Search

Lange ventetider for å starte kreftutredning eller -behandling fører til bekymring og oppfattes som en medisinsk risiko som kan påvirke mulighetene til å få effektiv behandling. Derfor er det innført krav til ventetider i mange land. Det er imidlertid ikke sikkert at raskere kreftutredning bedrer kvaliteten av kreftbehandlingen. Lungekreft er en av de vanligste kreftformene, har dårlig prognose, og er den kreftformen som tar flest liv. Derfor mener vi at lungekreft er godt egnet som modellsykdom for å studere organiseringen av kreftutredningen. De norske retningslinjene anbefaler at tid fra sykehuset mottar en henvisning for mistenkt lungekreft til behandlingen starter skal være ≤35 dager for cellegift og ≤42 dager ved kirurgi eller strålebehandling. St. Olavs hospital- Trondheim universitetssykehus, i Trondheim, valgte standardiserte pasientforløp som forbedringsmetode. Vi har gjennomført en retrospektiv gjennomgang av pasientjournaler til alle pasienter som ble diagnostisert med lungekreft ved lungeavdelingen på St. Olavs hospital i 2011-2013. Målsetningen var å undersøke om det er grunn til å tro at det er mulig å redusere utredningstiden slik at den anbefalte forløpstiden overholdes, og om det å overholde forløpstiden kan føre til bedre overlevelse. Vi gjennomførte tre delstudier: 1. De eksisterende utredningstidene var ikke undersøkt, og klinisk erfaring tilsier at mange pasienter ikke kan starte behandling innenfor tidsrammene av medisinske årsaker. Totalt startet 49% behandling innen anbefalt tid. Til og med blant de minst kompliserte pasientene, definert som pasienter som gjennomgikk 0-1 vevsdiagnostiske undersøkelser og som ikke hadde utsettelser >3 dager som følge av komplikasjoner ved diagnostikken eller behandling for komorbide tilstander eller akutt sykdom, ble kravet møtt hos kun 66%. 2. Vi undersøkte årsakene til forsinkelser blant pasienter der de første CT-bildene indikerte stadium I-II og som fikk kurativ behandling. Vi fant at det ble gjort flere undersøkelser enn strengt tatt nødvendig, og at man ved bedre planlegging ville redusert antall diagnostiske prosedyrer samtidig som man ville spart tid, penger og ressurser. Dersom alle var blitt optimalt utredet ville andelen som kunne startet behandling innenfor anbefalt tid økt fra 40% til 80%. 3. Totalt sett hadde pasienter som startet behandling innenfor anbefalt forløpstid kortere median overlevelse enn de som ventet lenger. Imidlertid var det ikke en slik sammenheng i alle behandlingsgruppene, hvilket tilsier at utredningstid alene ikke er en uavhengig prognostisk faktor eller en valid indikator for kvaliteten på helsetjenesten. Konklusjonen er at bedre organisering av lungekreftutredningen kan forbedre utredningstiden signifikant. Vi mener derfor at man bør implementere et mer optimalt pasientforløp i tråd med det vi foreslår. Framtidig forskning kan vise om implementeringen lykkes, og avklare om det er en assosiasjon mellom utredningstid og overlevelse.