Search

Ungdom som bor i barneverntiltak har det til felles at de har erfart vanskelige oppvekster. Posisjonen som barnevernsbarn er potensielt marginaliserende. Derfor er det sentralt at barneverntiltaket bidrar til inklusjon i samfunnet når de etter hvert når voksen alder. Jeg vil ta utgangspunkt i temaet ettervern og se på musikkprosjekters potensiale for å bistå de unge i overgangsfasen til en selvstendig tilværelse. Ettervernstiltak kan gis opp til den unge fyller 23 år. Ettervern kan drives på mange måter, for eksempel ved å bistå med ungdommenes fritid. Jeg vil behandle temaet i lys av barnevernungdommenes ønske om å leve normale voksenliv. Min problemstilling er: Er det mulig å arbeide inklusjonsfremmende via segregerte tiltak, og kan musikkprosjekter fungere som en alternativ inklusjonsarena i ungdommenes overgang til voksenlivet? Jeg bruker begreper som arena, sosial kapital og normalitet for å belyse denne diskusjonen. Nøkkelord: Ettervern, inklusjon, marginalisering, ungdom, sosial kapital, musikk

Master i familiebehandling «Å komme inn på rett spor» Denne oppgaven handler om tre voksne som har opplevd en omsorgsovertagelse til fosterhjem da de var barn. Problemstillingen utforsker hvilken betydning en omsorgsovertagelse tillegges å få for omsorgssituasjon. Undersøkelsen tar utgangspunkt i omsorgssituasjon i biologisk familie, gjennomføringen av omsorgsovertagelsen og omsorgssituasjon i fosterfamilien. Hensikten med denne studien har vært å få innsikt og økt forståelse for hvordan voksne som har opplevd en omsorgsovertagelse da de var barn forstår sine omsorgssituasjoner i ettertid. Studien ses utfra et fenomenologisk og hermeneutisk vitenskapsteoretisk ståsted og funnene er basert på semistrukturerte intervjuer av 3 informanter. Analyse av funn er gjort utfra en hermeneutisk tilnærming og presenteres i en tematisk analyse. Funnene i analysen viser at: Informantene beskriver sin omsorgssituasjon i biologisk familie å ha vært barn i en sårbar, vond og vanskelig situasjon der deres behov for omsorg ikke ble tilstrekkelig ivaretatt. Omgivelsene tillegges å få betydning for hvordan informantene forstår sin egen situasjon og danner mening ut i fra den. Informantene tillegger at det å komme inn i fosterfamilien får betydning for hvilken posisjon informanten får i fosterfamilien. I fosterfamilien danner informantene nye relasjoner hvor de får nye erfaringer med omsorg. Informantene tillegger at den nye erfaringen med omsorg får betydning for at de kommer inn på rett spor i livet. Informantene forteller om å ha stått i ulike situasjoner der de må finne mening utfra sin situasjon. Underveis i denne prosessen forteller de om å ha gått igjennom store og dyptgripende omveltninger hvor deres forståelse forandres underveis. Som en del av de prosessene informantene har gått igjennom fortelles det om danne mening i sin egen situasjon og hvordan andre er med på å danne mening til deres situasjon. ”Getting on the right track” This paper is a study based on interviews with three adults with experiences from care-order and being taken into foster care when they were children. The issue of this paper explores the meaning of care-order and how this is assigned to the situation of care. The analysis is based on the care-situation in a biological family, the implementation of the care-order and the care-situation in a foster family. The purpose of this study has been focused on getting an insight and increase the understanding of how adults with experiences from foster care understand their care situation in retrospect. The study is viewed from a phenomenological and hermeneutic epistemic view. The findings are based on semi-structured interviews with three informants. The analysis of the findings is done with a hermeneutic approach and is presented in a thematic analysis. The findings in the analysis show that: The informants attribute their care situation in their biological family and being a child in a vulnerable and difficult situation where their need of care was not sufficiently attended. The surroundings and environment is given an importance in the matter of how the informants understand their own situation and form their sense of understanding. The informants assign the matter of being taken in to foster-care to be given meaning for their position in the foster family. In the foster family, the informants make new relations and gain new experiences with care giving. The informants assign their new experiences with care giving in the foster families to have an importance of getting back on track in their lives. The informants share their experiences of being in different worlds and circumstances in which they need to find their meaning based on their situation. During this process they share their experiences of going through grand and fundamental changes in which their understandings change during the process. As a part of the processes the informants have gone through it is told to form meaning considering their situation and how others impact their meaning of their own situation.

Master i familiebehandling I denne masteroppgaven vil jeg undersøke noen aspekter ved hva som oppleves hjelpsomt i systemisk fundert terapi med familier. Jeg har valgt å gjøre det ved å intervjue foreldre som har deltatt i en terapeutisk flerfamiliegruppe ved min egen arbeidsplass. Jeg ønsker å se på hva deltakere i familieterapi tillegger betydning i behandlingsforløpet, lang tid etter endt behandling, og hva de selv i ettertid mener behandlingen bidro til i livet deres. For å gjøre dette har jeg intervjuet foreldre som har deltatt i et bestemt familieterapeutisk behandlingsprogram, i form av flerfamiliegrupper. Den konkrete problemstillingen er: Hva husker foreldrene som særlig betydningsfullt fra behandlingsperioden, hvordan begrunnet de denne betydningen, og i hvilken grad mener de selv at behandlingen har hatt av langvarig virkning i livene deres? Alle informantene var opptatt av felleskap og relasjon. Med bakgrunn i den negative erfaringen de hadde med seg fra før de kom til Familieskolen, opplevde de en forskjell i hvordan de ble møtt og tatt imot på Familieskolen. Betydningen av relasjon og felleskap er momenter informantene selv sier de har tatt med seg videre i tiden som har gått etter de var på Familieskolen. De beskriver at måter de ble møtt og tatt i mot på Familieskolen har vært med å prege dem i ettertid, i sin egen forståelse av seg selv og sine barn. De har ikke lenger en opplevelse av å ha et barn som er ”unormalt”. De opplever seg selv som gode foreldre og de har gjennom tiden på Familieskolen sett at problemet var noe utenfor dem selv, som de sammen med de andre foreldrene og terapeutene kunne jobbe med for å finne en felles forståelse av. Samholdet og relasjonen i gruppa trekkes også frem som en ressurs i forhold til opplevelsen av at det er ”flere som har det som oss”. Denne erkjennelsen er noe de har hatt bruk for videre i eget liv, sammen med det å ikke være forutinntatt eller dømmende overfor mennesker de møter. In this master’s thesis I will investigate some aspects with what is experienced helpful in systematically founded therapy with families. I have chosen to do so by interviewing parents who have participated in a therapeutic multifamily group at my workplace. I wish to explore how participants in family therapy supplement meaning during treatment, a long time after treatment has ended, and what they mean the treatment assisted them in their lives. To do this I have interviewed parents who have participated in a specific family therapeutic treatment program, in the form of multifamily groups. The specific issue is: What do the parents remember as meaningful from the course of treatment, how did they state this meaning, and on what level do they mean the treatment has had a long lasting impact on their lives? All the informants were concerned about the community and relations. With a background in the negative experience they had brought with them from before they came to the Family school, they experienced a difference in how they were met and accepted at the Family school. The meaning of relations and community are moments the informants themselves say they have brought with them onwards as time has progressed after they went to the Family school. They describe that the ways they were met and accepted at the Family school, has assisted them in retrospect, in their own understanding of themselves and their children. They don’t have the experience of having a child that’s "abnormal". They experience themselves as good parents and they have throughout their time at the Family school seen that the problem was something they had no influence over, something they alongside the other parents and therapists could work together to find a common understanding of. The unity and the relations within the group are also pulled forwards as a resource in the experience that there are other people who experience the same thing. This recognition is something they have needed further in their own lives, together with not being biased or judging over new people they meet.

Master i sosialt arbeid Kunnskap om barn og barnevernfaglige tekster viser oss at det er stor variasjon i hvordan barn synliggjøres i tekster. Det meldes også om behov for kunnskap om barneverntjenestens hjelpetiltak og hvilken funksjon de har. I den forbindelse trengs det mer kunnskap om de barn som mottar hjelpetiltak. Et tema som jeg i denne studien vil belyse nærmere. Med enkeltvedtak som empirisk analysemateriale undersøker jeg hvordan barn som får hjelpetiltak fremstilles i barneverntjenestens enkeltvedtak. Beskrivelser av barn fremheves og det søkes mot en utvidet fremstilling av barnet. Formålet med studien er å se nærmere på hva dette kan fortelle om hvilken forståelse av barn barneverntjenesten konstruerer frem ved innvilgelse av hjelpetiltak. Teorigrunnlaget for analysen knyttes til sosial konstruktivisme, inspirert av Ian Hacking (1999) sin forståelse, samt Peter Berger og Thomas Luckmann (2000) sine begreper om eksternalisering, objektivering og internalisering. Hensikten er å belyse hvordan disse begrepene kan illustrere kompleksiteten ved et enkeltvedtak som produseres innenfor en bestemt kontekst, en bestemt tid, en bestemt person og med en bestemt hensikt. Videre fremheves utviklingspsykologien som sentralt for hvordan barn forstås. Det empiriske materialet for studien, tekstene, analyseres ved bruk av en narrativ tilnærming. Som analysestrategi og for å belyse problemstillingen benyttes Christopher Hall (1997) sitt begrep om narrativt puslespill. Studien baserer seg på 20 ulike enkeltvedtak for aldersgruppen 0-6 år. Analysen er delt inn i to deler. Første del ser på beskrivelser av barn alene ved bruk av tre ulike kategorier. Kategoriene beskrives som barns handlinger, barns emosjonelle uttrykk og barns utvikling. Andre del baserer seg videre på første del, men da i lys av hvordan en utvidet fremstilling og forståelse av barnet skaper nye kategorier. Analysen har vist hvordan fremstillingen og forståelsen av barn får en annen og utvidet dimensjon når det søkes etter tekstens narrative puslespill. Det tenderer til at barns handlinger knyttes til barnets livssituasjon, at voksnes ansvar for barnets psykiske helse fremheves ved beskrivelser av barns emosjonelle uttrykk, og at barns utviklingsvansker utgjør et varsel og et ekstra krav fra foreldrene. Knowledge about children and child welfare in academic texts show large variations in to what extent children are made visible in texts. There has been reported a need for knowledge about how Child Welfare Services can help and what functions they fulfill. Hence, more knowledge about the children receiving help measures is needed. A topic I will investigate in this study. Individual decisions form the empirical material for analysis in order to examine how children receiving help are depicted in these. Descriptions of children are emphasized, and there is a search towards an extended presentation of the child. The aim of the study is to look closer at what information this reveals about what kind of understanding of children Child Welfare Services construct by granting help measures. The theoretical foundation of the analysis is linked to social constructivism inspired by Ian Hacking’s (1999) understanding, together with Peter Berger and Thomas Luckmann’s (2000) concepts about externalization, objectification and internalization. The object is to shed light on how these concepts illustrate the complexity of individual decisions produced within a certain context, a certain time and with a certain intention. Furthermore, developmental psychology is emphasized as a central aspect in understanding children. The texts forming the empirical material are analyzed using a narrative approach. Christopher Hall’s (1997) concept of the narrative puzzle is used as a strategy of analysis in order to shed light on the thesis statement. The study is based on 20 different individual decisions for children aged 0-6. The analysis is divided into two parts. Part 1 looks at descriptions of children alone using three different categories. The categories are described as children’s action, children’s emotional expressions and children’s development. Part 2 is based on Part 1, but focuses on how an expanded presentation and understanding of the child leads to new categories. The analysis has showed how the depiction and understanding of children get a different and enlarged dimension when looking at the narrative puzzles in the texts. There are tendencies showing that children’s actions can be linked to the child’s circumstances of life, that the adults’ responsibility for the mental health of the child is emphasized by descriptions of children’s emotional expressions, and that children’s developmental problems form a warning and an additional demand from the parents.

Master i sosialt arbeid Målsettingen med denne kvalitative studien har vært å undersøke hvilke erfaringer unge har med ettervern i overgangen fra å være under barnevernets omsorg og til en selvstendig tilværelse. Studien er et forskningsoppdrag fra Barne,- ungdoms-og familie-etaten (Bufetat), og fokusområdene har vært bolig, dagtilbud, økonomi og nettverk. Gjennom etaten fikk jeg kontakt med informanter som var villige til å delta i denne studien. I analysen av datamaterialet fremkom det at samtlige informanter hadde hatt problemer på alle disse områdene, og i tillegg fremkom det at de hadde hatt psykiske problemer. Informantene fortalte om et stort nettverk av hjelpere så lenge de hadde tiltak i barnevernet. Da etterverntiltakene opphørte, ble disse relasjonene brutt, og det fremkom at den skjørt oppbygde tilværelsen raste for dem. I denne overgangen skilte informantene seg fra andre unge som ved utflytting fra barndomshjem ofte beholder støtte og kontakter i nettverket sitt. Et av hovedfunnene i studien var at informantene visste lite eller ingenting om ettervern, og at de var lite medvirkende i denne prosessen. Et annet markant funn var at overgangen fra fosterhjem til egen leilighet gikk ganske bra frem til etterverntiltaket opphørte. Da oppsto det en ny overgang som de unge hadde større problemer med å mestre. Funnene viste at de slet med å skaffe seg et ordinært dagtilbud og derfor hadde dårligere økonomi enn andre jevnaldrende. På intervjutidspunktet hadde samtlige informanter flyttet tilbake til sin hjemkommune for å bo i nærheten av familie og tidligere nettverk i det miljøet de kom fra før barnevernets inngripen. Funn viste at fire av fem informanter fikk penger til livsopphold og husleie fra NAV, noe som tydet på en fortsatt avhengighet av hjelpeapparatet. Barne- inkluderings-og likestillingsdepartementet (BLD 2011) har lagt føringer for at målet for ettervern er at de unge skal mestre områdene bolig, økonomi, dagtilbud og nettverk. Departementet pålegger barneverntjenesten å evaluere etterverntiltakene og videreføre dem ved behov. I mitt datamateriale fremkom det at de unge ikke anså seg selv som selvstendige, til tross for at tiltakene var avsluttet for fire av dem. Hvorvidt de oppnådde BLDs mål for ettervern kan diskuteres, og det er også et av temaene jeg har diskutert i siste hovedkapittel. The objective of this qualitative study was to examine the experiences young people have made with aftercare programs while transitioning from the care of the Child Welfare Services and into independent living. The study is commissioned by the Agency of Child, - Youth and Family Affairs (Bufetat), and key topics being researches have been housing, daily activities, personal economy and networks. Through the Agency I made contact with informants. The data showed, through analysis, that all informants of the study had suffered problems in all key topics, in addition to having struggled with psychological issues.The participants showed to have received help through many networks of helpers as long as they had access to the Child Welfare Sevices. As the aftercare programs ceased these relationships were also broken, and their daily stuctures, which had been carefully build up, poved too fragile, and collapsed. During this transition, many of the informants proved different from other youngsters who, when moving from their childhood home, retain support and contact with their personal relations. One of the principal findings of the study showed that the informants knew little or nothing about the aftercare programs, and henceforth did not have a contributory part of this process. Another particular findings, was that the transition from foster home into independent apartment went fairly well up until the aftercare programs eaced. After this came a different kind of transition which the youngsters found more difficult to master. Findings showed that they struggled with acquiring a regular daily activity and thus had a poorer economy than others the same age. At the time of the interview, all informants had moved back to his hometown municipality of origin in order to live closer to family and former networks, then returning too the environment from which they came from before the intervention of Child Welfare Services. Findings show that four out of five participants received money and rent from NAV, which indicated a continual dependency upon welfare services. The guidelines of the Ministry of Children and Equality (BLD) are now that aftercare programs main objective is to help youngsters in mastering the topics of housing, economy, daily activities and network. BDL instructs Child Welfare Sevices to evaluate aftercare programs and continue them when needed. In my study, it emerged that the young people did not regard themselves as independent, despite the fact that the measures were completed for four of them. Whether or not they fulfilled BLDs objective in relation to the aftercare programs are still to be questioned, and is one of the topics I discuss in the last main chapter.

Master in International Social Welfare and Health Policy UNICEF reported that only less than fifty percent of children in India receive full immunization. It indicates that majority of children are not protected against vaccine preventable diseases. High infant mortality rate of sixty three deaths for every thousand live birth also points to the neglected child health activities in India. The thesis explores strategies which are needed for improving child immunization in India. Hence the purpose this study is to understand the current state of immunization in India, the reasons of poor coverage if any, and the rational strategy to improve vaccination coverage. This thesis report is a qualitative study and is based on literature reviews. The nature of this qualitative study is explorative. The main data sources for this study were official documents, private and public reports, academic and other sources. The current status of child immunization in India was analysed based on NFHS 3 and CES 2009 survey reports. The reasons for poor immunization rates in least performing states and the special features that make the better performing states to be in high immunization coverage states was explored from NRHM studies. The least performing states were characterized by poor health facilities and other infrastructure facilities, lack of awareness about the immunization programs among people and general low income, literacy and gender inequality. On the other hand, the factors associated with high immunization performance in better performing states are active involvement of health sector, good health infrastructure and people’s knowledge and awareness. The pulse polio programme which was a large success in India was considered in this thesis as an example program. The main factors which made the program a success were monitoring and supervision of the programme, wide mass campaign and immunization services at all levels including remote and marginalized sections. The main measures should be included to strengthen immunization coverage are prioritization of programme, strengthening of health infrastructure, improve communication and training of health care providers, strengthening of VPD and AEFI surveillance system, access for rural and marginalized section, supervision monitoring and micro planning, mass campaign, reminder\ recall, incentives, and flexible services.