boats have varying cooling demands. There is a possible benefit of peak shaving and energy saving with the use of cold thermal energy storage (CTES), which has been explored in this paper. Fishing vessels have limited space availability and the focus is therefore on compact and efficient systems. A CO2 system is suitable for that purpose due to its compactness and high volumetric refrigeration capacity. One application is to use ice slurry systems, which can be used to reduce the storage temperature of the fish and thereby keep the fish quality longer, compared with no chilling or chilling in refrigerated seawater (RSW). The chilling rates are faster and there is no significant damage to the fish surface. In this study, theoretical calculations were conducted to find the requirements of an ice slurry system according to the reference conditions of the studied case. The calculation model was built using the thermodynamic properties of ice and fish.

This report describes a research cruise carried out on a pelagic purse seiner during the autumn 2020 on the North Sea. The cruise was carried out to perform an assessment of the energy efficiency of the onboard RSW system. In order to execute this assessment, the vessel was instrumented with sensors logging data of the onboard energy systems. This report further describes the data retrieved from the cruise and includes an analysis of the data with respect to energy efficiency.

When assessing the carbon footprint of seafood from capture fisheries, the fuel use during fishing operation is the major contributor to overall greenhouse gas emissions. While the necessary shift towards low-carbon fuels and advancement in propulsion technology has commenced, also a more efficient use of energy is a key strategy for reduction of the emissions. Furthermore, leakage of high-GWP refrigerants contributes to emissions and a transition towards natural refrigerants (NH3, CO2) is essential. Introducing efficiency measures depends on knowledge of current performance. Due to the wide range of different fishing vessels with different on-board processing equipment and different modes of operation, the performance needs to be evaluated for each fleet segment before proper advise can be given. This paper presents energy measurement results from a research cruise conducted during autumn 2020 on a combined purse seiner/pelagic trawler. The vessel's refrigeration system was instrumented with sensors logging the electrical input to frequency converters (compressors and seawater pumps) and temperatures on the RSW side, while the vessels mode of operation and fuel consumption was logged on a regular basis during the cruise. The results provide insight on the vessel's energy flow, performance of the refrigeration system and fuel intensity of the fishing operation, which gives valuable input for design of efficiency measures.

Industriell prosessering av mat innebærer ofte en del forskjellige termiske prosesser som er nødvendige for å gjøre maten trygg for oss mennesker. For bedrifter som produserer og foredler mat betyr dette at de må ha komplekse energissentraler som sørger for at disse prosessene blir ivaretatt. For store anlegg kan typiske forbrukere av termisk energi være prosessutstyr til kjøling og frysing, kjøle- og fryserom, samt systemer for oppvarming av vann, vasking og uttørking. Norsk Kylling AS skal bygge en ny fabrikk for foredling og prosessering av kylling, og denne oppgavens formål har vært å evaluere virkningsgraden til fabrikkens energisentral. Sentrale parametere i så måte har vært strømforbruk, topplast og varmegjenvinning, samt utforske potensialet for å integrere energilagring på de kalde kretsene. For å gjennomføre analysen ble det bygget en modell av energisentralen i simuleringsverktøyet Dymola, samt en foreslått modifikasjon av energisentralen som inkluderte energilagring. Videre ble det laget en termisk lastprofil som gjenspeilet fabrikkens termiske behov gjennom et døgn, og simuleringer av begge modellene ble gjort med denne profilen som utgangspunkt. Simuleringsresultatene viste at energianlegget hadde et strømforbruk på 20 800 kWh i døgnet, mens registrert topplast var 2,21 MW. Varme ble gjenvunnet i to separate kretser og brukt til å varme opp vaskevann, og resultatene viste at anlegget var i stand til å varme opp 74 500 og 95 600 l vann på henholdsvis 70 og 50 °C i løpet av et døgn. Den elektriske lastprofilen viste videre at anlegget kjørte med redusert kapasitet mesteparten av døgnet, og indikerte dermed en god mulighet for energilagring. Resultatene for det modifiserte energianlegget viste at en stor reduksjon i topplasten er oppnåelig, med en registrert toppverdi på 1,07 MW – en reduksjon på 52%. For å greie denne reduksjonen økte strømforbruket med 2000 kWh sammenlignet med det konvensjonelle anlegget. Det ble vurdert, ut i fra et økonomisk perspektiv, at denne relativt små økningen er ubetydelig sammenlignet med gevinsten topplast-reduksjonen fører med seg. Produksjonen av varmtvann økte også i dette tilfellet, med en akkumulert mengde på 120 600 l vann på 70 °C. Mengden vann på 50 °C forble uendret. Industrial food-processing often includes a number of thermal processes to make food safe for human consumption and extend its shelf life. Large-scale plants in this industry must employ complex energy systems to handle the variety of loads, which often involves process equipment for chilling and freezing, cold storages and systems for heating, washing and drying. Norsk Kylling AS is in the process of building a large-scale poultry processing plant, and the aim of this thesis is to evaluate the plants refrigeration system in terms of energy consumption, peak power requirement and heat recovery. In addition, the potential and effect of integrating cold thermal storages (CTES) is to be evaluated. A concept for integrating CTES was developed, and simulation models of the refrigeration system and CTES concept has been built in Dymola. A thermal demand profile with a duration of 24 hours was constructed, and simulations were carried out for both systems with this profile. Results from the simulations showed that the refrigeration system had an energy consumption of 20 800 kWh for the period and peak power was 2,21 MW. Heat was recovered in two different utilities and used for hot water pre-heating, and the system was able to produce a total of 74 500 l water at 70 °C and 95 600 l water at 50 °C. The power consumption profile revealed that the system was running at partial capacity for a majority of the time, indicating potential for CTES. Results for the CTES concept showed a significant reduction in peak power, which was observed to be 1,07 MW – a reduction of 52%. To accomplish this reduction, the energy consumption increased with 2000 kWh, but it was assessed that the economic consequence of this is insignificant when accounting for reduction in electrical demand charges. Further benefits were found in increased hot water production; 120 600 l of 70 °C water and unchanged for the 50 °C water.