Search

Numerical models of ecological systems are increasingly used by scientists to address complex environmental questions. One challenge for scientists, managers, and stakeholders is to appraise the performance of these models to answer specific questions of scientific or societal relevance, that is to perform, communicate or access transparent evaluations of ecological models. While there have been substantial developments to support standardised descriptions of ecological models, less has been done to standardise and to report model evaluation practices. We present here a general protocol designed to guide the reporting of model evaluation. The protocol is organised in three major parts: the objective(s) of the modelling application, the ecological patterns of relevance and the evaluation methodology proper, and is termed the OPE (objectives, patterns, evaluation) protocol. We present the 25 questions of the OPE protocol which address the many aspects of the evaluation process and then apply them to six case studies based on a diversity of ecological models. In addition to standardising and increasing the transparency of the model evaluation process, we find that going through the OPE protocol helps modellers to think more deeply about the evaluation of their models. From this last point, we suggest that it would be highly beneficial for modellers to consider the OPE early in the modelling process, in addition to using it as a reporting tool and as a reviewing tool., The published version of this article is available at: https://doi.org/10.1016/j.ecolmodel.2022.110059

Denne rapporten belyser om utvandrende smolt av laks fra sårbare og viktige bestander har en avvikende høyere gjennomsnittlig lakselusindusert dødelighet enn gjennomsnittet for produksjonsområdet. Rapporten er utarbeidet av medlemmer av Ekspertgruppen for Trafikklyssystemet på oppdrag for styringsgruppen og Nærings- og fiskeridepartementet. Til sammenlikning vurderer hovedrapporten til ekspertgruppen hvert produksjonsområde som helhet (Vollset mfl. 2021). Å utføre slike heterogenitetsanalyser var blant anbefalingene til en ekspertgruppe som hadde til oppdrag å vurdere og gi råd om faglig vurdering av naturfaglige kriterier som kan brukes til å vekte laksebestander i Trafikklyssystemet (Thorstad mfl. 2021). Vurderingen gjøres for fire grupper av sårbare og viktige bestander: (1) bestander med dårlig eller svært dårlig tilstand etter delnormen “Gytebestandsmål og høstingspotensial” i Kvalitetsnormen for villaks, (2) bestander som er knyttet til nasjonale laksevassdrag, (3) bestander definert som små og/eller sårbare og (4) bestander under reetablering etter behandling mot sur nedbør eller parasitten Gyrodactylus salaris. Utvandrende smolt fra sårbare og viktige bestander er vurdert å ha en høyere kategori av lakselusindusert dødelighet enn produksjonsområdet som helhet i følgende tilfeller: - Bestander under reetablering i produksjonsområde 8 i 2020 og i produksjonsområde 11 i 2021 - Bestander i dårlig eller svært dårlig tilstand for gytebestandsmål og høstingspotensial i produksjonsområde 10 i 2020 og i produksjonsområder 9 og 10 i 2021 - Små og/eller sårbare bestander i produksjonsområder 8 og 10 i 2021 For hvert av disse syv tilfellene er usikkerheten i kategoriseringen stor. Gjennomsnittlig lakselusindusert dødelighet for hver av de andre gruppene av sårbare og viktige bestander er vurdert å være i samme kategori eller i en lavere kategori enn produksjonsområdet som helhet. Vi har også vurdert om usikkerheten til konklusjonene for sårbare og viktige bestander avviker fra usikkerheten til konklusjonen for produksjonsområdet som helhet. Dersom usikkerheten er mindre for sårbare og viktige bestander enn for produksjonsområdet som helhet, vil dette samlet sett kunne styrke tilliten til hovedkonklusjonen. Et slikt avvik i usikkerhet kan blant annet inntreffe hvis sårbare og viktige bestander er bedre dekket av observasjonsdata eller har lengre utvandringsruter enn flertallet av bestandene i produksjonsområdet. Usikkerheten for enkeltgrupper av sårbare og viktige bestander er vurdert til å være mindre enn for produksjonsområdet som helhet i åtte tilfeller. Dette gjelder blant annet for konklusjonen om høy lakselusindusert dødelighet i produksjonsområde 4 i 2021, der usikkerheten er liten til middels for tre grupper av sårbare og viktige bestander, mens usikkerheten er stor for produksjonsområdet som helhet. Usikkerheten for enkeltgrupper av sårbare og viktige bestander er vurdert til å være større enn for produksjonsområdet som helhet i 11 tilfeller. I flere produksjonsområder tydet dataene på betydelige geografiske forskjeller i lakselusindusert dødelighet samtidig som ingen av gruppene av sårbare og viktige bestander ble vurdert til å ha høyere gjennomsnittlig dødelighet enn produksjonsområdet som helhet. Årsaken er at de fleste gruppene av sårbare og viktige bestander er spredt over ulike deler av produksjonsområdet. Det kan være betydelig heterogenitet innen en gruppe av sårbare og viktige bestander samtidig som gjennomsnittet er på nivå med produksjonsområdet som helhet. Et eksempel er produksjonsområde 5 i 2020, der ingen av gruppene av sårbare og viktige bestander ble vurdert til å ha høyere lakselusindusert dødelighet enn produksjonsområdet som helhet (lav dødelighet med middels usikkerhet). Imidlertid vurderer vi det som sannsynlig at lakselusindusert dødelighet var i moderat kategori for smolt fra bestander i indre fjordstrøk på Sunnmøre, i den sørligste delen av produksjonsområdet. Dette inkluderer trolig også et nasjonalt laksevassdrag og flere bestander i dårlig eller svært dårlig tilstand for gytebestandsmål og høstingspotensial. Dette eksempelet tyder på en heterogenitet i produksjonsområdet som ikke blir plukket opp av heterogenitetsanalysen som de blir gjort i denne rapporten. Produksjonsområde 5 var ett av tre produksjonsområder der lakselusindusert dødelighet var vurdert til forskjellig kategori i 2020 og 2021. De andre var produksjonsområder 2 og 4. Det er spesielt interessant å få informasjon om det var sårbare og viktige bestander som skilte seg ut med høyere dødelighet i året med lavest dødelighet i toårsperioden (dvs. produksjonsområde 2 i 2021, produksjonsområde 4 i 2020 og produksjonsområde 5 i 2020). Eksempelet fra produksjonsområde 5 i 2020 viser at det trolig var geografiske områder med sårbare og viktige bestander som hadde høyere dødelighetskategori enn produksjonsområdet som helhet, selv om dette ikke ble fanget opp i hovedanalysene. Vi fant ikke et slikt mønster for produksjonsområde 2 i 2021 og produksjonsområde 4 i 2020. Til slutt brukes erfaringene fra analysene i denne rapporten til å skissere hvordan heterogeniteten i lakselusindusert dødelighet kan synliggjøres bedre i framtidig trafikklysarbeid.

Styringsgruppen for Trafikklyssystemet satte sammen en ekspertgruppe for å vurdere og gi råd om faglig vurdering av naturfaglige kriterier som kan brukes til å vekte laksebestander i Trafikklyssystemet. Gruppens vurderinger og anbefalinger presenteres i denne rapporten. Vi har vurdert 1) ulike former for vekting i de smoltmodellene som brukes i dag, og 2) vekting ved bruk av tilleggskriterier for å vektlegge den luseinduserte dødeligheten i spesielt sårbare eller viktige bestander. Vår anbefaling er å vekte hver bestand likt i smoltmodellene, det vil si at estimatet for lakselusindusert dødelighet for hvert produksjonsområde fra hver smoltmodell regnes ut som et vanlig gjennomsnitt av dødelighetsestimatene for enkeltbestandene. Videre anbefaler vi å bruke tilleggskriterier for å vurdere hvordan spesielt sårbare eller viktige bestander vil bli påvirket. Vi anbefaler bruk av tilleggskriterier etter et system der det for hvert produksjonsområde hvert år gjøres (1) en vurdering av om heterogenitet mellom bestander i lakselusindusert dødelighet innen produksjonsområdet gjør at spesielt viktige eller sårbare bestander har høyere dødelighet enn klassifiseringen av produksjonsområdet skulle tilsi, og (2) en vekting ved fareklasser som angir fare for tilleggsbelastning fra lus på villaksbestandene ut fra hvor stor effekt dødeligheten har på tilstanden til viktige og sårbare bestander i området, hvor sårbare disse bestandene er for denne dødeligheten, samt vernehensyn ut fra ordningen med nasjonale laksevassdrag. Fareklasse etter en tredelt skala (liten, middels, eller stor) angir fare for tilleggsbelastning fra lus på villaksbestandene. Dette kan betraktes som vekting av tilleggsbelastning på laksebestandene som kan påvirke endelig fargelegging i Trafikklyssystemet. Det anbefalte systemet for vekting av laksebestander er basert på å ivareta laksebestandene ut fra naturfaglige kriterier. En vekting som anbefalt her vil detaljere kunnskapene om biologiske effekter på sårbare bestander og innebære at disse bestandene og deres status kan bli hensyntatt i Trafikklyssystemet. Videre vil det bli en bedre kobling mellom forvaltningssystemene basert på Kvalitetsnormen for villaks, nasjonale laksevassdrag, som begge ivaretar naturfaglige kriterier, og Trafikklyssystemet, og altså en bedre kobling mellom de tre forskriftene knyttet til disse. Kvalitetsnormen for villaks er en forskrift under Naturmangfoldloven og er utformet slik at den gjenspeiler formålet med både denne loven og Lakse- og innlandsfiskloven, der formålet er bevaring og bærekraftig bruk av laksebestandene. I dag er det slik at Trafikklyssystemet kan komme i konflikt med Kvalitetsnormen under Naturmangfoldloven. Eksempelvis kan et område få gult lys og ingen krav om endring av produksjon, og samtidig kan det være elver der som ikke når Kvalitetsnormen på grunn av lakselus. Videre er det eksempler på at nasjonale laksevassdrag, underlagt vern fra egen forskrift, likevel har høy lakselusindusert dødelighet i områder med høy oppdrettsaktivitet. Lakselus fra oppdrett har medført betydelige bestandseffekter i form av redusert innsig av gytelaks fra havet og redusert høstbart overskudd i de mest oppdrettsintensive områdene i Norge. Noen laksebestander er så påvirket at de anses som kritisk truet. Et årlig tap i innsiget av laks til Norge på grunn av lakselus ble beregnet til 29 000-50 000 laks per år for perioden 2010-2014, og 2018 og 2019. Det er mange bestander, særlig i Vest-Norge, som over mange år har blitt sterkt påvirket av lakselus. Vekting med bruk av tilleggskriterier som anbefalt i denne rapporten vil gjøre at tilstand og sårbarhet i norske laksebestander bedre kan ivaretas i Trafikklyssystemet.

Cleaner fish are commonly used as a control measure against salmon lice infestations in salmonid farms. Lumpfish (Cyclopterus lumpus) is the most common cleaner fish species used in Norwegian farms. However, little is known about how different operational, including environmental, conditions affect the salmon lice grazing efficacy by lumpfish. In this paper, we analyse salmon lice (Lepeophtheirus salmonis) in the stomach contents of a large sample of more than 20,000 lumpfish from 80 different Norwegian farms. We investigate the proportion of lumpfish with salmon lice and the mean number of salmon lice in the stomach contents of the lumpfish. We further explore how the salmon lice contents vary with different factors like lumpfish weight, weight of salmonids, salmon lice abundance in the cage, cloud cover, and sea temperature. We find that 3.1% of the 24,693 lumpfish contained salmon lice. Most of the lumpfish with salmon lice in their stomach contents contained few (one or two) lice, while there were a few lumpfish which contained many salmon lice. We find more salmon lice in the stomach contents with increasing abundance of salmon lice in the sea cage, lower weight of the salmonids, and in clear weather. Interestingly, for the relationship between lumpfish weight and salmon lice in the stomach contents, we find increased salmon lice grazing from ca. 5 g up to an optimal weight of ca. 40 g, and then a decrease from 40 g. Surprisingly, we find no relationship between sea temperature and salmon lice per lumpfish. We find more salmon lice in the stomach contents of the lumpfish with comparatively high condition. By studying the factors associated with most efficient salmon lice grazing, our paper contributes to understanding how different operational factors affect salmon lice grazing by lumpfish. For controllable factors, the results thus contribute to guiding the best practice for use of lumpfish as a salmon lice control measure.

I produksjonsområdeforskriften fra 2017 (Anon. 2017a) er kysten delt inn i 13 produksjonsområder (POer), hvor bærekraftsindikatorer skal bestemme hvor stor produksjon man skal tillate i oppdrettsanlegg. I forskriften står følgende: «Produksjonskapasiteten i produksjonsområder for akvakultur reguleres i samsvar med områdets miljømessige bærekraft. Påvirkningen fra akvakultur på miljøet overvåkes etter de til enhver tid gjeldende miljøindikatorene […]». I første omgang er effekten lakselus produsert i oppdrett har på vill laksefisk den eneste miljøindikator. Nærings og Fiskeridepartementet (NFD) har derfor oppnevnt en styringsgruppe som igjen har oppnevnt en ekspertgruppe bestående av 10 forskere som skal evaluere lusepåvirkning fra oppdrett på villfisk. Mandatet til ekspertgruppen er: «Ekspertgruppen skal hvert år gjøre en grundig naturfaglig vurdering av hvordan vill laksefisk påvirkes av lakselus i hvert enkelt produksjonsområde.» Årets rapport har flere vesentlige endringer som en konsekvens av anbefalinger fra den internasjonale evalueringskomiteens rapport (Eliassen mfl. 2021). De 4 viktigste endringene i årets rapport er: 1. Beskrivelse av hvordan ny kunnskap blir inkludert 2. Illustrering av sammenheng mellom modeller og observasjoner 3. Hvordan Ekspertgruppen estimerer og kommuniserer usikkerhet 4. Hvordan Ekspertgruppen kommer til en felles vurdering basert på resultatene Av disse fire er det det siste punktet som får størst påvirkning på hvordan resultatene blir kommunisert. Endringen fører til at man istedenfor å konkludere hvilken kategori av lakselusindusert villfiskdødelighet Ekspertgruppen mener er riktig kategori, rapporteres en sannsynlighetsfordeling av dødelighet basert på SHELF metoden (se kapittel 5 for detaljer). Oppsummert er kategoriene for lakselusindusert dødelighet for vill laksepostsmolt for 2022 som følger: (1) Høy i PO3 og PO4 (2) Moderat i PO2, PO5, PO6, PO7 og PO8 (3) Lav i PO1, PO9, PO10, PO11, PO12 og PO13 Vurderingene av usikkerhet er som følger: I PO3 var det sannsynlig at lakselusindusert villfiskdødelighet var over 30 %, usannsynlig at den var mellom 10 og 30 % og veldig usannsynlig at den var under 10 %. Etter den tidligere usikkerhetsdefinisjonen vurderes konklusjonen om at POet har høy lakselusindusert villfiskdødelighet til å ha middels usikkerhet. I PO4 var det mer sannsynlig enn ikke at lakselusindusert villfiskdødelighet var over 30 %, usannsynlig at den var mellom 10 og 30 % og veldig usannsynlig at den var under 10 %. Etter den tidligere usikkerhetsdefinisjonen vurderes konklusjonen om at POet har høy lakselusindusert villfiskdødelighet til å ha stor usikkerhet. I PO2, PO5, PO7 og PO8 var det mer sannsynlig enn ikke at lakselusindusert villfiskdødelighet var mellom 10 og 30 %, usannsynlig at den var under 10 % og usannsynlig at den var over 30 %. Etter den tidligere usikkerhetsdefinisjonen vurderes konklusjonen om at POene har moderat lakselusindusert villfiskdødelighet til å ha stor usikkerhet. I PO6 var det mer sannsynlig enn ikke at lakselusindusert villfiskdødelighet var mellom 10 og 30 %, mindre sannsynlig enn ikke at den var under 10 % og usannsynlig at den var over 30 %. Etter den tidligere usikkerhetsdefinisjonen vurderes konklusjonen om at POet har moderat lakselusindusert villfiskdødelighet til å ha stor usikkerhet. I PO9, PO10 og PO11 var det mer sannsynlig enn ikke at lakselusindusert villfiskdødelighet var under 10 %, mindre sannsynlig enn ikke at den var mellom 10 og 30 % og veldig usannsynlig at den var over 30 %. Etter den tidligere usikkerhetsdefinisjonen vurderes konklusjonen om at POene har lav lakselusindusert villfiskdødelighet til å ha stor usikkerhet. I PO12 var det sannsynlig at lakselusindusert villfiskdødelighet var under 10 %, usannsynlig at den var mellom 10 og 30 % og svært usannsynlig at den var over 30 %. Etter den tidligere usikkerhetsdefinisjonen vurderes konklusjonen om at POet har lav lakselusindusert villfiskdødelighet til ha liten usikkerhet. I PO1 var det veldig sannsynlig at lakselusindusert villfiskdødelighet var under 10 %, veldig usannsynlig at den var mellom 10 og 30 % og svært usannsynlig at den var over 30 %. Etter den tidligere usikkerhetsdefinisjonen vurderes konklusjonen om at POet har lav lakselusindusert villfiskdødelighet til å ha liten usikkerhet I PO13 var det svært sannsynlig at lakselusindusert villfiskdødelighet var under 10 %, svært usannsynlig at den var mellom 10 og 30 % og svært usannsynlig at den var over 30 %. Etter den tidligere usikkerhetsdefinisjonen vurderes konklusjonen om at POet har lav lakselusindusert villfiskdødelighet til ha liten usikkerhet. Fra og med 2020 er det i hvert PO også blitt inkludert en vurdering av hvordan smittepresset, altså antall produserte luselarver per time i hele produksjonsområdet, har variert gjennom årene og sesongen. Denne er presentert for å belyse hvordan smittepresset endrer seg i perioden etter overvåkning av laksesmolt avsluttes, når man forventer at sjøørret og sjørøye fremdeles oppholder seg i sjøen. Det er viktig å påpeke at det ikke er gjennomført en vurdering av lakselusindusert dødelighet for sjøørret eller sjørøye, ettersom det fremdeles er uklart hvilke kriterier man skal legge til grunn i slike vurderinger. Generelt øker smittepresset utover sommeren etter perioden smolten vandrer ut, med unntak av de nordligste POene (PO11-PO13). Det påpekes også at økningen i smittepress er spesielt høy i PO6 utover sensommeren. I mandatet påpekes det at «[r]apporten skal legge vekt på tilstanden knyttet til årets overvåkning, og samtidig se sammenhengen med foregående år og vurdere eventuelle trender.». I rapporten fra 2020 skrev vi et eget kapittel om vurderinger av trend. Dette kapittelet var i hovedsak en vurdering av hvordan mengden oppdrettsfisk eller totalt antall lus per areal har endret seg over tid. I 2022-rapporten repeterer vi ikke vurderingene, men har oppdatert figurene fra rapporten fra 2020. Vi konkluderer med at det ikke er store endringer i det generelle mønsteret vi så i 2020-rapporten, og at konklusjonen fra denne rapporten fremdeles er gjeldende. Det vil si at områder med høyt utslipp av lakselus fra oppdrett med jevne mellomrom vil ha høy kategori, men også at vurderingen av lakselusindusert villfiskdødelighet kan variere fra lav til høy avhengig av biologiske, fysiske og geografiske forhold. Ekspertgruppen påpeker også i år at det er økende smittepress i de nordlige områdene samtidig som det er flere produksjonsområder (PO8, PO9 og PO11) som har svært lite observasjonsdata av luseforekomster på villfisk. Ekspertgruppen er samstemt i sine konklusjoner.