Search

Hovedbudskap Norske fagfolk er uenige i spørsmålet om hvorvidt kvinner som blir gravide mens de er i legemiddelassistert rehabilitering (LAR), bør få trappet ned vedlikeholdsmedikamentet (metadon eller buprenorfin), eller om de bør fortsette med vedlikeholdsbehandlingen. Vi har oppsummert forskning om effekter for mor og barn av nedtrapping sammenliknet med fortsatt vedlikeholdsbehandling under svangerskapet. • Vi fant tre små (total N=292), kontrollerte kohortstudier av lav metodisk kvalitet • Studiene inkluderte utfall hos de nyfødte barna (forekomst av NAS-behandling, NAS og for tidlig fødte, behandlingsvarighet, Finnegan-skåre, Apgar-skåre, fødselsvekt, lengde, hodeomkrets og gestasjonsalder) og hos kvinnene (stoffbruk og røyking) • For hvert utfall fant vi et effektestimat som innebar flere sannsynlige muligheter: både en fordelaktig effekt av nedtrapping, en skadelig effekt av nedtrapping eller ingen effekt sammenliknet med uendret eller økt dose • Ingen av de inkluderte studiene fulgte mødrene og barna over tid. Konklusjon: Det forskningsbaserte kunnskapsgrunnlaget er for usikkert til å si om det er noen forskjell i effekt mellom nedtrapping sammenliknet med uendret dose eller doseøkning på neonatale utfall hos barn eller på rusmiddelbruk og røyking blant gravide kvinner i LAR. Framtidige studier bør både ha store nok utvalg, kontrollerte og prospektive design, oppfølging av kvinner og barn over flere år og relevante utfall.

Å stimulere til sunne levevaner er viktig i arbeidet med å forebygge sykdom og fremme helse. Denne systematiske oversikten undersøker om bruk av sosiale medier i helserettede kampanjer kan påvirke til sunne levevaner knyttet til ernæring, fysisk aktivitet, tobakk eller alkohol. Vi inkluderte syv studier. Det var svært mange ulike intervensjoner, og de fleste sammenligningene og utfallene ble målt kun av én liten studie. Studier som sammenlignet bruk av online sosiale nettverk med ingen informasjon eller informasjon gitt på annen måte, viste ingen eller kun små effekter på utfallsmålene endring i kunnskap, holdninger, subjektive normer, opplevd kontroll, intensjoner og atferd. Flere studier kombinerte online sosiale nettverk med andre tiltak, sammenlignet med ingen informasjonUtfallsmålene var endring i kunnskap, holdninger, atferd, matvaner, vekt, energi- og fettinntak, mestringsforventning og deling på sosiale medier. Én studie viste små effekter i favør av online sosiale nettverk i kombinasjon med andre tiltak på endring i kunnskap, holdninger og atferd knyttet til mattrygghet. Ellers var det ingen signifikante forskjeller. En studie som sammenlignet det å se motivasjonsvideoer med det å ikke se slike videoer viste liten eller ingen effekt på mestringsforventning og fysisk aktivitet. Vi fant ingen studier som sammelignet bruk av sosiale medier med bruk av tradisjonelle informasjonskanaler som aviser, TV og radio. Vi fant ingen relevante studier om tobakk eller alkohol. På grunn av at det kun var små studier og disse hadde svakheter i gjennomføringen har vi gjennomgående lav eller svært lav tillit til at effektestimatet ligger nær den sanne effekten. Det betyr ikke nødvendigvis at tiltaket er uten effekt, men vi kan ikke trekke klare konklusjoner om hvorvidt bruk av sosiale medier i kampanjer har effekt på levevaner. Effects of using social media in health awareness campaigns to promote healthy lifestyle habits

Hensikten med denne systematiske oversikten er å svare på spørsmålet: Hva er effekten av å benytte sosiale medier i kampanjer for å påvirke holdninger, kunnskap og atferd knyttet til sunne levevaner? Metode: Systematiske søk ble gjort i 11 bibliografiske baser. Tilleggssøk ble gjort i Google Scholar. Utvelgelse og vurdering av publikasjoner ble gjort av to personer uavhengig av hverandre. Risiko for systematiske feil ble vurdert med sjekklisten til Cochrane Effective Practice and Organisation of Care Group (EPOC) og kvaliteten på dokumentasjonen ble vurdert med GRADE (Grading of Recommendations Assessment, Development and Evaluation). Resultat: Syv studier ble inkludert. Fordi studiene var svært heterogene presenteres resultatene i tekst og tabeller fremfor i metaanalyser. Resultatene i studiene viste små eller ingen effekter. Gradering av kvaliteten på dokumentasjonen viste lav eller svært lav tillit til at effektestimatet ligger nær den sanne effekten. Konklusjon: Syv studier som undersøkte bruk av sosiale medier i kampanjer for å påvirke holdninger, kunnskap og atferd knyttet til ernæring eller fysisk aktivitet eller begge deler ble inkludert. Ingen relevante studier om tobakk eller alkohol ble funnet. Studiene hadde flere metodiske svakheter. GRADE-vurderingene viser stor usikkerhet knyttet til hvorvidt effektestimatene ligger nær den sanne effekten. På bakgrunn av dette kan jeg ikke trekke klare konklusjoner om hvorvidt bruk av sosiale medier i helserettede kampanjer har noen effekt. Vi trenger mer forskning for å kunne si noe sikkert om tiltaket er effektivt eller ikke. Objective: The objective of this systematic rewiew is to answer the question: What is the effect of using social media in awareness campaigns to influence attitudes, knowledge and behavuior to promote healthy behaviours? Methods: Systematic literature searches were performed 11 bibliographic databases. Additional searches were done in Google Scholar. Selection and appraisal of publications was done by independently by two persons. The studies were appraised using the Cochrane Effective Practice and Organisation of Care Group (EPOC) risk of bias tool and the quality of evidence was assessed with GRADE (Grading of Recommendations Assessment, Development and Evaluation). Results: Seven studies were included. Due to large heterogeneity the results are presented narratively and in tables rather than in metaanalyses. The studies showed small or no effects. The GRADE assessments revealed that the documentation was of low to very low quality, which means that there is limited confidence in these results. Conclusion: Seven studies which examined the effect of using social media in awareness campaigns to influence attitudes, knowledge and behaviour regarding nutrition and/or physical activity were identified and included. No studies relevant about tobacco or alcohol were found. The studies were small and had several methodological weaknesses. Grading of the documentation reveals low to very low confidence in this documentation. On this basis I cannot draw any clear conclusions about whether or not the use of social media in health promotion campaigns is effective. Further research is needed to determine wether or not this intervention is effective.

Vi har søkt etter systematiske oversikter som belyser problemstillinger vedrørende smitteoverføring ved akupunktur. Vi søkte etter litteratur i relevante databaser og brukte emneord og tekstord for akupunktur kombinert med ord for infeksjon, kontaminering eller smitte. Vi fant 14 mulig relevante systematiske oversikter. De to nyeste oversiktene ble kvalitetsvurdert og kort oppsummert i dette notatet. Den ene oversikten omhandlet forekomst av smitte ved bruk av akupunktur og den andre omhandlet smittekilder for atypiske mykobakterier. Vi vurderte begge oversiktene til å være av moderat metodisk kvalitet. Vi har listet de 12 andre oversiktene. Vi fant at den hyppigst rapporterte komplikasjonen ved akupunktur er infeksjoner. De fleste infeksjonene er bakterielle forårsaket av infeksjon i huden der nålen ble satt. Ingen tilfeller av hepatitt ble rapportert i studiene som er identifisert. 96 % av tilfellene skyldtes infeksjoner med Mycobacterium abscessus. Smittekildene var feilaktig sterilisering av utstyr, urene nåler og gjenbruk av nåler. Forfatterne konkluderer med at det er viktig med klare retningslinjer om bruk av rene nåler. Selv om alvorlige tilfeller av uønskede hendelser ved akupunktur er sjeldne er akupunktur ikke risikofri. Riktig regulering av praksis kan redusere risikoen ytterligere. I tillegg til biomedisinsk kunnskap som anatomi og mikrobiologi er retningslinjer for trygg og hygienisk praksis viktig. De fleste studiene har lite informasjon om hvem som ga akupunkturbehandlingen og hvor trenet de var. Konklusjonene er i hovedsak basert på kasuistikk-serier som bare er egnet til å rapportere type og frekvensen av komplikasjoner. Prospektive studier ville vært et bedre egnet til å besvare spørsmålet om risiko for smitte.

Masteroppgave i ledelse ORG500 2010 – Universitetet i Agder, Grimstad Bakgrunn for våre valg i denne oppgaven er vårt arbeid i Agder Energi høsten 2009 og 2010. Vi var opprinnelige 4 studenter (nå bare 3) som fikk anledning til å drive aksjonsforskning knyttet til en, etter bedriftens egen oppfatning lite vellykket innføring av en ny prosedyre for Rapportering av Uønskede Hendelser (RUH). Etter å ha gjennomført undersøkelsene høsten 2009 konkluderte vi med at Agder Energi hadde tre hovedutfordringer knyttet til implementeringen av RUH. Vi fant at det var mangel på tilbakemeldinger på innleverte RUH, det var en mangel på fellesforståelse for når man skulle skrive og levere en RUH og mest avgjørende, det var mangel på fellesarenaer for erfaringsutveksling. Spesielt det siste punktet ble fremhevet av både ansatte og mellomledersjiktet. Våren 2010 forsøkte vi gjennom en prosesskonsultasjon å legge til rette for at det ble etablert en arena for erfaringsutveksling, noe som viste seg å ha flere positive effekter. Det som var mest fremtredende, var at ledelsen fikk viktig informasjon fra ansatte helt i førstelinjen, og som fikk betydning for deres beslutninger. Vi hadde derfor stor interesse av å se nærmere på prosessen vi hadde gjennomført og om det kunne trekkes mer generelle erfaringer ut av dette. Etter samtale og veiledning valgte vi oss Etienne Wenger og hans bok om praksisfellesskaper som hovedteori. Vi valgte følgende problemstilling: Praksisfelleskapers betydning for lærings- og innovasjonsprosesser i organisasjoner. Vi mente at de erfaringene vi hadde gjort oss i forbindelse med de arenaene vi hadde etablert for erfaringsutveksling, viste at det i bedriften blant de ansatte finnes relevant informasjon som det er interessant å forsøke å få frem og opp til de besluttende organer. For å spisse problemstillingen, valgte vi å fokusere på meningsforhandlingen i praksisfellesskapene og studere denne ut fra dimensjonene makt, motstand og læring. Vi har i denne oppgaven vist at ved å samle deltakere fra ett nivå i organisasjonen, fikk vi lagt til rette for meningsforhandling og deling av kunnskap på nivået. Vi så også eksempler på at meningsforhandlingen førte til oppklaring av misforståelser som hadde medført motstand, dermed bidro også meningsforhandlingen til å redusere noe av denne motstanden. Vi har også vist at i de tilfeller der vi hadde samlet deltakere fra flere nivåer, foregikk det læring mellom nivåene, ved at kunnskapen på bunnlinjen ble delt med deltakere fra høyere nivåer i bedriften og at denne kunnskapen var av stor interesse for beslutningstakerne. Vi har videre vist hvor viktig det er at ledelsen faktisk deltar på arenaene der meningsdanningen foregår. For det første for å fange opp viktig informasjon som kan ha betydning når beslutninger skal tas, og for det andre for å forsøke å styre meningsdannelsen i organisasjonen. Vi konkluderer med at bevisste ledere som har et bevisst forhold til praksisfellesskaper i den bedriften de leder, kan få tilgang på mye relevant informasjon som i neste omgang bidrar til at bedriften kan være innovativ.