Search

fjellbygdene i Sør-Noreg dominerer fleirårig eng arealbruken på fulldyrka jord, og andel eng med alder over ni år var 23 % i jordbruksteljinga i 2010. Dei første åra etter såing er botanisk samansetjing som oftast dominert av sådde artar, men samansetjinga endrar seg med aukande engalder. For å få meir kunnskap om artssamansetjinga i eng i fjellbygdene har vi i prosjektet ‘Agronomi i fjell-landbruket’ undersøkt endringar i botanisk samansetjing med aukande engalder.....

Tilstanden på ei brannflate vil være bestemt av forholdene før brannen, slik som biomassefordeling, topografi, fuktighet og jordsmonn. Men også brannforløpet, hvor vindforholdene er helt avgjørende for en branns intensitet og hardhet, er av stor betydning. Det betyr at skogbehandling etter brann må tilpasses den enkelte brannflate. Hovedutfordringen vil likevel være å få etablert ny skog raskest mulig, og å ta vare på nyttbart virke etter brann. Det er derfor viktig å prioritere foryngelse framfor hogst. Det er store driftstekniske utfordringer etter brann, som medfører økt tidsforbruk, redusert sikkerhet og økt vedlikeholdsbehov på hogstmaskiner. Det er spesielt viktig å ha fokus på trærnes stabilitet. Erfaringene fra Mykland viste at ved frøtrestillingshogst må frøtrær gjensettes enkeltvis. Stabiliteten var spesielt dårlig der hvor det var gjensatt 2-4 frøtrær på samme rotflak. I Mykland ble det prioritert å gjensette kantsoner mot myr og vassdrag etter Levende Skog standard, også her var erfaringene at store deler av kantsonene blåste ned. Om mulig bør driften utføres av maskinførere med god lokalkunnskap om stabilitet. Grunne jordsmonn opp mot koller og rygger bidrar til omfattende rotskader og redusert stabilitet på vindutsatte arealer. Vindfelling reduserte frøtrestillinga med 50 % de 4 første årene etter brannen. Omfattende margborerangrep og en glissen frøtrestilling resulterte i et frøfall på mindre enn 2 frø per kvadratmeter. Areal i naturreservatet med mye død og skadd skog synes å ha forsterket margborerangrepet, som strakk seg inntil 6 km utenfor brannflata. Fem år etter brannen er furuforyngelsen god, med en nullruteprosent på 42 % og en gjennomsnittlig høyde på 30 cm. Hittil er det bare registrert ubetydelige skader på foryngelsen, hvor gransnutebille har vært den vanligste skadegjøreren. Erfaringene fra Mykland har vist at selv en glissen frøtrestilling med brannskadde trær kan gi tilfredsstillende foryngelse. Ved framtidige branner er derfor avgjørende å utnytte den brannskadde skogen i foryngelsesarbeidet selv om den ser dårlig ut. Suksesjonen etter brannen har gått raskt med kolonisering av pionerarter som einerbjørnemose, vegmose, nikkemose, tvaremose og bråtemose. Følgearter som geitrams, amerikamjølke, røsslyng, blåtopp, smyle og bråtestarr dominerer brannflata. Lauvtreslaga osp, bjørk, vier og rogn viser kraftig oppslag på brannflata. Av arter med spesiell tilpasning til brann fantes 2 større forekomster av bråtestorkenebb med til sammen rundt tusen individer. Vegetasjonsutviklingen etter brannen er i stor grad bestemt av brannens hardhet. Undersøkelser av dødvedproduksjon etter brann tyder på at det for magre furuskoger kan være ca. 20 m3 per hektar. Med hensyn til brannbariærer i landskapet viser erfaringene fra Mykland at etter lengere tørkeperioder, og med sterk vind under brannforløpet, oppheves disse. Bedre utnyttelse av brannbariærer under bekjempelse av skogbrann blir viktig ved framtidige branner. Livsmiljø og arter som vi ønsker å ta vare på ble og sterkt påvirket av brannen. Det er derfor grunn til å etterlyse en mer nyansert diskusjon med hensyn til virkning av skogbrann, det er ikke slik at skogbrann bare er positivt for arter og livsmiljø slik det ofte blir fremstilt.

Rapporten viser utviklingen av bunndyrsamfunnet i et terskelbasseng ved Ekse i Eksingedalen fra undersøkelser foretatt i forbindelse med Terskelprosjektet i 1975/-76 til 2010. Resultatene viste at det biologiske mangfoldet var sammenliknbart med det som ble registrert midt på 1980-tallet. Det samme var også tilfelle med biomasse og produksjon av bunndyr. De lange måleseriene som er utført i bassenget, viser at bunndyrsamfunnet er dynamisk og påvirket av hydrofysiske faktorer, spesielt sterke flommer. Oppmålinger av terskelbassenget viste at det var blitt grunnere enn tilstanden ved første måling i 1984. Samtidig viste målingene at bassenget var blitt bredere som følge av erosjon langs elvebreddene

Denne studien av artssuksesjon og reguleringsmekanismer er satt sammen av to deler. Den ene delen består av et tokt til Svinøysnittet, mens den andre er en serie av prøvetakinger og målinger i Raunefjorden i Hordaland. Hovedfokuset på studien er rettet mot Raunefjorden, mens toktet på Svinøysnittet ble gjort for å studere vannmassene som finnes i og utenfor kysten. Den norske kyststrømmen og Atlanterhavsstrømmen forflytter vann som befinner seg utenfor kysten av Norge nordover. Disse vannmassene er i dynamisk utveksling med vannet i fjordsystemene og bidrar til endringer i saltholdighet og temperatur, samt tilførsel av løste næringssalter og utveksling av plankton. Undersøkelsen av vannmassene ved Svinøysnittet kunne derfor gi indikasjon på den fysiske, kjemiske og biologiske sammensetningen av vannet som tidligere hadde befunnet seg ved kysten utenfor Raunefjorden. Artssukesesjon av planteplankton (fytoplankton) og reguleringsmekanismer i Raunefjorden ble studert i perioden fra 16. februar til 29. juni 2010. Ved hjelp av skanning-elektronmikroskopi ble tilstedeværelse og relative antall av oppblomstrende-, bakgrunns- og følgearter på 5 og 50 meters dyp dokumentert. Det ble også tatt prøver til elektronmikroskopi fra dypet i Norskehavet. Fra vannprøver tatt i Raunefjorden og på Svinøysnittet ble det målt klorofyll a og løste næringssalt, og CTD-data fra begge steder ble benyttet til å studere de hydrografiske forholdene og fluorescensen i vannsøylen. I Raunefjorden ble det i tillegg kvantifisert partikkelbundet karbon, nitrogen, fosfor, kalsium og silisium i vannprøver ved bruk av røntgenfluorescens. I denne sammenhengen var dette en uprøvd metode. Analyse av røntgenfluorescens fra filtrene gav gode resultater for partikkelbundet karbon, nitrogen, kalsium og silisium, men metoden gav forhøyede verdier av fosfor. I løpet av våren og sommeren 2010 forekom oppblomstringer av Skeletonema marinoi, Pseudo-nitzschia spp., Emiliania huxleyi og Ceratium longipes. Ny næringstilførsel i form av vindindusert oppstrømning sammen med stratifisering og dannelse av pyknokliner la til rette for oppblomstringene, mens de ble begrenset eller terminert på grunn av konkurranse fra andre arter, mangel på nitrat og silikat (diatomeer) og beiting. Vindindusert tilførsel av næringsrikt vann fra kysten antas å være en av de viktigste faktorene som påvirker suksesjonsmønsteret og fjordens totale primærproduksjon. MAMN-BIO BIO399