Search

Åström, J., Birkemoe, H., Brandsegg, T., Dahle, S., Davey, M., Ekrem, T., Fossøy, F., Hanssen, O., Laugsand, M. Majaneva, A., Staverløkk, A., Sverdrup‐Thygeson, A. & Ødegaard, F. 2022. Insektovervåking på Østlandet, Sørlandet og i Trøndelag. Rapport fra feltsesong 2022. NINA Rapport 2241. Norsk institutt for naturforskning. http://hdl.handle.net/11250/3053636 Denne rapporten beskriver arbeidet med en generell insektovervåking i Norge for 2022, finansiert av Miljødirektoratet. Overvåkingen startet opp på Østlandet i 2020 med økosystemene skog og semi-naturlig mark, og ble i 2021 utvidet til semi‐naturlig mark i Trøndelag, fulgt av semi‐naturlig mark på Sørlandet i 2022. En videre utvidelse til semi‐naturlig mark i Nord‐Norge er planlagt for 2023, og full nasjonal dekning med inkludering av semi‐naturlig mark på Vestlandet er forventet i 2024. Totalt har 90 lokaliteter blitt undersøkt så langt og målet er å utvide programmet til hele landet med 250 lokaliteter i hvert økosystem. Prosjektet baserer seg på passiv fangst av flyvende insekter ved hjelp av malaisefeller, supplert med vindusfeller i skog for å øke fangsten av biller. Metoden fanger store mengder med insekter, men den totale biomassen per lokalitet og år (ca. 245 gram) er såpass lav at den ikke forventes å påvirke bestandene negativt. Artene identifiseres ved hjelp av DNA‐metastrekkoding men kun enkelte funn blir bekreftet med tradisjonelle morfologiske analyser. Nøyaktigheten på koblingen mellom DNA og artsnavn varierer mellom artsgrupper og er avhengig kvaliteten i tilgjengelige referansebibliotek. Prosjektet jobber kontinuerlig med utbedring av referansebiblioteket, der prosjektet bidro med strekkoder for ytterligere 318 norske arter i 2022. Flere strekkoder i referansebiblioteket gjør også at mer DNA i fellene kan får treff som insekter, hvilket påvirker de totale estimerte artsantallet. Etter årets revisjon av referansebiblioteket, finner vi flere tusen flere arter i de tidligere innsamlede prøvene, hvilket peker på den store betydningen av å fortsette å utvikle referansebibliotekene. Validering med morfologisk identifisering av blomsterfluer viser, i tråd med tidligere funn på sommerfugler, at DNAmetastrekkoding har god oppdagelseevne av biodiversitet, selv om identifikasjonen til art fortsatt kan forbedres. Valideringen viser også at metodikken fortsatt strever med biller, og en knusing av vindusfelleprøvene bør derfor testes ut og vurderes i fremtiden. I øvrig ser labrutinene ut å fungere godt og er uforandrete fra 2021. Basert på de tre første sesongene så har overvåkingsprosjektet funnet et estimert artsantall på ca. 20.000 insektarter. Til sammenligning er det ca. 19.500 kjente insektarter i Norge fra tidligere, og vi antar derfor at overvåkingen, i kombinasjon med videre taksnonomiske analyser, vil tilføye mange nye arter for Norge. Potensielt nye arter må vurderes av taksonomisk ekspertise, der vi kan låne ut prøver for morfologisk etterkontroll. Med sin størrelse og klimatiske gradient bidrar Østlandet så langt med flest arter, og vi finner her noen flere arter i semi‐naturlig mark enn i skog. Deretter følger semi‐naturlig mark i Trøndelag og til sist semi‐naturlig mark på Sørlandet. Overvåkingen har funnet mer enn hundre og femti rødlistede arter og det er funnet rødlistearter i nesten alle lokaliteter. Blant de mange artene som ikke er påvist tidligere i Norge, er de fleste trolig stedegne men tidligere ikke observerte arter, eller er de ikke registrert i offentlige digitale kilder. Flere av disse artene kan også være feilbestemt, for eksempel fordi strekkodene ikke skiller mellom arter, eller fordi arter i BOLD er feilbestemt. Men et mindre antall er også listet opp i Fremmedartslista til Artsdatabanken. De arter som i følge offentlige kilder ikke er observert i naboland tidligere bør vurderes av eksperter som potensielt fremmede arter. Mengden arter og biomasse av insekter for 2022 er noe lavere enn tidligere år. Dette kan sannsynligvis forklares med dårligere værforhold for insekter dette året, selv om vi har for få år for å teste dette kvantitativt ennå. Prosjektet samler inn informasjon for en rekke grunnleggende påvirkningsfaktorer, hvilket er viktig for å kunne vurdere effekter av klimaendringer og arealbruk på insekter i lengre tidsserier. Lokal variasjon i været forklarer ca. 30% av variasjonen i biomasse mellom lokaliteter gjennom samme periode. Ved å inkludere data for vegetasjon og landskapskomposisjon fra hver lokalitet økes forklaringsevnen til ca. 40% for skogslokalitetene, mens disse forklaringsvariablene har mindre påvirkning i semi‐naturlig mark. Forklaringsgraden for semi‐naturlige lokaliteter ville sannsynligvis forbedres hvis man innhenter data for arealbruket i omkringliggende landskap, tilsvarende de som samles inn i 3Q. Forskjellen i artsforekomster mellom ulike lokaliteter (beta‐diversitet) var noe lavere enn forventet, sammenlignet med en tilfeldig fordeling av arter. En mulig forklaring er at fangst‐ eller identifiseringsteknikkene som er benyttet her ikke klarer å observere all diversitet som faktisk er på lokalitetene. Beta‐diversitet forklares nesten utelukkende gjennom at lokalitetene har ulike arter (speciesturnover), heller enn ulikt antall arter, og forskjellene i artsforekomst øker svakt med økt avstand mellom lokaliteter. Disse resultatene er i tråd med tidligere studier som viser at insektfangster ofte varierer kraftig mellom feller og lokaliteter. Med 3 års data har vi nå starten på en tidsserie som vil danne et essensielt kunnskapsgrunnlag for vurderinger av forekomst og endringer av insektsamfunnet i Norge. Prosjektet påviser en svært stor biomangfold og har en robust metode for å måle forandringer i biomasse og samfunnskomposisjon. På sikt vil eventuelle tidstrender kunne oppdages, både i forandrete totale fangster per år og i forandrete mønster innen år (fenologi og utbredelse). Ambisjonen på sikt er å utvide overvåkingen også av skog til hele landet, og ta i bruk dataene fra prosjektet til beregning av insektindikatorer for økosystemtilstand. Her ligger den største utfordringen i å estimere referansetilstand, noe som sannsynligvis vil kreve målrettede undersøkninger av referanseområder. En nettside der publikum kan følge med på trender og stedfestete funn er under utvikling, der eksperter også vil kunne komme med innspill på artsidentifikasjoner og bidra med validering av lagrete funn. Dette kan fungere som en mer lettilgengelig og tilpassingsbar kilde for resultater fra overvakingen for folk flest, sammenlignet med denne rapport, som er detaljert og statisk. En langtidslagring av prøvene er fortsatt ikke finansiert og vi vil derfor være nødt til å destruere funn etter ca 5 år i fryselager, hvis ikke en langsiktig finansiering kommer på plass. Dette er uheldig med tanke på ambisjonen om langsiktighet i prosjektet. Med dette overvåkingsprogrammet har Norge kommet lengre enn mange andre land med tanke på overvåkingen av insektene. Mange land har ennå ikke startet en kontinuerlig overvåking, eller begrenser seg til enkelte grupper, som for eksempel pollinerende insekter. Vi er i kontinuerlig dialog med flere naboland, der vi deler praktiske erfaringer, i håp om å harmonisere metodikken for å kunne gjøre enkle sammenstellinger på tvers av landegrenser. Vår anbefaling er som før at programmet utvides til å inkludere mer typiske jordbrukslandskap (dvs. mer intensivt drevet åkermark), for å være mer arealrepresentativ og også overvåke områder med antatt større menneskelig påvirkning. I tillegg kunne flere forklaringsvariabler i semi‐naturlig mark bli innhentet, for eksempel gjennom å tilpasse NIBIOs 3Q‐metodikk for lokalitetene i insektovervåkingen med detaljert tolking av flyfoto samt innhenting av data på jordbruksdriften i det omkringliggende landskapet (produksjon, gjødsling og sprøyting et cetera). Variasjoner i oppstartstidspunkt i ulike overvåkingsår har medført enkelte hull i dataserien i starten av sesongene. For å bøte på dette så er det viktig med en langsiktig og forutsibar finansiering av overvåkingsprogrammet, for å muliggjøre god planlegging og gjennomføring av insektovervåkingen. Åström, J., Birkemoe, H., Brandsegg, T., Dahle, S., Davey, M., Ekrem, T., Fossøy, F., Hanssen, O., Laugsand, M., Majaneva, A., Staverløkk, A., Sverdrup‐Thygeson, A. & Ødegaard, F. 2022. Insectmonitoring in Østlandet, Sørlandet and Trøndelag. Report from the fieldseason of 2022. NINA Rapport 2241. Norsk institutt for naturforskning. http://hdl.handle.net/11250/3053636 This report documents the 2022 findings of a general insect monitoring program in Norway that is financed by the Norwegian Environmental Agency. The program was initiated in 2020 for forest and semi‐natural/agricultural ecosystems in Eastern Norway and was extended in 2021 to include seminatural/agricultural land in Trøndelag, followed by semi‐natural/agricultural land in Sørlandet in 2022. The program is scheduled to further expand to include semi‐natural/agricultural lands in Northern Norway in 2023, and is intended to reach full national coverage in 2024 with the inclusion of seminatural/agricultural land in Western Norway. To date, 90 localities have been inventoried, and a full scale monitoring program will include 250 localities in every ecosystem. Monitoring is based on passive trapping of flying insects using malaise traps, supplemented by additional window traps in forest localities to improve capture and detection of beetles. These methods capture large numbers of insects, but the total annual biomass collected at any given locality (ca. 245 g) is not expected to have negative effects on local insect populations. The collected insects are identified using DNA‐metabarcoding with selected observations confirmed by morphological identification of individual insects. Success rates for species identification varies between taxonomic groups and is dependent on having complete reference databases. To improve metabarcoding species identifications, the project is continually expanding its reference database and has barcoded an additional 318 Norwegian species in 2022. Improved coverage of insect diversity in the reference database can impact estimates of total species richness, as it increases the amount of DNA from each trap that can be identified as being insect in origin. As such, all sequencing data generated in the monitoring project was re‐identified in 2022 against the newly revised version of the reference database, detecting thousands of more species in these samples. This highlights the immense impact of further reference database development and expansion and the critical role of reference barcode generation in this monitoring program. Validation by morphological identification of hoverflies reveals, in line with earlier studies of butterflies, that the DNA‐metabarcoding has a high detection rate of biodiversity, although the identification to species still has room for improvement. The validation also show that the technique still struggles with beetles, and homogisation of the window‐trap catches should be tested and evaluated for the future. Apart from this, the methodology appears to work well, and remain unchanged from 2021. Over the course of three monitoring seasons, the project has detected ca. 20 000 species. Given that prior to initiating monitoring, there were approximately 19 500 insect species reported in Norway, it is expected that many species new to Norway will be detected. To confirm a species as new to Norway, physical specimens must be morphologically identified by taxonomic experts, and samples collected in the monitoring program can be loaned for morphological investigations. With its large geographic size and substantial climatic gradient, Eastern Norway was the most species‐rich region, with seminatural/agricultural lands hosting slightly more species than forests. Semi‐natural/agricultural lands in Trøndelag were the next most speciose ecosystem, followed by the same habitat in Sørlandet. To date, the monitoring program has detected approximately 150 red‐listed species, and most localities host at least one red‐listed species. There are numerous genetic detections of species not previously reported from Norway. Many of these are likely native species that have been overlooked or not registered in public digital databases. Some species could also be misidentified, for example if the DNA‐sequences does not distinguish between species, or if there are faulty information in public genetic databases. A small number of the species not previously reported from Norway are included on the Invasive Species List for Norway, administered by the Norwegian Biodiversity Information Center. Those species detected in the monitoring program that are not already known from neighbouring fennoscandian countries require further evaluation by taxonomic experts as potential invasive or doorknocker species. These species will be listed on the monitoring program’s website in a format that is currently under development. The insect biomass collected in 2022 was lower than in previous years, which most likely can be attributed to poor weather conditions for insects, despite the fact we have relatively little data to quantitatively test this. In addition to inventorying insect biodiversity, the monitoring program collects data for a number of variables with the goal of assessing long‐term effects of climate and land‐use change on insects. In total, 30% of the between‐locality variation in biomass within the same trapping period could be explained by local, small‐scale weather variation. Including data on vegetation and landscape composition at each locality increases the explanatory power of the model to 40% for forests, but has less impact in semi‐natural/agricultural landscapes. The explanatory power for these sites could potentially be improved by collecting data corresponding to those in 3Q. Between‐locality differences in biodiversity (beta‐diversity) were lower than would be expected with a completely random distribution of species. A possible explanation is that the collection and/or identification methods used here do not adequately capture the entire insect diversity present at each site. The beta‐diversity was almost exclusively explained by different species occurring at different localities (species turnover) rather than the species richness varying between localities. Between locality differences in biodiversity increased slightly with increasing distance. These results are consistent with other studies that demonstrate that insect captures can vary strongly between traps and localities. The three years of data that have now been collected form the foundation for a time series that will track occurrences and changes in the insect community in Norway. The monitoring program has already identified substantial insect biodiversity and uses robust methods for measuring both changes in biomass and community composition. In the long term, the monitoring design will allow detection of both between year changes of overall catches, as well as changes in within‐year captures (phenology and distribution). Further ambitions for the national monitoring project include extending it to monitor forests on a national scale and using data from the project to calculate indices for ecosystem condition. The most significant barrier to developing these indices is estimating reference conditions, and targeted surveys of reference areas are likely necessary to achieve this. With the initiation and expansion of this monitoring program, Norway places itself at the global forefront of insect biodiversity monitoring. Most countries do not have a continuous monitoring program in place, or focus on a limited set of taxa, such as pollinating insects. We are in continuous dialogue with several neighbouring countries in order to share practical information and experiences with the goal of harmonizing methodology in order to allow for simple, robust data collation across larger geographic areas. Our recommendations for development of the monitoring program include further expansion to more typical agricultural landscapes (i.e. intensively farmed fields) in order to be more representative of the area and to assess insect populations that are presumed to experience greater anthropogenic impacts. We also recommend collecting further explanatory variables in semi‐natural/agricultural landscapes, for example by applying the NIBIO 3Q methodology to all semi‐natural locations that are part of the insect monitoring program. Finally, there have consistently been early season data gaps in the initial years of this program, which are attributed to short turnaround times between the confirmation of annual funding and the beginning of the field season. This highlights the need for long‐term and predictable funding of the monitoring program to facilitate good, efficient planning and implementation.

Åström, J., Birkemoe, T., Dahle, S., Davey, M., Ekrem, T., Endrestøl, A., Fossøy, F., Hanssen, O., Laugsand, A., Staverløkk, A., Sverdrup-Thygeson, A. & Ødegaard, F. 2022. Insektovervåking på Østlandet og i Trøndelag. Rapport fra feltsesong 2021. NINA Rapport 2070. Norsk institutt for naturforskning. Rapporten beskriver arbeidet med en generell insektovervåking i Norge 2021, finansiert av Miljødirektoratet. Overvåkingen startet opp i økosystemene skog og semi-naturlig mark på Østlandet i 2020, og ble i 2021 utvidet til semi-naturlig mark i Trøndelag. Totalt 50 lokaliteter har blitt undersøkt så langt. Prosjektet benytter passiv fangst av flyvende insekter ved hjelp av malaisefelleer, supplert med vindusfeller i skog for å øke fangsten av biller. Metoden fanger store mengder med insekter, men total biomasse (ca. 11 kg) er såpass lav at den ikke forventes å påvirke bestandene negativt. Fangstene analyseres ved hjelp av DNA-metastrekkoding. Nøyaktigheten på artsidentifisering med denne metoden varierer mellom artsgrupper, men prosjektet jobber med kontinuerlig utbedring av referansebiblioteket på arter og har i år utvidet bibliotekene med strekkoder fra 538 flere arter. Overvåkingsprosjektet har så langt funnet minst 16.000 arter på to sesonger. Til sammenligning så er det kjent ca. 19.500 insektarter i Norge og vi antar derfor at overvåkingen på sikt vil tilføye mange nye arter for Norge. Som forventet så ser semi-naturlig mark på Østlandet ut til å være mest artsrik, fulgt av skog på Østlandet og semi-naturlig mark i Trøndelag. Overvåkingen har påvist 110 rødlistede arter og det er funnet rødlistearter i alle lokaliteter. Vi har også funnet en stor mengde arter som ikke er påvist tidligere i Norge. Av disse er 252 trolig nyoppdagede stedegne arter, 20 arter er listet opp i Fremmedartslista til Artsdatabanken. 174 arter er ikke observert i naboland tidligere og bør vurderes som fremmede arter. Foreløpige analyser viser at ca. 2/3 av variasjonen i biomasse for insekter gjennom sesongen kan forklares gjennom data fra klimaloggere ved fellene. Ved å inkludere data for vegetasjon og landskapskomposisjon fra hver lokalitet så økes forklaringsevnen til nesten 3/4 av variasjonen. Forståelse av slike grunnleggende påvirkningsfaktorer vil gjøre det mulig å vurdere effekter av klimaendringer på biomasse av insekter i lengre tidsserier. Betydningen av de ulike forklaringsvariablene varierte mellom skog og semi-naturlig mark. Forskjellen i artsforekomster mellom ulike lokaliteter (beta-diversitet) var lavere en forventet, sammenlignet med en tilfeldig fordeling av arter. En mulig forklaring er at fangst- eller identifiseringsteknikkene som er benyttet her ikke klarer å observere all diversitet som faktisk er på lokalitetene. Dette bør undersøkes nærmere. Forskjellene mellom lokaliteter forklares best gjennom at de har ulike arter, heller enn ulik antall arter, og forskjellene i artsforekomst øker med avstand mellom lokaliteter. Dette overvåkingsprosjektet vil kunne bidra med verdifull ny kunnskap om endringer i biomasse og artsmangfold av insekter i Norge. Det vil også kunne gi viktig kunnskap om fordelingen av artene omkring i landet, inkludert truede og fremmede arter. Dette gjelder spesielt arter som vi har begrenset kunnskap om eller som er vanskelige å identifisere med tradisjonelle metoder. Overvåkingen er også godt egnet som datakilde for indikatorer av økologisk tilstand for insekter i Norge og vi lister opp flere mulige indikatorer. Det største hinderet for å operasjonalisere disse er at vi mangler kunnskap om verdiene på referansetilstandene i “intakte økosystemer”. Ved en eventuell videre utvidelse av overvåkingsprogrammet så anbefaler vi at det først gjøres en målrettet kartlegging og overvåking av lokaliteter som kan representere “intakte økosystemer” og som kan utgjøre basen for de referansenivåer man trenger for indikatorer for økologisk tilstand. Videre vurderer vi at den mest kostnadseffektive økningen av prosjektet vil være å først utvide til skog i Trøndelag, samt en geografisk utvidelse til Rogaland og Agder fylker. Åström, J., Birkemoe, T., Dahle, S., Davey, M., Ekrem, T., Endrestøl, A., Fossøy, F., Hanssen, O., Laugsand, A., Staverløkk, A., Sverdrup-Thygeson, A. & Ødegaard, F. 2022. Insectmonitoring in Østlandet and Trøndelag. Report from the fieldseason of 2021. NINA Rapport 2070. Norsk institutt for naturforskning. This report documents the 2021 findings for a general monitoring of insects in Norway that is financed by the Norwegian Environmental Agency. The monitoring program was initiated in 2020 for forest and semi-natural/agricultural ecosystems in Eastern Norway and has been extended in 2021 to include semi-natural/agricultural land in Trøndelag. A total of 50 localities have been inventoried to date. Monitoring is based on passive trapping of flying insects using malaise traps, supplemented by additional window traps in forest localities to improve capture and detection of beetles. These methods capture large numbers of insects, but the total biomass (ca. 11 kg) is not expected to have negative effects on the local insect populations. The collected insects are identified using DNA-metabarcoding. Success rates for species identification varies between taxonomic groups, and is dependent on having complete reference databases. To improve metabarcoding species identifications, the project is continually improving its reference database and has barcoded an additional 538 Norwegian species in 2021. Over the course of two monitoring seasons, the project has detected at least 16 000 species. Given that prior to initiating monitoring, there were approximately 19 500 insect species reported in Norway, it is expected that this program will detect many species new to Norway. As expected, semi-natural/agricultural lands in Eastern Norway were the most species-rich ecosystem, followed by forests in Eastern Norway and semi-natural/agricultural lands in Trøndelag. 110 red-listed species have been detected in the monitoring, and at least one red-listed species has been detected in every locality surveyed. A number of species that are not known from Norway are reported here, including 252 that likely represent native species that were previously overlooked, 20 species from the Invasive Species List for Norway, as well as an additional 174 species that are not known to occur in any neighbouring countries to Norway, and should be further evaluated as potential doorknocker species or invasive species. Preliminary analyses show that ca. 2/3 of the variation in insect biomass throughout the season can be explained by data from the data loggers placed next to each trap. With the inclusion of data on vegetation and landscape composition from each locality, almost 3/4 of biomass variation can be explained. An understanding of these general relationships will help us evaluate the effects of climate change on insect biomass in longer time series. The relative importance of each explanatory variable differed between forests and semi-natural/agricultural lands. Between-locality differences in biodiversity (beta-diversity) was lower than would be expected with a completely random distribution of species. A possible explanation is that the collection and/or identification methods used here do not adequately capture the entire insect diversity present at each site, and as such should be explored further. Different localities hosted different species, rather than having dissimilar total numbers of species, and the differences in species composition between localities increased with increasing distance between localities. This monitoring project is already providing key information on changes in biomass and insect diversity in Norway. It is expected to provide valuable insight into the distribution of species throughout the country, including threatened and invasive species, and particularly those for which we have only limited knowledge of and/or are difficult to identify in traditional morphology-based surveys. This monitoring program will also be a good data-source for the creation of indicators for ecological condition for insect populations in Norway and we provide an overview of a number of possible indicators. Currently, the largest barrier to initiating use of ecological condition indicators for insects is a lack of data from reference localities in “intact ecosystems”. To further develop this monitoring program, we recommend an initial, directed mapping and monitoring of localities in “intact ecosystems”, which will provide the basis and establish reference values for implementing indicators for the ecological condition of insects. The most cost-effective extension of the breadth of monitoring is to first include forests in Trøndelag, followed by an expansion to monitor sites in Rogaland and Agder.

The genus Protaphidius Ashmead, 1900 and it's only species in Europe, P. wissmannii (Ratzeburg, 1848) are here reported new to Norway. Protaphidius wissmannii is a parasitoid of giant aphids of the genus Stomaphis Linnaeus, 1758. The first records for Sweden, the Netherlands and Bulgaria are included and the distribution in Scandinavia is briefly discussed. A few additional European records belonging to the naturalis collection in Leiden, are also reported. Stomaphis longirostris (Fabricius, 1787) is a new host record. Hymenoptera, Braconidae, Aphidiinae, Protaphidius wissmannii, Stomaphis, parasitoid, Formicidae

Chalcidoidea is likely the most species rich superfamily among all Hymenoptera (Noyes 2022). Because of their small size and lack of knowledge, little is known about their species richness and ecology worldwide. In Norway, the estimated number of species is 1750, while the recorded number is only 780 (Elven & Søli 2021). Several studies on the chalcid fauna in Norway have been reported over the years. A few focusing on the family Pteromalidae, are Compton (1981) who recorded several species from sweep-netting in Jostedalen in Vestland, while Bakke (1956), Henriksen (1976a, 1976b), Hedquist 1982, studied parasites and parasitoids from trees infested with bark beetles. Both species in this report are associated with wood-boring Coleoptera species that exploits dead or dying wood as basic resource (Graham 1969). At the right time in the season, parasitoids of wood-boring coleoptera can often be spotted on suitable wood while searching for hosts or aggregate due to mating i.e., around emergence holes (Staverløkk & Hansen 2018). The genus Cleonymus Latrielle, 1809 in the subfamily Cleonyminae, has a worldwide distribution with 44 described species. The species Cleonymus obscurus was described by Walker in 1937. The genus Pandelus Foerster, 1856, has only two species (Noyes 2022), and Pandelus flavipes (Föerster, 1841) was described as Cleonymus flavipes by Förster in 1841. Already in 1904, Ashmaed, renamed the species into Pandelus and moved it into the subfamily of Pteromalinae. Pandelus flavipes, Cleonymus obscurus, Pteromalinae, Cleonyminae, Pteromalidae, Hymenoptera, Norway

Åström, S., Åström, J., Bøhn, K., Gjershaug, J.O., Staverløkk, A., Dahle, S. & Ødegaard, F. 2022. Nasjonal overvåking av dagsommerfugler og humler i Norge. Oppsummering av aktiviteten i 2021. NINA Rapport 2131. Norsk institutt for naturforskning. Siden 2009 har Norsk institutt for naturforskning (NINA) på oppdrag fra Miljødirektoratet gjennomført arealrepresentativ overvåking av dagsommerfugler og humler i Norge. Inventeringene foretas i gressmark og åpen skogsmark i lavlandet av frivillige registranter som rekrutteres og organiseres gjennom Sabima. Som for årene 2013-2020 ble overvåkingen av dagsommerfugler og humler i 2021 utført i tre regioner: region Øst (tidligere fylkene Vestfold og Østfold), region Sør (tidligere fylket Vest-Agder og Rogaland), og region Trøndelag. NINA har mottatt alle dataene fra feltsesongen 2021 fra de frivillige via Sabima. Oppsummert har samarbeidet mellom de frivillige registrantene, Sabima og NINA fungert veldig bra og vært gunstig for prosjektet. Prosjektet leverer data for indikatorene dagsommerfugler og humler i hovedøkosystemene åpent lavland og skog til Naturindeks for Norge, som ledes av Miljødirektoratet. I 2015 ble det laget en separat nettside for prosjektet med en egen innsynsløsning som beskriver de innsamlete dataene i detalj (http://view.nina.no/humle_sommerf/). Der kan de frivillige registrantene og allmenheten finne informasjon om hvilke registreringer som er gjort siden starten av prosjektet. De innsamlete dataene for 2009-2021 er benyttet til å beregne artsgruppenes samfunnsindeks, som er indikatorene som blir brukt i Naturindeks. Dataene er også analysert med konvensjonelle statistiske metoder. Generelt sett ser trenden i perioden bra ut for dagsommerfugler, men med blandede resultater for humler. Dagsommerfugler viser en samlet oppadgående tidstrend i alle tre regioner, selv om det er på ulike nivåer i de forskjellige regionene. Nivåene for de forskjellige bestandsmålene av dagsommerfugler er høyest i region Øst. Humler viser en oppadgående tidstrend i region Sør, mens regionene Øst og Trøndelag viser nedadgående trender for humler. Generelt ligger nivåene for de forskjellige bestandsmålene av humler høyest i region Trøndelag. Enkelte av disse resultatene blir først tydelige når det settes i sammenheng med det registrerte blomsterdekket på transektene. Blomsterdekke viser en økning i Trøndelag, mens det har avtatt over tid i regionene Sør og Øst. Blomsterdekke viste seg altså å være en viktig faktor for både dagsommerfugler og humler, og forklarer mye av variasjonen i alle analysene. Likevel er det viktig å bemerke at inkluderingen av blomsterdekke i analysene også viser at det finnes andre ukjente faktorer som påvirker trendene hos både dagsommerfugler og humler i regionene. Overvåkingen av humler og dagsommerfugler vil bli utvidet til å inkludere region Vest i 2022, og muligens region Nord i 2023. Det er gledelig at prosjektet skal utvides til flere regioner slik at det blir mulig å studere utviklingen av dagsommerfugler og humler i en større del av landet. Åström, S., Åström, J., Bøhn, K., Gjershaug, J.O., Staverløkk, A., Dahle, S. & Ødegaard, F. 2022. National monitoring of butterflies and bumblebees in Norway. Summary of the activity in 2021. NINA Report 2131. Norwegian Institute for Nature Research. The Norwegian Institute for Nature Research (NINA) has, on behalf of the Norwegian Environment Agency, conducted area representative surveys of butterflies and bumblebees since 2009. The surveys are performed by citizen scientists in grassland and open woodland in the lower parts of Norway (i.e. excluding alpine areas), and is coordinated by The Norwegian Biodiversity Network (Sabima). As in the years 2013-2020, the surveys in 2021 were located in three regions: region Øst (eastern Norway; former counties Vestfold and Østfold), region Sør (southern Norway; former county Vest-Agder and Rogaland), and region Trøndelag (central Norway). The utilization of citizen scientists has been working well, and the collaboration between NINA and Sabima has been beneficial to the project. NINA has received all survey data from the project in 2021 through Sabima. The project delivers data to the Nature index for Norway (led by the Norwegian Environment Agency) for the indicators butterflies and bumblebees in open lowland and woodland. In 2015, a separate web page was created as an information channel for communicating the data from the project in detail. At this site (http://view.nina.no/humle_sommerf/), the citizen scientists and the public can find information about all data collected since the start of the project. Community indices for the years 2009-2021 were calculated from the collected data. The data were also analysed with conventional statistical methods. In general, the trend for this period looks good for butterflies, but with mixed results for bumblebees. Butterflies show an overall upward time trend in all three regions, even though it is at different levels in the different regions. The levels for the various measurements of butterflies are highest in region Øst. Bumblebees show an upward time trend in region Sør, while region Øst and Trøndelag show downward trends for bumblebees. In general, the levels for the various measurements of bumblebees are highest in the Trøndelag region. Some of these results only become evident when the registered flower cover on the transects has been taken into account in the analyses. Flower cover shows an increase in Trøndelag, while it has decreased over time in the Sør and Øst regions. Flower cover thus proved to be an important factor for both butterflies and bumblebees, and explains much of the variation in all the analyses. Nevertheless, it is important to note that the inclusion of flower cover in the analyses also shows that there are other unknown factors that drive the trends in both butterflies and bumblebees in the regions. The monitoring of bumblebees and butterflies will be expanded to include region Vest in 2022, and possibly region Nord in 2023. It is very positive that the project will be extended to more regions so that it will be possible to study the development of butterflies and bumblebees in a larger part of Norway.

Two species of symbionts associated with the ant species Tetramorium caespitum (Linnaeus, 1758) are recorded for the first time in Norway; Chennium bituberculatum Latreille, 1807 (Coleoptera; Staphylinidae; Pselaphinae) and Tetramopria cincticollis Wasmann, 1899 (Hymenoptera; Diapriidae, Diapriinae). Additional data on Rhabdepyris myrmecophilus Kieffer, 1904 (Hymenoptera; Bethylidae) and Centrotoma lucifuga Heyden, 1849 (Coleoptera; Staphylinidae; Pselaphinae) are given.

Westergaard, K. B., Endrestøl, A., Hanssen, O., Often, A., Fossøy, F., Davey, M., Dahle, S., Åström, J., Staverløkk, A. 2021. Overvåking av spredningsveien planteimport. Basisovervåking 2021 og implementering av miljø-DNA. NINA Rapport 2059. Norsk institutt for naturforskning. Fremmede arter er regnet som en av de største truslene mot verdens biologiske mangfold. De kan medføre store økologiske og samfunnsøkonomiske kostnader, og de kan være svært kostnadskrevende å bekjempe. Det regnes som mest kostnadseffektivt å redusere spredningen av fremmede arter ved å oppdage dem tidlig, som gjennom å overvåke deres spredningsveier, og deretter iverksette tiltak så tidlig som mulig. I denne rapporten gjør vi rede for metoder og foreløpige resultater for det tredje året av prosjektet «Overvåking av spredningsveien import av planteprodukter », som skal pågå fram til 2023 på oppdrag for Miljødirektoratet. Målet med prosjektet er å kostnadseffektivt overvåke og beregne kvantitativt hvor mange fremmede arter som kommer til Norge som blindpassasjerer via spredningsveien import av planteprodukter, og hvilken risiko disse utgjør for det stedegne biologiske mangfoldet. I tillegg rapporterer vi for opsjonen Bruk av ny teknologi, hvor målet har vært å videreutvikle bruken av miljø-DNA og DNA-metastrekkoding for artsbestemmelse av artene som følger med den importerte plantejorda som ‘forurensing’. I 2021 har vi videreført basisovervåkingen som ble etablert i tidligere år med innsamling av levende invertebrater og spirte karplanter fra jordprøver av importerte hageplanter, bankeprøver av planter, og lysfeller i lokalene til importsenter på Østlandet. I 2021 ble det tatt prøver av 14 konteinere, og hittil er invertebratene i 80 av 140 jordprøver sortert og delvis artsbestemt. Vi har artsidentifisert 1271 spirte frø fra jordprøvene før jorda ble lagt til vernalisering, og siste del av spireforsøket avsluttes i desember 2021. Bankeprøvene er ennå ikke gjennomgått, mens 94 individer av sommerfugler fanget i lysfellene er artsbestemt til 40 ulike arter. Arbeidet med artsbestemmelser fortsetter framover, og funn fra jordprøvene legges inn i prosjektets database med åpent innsyn (https://view.nina.no/planteimport). Morfologisk identifisering av mange arter og artsgrupper som lever i jord er utfordrende, og i noen tilfeller umulig, både fordi de er svært små, og fordi det ikke fins gode morfologiske skillekarakterer eller nøkler. I opsjonen Bruk av ny teknologi har vi brukt DNA-metastrekkoding for å artsbestemme invertebrater som er drevet ut av jorda levende, samt planter og sopp som fins i den importerte plantejorda. Resultatene fra utdrivningsprøvene viser at vi fant 453 ulike taxa, hvorav 169 ble bestemt til art. Av disse er 18 kjente fremmede arter for Norge, seks er mulige fremmede arter som har vært påvist i våre nærmeste naboland, mens fem er mulig fremmede arter som ikke har vært påvist i Fennoskandia tidligere, og bør vurderes nærmere for å avklare status. Resultatene for sopp og planter i importjorda rapporteres til neste år. I årets sluttbemerkninger om overvåkingsmetodikken trekker vi fram to hovedpunkt. Det ene belyser hvordan DNA-metastrekkoding av ulike prøver fra planteimporten bidrar til at vi oppdager flere arter fra denne spredningsveien, og viktigheten av å fortsette metodeutvikling og innfasing av slike analyser i basisovervåkingen. Det andre tar opp hvorfor det er helt nødvendig å se metoder og resultat fra dette overvåkingsprosjektet i sammenheng med andre overvåkings- og forvaltningsrelaterte prosjekt med fokus på både fremmede og stedegne arter i norsk natur for å få en felles forståelse av artsfunnene. For å kunne utløse gode synergier trengs det en koordinering av informasjons- og arbeidsflyt mellom prosjektene, noe som krever tid og finansiering. Westergaard, K. B., Endrestøl, A., Hanssen, O., Often, A., Fossøy, F., Davey, M., Dahle, S., Åström, J., Staverløkk, A. 2021. Monitoring the pathway of imported horticultural plants. Basic monitoring 2021 and implementation of environmental DNA. NINA Report 2059. Norwegian Institute for Nature Research. Alien species are considered one of the largest threats to global biodiversity. They may lead to large ecological and socioeconomic costs, and eradication measures are often very expensive. The most cost-effective measures for reducing their impacts are through monitoring their pathways, early detection and rapid response. In this report we present the methods and preliminary results from the third year of the project “Monitoring the pathway of imported horticultural plants”, which is running until 2023 on assignment from the Norwegian Environment Agency. The aim of the project is to monitor and calculate how many alien species arrive to Norway as contaminants and hitchhikers with plant products, and to assess the risk they pose to local biodiversity, in a cost effectively way. Here we report on the results from the basic monitoring in 2021, and also from the add-on Using new technology, where the goal was to develop the use of environmental DNA and DNA-metabarcoding for species identification of contaminants in the soil of imported plants. In 2021, we have continued the basic monitoring program established in recent years, including collections of live invertebrates and germinated seeds from soil samples collected from imported garden plants, and live invertebrates shaken from leaves or collected by light-traps in South-East Norwegian garden centres. We sampled 14 shipments, and have sorted and partially determined the invertebrates from 80 out of 140 samples. We have identified 1271 germinated seeds from the soil samples to species before vernalising the soil. The last part of the germination experiment will end in December 2021. The invertebrates shaken off of the leaves of imported plants have not yet been processed, while 94 specimens of butterflies caught in the light-traps have been identified to 40 species. The work on species identifications continues, and we will add our findings from the soil samples to our public database (https://view.nina.no/planteimport). It is challenging to identify many of the species and species groups found in soils, and in some cases it can be impossible. This is not only because these organisms are very small, but also because we lack differential morphological characters and keys. To alleviate this, we have used DNA-metabarcoding to identify live invertebrates from soil samples to species, and also vascular plants and fungi living in the imported soils. We found 453 taxa of live invertebrates, of which 169 could be determined to species. Of these, 18 are known alien species in Norway, six are potential new alien species known from our neighbouring countries, while five potential alien species have not been detected in Fennoscandia previously and need further assessment to clarify their status. The results for vascular plants and fungi in the soil will be reported next year. In our summarizing comments on the methodology of the monitoring program, we emphasize two points. First, DNA-metabarcoding of different samples from the plant import pathway allows us to identify more species than morphological analyses alone, and it is important that we continue to develop and use such analyses in the basic pathway monitoring. Second, it is necessary to connect the methods and results of this monitoring program to other species monitoring programs and management projects focussing both on alien and indigenous species in Norway, to improve our understanding of the species occurrences. We need to coordinate efforts and information among the programs and projects to be able to realise synergies, but this will require dedicated time and financing.

Staverløkk, A., Olsen, M. E. G. P., Ødegaard, F. & Sydenham, M. A. K. 2021. Kartlegging og overvåking av rødknappsandbie Andrena hattorfiana i Viken og Agder i 2020. NINA Rapport 1941. Norsk institutt for naturforskning. Rødknappsandbie, Andrena hattorfiana, er en kritisk truet (CR) art i Norge. Den hadde tidligere et langt større utbredelsesområde i landet vårt, men er nå redusert til noen få kjente lokaliteter på Østlandet. Målet for oppdraget i 2020 var å registrere rødknappsandbie på de kjente lokalitetene for arten i Viken og Agder. I tillegg skulle det gjøres søk i nærliggende områder med tanke på potensielle nye lokaliteter med egnet habitat. Matressursene, antall planter av rødknapp Knautia arvensis, ble også registrert ved lokalitetene. Resultatene fra årets kartlegging viser at arten fortsatt er tilstede på de tre hovedlokalitetene (Grimstad, Fredriksten festning og Sessvollmoen). Ved Grimstad ble arten funnet i utvidelsen av et allerede kjent delområde, mens ved Aurtjern (Sessvollmoen) har skjøtselstiltak ført til at arten igjen har kunnet utnytte et tidligere gjengrodd delområde.

Åström, S., Åström, J., Bøhn, K., Gjershaug, J.O., Staverløkk, A., Dahle, S. & Ødegaard, F. 2021. Nasjonal overvåking av dagsommerfugler og humler i Norge. Oppsummering av aktiviteten i 2020. NINA Rapport 1985. Norsk institutt for naturforskning. Siden 2009 har Norsk institutt for naturforskning (NINA) på oppdrag av Miljødirektoratet gjennomført arealrepresentativ overvåking av dagsommerfugler og humler i Norge. Inventeringene foretas i gressmark og åpen skogsmark i lavlandet av frivillige registranter som rekrutteres og organiseres gjennom Sabima. Som for årene 2013-2019 ble overvåking av dagsommerfugler og humler i 2020 utført i tre regioner: region Øst (tidligere fylkene Vestfold og Østfold), region Sør (tidligere fylket Vest-Agder og Rogaland), og region Trøndelag. NINA har mottatt alle dataene fra feltsesongen 2020 fra de frivillige via Sabima. Oppsummert har samarbeidet mellom de frivillige registrantene, Sabima og NINA fungert veldig bra og vært gunstig for prosjektet. Prosjektet leverer data for indikatorene dagsommerfugler og humler i hovedøkosystemene åpent lavland og skog til Naturindeks for Norge, som ledes av Miljødirektoratet. I 2015 ble det laget en separat nettside for prosjektet med en egen innsynsløsning som beskriver de innsamlete dataene i detalj (http://view.nina.no/humle_sommerf/). Der kan de frivillige registrantene og allmenheten finne informasjon om hvilke registreringer som er gjort siden starten av prosjektet. De innsamlete dataene for 2009-2020 er benyttet til å beregne artsgruppenes samfunnsindeks, som er indikatorene som blir brukt i Naturindeks. Dataene er også analysert med konvensjonelle statistiske metoder. Generelt sett ser trenden i perioden bra ut for dagsommerfugler, men med blandede resultater for humler. Dagsommerfugler viser en samlet oppadgående tidstrend i alle tre regioner, selv om det er på ulike nivåer i de forskjellige regionene. Humler viser en oppadgående tidstrend i region Sør, mens regionene Øst og Trøndelag viser nedadgående trender for humler. Enkelte av disse resultatene blir først tydelige når det registrerte blomsterdekket på transektene er tatt høyde for i analysene. Blomsterdekke viser en økning i Trøndelag, mens det har avtatt over tid i regionene Sør og Øst. Blomsterdekke viste seg altså å være en viktig faktor for både dagsommerfugler og humler, og forklarer mye av variasjonen i alle analysene. Likevel er det viktig å bemerke at inkluderingen av blomsterdekke i analysene også viser at det finnes andre ukjente faktorer som driver trendene hos både dagsommerfugler og humler i regionene. Vi foreslår å utvide overvåkingen med flere regioner og naturtyper slik at det kan bli mulig å identifisere betydningen av disse faktorene for artsmangfold og bestander av ulike arter dagsommerfugler og humler. Åström, S., Åström, J., Bøhn, K., Gjershaug, J.O., Staverløkk, A., Dahle, S. & Ødegaard, F. 2021. National monitoring of butterflies and bumblebees in Norway. Summary of the activity in 2020. NINA Report 1985. Norwegian Institute for Nature Research. The Norwegian Institute for Nature Research (NINA) has, on behalf of the Norwegian Environment Agency, conducted area representative surveys of butterflies and bumblebees since 2009. The surveys are performed by citizen scientists in grassland and open woodland in the lower parts of Norway (i.e. excluding alpine areas), and is coordinated by The Norwegian Biodiversity Network (Sabima). As in the years 2013-2019, the surveys in 2020 were located in three regions: region Øst (eastern Norway; former counties Vestfold and Østfold), region Sør (southern Norway; former county Vest-Agder and Rogaland), and region Trøndelag (central Norway). The utilization of citizen scientists has been working well, and the collaboration between NINA and Sabima has been beneficial to the project. NINA has received all survey data from the project in 2020 through Sabima. The project delivers data to the Nature index for Norway (led by the Norwegian Environment Agency) for the indicators butterflies and bumblebees in open lowland and woodland. In 2015, a separate web page was created as an information channel for communicating the data from the project in detail. At this site (http://view.nina.no/humle_sommerf/), the citizen scientists and the public can find information about all data collected since the start of the project. Community indices for the years 2009-2020 were calculated from the collected data. The data were also analysed with conventional statistical methods. In general, the trend for this period looks good for butterflies, but with mixed results for bumblebees. Butterflies show an overall upward time trend in all three regions, even though it is at different levels in the different regions. Bumblebees show an upward time trend in region Sør, while region Øst and Trøndelag show downward trends for bumblebees. Some of these results only become evident when the registered flower cover on the transects has been taken into account in the analyzes. Flower cover shows an increase in Trøndelag, while it has decreased over time in the Sør and Øst regions. Flower cover thus proved to be an important factor for both butterflies and bumblebees, and explains much of the variation in all the analyzes. Nevertheless, it is important to note that the inclusion of flower cover in the analyzes also shows that there are other unknown factors that drive the trends in both butterflies and bumblebees in the regions. We suggest to expand the monitoring program with more regions and habitat types so that it may be possible to identify the significance of these factors for species diversity and populations of different species of butterflies and bumblebees. Miljødirektoratet: M-2045|2021

Åström, J., Birkemoe, T., Davey, M., Ekrem, T., Fossøy, F., Hanssen, O., Laugsand, A., Sverdrup-Thygeson, A., Ødegaard, F. 2020. Insektovervåking på Østlandet 2020 – Rapport fra første feltsesong. NINA Rapport 1878. Norsk institutt for naturforskning. Denne rapporten beskriver arbeidet med en generell insektovervåking på Østlandet i 2020, og markerer starten på en langsiktig overvåking av insekter i Norge. Prosjektet er finansiert av Miljødirektoratet og er en oppfølging av metodeutvikling og et mindre pilotforsøk som ble gjennomført i Trøndelag i 2018 og 2019. Overvåkingen er per 2020 begrenset til Østlandet og til ho-vedøkosystemene skog og semi-naturlig mark/jordbruksmark. Prioriteringen av disse hovedøkosystemene er begrunnet i anbefalinger fra tidligere rapporter, men overvåkingen kan utvides til andre økosystem i fremtiden og til andre geografiske områder. Arbeidet med å prosessere prøvene er fortsatt i gang når dette skrives. Feltsesongen strakk seg inn i oktober 2020, og prøvene må igjennom en rekke behandlingstrinn etter at de er samlet inn, - fra manuell håndtering, genetiske analyser, bioinformatikk og statistiske analyser. Rapporten begrenser seg derfor til analyser og konklusjoner som er mulige å utføre i november 2020. Prosjektet bærer fortsatt et visst preg av metodeutvikling, der særlig metastrekkodingen av insekter fortsatt forbedres. En omfattende vurdering av hele overvåkingen kan gjennomføres etter et første omdrev på 5 år, og eventuelle forandringer i insektfaunaen forventes å kunne påvises etter 10-15 år. Denne rapporten inkluderer begrunnelser for en utarbeiding av indikatorer for insekter i ulike økosystemer. Slike indikatorer er vanskelige å operasjonalisere per i dag, da vi mangler grunnleggende data på forekomsten av insekter, men den anbefalte overvåkingsdesignet og innretningen er godt egnet til å samle inn de datasettene som trengs for å ferdigstille indikatorer i fremtiden. Det er imidlertid behov for å etablere overvåkingslokaliteter i referansetilstanden for å kunne vurdere hva som er god tilstand i insektfaunaen på sikt. I 2020 ble 10 lokaliteter i semi-naturlig mark og 10 lokaliteter i skog valgt ut for overvåking. Disse danner de første lokalitetene i et rullerende skjema, der man besøker 10 nye lokaliteter i hvert økosystem i årene 2020-2024, for så å vende tilbake igjen til de opprinnelige lokalitetene i 2025. På denne måten blir totalt 50 lokaliteter i semi-naturlig mark og 50 lokaliteter i skog besøkt på Østlandet i løpet av en 5-års periode. Overvåkingen kan utvides med tilsvarende antall i andre regioner. Overvåkingslokalitetene i de to hovedøkosystemene ble valgt ut ifra GIS-informasjon og tilgengelige flyfoto. Semi-naturlig mark er vanskelig å identifisere på denne måten, da det savnes dekkende, systematisk informasjon om hevd og den aktuelle tilstanden på de fleste gressmarker. Det er fortsatt et åpent spørsmål hvordan dette økosystemet skal operasjonaliseres og om overvåkingen skal utvides til å inkludere mer intensivt drevne arealer. Vi anbefaler en bredere overvåking i jordbrukslandskapet generelt, heller enn å prøve å begrense seg til en relativt sjelden habitattype, som for eksempel semi-naturlig eng, slik den er definert i Natur i Norge. Skog derimot, er enklere og kan identifiseres ut ifra tilgjengelig kartinformasjon slik at utvalget av overvåkingslokaliteter speiler mye av variasjonen i økosystemet. På hver overvåkingslokalitet ble det satt ut to malaisefeller. Disse fanger et bredt spektra av insekter, men særlig veps og fluer (Hymenoptera & Diptera). I 2020 testet vi to intervaller i tøm-mingene av fellene for å avklare hvor hyppig disse må være for å bevare kvaliteten i insektfangstene. Tømming ble gjennomført hver andre uke, parallelt med tømming hver fjerde uke. Vi kan derfor sammenligne de kumulative insektfangstene i de ulike tømmingsregimene. I tillegg til de to malaisefellene hadde skogslokalitetene i også fire vindusfeller, særskilt rettet mot å fange biller (Coleoptera). I disse ble det også testet ut to konserveringsvæsker, henholdsvis etanolblanding og propylenglykol + etanolblanding i en kryss-over design med testen av tømmingsintervall. Disse testene undersøker mulighetene for å minke antallet felletømminger for å spare kostnader. 2020 er et spesielt år på flere måter, der koronaepidemien har fått konsekvenser for vidt forskjel-lige aktiviteter. Prosjektet ble berørt gjennom at malaisefellene ikke kunne leveres på tid grunnet problemer i leveransekjeden til produsenten. Den sene leveransen fikk som konsekvens at lokalitetene ble startet opp enten i sluttet av mai, eller i slutten av juni, når aktiviteten til insektene på flere plasser allerede var godt i gang. Vi savner derfor data fra starten av insektsesongen på flere lokaliteter i 2020. Fellene ble tømt mellom 8 og 11 ganger på hver av de 20 lokalitetene for et totalt antall på over 500 prøver. De endelige resultatene er ikke tilgjengelige ennå, men vi har per i dag prosessert mer enn 1.9 kg insekter (tørrvekt) fordelt over mer enn 11 000 taksa (identifiserbare skilte arter). Fortsatt mangler vi artsidentifikasjon på ca. 59% av disse taksa, noe som først og fremst grunnes manglende strekkodebibliotek for alle norske arter. Vi mangler spesielt mange strekkoder for fluer og veps. Artsidentifiseringene av disse funnene vil stadig bli bedre da bioinformatikken kan gjentas i ettertid etter hvert som biblioteket bygges ut. I samarbeid med NTNU Vitenskapsmuseet bygger vi nå ut biblioteket med strekkoder for over 300 norske arter og komplementerer med strekkoder fra 30 arter som tidligere var dårlig representert i Barcode of Life Data Systems (BOLD). En kontinuerlig forbedring av strekkodebiblioteket er en viktig del av et løpende overvåkingsprogram for insekter. Til tross for at denne metodikken fortsatt ikke kan identifisere en stor del av individene til art, innebær metastrekkodingen at man kan prosessere og dermed identifisere langt større prøvemengder enn hva man hadde klart med tradisjonelle metoder. Som tidligere nevnt er resultatene fortsatt foreløpige, men per desember 2020 har vi ikke grunn til å anbefale en generell tømmingsfrekvens på fire uker. Det ser ut til at vi klarer å identifisere flere insekter fra feller som stått ute to uker en fire, slik at presisjonen i overvåkingen går ned med en mindre hyppig tømmingsfrekvens. Det dårligere resultatet med den lengste tømmings-frekvensen kan muligens forklares med lavere kvalitet på materialet ved at DNAet i insektene har begynt å brytes ned før analyse. Alternativt kan det forklares med problem knyttet til å analysere de større mengdene insekter som en lengre tømmingsfrekvens gir. Årsaken er noe vi fortsatt undersøker. Bortsett fra i et fåtall tilfeller virker fellene ikke ha blitt fulle i etter fire uker. Derfor kan et intervall på fire uker fortsatt være en mulighet i fremtiden hvis den suppleres med tømminger hver andre uke i varme lokaliteter i visse perioder. Hvis vi klarer å forbedre kvaliteten på metastrekkodingen, slik at vi finner en større del av innholdet også i de større prøvene, kan tømmingsintervallet revurderes. Den parallelle innsamlingen med vindusfeller og malaisefeller i skogsmark gjør det mulig å sam-menligne typene av funn som disse ulike fellene gir. Det er hovedsakelig innen biller som vindusfeller har sin styrke, og de foreløpige resultatene viser at vindusfellene øker mengden biller som blir fanget inn betydelig, i tillegg til de som blir fanget med malaisefellene. Vindusfellene fanger de billearter som ikke ofte går i malaisefeller, og i våre data stod de for en større del av fangstene av de arter som bare ble funnet kun ved et tilfelle. Dette tyder på at vindusfeller fanger mer av de sjeldne billeartene enn malaisefeller, og at de derfor gir verdifull informasjon om in-sektfaunaen i skog. Ut ifra disse foreløpige analysene anbefaler vi å fortsette med vindusfeller i skogsmark. Dataene fra undersøkelsene i 2020 inkluderer i tillegg til artsbestemmelse av insekter også en rekke miljøvariabler. Det har vært gjennomført ANO-kartlegging ved insektfellene, og i skog har også en forenklet landsskogstaksering blitt gjennomført. I tillegg har det blitt samlet inn data på temperatur og luftfuktighet ved fellene. Disse dataene vil bli offentlig tilgjengeliggjort så langt det går via GBIF, ved bruk av den såkalte «Event core-standarden» som muliggjør kobling av miljø-data og annen felles informasjon knyttet til enkelte artsfunn i en hierarkisk struktur. Disse dataene, som vil følge FAIR-prinsippet for forskningsdata vil gjøres tilgengelige så snart vi er klare med kvalitetssikringen av funnene. Kostnadene for overvåkingen ser ut å følge de tidligere estimatene relativt godt. Kostnadene knyttet til selve tømmingene har vist seg være mindre enn hva vi fryktet, mens miljøundersøkel-sene og oppstarten av feltarbeidet ble dyrere enn hva vi hadde regnet med. En del av arbeidetkan forventes å bli billigere etter hvert, da det bygges rutiner i et løpende opplegg, men vi forventer oss ikke store kostnadsbesparinger i fremtiden. Rapporteringsfristen i starten av desember bør forskyves til våren etterfølgende år, da dette vil gjøre det mulig å beskrive dataene fra hele året og gi større mulighet for analyse og refleksjon over årets resultater. Gitt lignende budsjettrammer i 2021, anbefaler vi å fortsette opplegget i 2020, med 20 nye lokaliteter fordelt i jordbrukslandskap og skog. Utvalget i jordbrukslandskapene bør ikke begrenses til ekstensivt brukte semi-naturlige marker, men gjenspeile en større variasjon i driftsformer. Ved en hypotetisk økning av midlene for kommende år, anbefaler vi i første omgang en geografisk utvidelse til andre landsdeler. Åström, J., Birkemoe, T., Davey, M., Ekrem, T., Fossøy, F., Hanssen, O., Laugsand, A., Sverdrup-Thygeson, A., Ødegaard, F. 2020. Insect monitoring in Eastern Norway 2020 – Report from the first field season. NINA Report 1878. Norwegian institute for nature research. This report documents six months of general insect monitoring in Eastern Norway in 2020, which marks the start of a continuous insect monitoring scheme in Norway, financed by the Norwegian Evironmental Agency. The work follows previous methodological development and a brief pilot study in Trøndelag performed in 2018 and 2019. The scope of the monitoring program is currently limited to the region of Eastern Norway, and to the major ecosystems of forest and semi-natural land/agricultural land. This prioritization was based on recommendations in earlier reports, but the program and methodologies are extendable to other ecosystems in the future, as well as to other geographical regions. The processing of samples from 2020 is still ongoing at the time of writing, as the field season extends into October, and the samples must pass through several stages after collection, from manual processing and genetic analysis, to bioinformatics, and statistical analysis. The current report must limit itself to the analyses and conclusions possible within November 2020. The work is to an extent still characterized by methodological optimization, particularly for the metabarcoding stages of the process. A comprehensive evaluation of the monitoring scheme should be possible after a complete sampling cycle of 5 years, and evidence for potential changes in the insect fauna is expected to be detectable after about 10-15 years. This year’s report includes considerations for the development of indicators for insects in various ecosystems. Such indicators are currently difficult to operationalize without extensive data of insect occurrences, but the current project is well suited to gather the requisite information. In 2020, 10 sites in semi-natural grasslands, and 10 sites in forests were selected for monitoring. These will be the first locations in a staggered survey scheme, were 10 new locations will be visited each year in each ecosystem type during the 2020-2024 seasons, before circling back to revisit these original sites in 2025. With this set-up, a total of 50 sites will be visited in semi-natural grasslands and forest, respectively, throughout Eastern Norway during a period of 5 years. The monitoring can be extended to other geographical regions using a similar rotating sampling scheme. Monitoring sites of the two ecosystem types were randomly selected from the ecosystems identified in existing GIS-layers and aerial photographs. Semi-natural grasslands are difficult to identify with this method, since we lack a systematic mapping of land management and the current state of most grasslands in Norway. It is still an open question how to operationalize this ecosystem, and whether it should be extended to include agricultural land in a wider sense, including more intensively managed landscapes. We recommend a wider monitoring of the agricultural landscape in general, rather than limiting efforts to the relatively rare semi-natural meadow ecosystem as defined in a stricter botanical sense. In contrast, forests are less problematic to identify from existing GIS-layers and aerial photographs, and the randomly selected monitoring localities cover much of the available variation within the type. In each ecosystem type, two Malaise traps were set up, which collect a broad spectrum of insects, albeit with a focus on flies and wasps (Diptera & Hymenoptera). In 2020, we tested out different intervals for emptying the traps, by emptying the traps every two weeks in parallel with every four weeks. This is done by using identical traps over the same time periods, such that the cumulative catches of two 2-week samples can be directly compared to the catches in the single 4-week sample. Each location had two Malaise traps, set up in a column, which were emptied at different time intervals. The forest sites had, in addition, four window traps that specifically target beetles (Coleoptera). These traps also tested out different preservation liquids (ethanol vs. a propylene glycol + ethanol mixture), in a crossed design with the emptying intervals. These tests investigate the possibility to reduce the number of trap collections in order to reduce costs, while avoiding evaporation or dilution by rainwater, to which window traps are particularly susceptible. 2020 has been an unprecedented year in many respects, where the Corona epidemic has had consequences for a wide range of activities. This project was affected by a delayed delivery of the Malaise traps, due to interruptions in the supply chain of the producer. The late delivery caused the sites to be set up in either late May or late June, when the insect flight activity was well underway. We therefore lack monitoring data for the start of the season for several sites in 2020. The traps were emptied between 8 and 11 times per site throughout the season, for a total of over 500 individual samples. The final results are still pending, but to date we have processed more than 1.9 kg of insects (dry weight), spanning over 11 000 individual taxa (distinct species). We still lack an identification to the species level of approximately 59% of these taxa, which foremost is caused by a lack of barcodes for the complete Norwegian entomofauna. We especially lack barcodes for many flies and hymenopterans. The species identification will continue to improve in the future and can be rerun retroactively as the barcode libraries are successively filled. To that end, we have added over 300 Norwegian species to the barcode library, in cooperation with NTNU, and in addition added complimentary barcodes of species with limited representation in the Barcode of Life Data Systems (BOLD). A continuous improvement of the barcode libraries is an important component of a long-term monitoring program. Despite the current short-comings of this technology to identify a large portion of the insects, the metabarcoding methodology still enable us to process, and thereby to identify, vastly larger sample sizes than would have been possible with traditional identification methods. While the results from this year’s monitoring are still preliminary, we haven’t found support for switching to a 4-week sampling schedule. We appear to identify a higher diversity within the two 2-week samples compared to the single 4-week sample, i.e. the precision seems to decrease with a less frequent trap emptying schedule. This could be explained either by a lower sample quality, due to a partial decay of the insects, or by problems associated with the metabarcoding of larger samples. We are still analysing the underlying cause, and hope to improve the analysis techniques, so that we can identify a greater proportion of the larger samples in the future. Apart from a few cases, the traps themselves do not seem to fill up during the 4-week emptying periods. Therefore, 4-week samplings may still be a viable option, if it is combined with more frequent sampling in some locations during warmer periods and the quality of the metabarcoding can be increased for the longer sample periods. The parallel sampling of window and Malaise traps makes it possible to compare trap types to each other. The main strength of the window traps is with the collection of beetles, and the preliminary analyses indicate that these traps substantially increase the beetle catches. The window traps both compliment the species list of beetles found in Malaise traps and to a higher degree catch species with only one observation. This suggests that the window traps catch more of the rare beetle species, and that they thereby provide a valuable data source. Given these prelimi-nary findings, we recommend continuing with the use of window traps as a compliment to Malaise traps in forest ecosystems. The collected data in 2020 contains not only insect occurrences, but also a variety of environmental variables. Within the project, we performed ANO-surveys (spatially representative nature monitoring) of the flora within 250 m2 circles adjoining the insect traps, and in the forest sites an additional forestry inventory was performed within the same circles. In addition, we have collected temperature and humidity data at the sites throughout the season. The data will be made publicly available through the GBIF network as far as possible, using the «Event core standard», which makes it possible to attach environmental data and other companion data to insect obser-vations that have a hierarchical structure. The data will be published according to the principle of FAIR scientific data once it has passed a quality control regarding the species identifications. The cost of the insect monitoring scheme continues to follow earlier estimates. The costs associated with emptying of traps were lower than projected, but the floristic and forestry inventories were more expensive than anticipated. Some of the work is expected to become cheaper in coming years as routine tasks continue to develop, but we don’t expect major cost reductions in the future. The deadline for reporting should be extended to the spring of the following year, to make it possible to assess all data from a single biological year, and to facilitate a greater degree of reflection and analysis of the past year’s work. Given a similar budget in 2021, we recommend a continuation of the work along the lines of 2020, with 20 new locations within agricultural and forest landscapes in Eastern Norway. The selection of the agricultural lands should not be limited to only extensively managed semi-natural grasslands, but rather represent a wider variation of agricultural management and lands. Given a hypothetical extension of the budget the following years, we recommend a geographical up-scaling to other regions of the country.

The first record of Phytobaenus amabilis R. F. Sahlberg, 1834 in Norway is reported. Notes on the biology and preferred habitat of the species are provided. The locality is described, and the origin of the specimens are discussed and related to the geographical distribution of the species in Fennoscandia and Europe

Åström, J., Birkemoe, Dahle, S., T., Davey, M., Ekrem, T., Endrestøl, A., Fossøy, F., Nystad Handberg, Ø., Hanssen, O., Magnussen, K., Majaneva, M.A.M., Navrud, S., Staverløkk, A., Sverdrup-Thygeson, A., Ødegaard, F. 2020. Forslag til nasjonal insektovervåking - Erfaringer fra et pilotforsøk samt en nytte-kostnadsanalyse. NINA rapport 1725. Norsk institutt for naturforskning. Bakgrunn og oppdrag Insekter dominerer dyrelivet i mange terrestriske økosystemer, både i mangfold, antall og til og med i biomasse (Bar-On m.fl. 2018). De spiller en essensiell rolle både som nedbrytere, plantespisere og som føde for andre dyr og utfører viktige økosystemtjenester som for eksempel pollinering og skadedyrsregulering. Insekter er derfor grunnleggende for økosystemenes funksjon og deres betydning er vanskelig å overvurdere. Det er likevel krevende å identifisere, kartlegge og overvåke insekter gitt deres store variasjon i mengde, forekomst og antall arter. Grunnleggende kunnskap om forekomst, utbredelse og individantall er derfor fortsatt ganske sporadisk, - ikke minst i Norge (Åström m.fl. 2019). I forhold til andre organismegrupper vet vi relativt lite om insekter. Internasjonalt har insekter fått økt fokus etter en lang rekke urovekkende funn for pollinerende insekter (se f.eks. Potts m.fl. 2016), og i det siste årene har dette omfattet rapporter om nedgang hos insekter generelt. Flere aktuelle og bemerkelsesverdige studier viser kraftige nedganger hos insekter (Hallman m.fl. 2017, Selbold m.fl. 2019, Lister & Garcia 2018, Brower m.fl. 2018), og tonen i den vitenskapelige rapporteringen har til tider vært dramatisk (Sánchez-Bayo & Wyckhuys 2019). Selv om vi sannsynligvis ikke risikerer å miste alle insektene slik den sistnevnte rapporten beskriver, tyder det likevel på at vi nå kan oppleve en alvorlig reduksjon av både mangfold og mengden insekter i terrestriske miljøer. Dessverre gjør det manglende omfanget av data at vi ofte står med flere spørsmål enn svar. Vi mangler tidsserier for å dokumentere eventuelle forandringer i norsk insektfauna, med unntak av en brøkdel av artene som tilfeldigvis har blitt studert av enkelte forskere eller kortere prosjekter med snevrere artsfokus. Per i dag savner vi fortsatt en regulær og generell overvåking av insekter i Norge, og det er nødvendig med en målretta innsats for å øke kunnskapen om utviklingen i insektfaunaen. Det bør derfor etableres en generell og kontinuerlig nasjonal insektovervåking. Denne rapporten sammenfatter resultatene fra en pilotstudie i 2019 der vi testet ut diverse praktiske metoder som et ledd i å etablere en generell insektovervåking i Norge. Arbeidet er gjort på oppdrag fra Miljødirektoratet, og bygger på et tidligere prosjekt fra 2018 som sammenfattet kunnskapsgrunnlaget til insekters utvikling i Norge og behovet for økt nasjonal insektovervåking (Åström m.fl 2019). Leseren henvises til den rapporten for en mer utførlig diskusjon omkring statusen for insekter, overvåking generelt, samt spesifikke metoder knyttet til insektovervåking. Grunnpilaren i det foreslåtte opplegget er et fast nettverk av overvåkingsruter der insekter samles inn ved bruk av Malaisefeller og identifiseres ved hjelp av DNA-metastrekkoding og kvalitetssikres ved morfologisk identifisering. Innsamlingen komplementeres med vindusfeller i skogshabitater, der biller er en spesielt viktig insektgruppe som i mindre grad fanges i Malaisefeller. Metodene samler bredt innen insektsamfunnet, men dekker ikke alle databehovene for alle insektgrupper. Vi forventer derfor ikke at dette opplegget vil erstatte pågående eller planlagt overvåking av spesifikke insektgrupper. Vår pilotstudie i 2019 ble gjennomført med formål om å svare på følgende praktiske spørsmål: • Hvordan bør fellene driftes gjennom en sesong, med tanke på type, fabrikat, konserveringsvæske og tømmingsintervall? • Hvordan kan fellefangstene prosesseres på en realistisk måte, både gjennom morfologisk identifisering og DNA-metastrekkoding? • Hvor effektive er fellene for å kartlegge lokale og regionale insektsamfunn? • Kan innsamlingslokalitetene samlokaliseres med en planlagt arealrepresentativ naturovervåking (ANO) eller andre landsdekkende prosjekt? I tillegg til disse spørsmålene og flere aspekter rundt metodikk for måling av tilstanden for insekter, inneholder denne rapporten også en kost-nytte analyse av en fremtidig generell nasjonal insektovervåking, som har blitt utført av Menon Economics. Omfang av datainnsamling Naturlige variasjoner av værforhold og insektenes egen utvikling, både innen og mellom år, gjør det nødvendig å overvåke insektene gjennom hele den aktive sesongen. Statusmålinger ved kun et fåtall korte innsamlinger er vanskelige å sammenligne på tvers av år og risikerer å bli ubrukbare fordi man ikke klarer å vurdere endringer i utviklingstrender ved å kompensere for tilfeldige effekter statistisk. Vi foreslår derfor at man gjennomfører en kontinuerlig innsamling av insekter gjennom hele den aktive sesongen. Den aktive sesongen strekker seg fra rundt midten av april til midten av oktober, men kan være kortere i høylendt og nordlige strøk. Hvis man tømmer fellene annenhver uke slik det kan være nødvendig for å avdekke variasjon i arter og mengder, betyr dette i praksis mellom 10 og 15 datainnsamlinger per lokalitet hvert år. Insekter er en så stor og variert organismegruppe, og Norge er et så variert land, at det er praktisk umulig å overvåke alle arter i alle regioner og økosystemer. Noen prioriteringer må gjøres. Vi foreslår derfor at man deler inn de terrestriske økosystemene i noen få hovedtyper som skiller seg såpass mye i artssammensetning og menneskelig påvirkning at de krever en separat overvåking. Vi anbefaler å starte med hovedtypene «Jordbruksområder» og «Skog», og deretter «Fjell» ved en eventuell utvidelse. Urbane områder kan inkluderes med en begrenset ekstra kostnad ved å samarbeide med andre overvåkingsprogrammer dersom de blir finansiert, for eksempel prosjektet «Tidlig varsling av fremmede arter». Vi understreker at dette forslaget er en prioritering og ikke dekker alle økosystemer. For hver slik hovedtype vurderer vi at man trenger å besøke omtrent 200 lokaliteter fordelt over hele landet to ganger over en tidsperiode på 8-10 år for å kunne oppdage 1-5% av årlige bestandsforandringer. Tallene baseres på tidligere modelleringer av internasjonale data (Lebuhn m.fl. 2012), og bør revideres etter noen års erfaringer i et nasjonalt program. Man kan øke kostnadseffektiviteten ved at lokalitetene besøkes i et forskjøvet skjema, dvs. at man besøker en fjerde- eller femtedel av lokalitetene hvert år. Ved overvåking av to øko-systemer kan man dermed besøke 100 lokaliteter totalt på landsbasis hvert år (50 + 50). Presisjon for datainnsamling Erfaringene fra pilotforsøket bekreftet våre forhåndsvurderinger om at manuell identifisering av taksonomiske eksperter ikke er praktisk gjennomførbart for de prøvemengder som kreves i en slik overvåking. Det er rett og slett for tids- og arbeidskrevende. Identifisering av insektene ved hjelp av DNA-metastrekkoding fremstår derfor som den eneste mulige kostnadseffektive løsningen til informasjon på artsnivå. Med denne teknologien analyserer man arvestoffet for alle arter i en felle samtidig, og man får et estimat på den relative mengden DNA for hver identifiserte art. Uten DNA-teknologi må man velge alternative opplegg som for eksempel registrering av en total biomasse for alle arter. Vi vurderer dette som et for grovt mål for å kunne gi et godt nok kunnskapsgrunnlag, særlig hvis man vil kunne forklare trendene og identifisere mulige tiltak. DNA-metastrekkoding utvikler seg raskt som metode, og vi kan nå samtidig kartlegge og over-våke innen-artsvariasjon, noe som muliggjør populasjonsgenetiske analyser for enkeltarter. Vårt pilotforsøk viste at den antatt mest økonomiske metoden for DNA-metastrekkoding, ikke fungerer godt nok for å kunne anbefales. Denne metodikken omfattet å analysere den filtrerte etanolen fra insektfellene, men vi fant betydelig færre arter sammenlignet med en tradisjonell morfologisk kontrollidentifisering av biller og et utvalg av veps. Dette var ikke kjent ved planleggingen av pilotforsøket, men bekreftes av en nylig publisert studie fra Sverige (Marquina m.fl. 2019). Vi har derfor testet alternative teknologier for ekstraksjon av DNA fra insektene. Både knusing og ikke-destruktiv lysering (tilsetting av en lyseringsbuffer) av insektene økte deteksjons-evnen betydelig, og vi fant omtrent dobbelt så mange arter sammenlignet med metastrekkoding av den filtrerte etanolen. Ikke-destriktiv lysering har fordelen av at den både er billigere og raskere og at den til stor grad bevarer insektene for en senere morfologisk kontrollidentifisering eller for langtidslagring. Selv om denne teknikken i dag ikke er perfekt, i og med at den ikke klarer å identifisere samtlige arter, anbefaler vi likevel lysering og DNA-metastrekkoding som hovedmetode i en løpende overvåking. Vi ønsker å understreke at det i dette pilotstudiet i ett enkelt om-råde på ca. 7 km over en kort tidsperiode ble påvist ca. 3000 arter av insekter, noe som utgjør ca. 15% av det antatt totale antallet av insekter i Norge. Dette inkluderer alle taksonomiske grupper, som f.eks. tovinger som tradisjonelt er svært vanskelig å bestemme med morfologiske metoder. Vi anser derfor at den planlagte metodikken for nasjonal overvåking har et stort potensiale for å generere nye og viktige data som tidligere ikke har vært mulig. Samfunnsanalyser av variasjonen i artsmangfold viser en klar strukturering mellom lokaliteter og tidspunkter innen området på kun 7 km og en relativt liten effekt av felletype, konserveringsvæske og ikke-destriktiv lysering eller knusing av insektene. Dette betyr at en overvåking av samfunnsendringer vil kunne gjennomføres med de fleste metodene vi har testet i denne pilotstudien. Våre resultater indikerer at forekomsten av ulike arter kan skille seg betydelig mellom lokaliteter, også i nærliggende lignende miljøer. Videre forekommer mange arter ganske tilfeldig i en gitt felle på en lokalitet. Da selve fellene ikke fanger alle insektarter (hele diversiteten) på en lokalitet, klarer man altså ikke å observere hele mangfoldet på lokaliteten. Man ville hatt den samme utfordringen selv om man hadde en perfekt identifiseringsmetode (der hvert eneste individ i en felle kan bestemmes til art). Resursene anbefales derfor heller å brukes mer effektivt ved å øke antall felleprøver fremfor å finne en perfekt identifiseringsmetode av innsamlede prøver. Mer generelt viser våre resultater at det er svært utfordrende å observere alle arter for en så stor artsgruppe som insekter, selv i et relativt lite område. Dette tydeliggjør forskjellen mellom kartlegging på den ene siden, der man prøver å beskrive hele artsmangfoldet, og en overvåking på den andre siden, der man prøver å følge med på utviklingstrendene på et høyere taksonomisk eller en grovere geografisk skala. I et realistisk overvåkingsprogram må man akseptere at man ikke klarer å kartlegge hele diversiteten i hvert enkelt område. I stedet må man overvåke tilstand og trender over større arealer. På denne måten skiller overvåking av insekter seg fra overvåking av flere andre organismegrupper, der det lokale artsmangfoldet er mer begrenset. Organisasjon og samlokalisering En samlokalisering av innsamlingslokalitetene med andre overvåkingsprogram kan by både på effektiviseringer og synergier da man kan kombinere kostnader ved innsamling og tolkning av data på tvers av flere prosjektene. Dette kan gi bedre statistiske analyser enn hva prosjektene ville klart hver for seg. En samlokalisering med en planlagt landsdekkende arealrepresentativ naturovervåking (ANO) ser ut til å være praktisk gjennomførbar for lokaliteter i skogsområder og i fjellområder (hvis man ønsker å overvåke insekter der også), men vil ikke være mulig for jord-bruksområder. ANO sine tilfeldig plasserte ruter treffer helt enkelt ikke ofte nok på jordbruksområder i et land som Norge, der dyrkbar mark dekker en relativt liten andel. Lokaliteter i jordbruksmark kan velges ut på en statistisk robust måte i samsvar med metodikken til ANO, men kan ikke forventes å overlappe med en pågående eller annen planlagt overvåking. Disse lokalitetene vil dermed utøke det totale antallet ANO-ruter hvis en insektovervåking samtidig gjennomfører en ANO-kartlegging, noe vi anser å være gjennomførbart. En ANO-kartlegging vurderes å gi et godt og detaljert bilde over floraen ved overvåkingslokaliteten. Evnen til å tolke resultatene og identifisere årsakssammenhenger bak observerte endringer i insektforekomster er i stor grad avhengig av kvaliteten og oppløsningen på de forklaringsvariablene som kan analyseres sammen med funnene. Evnen til å ekstrapolere funnene og trendene til større arealer er i sin tur avhengig av hvilket geografisk omfang disse forklaringsvariablene er tilgengelige på. Mange insekter kan forflytte seg over relativt store arealer og de vil ofte påvirkes like mye av et helt landskap med noen kilometers radius, som av det lokale miljøet. Et overvåkingsprogram bør registrere relevante lokale forhold, men dette kan være krevende å gjennomføre på en større skala. Vi har også blitt spurt om å vurdere om dette prosjektet kan brukes for å samle inn data til Natur i Norge (NiN) og Landskogstakseringen. Begge disse oppgavene vurderes som gjennomførbare rent praktisk, men vil innebære en merkostnad for prosjektet. Dataene i seg selv kan være brukbare som forklaringsvariabler selv om de blir samlet inn på lokal skala (500x500m for NiN, sirkel med radius 8.92m for Landskogstakseringen). Slike data er sannsynligvis mer interessante hvis de blir samlet inn over et større område. Tilgjengeligheten av eksisterende data på en heldekkende nasjonal skala har stor verdi som forklaringsvariabler for en nasjonal insektovervåking. Dette gjelder også for eksempel data på tilstand og skjøtsel innen landbruket. Detaljerte data på arealbruk som f.eks. avlinger, antall beitedyr, bekjempnings-midler, grøftekanter, åkerholmer og tilstand for semi-naturlige gressmarker er verdifulle forklaringsvariabler for lokale insektforekomster, men er utfordrende å samle inn for et enkelt overvåkingsprosjekt. Tilgjengeligheten av høyoppløste nasjonale data på arealbruk er derfor viktige komponenter for en nasjonal insektovervåking, men som prosjektet ikke kan forventes å samle inn selv. Kostnader og nytteverdi Det anbefalte forslaget vil innebære et betydelig kunnskapsløft for å vurdere tilstanden for insekter i Norge og vil gjøre det mulig med tidlig oppdagelse av bestandsendringer og knytte dette til relevante påvirkningsfaktorer. Uten en slik satsing vil de store kunnskapshullene vi har i dag forbli tomme. Kostnaden for et slikt opplegg beregnes til omtrent 20 millioner kroner per år. Kostnadsberegningene er av nødvendighet foreløpige, men basert på våre erfaringer så langt. Det er trolig at DNA-teknologien på sikt kommer til å gå ned i pris. Dette vil kunne gi noen kostnadsbesparinger. Omtrent 60% av kostnaden er likevel knyttet til personalkostnader ved feltarbeidet relatert til drift av fellene, og det er mulig at innsamlingen kan effektiviseres ved at man tømmer fellene sjeldnere. Våre foreløpige resultater tilsier at felletømminger hver måned kan fungere, og at også propylenglykol bevarer DNA bedre enn tidligere antatt. Men en eventuell degradering av DNA fra propylenglykol bør undersøkes nærmere utover det vi har klart å gjøre i dette begrensete pilotprosjektet. En videre uttesting av dette kan med fordel gjøres i samarbeid med en pågående uttesting av insektovervåking i hule eiker i løpet av 2020. Der vil vindusfeller være en viktig fangstmetode, og propylenglykol kan være nødvendig for å unngå fordamping eller fortynning i disse feller. Det kan også være mulig å bruke frivillige eller offentlige organisasjoner til å drifte fellene, men vi vurderer den praktiske gjennomføringen og koordineringen av et stort nettverk som logistisk krevende. Det er derfor usikkert om bruk av frivillige vil gi kostnadsbesparelse sammenlignet med et mindre antall faste personer som drifter fellene. Hvis betydelige kostnadsbesparinger viser seg å være mulig, anbefaler vi å utvide antallet økosystemer som overvåkes til at også omfatte fjellområder. Lagring av DNA-materialet fra fellefangstene er gjennomførbart og bør prioriteres innenfor budsjettet for prosjektet. Langtidslagring av hele fellefangster kan i tillegg skape store verdier for taksonomer og sikre en god tidsserie som ikke er avhengig av utviklingen innen DNA-teknologi, men må sannsynligvis finansieres utenfor dette prosjektet da slike lagringsmuligheter per i dag ikke finnes. Vi har tatt høyde for en løpende kostnad for lagring i budsjettberegningene for programmet, men per i dag savnes det et lager som har kapasitet til å ta hand om de volumer som kreves etter mer enn 2-3 år. Vi understreker at vi ikke har tatt med eller vurdert kostnadene for å bygge et slikt lagerrom i dette prosjektet. Som et alternativ til en langtidslagring av alle prøver kan man bruke en rullerende korttidslagring. En korttidslagring på et par år er essensielt for at man skal kunne gå tilbake i prøvene og validere uventete funn fra DNA-metastrekkoding, eller plukke ut individer for å lage strekkoder (referansesekvenser) der disse mangler. En slik lagring er mulig å gjennomføre ved å bruke tilgengelig lagringskapasitet. Nytten av overvåkingstiltaket er først og fremst evnen til å oppdage større endringer i insektfaunaen over tid. Overvåking er viktig for at det overhodet skal være mulig å gjennomføre tiltak for å ivareta insektbestanden på et ønskelig nivå før det er «for sent». Det er mye som tyder på at det kan være samfunnsøkonomisk lønnsomt å innføre et insektovervåkingssystem. For å få full effekt av et slikt program må man imidlertid være sikker på at overvåkingen og informasjonen fra denne medfører at det gjennomføres tiltak tidligere enn det som ellers ville blitt gjort, slik at samfunnet faktisk oppnår den samfunnsøkonomiske nytten som tiltaket kan gi. Det er vurdert en rekke ulike ambisjonsnivåer for overvåkingsprogrammet, med ulike kostnader og potensielt ulike nyttevirkninger. Det er stor usikkerhet i tallmaterialet knyttet til hvor mye mer eller mindre av tidstrender og årsakssammenhenger som oppdages ved å øke eller minke ambisjons- og kostnadsnivået. Det er også usikkert til hvilken grad kunnskapsnivået påvirker de tiltak som vil bli gjennomført. Denne usikkerheten er såpass stor at det gir lite grunnlag for å si klart at ett ambisjonsnivå for overvåking er mer samfunnsøkonomisk lønnsomt enn de andre. Det er imidlertid klart at hvis omfanget/ ambisjonen av overvåkingen er for lav, vil det være vanskelig å peke på mulige tiltak før en eventuell bestandsnedgang har gått for langt. Nytten av å øke ambisjonsnivået til flere økosystemer, eller av å fortette datainnsamlingene slik at man er i stand til å estimere tidstrender for mindre områder, er avhengig av hvor forskjellig ulike habitater og påvirkninger er for insekter i de ulike økosystemene eller områdene. Det vil si at jo mer allmenngyldige funnene er, desto mindre er nytten av å gjennomføre flere undersøkelser, da man bare vil finne mer av det samme. Nivået på denne avveiingen er vanskelig å estimere i forkant, men grunnprinsippet er at nyttetilskuddet av flere områder synker etter hvert som de legges til. Ut fra dette ser det ut som at de mest kostnadseffektive overvåkingsprogrammene er de som identifiserer separate tidstrender i et fåtall habitatstyper eller økosystem (her skog og jordbruk) over hele landet, uten å skille mellom ulike fylker eller kommuner. Disse lar seg gjennomføre til en budsjettmessig kostnad på henholdsvis 10 og 20 millioner kroner per år, for en statistisk kraft på 60 respektive 80%. Også break-even-analysen og verdianslagene både for hva forvaltningstiltak kan koste, hvilke reduksjoner vi kan få i jord- og hagebruksproduksjonen og tidligere estimater for verdien av å bevare biodiversitet inkludert insekter, indikerer at nytten av et slikt ambisjonsnivå kan være større enn kostnadene – igjen gitt at det faktisk kan gjøres noe, og at det gjøres noe, for å hindre uønskede trender. Veien videre Det er ikke mulig på dette tidspunktet å bestemme alle aspekter av et fremtidig overvåkingsprogram. Et program med det omfanget og dybden som skisseres her, vil nødvendigvis påvirkes av de erfaringer man gjør underveis. Det vil også være praktisk utfordrende å starte en overvåking som dekker hele landet fra dag 1. Både felt- og labarbeidet er såpass krevende logistisk at alle tenkbare leverandører i Norge trenger tid for å bygge opp kapasiteten. Vi anbefaler derfor å starte overvåkingen i en mindre region, for eksempel i en landsdel, slik at man kan etablere en effektiv felt- og labrutine som er i stand til å håndtere prøvematerialet i et fullskala nasjonalt overvåkingsprosjekt. Det gir mening at man i oppstartsfasen bruker flere malaisefeller per lokalitet for å kunne teste konsekvensene av ulike tømmingsintervall parallelt. Vi anbefaler videre at overvåkingsprosjektet blir evaluert etter ca. 5 år, dvs. fase 1. Etter 5 år vil man ha et tilstrekkelig datagrunnlag til å estimere den statistiske utsagnskraften i overvåkingen og som kan gi grunnlag for å vurdere hvordan overvåkingen skal bli mest mulig effektiv med hensyn til å oppdage endringer i insektfaunaen og årsaker til dette. Det kan også bli aktuelt å justere overvåkingen i fase 1. Etter fase 1 bør programmet være modent for å gå over i en mer rutinemessig fase 2.

Åström, S., Åström, J., Bøhn, K., Gjershaug, J.O., Staverløkk, A., Dahle, S. & Ødegaard, F. 2020. Nasjonal overvåking av dagsommerfugler og humler i Norge. Oppsummering av aktiviteten i 2019. NINA Rapport 1811. Norsk institutt for naturforskning. Siden 2009 har Norsk institutt for naturforskning (NINA) på oppdrag av Miljødirektoratet gjennomført arealrepresentativ overvåking av dagsommerfugler og humler i Norge. Inventeringene foretas i gressmark og åpen skogsmark i lavlandet av frivillige registranter som rekrutteres og organiseres gjennom Samarbeidsrådet for biologisk mangfold (Sabima). Som for årene 2013-2018 ble overvåking av dagsommerfugler og humler i 2019 utført i tre regioner, region Øst (tidligere fylkene Vestfold og Østfold), region Sør (tidligere fylket Vest-Agder og Rogaland), og region Trøndelag. NINA har mottatt alle dataene fra feltsesongen 2019 fra de frivillige via Sabima. Oppsummert har samarbeidet mellom de frivillige registrantene, Sabima og NINA fungert veldig bra og vært gunstig for prosjektet. Prosjektet leverer data for indikatorene dagsommerfugler og humler i hovedøkosystemene åpent lavland og skog til Naturindeks for Norge, som ledes av Miljødirektoratet. I 2015 ble det laget en separat nettside for prosjektet med en egen innsynsløsning som beskriver de innsamlete dataene i detalj (http://view.nina.no/humle_sommerf/). Der kan de frivillige registrantene og allmenheten finne informasjon om hvilke registreringer som er gjort siden starten av prosjektet. Generelt sett var 2019 et bra år for dagsommerfugler, men med blandede resultater for humler. Det ble registrert 52 arter dagsommerfugler i løpet av sesongen, noe som er ny rekord for prosjektet. Det ble også registrert flere individer enn tidligere år, særlig i region Sør. De innsamlete dataene for 2009-2019 er benyttet til å beregne artsgruppenes samfunnsindeks, hvilke er indikatorene som blir brukt i Naturindeks. Dataene er også analysert med konvensjonelle statistiske metoder. Det er vanskelig å finne noen tydelige tidstrender ved å studere samfunnsindeksene for dagsommerfugler, men de statistiske analysene viser generelt en positiv tidstrend for dagsommerfugler i de undersøkte regionene. For humler så ble det registrert noe færre arter enn vanlig, noe som skyldes at det ble funnet færre humlearter i både region Sør og i region Trøndelag enn tidligere år. Derimot lå antall registrerte individer av humler på omtrent samme nivå som det pleier å gjøre i prosjektet. Samfunnsindeksene for humler viser ikke noen tydelige tidstrender for region Sør og Trøndelag, selv om det kan se ut som om kurvene avtar noe, særlig i gressmark. Også i gressmark i region Øst har det vært en nedgang for humler over tid, selv om registreringene i 2019 har resultert i et oppsving. Oppgangen hos humler i 2019 i region Øst er ikke nok for å fjerne den negative trenden over tid i de statistiske analysene. En viktig forklaring kan være at det er en nedadgående trend av blomsterdekke på de undersøkte transektene. Åström, S., Åström, J., Bøhn, K., Gjershaug, J.O., Staverløkk, A., Dahle, S. & Ødegaard, F. 2020. National monitoring of butterflies and bumblebees in Norway. Summary of the activity in 2019. NINA Report 1811. Norwegian Institute for Nature Research. The Norwegian Institute for Nature Research (NINA) has, on behalf of the Norwegian Environment Agency, conducted area representative surveys of butterflies and bumblebees since 2009. The surveys are performed by citizen scientists in grassland and open woodland in the lower parts of Norway (i.e. excluding alpine areas), and is coordinated by The Norwegian Biodiversity Network (Sabima). As in the years 2013-2018, the surveys were located in three regions, region Øst (former counties Vestfold and Østfold), region Sør (former county Vest-Agder and Rogaland), and region Trøndelag. The utilization of citizen scientists has been working well, and the collaboration between NINA and Sabima has been beneficial to the project. NINA has received all survey data from the project through Sabima. The project delivers data to the Nature index for Norway (led by the Norwegian Environment Agency) for the indicators butterflies and bumblebees in open lowland and woodland. In 2015, a separate web page was created as an information channel for communicating the data from the project in detail. At this site (http://view.nina.no/humle_sommerf/), the citizen scientists and the public can find information about all data collected since the start of the project. In general, 2019 was a good year for butterflies, but with mixed results for bumblebees. We recorded the highest number of butterfly species during a season thus far in the project (52 species). The number of individuals registered was also higher than in other years, especially in region Sør. Community indices for the years 2009-2019 were calculated from the collected data. The data were also analysed with conventional statistical methods. It is difficult to make out any clear time trends by studying the butterfly indices, but the statistical analyses generally show a positive time trend for butterflies in the surveyed regions. For bumblebees, somewhat fewer species were registered than usual, which is due to the fact that fewer bumblebee species were found in region Sør and region Trøndelag than in other years. On the other hand, the number of registered individuals of bumblebees was at around the same level as usual in the project. The bumblebee indices do not display any clear time trends for the Sør and Trøndelag regions, although the curves may appear to decline somewhat, especially in grassland. In grassland, there has also been a decline for bumblebees in region Øst, although the registrations in 2019 have resulted in an upswing. This increase is not enough to remove the negative time trend in the statistical analyses for region Øst. An important explanation might be that there is a downward trend in flower cover on the examined transects.

Staverløkk, A., Olsen, M. E. G. P., Ødegaard, F. & Sydenham, M. A. K. 2020. Kartlegging og overvåking av rødknappsandbie Andrena hattorfiana i Akershus og Østfold 2019. NINA Rapport 1750. Norsk institutt for naturforskning. Rødknappsandbie, Andrena hattorfiana, er en kritisk truet (CR) art i Norge og ellers i Europa. Den hadde tidligere et langt større utbredelsesområde i landet vårt, men er nå redusert til noen få lokaliteter på Østlandet. Målet for oppdraget i 2019 var å registrere rødknappsandbie på de to største kjente lokalitetene for arten, Sessvollmoen i Ullensaker og Fredriksten festning i Halden. I tillegg skulle det gjøres søk etter rødknappsandbie i nærliggende områder med tanke på potensielle nye lokaliteter med egnet habitat. Resultatene viste at arten fortsatt er tilstede på de to hovedlokalitetene, og i tillegg ble arten funnet på en helt ny lokalitet.

Westergaard, K. B., Endrestøl, A., Hanssen, O., Often, A., Bartlett, J., Åström, J., Fossøy, F., Staverløkk, A. 2020. Overvåking av spredningsveien planteimport. Basisovervåking 2020 og databasert identifisering av potensielle dørstokkarter. NINA Rapport 1891. Norsk institutt for naturforskning. Fremmede arter er regnet som en av de største truslene mot verdens biologiske mangfold, de kan medføre store økologiske og samfunnsøkonomiske kostnader, og de kan være svært kostnadskrevende å bekjempe. Det regnes som mest kostnadseffektivt å redusere spredningen av fremmede arter ved å oppdage dem tidlig, som gjennom å overvåke deres spredningsveier, og deretter iverksette tiltak så tidlig som mulig. I denne rapporten gjør vi rede for metoder og foreløpige resultater for det andre året av prosjektet «Overvåking av spredningsveien import av planteprodukter », som skal pågå fram til 2023 på oppdrag for Miljødirektoratet. Målet med prosjektet er å kostnadseffektivt overvåke og beregne kvantitativt hvor mange fremmede arter som kommer til Norge som blindpassasjerer via spredningsveien import av planteprodukter, og hvilken risiko disse utgjør for det stedegne biologiske mangfoldet. I tillegg rapporterer vi for opsjonen om litteraturgjennomgang knyttet til kildepopulasjoner og potensielle dørstokkarter. Målet har vært å bruke databasen over blindpassasjerer med importerte hageplanter opparbeidet gjennom årene 2014-2019 til å fokusere på de viktigste eksportlandene (kildepopulasjonene), det potensielle artstilfanget og mulige risikoarter blant disse, samt evaluere disse artenes spredningspotensiale og potensielle effekter. I 2020 har vi videreført basisovervåkingen som ble etablert i tidligere år med innsamling av levende invertebrater og karplanter fra jordprøver av importerte hageplanter, bankeprøver av planter, og lysfeller i lokalene til plantesenter på Østlandet. På grunn av restriksjoner som følge av koronapandemien ble det tatt prøver av 12 av 15 planlagte vareleveranser. Bankeprøvene av importerte planter fra 2019 og 2020 er gjennomgått, og en god del edderkopper, nebbmunner og spretthaler er artsbestemt. Lysfellene fanget som vanlig en rekke artsgrupper hvorav sommerfugler og nebbmunner er artsbestemt, mens store mengder tovinger er sortert ut for mulig framtidig DNA-metastrekkoding. Identifisering av fremtidige invaderende arter før de blir et problem har lenge vært en stor utfordring innen invasjonsbiologien, og arter som aldri har vært registrert som fremmede tidligere er en stor utfordring for målrettede forvaltningstiltak. Før man kan risikovurdere dørstokkarter må de identifiseres som arter av interesse. Ved å filtrere datasettet av 700 473 levende invertebrater og karplanter identifisert i jordprøvene fra importerte hageplanter til Norge i 2014-2019 har vi identifisert 64 potensielle dørstokkarter til Norge. I tillegg har vi også identifisert >300 stedegne norske arter samt >100 fremmede arter som representerer en potensiell intraspesifikk kryptisk invasjon til Norge; en type invasjon som fører til innførsel av fremmede genotyper. Listen over potensielle dørstokkarter er manuelt gjennomgått, og leveres Artsdatabanken for videre oppfølging i relevante ekspertgrupper for eventuell økologisk risikovurdering. Kildepopulasjonene for stedegne, fremmede og potensielle dørstokkarter som følger med importerte hageplanter som ‘forurensing’ inkluderer arter fra hele verden som lever i plantejord eller på plantedeler. Dette, i tillegg til en ukjent internasjonal logistikk i planteindustrien, kompliserer jobben med å innhente kunnskap om kildepopulasjonene betraktelig, og påvirker hvordan vi kan modellere og analysere forekomst og deteksjonsevne for eksportland enkeltvis. Et av overvåkingsprosjektets delmål er å kontinuerlig forbedre overvåkingsmetodikken, herunder bruke ny teknologi for å videreutvikle overvåkingen. Dette krever dedikerte ressurser, og vi ser fortsatt at det er svært viktig at opsjonen om bruk av ny teknologi utløses i 2021. Westergaard, K. B., Endrestøl, A., Hanssen, O., Often, A., Bartlett, J., Åström, J., Fossøy, F., Staverløkk, A. 2020. Monitoring the pathway of imported horticultural plants. Basic monitoring 2020, and a data-based identification of potential doorknocker species. NINA Report 1891. Norwegian Institute for Nature Research. Alien species are considered one of the largest threats to global biodiversity, they may lead to large ecological and socioeconomic costs, and are often very expensive to eradicate. The most cost effective measures to reduce their dispersal are through the monitoring of their pathways, and early detection and rapid response. In this report we present the methods and preliminary results from the second year of the project “Monitoring the pathway of imported horticultural plants”, which is running until 2023 on assignment from the Norwegian Environment Agency. The aim of the project is to monitor and calculate how many alien species arrive to Norway as hitchhikers with plant products, and to assess the risk they pose to local biodiversity, in a costeffectively way. In addition, we report an additional literature study on source populations and potential door-knocker species. The aim has been to use the database on hitchhikers imported with horticultural plants built during 2014-2019 to focus on the most important exporting countries (source populations), the potential species arriving through the pathway and possible risk species among these, and evaluate the dispersal potential and effects these species might have. In 2020 we have continued the basic monitoring program established in previous years, with collections of plants and invertebrates from soil samples taken from container shipments, shaken from leaves or collected from light traps in a plant center in South-East Norway. Due to restrictions during the COVID-19 pandemic, we only sampled 12 out of the 15 planned plant deliveries. Spiders, hemipteran and collembolas shaken from the imported plants in 2019 and 2020 have been determined to species. The light traps caught a number of species groups, of which butterflies and hemipterans have been determined to species, and a large number of diptera have been sorted for potential future DNA-metabarcoding. Identification of future invasive species before they become a problem has been a long-lasting challenge for invasion biology, and species never registered as alien before are a big challenge for targeted management measures. Before doorknocker species can be risk assessed, they need to be identified as species of interest. By filtering the dataset of 700,473 live invertebrates and vascular plants identified in soil samples from imported horticultural plants to Norway in 2014-2019, we identified 64 potential doorknocker species to Norway. In addition, we identified >300 native Norwegian species and >100 known alien species, which represent a potential intraspecific cryptic invasion to Norway; an invasion leading to introduction of alien genotypes. The list of potential doorknockers has been manually processed, and will be delivered to Artsdatabanken and their relevant expert groups for potential full risk assessment. Source populations for native, alien and potential doorknocker species, includes species from all over the world. These species hitchhike with imported horticultural plants as ‘contaminants’, living in plant soil or on the plants themselves. This, in addition to an unknown logistic in the international horticultural business, complicates the work of gathering knowledge on source populations. It also affects how we can model and analyse species presence and detection capability for separate exporting countries. One of the sub-goals of the monitoring program is to continuously improve the monitoring methodology, including the use of new technology to further develop monitoring processes. This requires dedicated resources, which can only be done if the planned add-on for use of new technology will be initiated in 2021.

Pteromalidae is a relatively poor known group, and there are many species yet to discover. We here report two new species to Norway, Spalangiopelta alata Bouček, 1953 and Spalangiopelta procera Graham, 1966 (Hymenoptera, Pteromalidae). Some additional records on Cea pulicaris Walker, 1837 are also included.

Formålet med Naturindeks for Norge er å gi en kortfattet beskrivelse av endringer og trender for biologisk mangfold. Naturindeksen for de ulike hovedøkosystemene ble i 2015 beregnet for hele landet samlet og for 5 landsdeler. Hovedøkosystemene som inngår er fjell, våtmark, hav, kystvann, ferskvann, skog og åpent lavland. Datagrunnlaget for Naturindeks inkluderer 301 ulike indikatorer fordelt på disse sju hovedøkosystemene. I denne rapporten evaluerer vi indikatorene (29) og datagrunnlaget innen hovedøkosystem åpent lavland som lå til grunn for beregning av Naturindeks for Norge i 2015. Som bakgrunn for evaluering av indikatorene avgrenser vi åpent lavland etter NiN, beskriver indikatorene som inngår og referansetilstanden, kriteriesettet for indikatorer og indiaktorutvalget og metode for evaluering av datagrunnlaget...

Identifying individual polar bears: A test with captive animals Jouke Prop, Arnstein Staverløkk & Børge Moe published in PLOS ONE https://doi.org/10.1371/journal.pone.0228991 jouke.prop@wxs.nl Pictures are used for extracting whisker spot patterns. Trials: 5; sets within each trial: 15 For each Trial x set combination: 2 pictures (unless there was no suitable)= 1 left side of head, 1 right side. Name of jpg gives Trial number: Trialxx, and set number setxx, with a picture identifier xx-xx The csv file gives the dissimilarity index for each combination of two pictures (the lowest value if a comparison is available for left and right side. trial1-set1-trial2-set2,dissimilarityIndex,qualityIndex(1=good 2=poor),outcome (1=same individual 2=different individual) dissimilaritiesByPhotoPair.csv Trial01-set01-07-4.jpg Trial01-set01-15-2.jpg Trial01-set03-09-8.jpg Trial01-set04-01-5.jpg Trial01-set04-11-4.jpg Trial01-set05-09-1.jpg Trial01-set07-04-15.jpg Trial01-set07-17-10.jpg Trial01-set08-09-8.jpg Trial01-set10-02-3.jpg Trial01-set10-11-11.jpg Trial01-set11-04-11.jpg Trial01-set11-10-8.jpg Trial01-set12-04-3.jpg Trial01-set12-11-2.jpg Trial01-set14-03-8.jpg Trial01-set15-02-3.jpg Trial01-set15-12-12.jpg Trial02-set01-03-8.jpg Trial02-set01-17-10.jpg Trial02-set02-01-7.jpg Trial02-set02-08-1.jpg Trial02-set03-01-7.jpg Trial02-set03-06-4.jpg Trial02-set04-03-3.jpg Trial02-set04-08-1.jpg Trial02-set05-04-13.jpg Trial02-set05-09-7.jpg Trial02-set06-10-2.jpg Trial02-set07-03-13.jpg Trial02-set07-13-10.jpg Trial02-set08-09-4.jpg Trial02-set09-08-1.jpg Trial02-set11-08-2.jpg Trial02-set12-04-9.jpg Trial02-set12-14-5.jpg Trial03-set01-03-10.jpg Trial03-set04-01-11.jpg Trial03-set04-15-2.jpg Trial03-set05-02-15.jpg Trial03-set05-15-5.jpg Trial03-set07-03-2.jpg Trial03-set07-10-8.jpg Trial03-set08-18-11.jpg Trial03-set09-01-7.jpg Trial03-set09-05-3.jpg Trial03-set10-08-2.jpg Trial03-set12-09-1.jpg Trial03-set13-01-5.jpg Trial03-set13-08-7.jpg Trial03-set14-03-5.jpg Trial03-set14-11-11.jpg Trial03-set15-03-9.jpg Trial03-set15-12-4.jpg Trial04-set01-04-13.jpg Trial04-set01-11-3.jpg Trial04-set04-02-13.jpg Trial04-set04-15-15.jpg Trial04-set05-01-6.jpg Trial04-set05-13-2.jpg Trial04-set06-07-1.jpg Trial04-set07-03-16.jpg Trial04-set07-15-2.jpg Trial04-set08-03-3.jpg Trial04-set10-04-2.jpg Trial04-set10-13-4.jpg Trial04-set11-04-4.jpg Trial04-set11-14-13.jpg Trial04-set12-19-12.jpg Trial04-set14-03-4.jpg Trial04-set14-07-5.jpg Trial05-set02-11-11.jpg Trial05-set02-13-8.jpg Trial05-set04-02-11.jpg Trial05-set05-13-2.jpg Trial05-set08-02-4.jpg Trial05-set08-08-8.jpg Trial05-set09-03-8.jpg Trial05-set09-17-5.jpg Trial05-set10-02-1.jpg Trial05-set10-15-14.jpg Trial05-set12-03-7.jpg Trial05-set12-12-10.jpg Trial05-set13-01-6.jpg Trial05-set13-15-15.jpg Trial05-set14-02-12.jpg &nbsp

Westergaard, K.B., Endrestøl, A., Hanssen, O., Often, A., Åström, J., Fossøy, F., Majaneva, M.A.M., Davey, M., Brandsegg, H. & Staverløkk, A. 2020. Overvåking av spredningsveien planteimport – sluttrapport for 2019. NINA Rapport 1738. Norsk institutt for naturforskning. Fremmede arter kan ofte være svært kostnadskrevende å bekjempe, i tillegg til at de kan føre til store direkte økologiske og samfunnsøkonomiske kostnader. De mest effektive tiltakene gjøres derfor om man kan oppdage artene på et tidlig stadium i spredningen, før de er godt etablert. Import av planter er en sentral spredningsvei for fremmede arter, og er også en spredningsvei som kan overvåkes mer i detalj. I denne rapporten gjør vi rede for oppstarten av det femårige prosjektet Overvåking av spredningsveien import av planteprodukter, som på oppdrag for Miljødirektoratet skal pågå fram til 2023. Målet med prosjektet er å kostnadseffektivt overvåke og beregne kvantitativt hvor mange fremmede arter som kommer til Norge som blindpassasjerer via spredningsveien import av planteprodukter, og hvilken risiko disse utgjør for det stedegne biologiske mangfoldet. Her rapporterer vi kort arbeidet som er gjennomført i 2019 og som vil sluttføres i løpet av vinteren 2019/2020, samt noen foreløpige resultater og tanker om videre utvikling. I tillegg til basisovervåkinga har fokus i år vært på å fortsette innfasingen av miljø-DNA som en metode for å effektivisere overvåkinga. I 2019 har vi videreført basisovervåkingen som ble etablert i tidligere år med datainnhenting for karplanter og invertebrater fra jordprøver fra konteinerlaster, samt bankeprøver og feller på importlokaliteter på Østlandet. I tillegg ble det prøvd ut bruk av limfeller og feromonfeller for flyvende insekter. På grunn av endringer i importsituasjonen ble det tatt prøver av 11 av 15 planlagte konteinere, og midler ble etter avtale med oppdragsgiver omprioritert til miljø-DNA. Invertebratene fra jordprøvene ble drevet ut og er nå nesten ferdig artsbestemt. Frøbanken i jordprøvene er spirt, vernalisert og artsbestemt. I området ved tre plantesentre ble det foretatt manuell innsamling av arter. Materialet er ikke ferdig analysert, men løpebillen Tachyura parvula og kortvingen Carpelimus zealandicus, begge fremmedarter, ble på nytt påvist i store antall. Av andre funn som er påvist så langt kan det nevnes at breitegen Rhaphigaster nebulosa ble påvist for første gang og i stort antall i en konteinerlast, samt en hittil ubestemt slyngplante i slekten Asclepias som vil bli bestemt ved ytterligere fremdyrking. Fra en mindre uttesting med fokus på DNA-strekkoding av spretthaler viser resultatene at en generell markør identifiserer flere arter enn tre spesifikke spretthalemarkører. Den generelle markøren bestemte også til sammen 113 arter invertebrater, hvorav en stor andel er tidligere ubestemte pupper og larver av tovinger. Det jobbes også med å utvikle en generisk plattform for lagring av slike data som lett kan eksporteres gjennom «Darwin Core»-standarden og dermed tilgjengeliggjøres. Ett av hovedformålene med denne metodeutviklingen er potensielt sterke sy-nergieffekter mellom ulike fremmedarts- og overvåkingsprosjekter. Dette er til dels nybrottsar-beid, og krever dedikerte ressurser. Derfor ser vi det som svært viktig at opsjonen om bruk av ny teknologi utløses i 2020. Videre har vi nå lansert en åpen database for artsfunn i prosjektet som er tilgjengelig på engelsk gjennom prosjektets oppdaterte nettside. Westergaard, K.B., Endrestøl, A., Hanssen, O., Often, A., Åström, J., Fossøy, F., Majaneva, M.A.M., Davey, M., Brandsegg, H. & Staverløkk, A. 2020. Monitoring the pathway import of horticultural plants – report for 2019. NINA Report 1738. Norwegian Institute for Nature Research. Alien species are often very expensive to get rid of, and may lead to large, direct ecological and socio-economic costs. Thus, the most effective measures are to deal with them at an early stage before they get well established. Import of plants is an important pathway for alien species, and is also a pathway that can be monitored in more detail. Here we report the start of the 5-year project Monitoring the pathway import of horticultural plants, which shall, on assignment from the Norwegian Environment Agency, run until 2023. The goal of the project is to cost-effectively monitor and calculate how many alien species arrive to Norway as hitchhikers with plant products, and to assess the risk they pose to local biodiversity. We present the work that has been performed in 2019, which will be concluded during the winter of 2019/2020, as well as thoughts on further development. This year, in addition to the basic mon-itoring, we have focused our work on integrating environmental DNA as a method to increase the efficiency of the monitoring program. In 2019 we have continued the basic monitoring program that was established in previous years, with collections of plants and invertebrates from soil samples taken from container shipments, shaken from leaves or collected from light traps on import locations in South-East Norway. In addition, we experimented with glue and pheromone traps for flying insects. Due to changes in the import situation, only 11 out of the 15 planned containers were sampled, and funds were therefore reallocated to eDNA. Invertebrates from soil samples were driven out and are now for the most part determined to species. The seed bank in the soil samples have been germinated, vernalized and determined to species. We manually collected alien invertebrate species in the areas immediately adjacent to three plant centres. This material is not yet fully analysed, but once again the ground beetle Tachyura parvula and rove beetle Carpelimus zealandicus, both alien to Norway, were found in large numbers. Among other finds, the shield bug Rhaphigaster nebulosa was detected for the first time, and in large numbers, in one container shipment, as well as a hitherto undetermined species of vine in the genus Asclepias which will be determined after more growth. From a smaller test focussing on DNA-metabarcoding of Collembola, our results show how a general invertebrate marker identifies more species than specific Collembola-markers. The general marker identified a total of 113 invertebrate species, including many hitherto unidentified larvae and pupae of Diptera. We are also working on establishing a generic platform for storage of such data, which can easily be exported through the “Darwin Core” standard. One of the main goals of this methodological development is potentially strong synergies between different alien species and monitoring projects. In addition, we have now launched an open database for species finds in the project, which is available in English through the updated project website.

Due to their small size and smooth body, members of the figitid genus Alloxysta can be notoriously difficult to identify based on morphology alone. Moreover, several species are suspected to contain brachypterous variants that previously have been described under separate names. We used gene sequences of the mitochondrial gene cytochrome c oxidase subunit 1 (COI, DNA barcodes) and the internal transcribed spacer (ITS2) to investigate the relationships between species within the genus. Our results show that there is considerably more intraspecific variation in COI than in ITS2, but that both markers can be used to identify potential synonyms of brachypterous and fully winged species. Maximum Likelihood and Bayesian analyses of a concatenated dataset of both markers resulted in similar and fairly well supported phylogenies that indicate genetic divergence not matching morphological species boundaries for some groups. Some of the discrepancies can be explained by infections of the endosymbiont Wolbachia, here reported from the first time in Alloxysta and Charipinae. This study also presents the first records of A. arcuata, A. basimacula, A. brachycera, A. brachyptera, A. brevis, A. citripes, A. consobrina, A. curta, A. fracticornis, A. halterata, A. marshalliana, A. obscurata, A. proxima, A. pusilla, A. ramulifera and A. xanthopa from Norway.

Melittobia acasta (Walker, 1839) is reported for the first time in Norway. The species is known for its extreme sexual dimorphism and for parasitizing various hymenopterans in bee nesting sites. Comments on biology and distribution for the species are given.

Åström, S., Åström, J., Bøhn, K., Gjershaug, J.O., Staverløkk, A. & Ødegaard, F. 2018. Nasjonal overvåking av dagsommerfugler og humler i Norge. Oppsummering av aktiviteten i 2017. NINA Rapport 1480. Norsk institutt for naturforskning. Siden 2009 har Norsk institutt for naturforskning (NINA) gjennomført arealrepresentativ overvåking av dagsommerfugler og humler i Norge. Inventeringene foretas i åpen gressmark og skogsmark i lavlandet av frivillige registranter som rekrutteres og organiseres gjennom Samarbeidsrådet for biologisk mangfold (Sabima). Som for årene 2013-2016 ble overvåking av dagsommerfugler og humler i 2017 utført i tre regioner, region Øst (Vestfold og Østfold), region Sør (Vest- Agder og Rogaland), og region Trøndelag. NINA har mottatt alle dataene fra feltsesongen 2017 fra de frivillige via Sabima. Oppsummert har samarbeidet mellom de frivillige registrantene, Sabima og NINA fungert veldig bra og vært gunstig for prosjektet. De frivillige registrantene har gjort en god jobb i datainnsamlingen. Denne rapporten sammenstiller arbeidet og resultatene fra 2017. De innsamlete dataene for årene 2009-2017 er her benyttet til å beregne samfunnsindeks, samt også analysert med konvensjonelle statistiske metoder. Prosjektet leverer data for indikatorene dagsommerfugler og humler i hovedøkosystemene åpent lavland og skog til Naturindeks for Norge. En beskrivelse av tilstand og utvikling for dagsommerfugler og humler er også blitt gjort tilgjengelig gjennom innsynsløsningen til Naturindeks (www.naturindeks.no). I tillegg ble det i 2015 laget en separat nettside for prosjektet med en egen innsynsløsning som beskriver de innsamlete dataene i detalj (http://view.nina.no/humle_sommerf/). Der kan de frivillige registrantene og allmenheten finne informasjon om hvilke registreringer som er gjort siden starten av prosjektet.

Bruteig, I.E., Endrestøl, A., Westergaard, K.B., Hanssen, O., Often, A., Åström, J., Fossøy, F., Dahle, S., Staverløkk, A., Stabbetorp, O. og Ødegaard, F. 2017. Fremmede arter ved planteimport – Kartlegging og overvåking 2014–2016. – NINA Rapport 1329. 221 s. Målet med prosjektet har vært å finne ut hvor mange fremmede arter som kommer til Norge som blindpassasjerer med planteimport, og hvilken risiko de utgjør for stedegent biologisk mangfold. Basert på dette skal vi gi råd om framtidig overvåking av denne spredningsveien for fremmede arter. Prosjektet har fokusert på invertebrater (hovedsakelig insekter og spretthaler) og karplanter som kommer som blindpassasjerer med planter som importeres med jord til Norge. Prøvetakinga er gjort ved 3 importlokaliteter og 6 plantesentra i Oslo-området og i Rogaland. Gjennom prosjektet har vi registrert i alt 661 831 individer av invertebrater og 16 417 individer av karplanter som har vært blindpassasjerer i jord fra planteimport til Norge. Disse er videre identifisert til 329 takson invertebrater og 138 takson karplanter, hvorav 24 % av invertebratene (80 arter) og 43 % av karplantene (59 arter) representerte fremmede arter. Det er tatt prøver fra 60 konteinere med planter importert med jord til Norge i 2014–2016, noe som tilsvarer om lag 1 % av alle importkonteinere med denne varetypen i perioden. Den totale importen av disse varegruppene (planter importert med jord) har utgjort 62 820 tonn i 2014–2016, og vi har prøvetatt i alt 326 kg jord (våtvekt) i dette prosjektet. Modellberegningene viser at importen fra enkelte land (Nederland, Tyskland) er så høy at alle arter i som finnes i disse varene på eksportstedet trolig følger med til Norge i løpet av ett år. For land med mindre importvolum vil det ta lengre tid før alle arter blir importert, men potensialet for import av fremmede arter til Norge er i utgangspunktet alle arter som finnes i denne typen substrat i eksportlandene. Beregningene viser også at vi har liten mulighet til å oppdage alle arter, selv om mengden laster som prøvetas økes drastisk. Årsaken er at mange arter vanskelig oppdages. Mange forekommer i små mengder i få laster, og med få prøver og manuell metodikk for artsobservasjon, har vi liten mulighet til å oppdage disse artene. For å få oversikt over hvor mange arter som faktisk kommer via denne spredningsveien, trengs avanserte statistiske analyser. I perioden har vi eksempelvis funnet 34 fremmede arter invertebrater og 10 karplanter i jord fra Nederland, mens de estimerte tallene er 104 fremmede arter invertebrater og 28 fremmede karplantearter fra Nederland i perioden. Tilsvarende tall har vi også for Tyskland og Italia. Av de prøvetatte plantene hadde lyng, lavendel, oliven og rosmarin flest fremmede arter invertebrater per prøve, mens oliven og rosmarin hadde høyest antall fremmende karplanter. I framtidig overvåking er det viktig å finne metoder som kan øke oppdagbarheten i de systematiske prøvetakingene. Vi har derfor gjennomført en pilot med miljø-DNA-strekkoding av jordprøver som supplement til de manuelle metodene for artsidentifikasjon. Denne gav færre og til dels andre arter enn den manuelle gjennomgangen, og metoden må videreutvikles før den eventuelt kan erstatte en del av de manuelle metodene. For å vurdere økologisk risiko har vi gjennomført søk etter fremmede arter i og omkring importlokaliteter og plantesentra, og har påvist en rekke arter som er i sprednings- og etableringsfase, eller potensielt kan komme dit. Dette inkluderer flyvende insekter tatt i feller innendørs, karplanter og invertebrater drevet fram fra jord samlet utendørs på plantesentrene, og arter observert ved feltstudier ute. I alt 294 fremmedarter er påvist gjennom ulike deler av prosjektet, 154 invertebrater og 140 karplanter. 47 svartelistearter (SE + HI) er påvist, 38 arter med potensielt høy risiko (PH), 45 med lav risiko (LO), 20 ikkereproduserende (NR), 15 uten kjent risiko (NK) og hele 129 arter som ikke tidligere er risikovurdert. Denne utilsiktede innførselen av fremmede arter til norske hager og grøntområder, representerer et kontinuerlig høyt introduksjonspress fra disse områdene til omliggende natur. Til sist presenterer vi forslag til overvåkingsprogram. Bruteig, I.E., Endrestøl, A., Westergaard, K.B., Hanssen, O., Often, A., Åström, J., Fossøy, F., Dahle, S., Staverløkk, A., Stabbetorp, O. and Ødegaard, F. 2017. Invasive alien species in plant import – Mapping and monitoring 2014–2016. – NINA Report 1329. 221 pp. The aim of this project is to find out how many alien species come to Norway as hitchhikers with plant import, and what risk these species pose to the natural environment and local biodiversity. Based on this, we will give advises for an invasive alien species (IAS) monitoring program related to plant import. The project has focused on two species groups: invertebrates (mainly insects and springtails Collembola) and vascular plants. Samples have been taken from 3 import localities og 6 nurseries in the Oslo area and in Rogaland, SW Norway Throughout the project, we have registered a total of 661,831 individuals of invertebrates and 16,417 individuals of vascular plants as hitchhikers in plant import to Norway. We have further identified these to 329 taxa of invertebrates and 138 taxa of vascular plants, of which 24% of the invertebrates (80 species) and 43% of the vascular plants (59 species) represented alien species to Norway. We have altogether sampled 60 cargos containing plants with soil imported to Norway in 2014–2016, which corresponds to about 1% of this particular import during the period. The total import of these product groups amounts to 62,820,000 kg during 2014–2016, and in this project, we have tested a total of 326 kg of soil (wet weight). Model calculations show that the imports to Norway from some countries (the Netherlands, Germany) are so high that all species in the source population are likely to come to Norway during one year. For countries with less import volumes, it will take longer time before all species are imported, but the potential for imports of species to Norway is basically all species found in this type of substrate in the exporting countries. The calculations also show that we have poor chances of detecting all species, even if the sample size is increased substantially, as many species have low detectability. Most species occur in small quantities in a few loads, and with the current sampling level and the manual methods for species observation, we have little chance of detecting these species. To get an overview of how many alien species actually enter the country through this pathway, we need advanced statistical analyzes. As an example, we have found 34 alien species of invertebrates and 10 vascular plants in plant soil from the Netherlands, while the estimated numbers are 104 alien species of invertebrates and 28 alien species of plants from the Netherlands during the period. We also have similar figures for Germany and Italy. Calluna, Lavendula, Olive and Rosemarin hosted the highest number of alien invertebrate species per sample; Olive and Rosemarin had the highest number of alien vascular plant species. It is important to find methods to increase the detectability of species in the systematic sampling. We have therefore carried out a pilot study on environmental DNA barcoding of soil samples parallel to the manual methods for species identification. This resulted in fewer and partly different species than the manual survey, and the e-DNA method has to be further developed before it can be fully integrated in the monitoring program. To assess ecological risk, we have conducted searches for alien species in and around import locations and plant centers, and we have identified a number of species that are or might be, in the spreading and establishing phase. This includes flying insects caught in traps indoors, plants and invertebrates from soils outdoors and species observed by outdoor field studies. 294 alien species have been detected through the various parts of the project, 154 invertebrates and 140 vascular plants. 47 blacklisted species (risk category SE and HI) have been detected, 38 species with potentially high risk (PH), 45 species with low risk (LO), 20 species not likely to reproduce in Norway, 15 species with unknown risk (NK), and 129 species without any risk assessment category. This unintended introduction of alien species to Norwegian gardens and parks represents a continuous high propagule pressure to the surrounding natural areas.

Åström, S., Åström, J., Bøhn, K., Gjershaug, J. O., Staverløkk, A. og Ødegaard, F. 2017. Nasjonal overvåking av dagsommerfugler og humler i Norge. Oppsummering av aktiviteten i 2016. - NINA Rapport 1328. 33 s. I dette prosjektet har NINA siden 2009 gjennomført arealrepresentativ overvåking av dagsommerfugler og humler i Norge. Inventeringene foretas i åpen gressmark og skogsmark i lavlandet av frivillige registranter som rekrutteres og organiseres gjennom Samarbeidsrådet for biologisk mangfold (Sabima). Denne rapporten sammenstiller arbeidet i 2016, og rapporterer årets funn samt tidstrendene fra 2009 til 2016. Som i årene 2013-2015 ble overvåking av dagsommerfugler og humler utført i de tre regionene Østfold og Vestfold, Sør- og Nord-Trøndelag, samt Rogaland og Vest-Agder. NINA har mottatt alle dataene fra årets feltsesong fra de frivillige via Sabima. Oppsummert har samarbeidet mellom de frivillige registrantene, Sabima og NINA fungert veldig bra og vært gunstig for prosjektet. De frivillige registrantene har gjort en god jobb i datainnsamlingen. Prosjektet leverer data for indikatorene dagsommerfugler og humler i både åpent lavland og skogsmark til Naturindeks for Norge. En beskrivelse av tilstand og utvikling for dagsommerfugler og humler er også blitt gjort tilgjengelig gjennom innsynsløsningen til Naturindeks (www.naturindeks.no). I tillegg ble det i 2015 også laget en separat nettside for prosjektet med en egen innsynsløsning som beskriver de innsamlete dataene i detalj. Der kan de frivillige registrantene og allmenheten finne informasjon om hvilke registreringer som er gjort siden starten av prosjektet. De innsamlete dataene for årene 2009-2016 er her benyttet til å beregne samfunnsindeks, samt også analysert med konvensjonelle statistiske metoder. Både indeksene og de statistiske analysene viste det samme mønsteret, nemlig at det så langt ikke er noen trender over tid for hverken dagsommerfugler eller humler, samt at det var klare forskjeller i tetthet, artsrikdom og samfunnsindekser for dagsommerfugler mellom de tre undersøkte regionene, men ikke for humler.

Gjershaug, J. O., Staverløkk, A. & Ødegaard, F. 2016. Funn av fremmede maurarter i Norge i 2015. - NINA Kortrapport 4. 38 s. NINA fikk høsten 2015 i oppdrag fra Miljødirektoratet å undersøke om den fremmede maurarten La-sius neglectus (hagejordmaur) og andre fremmede maurarter har klart å etablere seg i Norge. To lokaliteter ble valgt ut for å søke etter fremmede maurarter. Den ene var Botanisk hage på Tøyen i Oslo, som ble besøkt 29. september 2015. Der ble den fremmede maurarten Hypoponera erga-tandria funnet i et av veksthusene. Den andre lokaliteten var «Den lille dyrehage» på Brokelandsheia, Gjerstad i Aust-Agder, som ble besøkt 30. september og 8. desember 2015. Der ble det funnet 13 fremmede maurarter i tropehuset som har importerte planter fra Costa Rica. Disse artene var Azteca constrictor, A. flavigaster, Ta-pinoma melanocephalus, Linepithema angulatum, Pheidole flavens, Pheidole sp., Camponotus bre-vis, Strumigenys rogeri, Nylanderia steinheili, Hypoponera opacior, Hypoponera sp., Cerapachys sp. og Solenopsis sp. Disse artene kan betraktes som naturlige komponenter i det miljøet som er bygd opp i tropehuset («Norges største regnskog»). Vi anser at disse tropiske maurartene ikke har mulighet for å kunne etablere seg utendørs med dagens klima i Norge. © Norsk institutt for naturforskning. Publikasjonen kan siteres fritt med kildeangivelse.

Bruteig, I. E., Dahle, S., Endrestøl, A., Fossøy, F., Hanssen, O., Often, A., Staverløkk, A., Westergaard, K. B. og Åström, J. 2016. Framande artar med planteimport. Framlegg til tiltak og overvaking. – NINA Kortrapport 39. 25 s. I denne kortrapporten har vi oppsummert erfaringar med overvaking av planteimport som spreiingsveg for framande artar (prosjektperiode 2014–2016), og skissert tiltak og framlegg til fram-tidig overvakingsprogram bygd på desse erfaringane. Tiltak som vil ha størst effekt på planteimport som spreiingsveg, er knytt til restriksjonar på eksportsida som kan bidra til at færre artar kjem inn som blindpassasjerar med planter og jord. Dette inneber skjerpa krav til eksportørar og importørar, og vil kunne få følgjer for den relativt frie handelen med varer som vi har i dag. Forbod mot import av jord, krav om sterilisering, ompotting, vasking og desinfisering er blant tiltaka som blir skissert. Tiltak for å oppdage framande artar byggjer på ei ekspertbasert, systematisk overvaking av importen. I tillegg føreslår vi tiltak som kan skape interesse og merksemd rundt problemstillingane blant aktørane i bran-sjen og den enkelte hageinteresserte. Ei løpande risikovurdering basert på økologisk kunnskap om dei framande artane er viktig for å kunne agere tidleg. Tiltak kan innebere at importlaster med påviste funn av risikoartar må setjast i karantene. Ved påvist etablering og spreiing av risikoartar i naturen føreslår vi å kartleggje førekomstar og prøve å fjerne dei, mekanisk eller ved andre middel. Artar som først har fått fotfeste i eit miljø kan det vere umuleg å få fjerna, og då vil aktuelle tiltak vere retta mot å hindre vidare spreiing. Vi har vidare skissert eit overvakingsprogram, som langt på veg vidarefører det som blir gjort i dag. Basisovervakinga inneber å ta prøver med føremål å påvise flest muleg artar, både ved tradisjonelle metodar og med genetiske metodar og miljøstrekkoding som eit supplement. Eit standardisert prøvetakingsregime vil kunne gje grunnlag for modellering og statistiske analysar av utviklinga over tid, og kan supplerast med målretta søk etter dørstokkartar og andre spesielle risikoartar i importen. Vi føreslår også søk etter artar i og rundt plantesentra, løpande risikovurdering samt målretta søk etter artar i etablering og spreiing. I dette prosjektet er 125 artar så langt påvist for første gong i Noreg, og lista er enno ikkje fullstendig. Mange av desse finst det ingen kjent kunnskap om, og sjansen er at det kan dukke opp problemartar utan at dei har vorte fanga opp på førehand. Vi gjer greie for kvifor det er heilt nødvendig med ei kontinuerlig overvaking for å få oversikt over kva som blir ført inn i landet via spreiingsvegen planteimport. Det er ikkje sannsynleg ver-ken at prøvetakinga vil nå mettingspunktet eller at innførselen når mettingspunktet, og overvakinga vil difor truleg påvise nye artar kontinuerleg over lang tid. Det er såleis vanskeleg at sjå for seg at behovet for overvaking skulle opphøyre. Økonomi og ressursar vil avgjere kor omfattande eit overvakingsopplegg kan vere. Eit minimumsnivå må vere at den standardiserte prøvetakinga av importkonteinarar blir vidareført på ein slik måte at det er muleg å estimere deteksjonsevne og den relative risikoen knytt til ulike varetypar. Miljø-DNA er ein lovande metode som på sikt vil kunne lette identifikasjonsarbeidet. Dei øvrige elementa vi har føreslått kan vere opsjonar som kan gjennomførast over tid og ved behov.

Endrestøl, A., Hanssen, O., Often, A., Stabbetorp, O., Staverløkk, A., Westergaard, K.B., Ødegaard, F. & Gjershaug, J.O. 2016. Spredning av fremmede arter med planteimport til Norge II - jakten fortsetter... – NINA Rapport 1256. 115 s. Planter og terrestriske invertebrater utgjør de to største gruppene av fremmede arter i Europa. Fremmede arter er definert som arter, underarter eller lavere taksa som opptrer utenfor sitt naturlige utbredelsesområde og spredningspotensial, herunder arter som har kommet som blindpassasjerer under transport/forflytting av mennesker, dyr, planter og varer. Antall fremmede arter registrert i et land i Europa er korrelert med landenes handelsvolum, lengde på veinettet og befolkningstetthet, noe som tydeliggjør at økonomi og demografi, men også politiske forhold, er av betydning for spredningen av fremmed arter. I Norge har vi hatt en betydelig økning av importerte planter de siste 20 årene, og grensene innad i Europa er åpnet opp for handel og trafikk i større grad enn tidligere. Dette gjør at fremmede arter som eksponeres for norsk natur trolig også har økt dramatisk i samme periode. Hvor stor negativ effekt de fremmede artene har på stedegent naturmangfold avhenger av hvorvidt de klarer å etablere seg og spre seg videre (invasjonspotensiale) og hvilke endringer de kan forårsake direkte eller indirekte i norsk natur (økologisk risiko). Dette prosjektet gjennomfører kartlegging og overvåkning av spredningsveien import av planteprodukter, for å skaffe et best mulig kunnskapsgrunnlag om hvordan denne indirekte importen av fremmede arter skjer (hvor kommer de fra, med hva og i hvilke mengder), og ut fra det vurdere problemet generelt, vurdere økologiske konsekvenser og gi konkrete råd til forvaltningen. Denne rapporten omhandler resultatene fra det andre av tre år, og fokuserer på resultatene fra innsamlingene i 2015, og omtaler av de viktigste funnene og artene. Utover de lokalitetene som er omtalt i prosjektets første rapport (Westergaard et al. 2015) er det dessuten lagt til en kombinert planteimport- og plantesenterlokalitet i Sandnes, gjort undersøkelser i og rundt plantesentra på Nes i Hedmark, og gjort spesifikke undersøkelser etter fremmede maurarter. Materialet fra importlokalitetene er som tidligere samlet inn via jordprøver, lysfeller og bankeprøver, mens materiale fra plantesentra er samlet inn ved hjelp av krysslister og ruteanalyser av karplanter og manuell innsamling av invertebrater. Invertebrater er drevet ut av jordprøvene, før jordprøvene er lagt i drivhus for spiring av frøbank. Vi har i 2015 samlet fem jordprøver á 2 liter fra hver av 21 kontainere (20 med utenlandsk plantemateriale og en med norsk). 95 av disse jordprøvene er analysert for invertebrater, og inneholdt anslagsvis 260 000 individer. Dette er betydelig mer enn i 2014, og skyldes metodiske endringer. Hoveddelen av invertebratene (97%) er spretthaler og midd. Av spretthalene ble det funnet 28 arter som ikke var registrert i 2014, hvorav fem tidligere ikke er registrert fra Norge. Det ble funnet 65 arter av biller, hvorav 43 ikke ble registret i 2014 og 11 anses som fremmedarter (derav én ikke tidligere registrert i Norge). Fra lysfellene ble det samlet omkring 21 000 individer invertebrater totalt, hvor hoveddelen var mygg. Ellers var det 606 individer biller fordelt på 78 taksa, hvorav tre som ikke har vært registrert med import til Norge før. Det var også 184 individer sommerfugler, hvorav en art som ikke tidligere er registrert fra Norge, og 159 individer nebbmunner, hvorav tre arter som ikke tidligere er registrert i Norge. I jordprøvene fra de 21 kontainerne (110 jordprøver) samlet inn fra plantene i importkontainerne ble det spirt og registrert til sammen 5 926 frøplanter av 61 ulike karplantearter. Dette er omkring samme antall som for 2014. Vårskrinneblom Arabidopsis thaliana er (foreløpig) den vanligste arten spiret i 2015, med 2 251 individer fra 15 ulike prøver. Prøver samlet høsten 2015 er nylig tatt ut fra kuldebehandling, og resultatene av disse er derfor ikke klare. Av de spirte frøene ble det funnet 36 stedegne norske arter, hvorav tre rødlistede. Totalt 12 arter funnet er vurdert som svartelistearter, mens 5 er ansett som NK (fremmedart uten kjent risiko). Det ble også i 2015 gjort ruteanalyser av karplantefloraen i tilfeldige ruter rundt plantesentra. Det ble funnet 268 plantearter hvorav 41 er vurdert som svartelistearter. En vesentlig andel av de fremmede artene er forvillede hageplanter. Artsutvalget er for øvrig nær identisk med det som ble funnet i 2014. For invertebratene ble det gjort spesifikke søk rundt de ulike plantesentraene, både etter potensielle arter, men og i miljøer som kunne antas å huse fremmede arter. Det ble blant annet tatt såldeprøver av kompost og hageavfall. Gjennom denne metoden har vi påvist en rekke fremmede og nye arter rundt hagesentre, spesielt på de lokalitetene hvor de har planter på friland. For de spesifikke maurundersøkelsene, ble det påvist 13 fremmede maurarter innendørs fordelt på to ulike lokaliteter. Metodene for innsamling er for en stor del blitt videreført fra 2014, men vi har forsøkt noe ulik metodikk for å påvise etablerte fremmede arter. Vi vil vurdere å eventuelt teste ytterligere metoder for dette i 2016. Generelle problemer i forhold til deteksjonsfeil og estimering av totalt antall innførte arter diskuteres. Endrestøl, A., Hanssen, O., Often, A., Stabbetorp, O., Staverløkk, A., Westergaard, K.B., Ødegaard, F. & Gjershaug, J.O. 2016. Dispersal of alien species through plant import to Norway II – the hunt continues ... – NINA Report 1256. 115 p. Plants and terrestrial invertebrates make up the two largest groups of alien species in Europe (introduced from other continents). Invasive species are defined as species, subspecies or lower taxa that occur outside their natural range and dispersal potential, and including species which have arrived as stowaways during transportation/movement of people, animals, plants and goods. Number of alien species recorded in a country in Europe is correlated with the countries’ trade volume, the road network and population density, which makes it clear that economics and demographics, but also political conditions, are of importance for the spreading of alien species. In Norway, we have had a significant increase of imported plants for the past 20 years, and borders within Europe are opened up for trade and traffic to a greater extent than previously. The number of alien species exposed to Norwegian nature have probably also increased dramatically over the same period. How large negative effect the alien species have on indigenous biodiversity depends on whether they manage to establish themselves and spread further (invasion potential) and what changes they can cause, directly or indirectly in Norwegian nature (ecological risk). This project conducts mapping and monitoring of the alien species vector «import of plant products» to obtain the best possible knowledge about how this indirect import of alien species happens (where they come from, what they are and in what quantities), and from that extract general knowledge, consider ecological consequences and give specific advice to management. This report discusses the results from the second of three years and focuses on the presentation of results from collections in 2015, with reviews of the most important findings and species. Beyond the locality mentioned in the project’s first report (Westergaard et al. 2015), a combined plant imports and plant center locality in Sandnes is added, studies in and around the plant centers in Nes in Hedmark have been conducted, and an additional specific studies of alien ant species is presented. The material from the import localities is as previously generated from soil samples, light traps and beating samples, while material from plant centers are collected using cross-lists and sample plots analyzes of vascular plants and manual collection of invertebrates. Invertebrates are driven out of the soil samples using berlese funnels, before the soil samples are placed in the greenhouse for germination of the seed banks. We have in 2015 collected five soil samples (á 2 liters) from 21 containers (20 with foreign plant material). Of these, 95 were analyzed for invertebrates and contained approximately 260,000 individuals. This is considerably more than in 2014, due to methodological changes. The majority of invertebrate (97%) is springtails and mites. Among the springtails were 28 species that were not registered in 2014, five of which have not previously been recorded from Norway. 65 species of beetles were found, of which 43 were not registered in 2014 and 11 that are considered alien species (including one not previously registered in Norway). From the light traps we collected around 21,000 individuals of invertebrates in total, where the majority were mosquitoes. In addtion, there were 606 individuals of beetles from 78 taxa, including three that have not been registered in Norway before. There were also 184 individuals of moths, one species not previously recorded from Norway and 159 individuals of Hemiptera, three species of which have not previously been registered in Norway. Soil samples from 21 containers (110 soil samples) were collected from plants in import containers and were germinated to a total of 5926 seedlings of 61 different species of vascular plants. This is about the same number as for 2014. Thale cress Arabidopsis thaliana is (for now) the most common species germinated in 2015 with 2,251 individuals from 15 different samples. Samples collected in autumn 2015 are recently taken out of cold treatment and the results are therefore not yet included. From the germinated seeds we found 36 indigenous Norwegian species, including three Red List species. A total of 12 species found are considered blacklist species, while 5 is regarded as NK (alien species without known risk). We also made sample plot analysis of the vascular plants in random plots adjent to the plant centers in 2015. 268 plant species were found of which 41 are considered blacklist species. A significant part of the alien species are escaped garden plants. The species list is otherwise almost identical to what was found in 2014. To locate alien invertebrates we made specific searches around the various plant centers, both targeting potential species, but also investigate environments that could be assumed to harbor foreign species. Soil samples were taken from compost and garden waste. Through this method, we have identified a number of alien and new species around garden centers, particularly from localities where they have fields of plants for storage. For the specific ant studies, 13 alien ant species were found indoors on two different localities. Methods have largely been continued as in 2014, but we have tried some different methods to detect established alien species. We will consider additional methods for 2016. General problems in relation to detection errors and estimation of total number of introduced species are discuss. © Norsk institutt for naturforskning. Publikasjonen kan siteres fritt med kildeangivelse.

Hanssen, O. og Staverløkk, A. 2016. Bille-inventering i det foreslåtte skogreservatet Gølløvtjønnberget i Midtre Gauldal, med særlig fokus på Phryganophilus ruficollis – NINA Kortrapport 38. 23 s. Vedboreren Phryganophilus ruficollis er i Norge hittil kun kjent fra Lierne kommune i Nord-Trøn-delag og fra grenseområdet mellom kommunene Melhus og Midtre Gauldal i Sør-Trøndelag. Larvene utvikles i grove gran- og bjørkelæger angrepet av gråporekjuke (Cinereomyces lind-bladi), for det meste i naturskog med høyere bonitet. Den har trusselkategori sterkt truet (EN) i rødlista fra 2015, og FM i Nord-Trøndelag som har forvaltningsansvaret for arten arbeider med en handlingsplan for den. FM i Sør-Trøndelag har i et høringsforslag foreslått opprettet et skogreservat kloss inn til noen av de kjente funnene av P. ruficollis i Midtre Gauldal kommune. Det er i denne sammenheng interessant å vite om reservatet fanger opp deler av bestanden i området. Formålet med denne undersøkelsen har således vært å forsøke å påvise billen ved hjelp av vindusfeller, samt vurdere potensialet for arten i forhold til forekomst av gråporekjuke, og uten å gjøre nevneverdig skade på områdets dødved-flora og -fauna. Med befaringer rundt i det foreslåtte skogreservatet, samt vindusfellefangst i de mest dødvedrike partiene sommeren 2016, lyktes det ikke å påvise verken larver eller voksne individer av P. rufi-collis. Innenfor reservatets grenser ble det kun påvist én granlåg med gråporekjuke, men pga. en forsiktig søkestrategi for ikke å gjøre for mye skade, kan noen være oversett. Hovedinntrykket er uansett at de fleste granlæger i området inneholder andre sopparter (særlig rødrandkjuke, Fomitopsis pinicola). Etter denne undersøkelsen vurderer vi at det fremdeles er uvisst om arten har en bestand innenfor det foreslåtte skogreservatet Gølløvtjønnberget. Vindusfellene ga for øvrig et materiale på nesten 800 individer biller, fordelt på 171 arter, der-iblant den truete (VU) skyggebillen, Mycetochara obscura, og de nær truete (NT) artene huldre-smeller Diacanthous undulatus og borebillen Stagetus borealis. Kortvingen Scydmoraphes mi-nutus, glansbillen Ipidia binotata og fuktbillen Pteryngium crenatum er hittil ikke påvist andre steder i Trøndelag enn i gammelskog i Midtre Gauldal. Om lag 70% av de 171 artene fra vindus-fellene er knyttet til død ved eller ulike vedsopp. Det antas at det totale antallet biller i dette området er mer enn 300 arter. © Norsk institutt for naturforskning. Publikasjonen kan siteres fritt med kildeangivelse.

Eremitten Osmoderma eremita er en stor, brunsvart bille i familien skarabider. Den lever i gamle, hule løvtrær og er vurdert som truet i store deler av Europa. I Norge ble den antatt å være utdødd inntil den ble gjenfunnet i Tønsberg i 2008. Den er listet i kategori kritisk truet (CR) i Norsk rødliste for arter 2010, og er en prioritert art (fredet) i Norge. I tillegg er den på vedlegg til EUs habitatdirektiv og vurdert som nær truet (NT) på global rødliste. Handlingsplanen for eremitt ble publisert av Direktoratet for naturforvaltning i 2011 (nå Miljødirektoratet), og eremitten ble ved egen forskrift av 20. mai 2011 vedtatt som prioritert art med hjemmel i lov 19. juni 2009 nr. 100 «Naturmangfoldloven». Denne rapporten beskriver resultatene av et oppdrag vedrørende eremitt i 2014, som ble definert gjennom fire deloppdrag; A) Kartlegging og søk (informasjonsinnhenting angående Nordre Sandøy, Hvaler), B) Overvåking (Tønsberg gamle kirkegård), C) Utsetting på ny lokalitet - forberedende arbeider, og D) DNA-analyser. Det foreligger (etter 2013) god informasjon om hule eiker (og andre store trær) på både Søndre og Nordre Sandøy i Hvaler. En gjennomgang av dataene viser at de fleste hule eikene nok har for små hulheter og at trærne jevnt over står for skyggefullt. Det er dermed tvilsomt om det er egnet habitat for eremitt der. På Tønsberg gamle kirkegård ble det i 2014 funnet få voksne individer av eremitt. Dette skyldes trolig at undersøkelsene ble gjort en uke seinere på sesongen enn det har vært gjort tidligere, samt at været sommeren 2014 var stabilt varmt og tørt. Etter en undersøkelse av de aktuelle trærne på Tønsberg gamle kirkegård ble det likevel funnet spor etter eremitt i 18 trær, hvorav to var “nye” trær i forhold til tidligere undersøkelser. Verdt å merke seg er at eremitt for første gang ble funnet på andre siden av kirkegården, ca. 130m unna nærmeste tre med kjent forekomst. Vintersprekkene var i sesongen 2014/2015 dårlig utviklet på grunn av høye vintertemperaturer. To individer (en hunn og en hann), samt to larver av eremitt ble samlet inn i august 2013 og plassert i en kasse med både eike- og askemuld. Etter undersøkelser av kassa i august 2014 viste det seg at den inneholdt ni larver. Disse ni larvene er fremdeles i kassa, og siden det ble funnet få voksne individer (og larver) i 2014, ble det ikke samlet inn ytterligere individer til avlspiloten. Det er samlet inn ytterligere materiale for DNA-analyser i 2014. Dette vil bli undersøkt i løpet av våren 2015. Konklusjonen etter årets undersøkelser er som tidligere at populasjonen i Tønsberg trolig er større og mer robust enn tidligere antatt. Dette på tross av at vi fant få voksne individer, noe vi antar skyldes undersøkelsestidspunktet mer enn reelt færre voksne individer. At vi i tillegg fant eremitt i to nye trær i forhold til 2013, er både positivt og noe oppsiktsvekkende, og vi har nå sikker yngling i 21 trær på Tønsberg gamle kirkegård. Spesielt gledelig er det naturligvis at arten nå også er funnet på andre siden av kirkegården. Vi anbefaler en videre overvåking av populasjonen ved Tønsberg kirkegård, samt en videreføring av arbeid med en avlspilot og et introduksjonsprogram. Det er mye som ligger til rette for at man nå for alvor snart kan vurdere utsetting. Det er også vesentlig å vurdere nye egnede habitater som måtte dukke opp etter annen kartleggingsinnsats. The Hermit Beetle Osmoderma eremita is a large, brown beetle in the family scarabaeidae. It lives in old, hollow trees and is considered endangered in many parts of Europe. In Norway, it was thought to be extinct until it was rediscovered in Tønsberg municipality in Vestfold county in 2008. It is listed as critically endangered (CR) in the Norwegian Red List of species in 2010 and is protected by law in Norway. In addition, it is on Appendix II and IV of EU Habitat Directive and it is considered Near Threatened (NT) on the Global Red List. An Action Plan for the Hermit Beetle was published by the Norwegian Directorate for Nature Management in 2011 (now The Norwegian Environment Agency). On 20th May 2011, the Hermit Beetle was pronounced a «Prioritized Species» according to the «Biodiversity Act». This report describes the results of a project on the Hermit Beetle in Norway in 2014. The project was divided into four subprojects; A) Survey (gathering information for Nordre Sandøy, Hvaler municipality), B) Monitoring (Tønsberg old cemetery in Tønsberg municipality), C) Preparation for introduction, and E) DNA-analysis. There is (after 2013) good information about hollow oaks (and other large trees) on both Søndre and Nordre Sandøy in Hvaler municipality. A review of the data shows that most of the hollow oaks probably have too small cavities and that trees generally too enclosed by forest. It is thus questionable whether it is suitable habitat for the Hermit Beetle there. In Tønsberg old cemetery, just a few adult individuals of the Hermit Beetle were found in 2014. This is probably because the survey was done one week later in the season than previous years, in addition to the weather in summer 2014 being especially warm and dry. After an examination of the relevant trees on Tønsberg old cemetery, traces of the Hermit Beetle were found in 18 trees, two of which were ”new” trees compared to previous years. Worth noting is that the beetle was found for the first time on the other side of the cemetery, about 130m away from the nearest tree with known occurrence of the beetle. The wintercracks were in the winter season 2014/2015 poorly developed due to high winter temperatures. Two adults (one female and one male) and two larvae of the Hermit Beetle were collected in August 2013 and placed in a box with both oak and ash mold. After investigating the box in August 2014, nine larvae of the beetle were found. These are still kept in the box. Since few adults (and larvae) were found on the cemetary in 2014 no further individuals were collected for breeding purposes. Additional material was collected for DNA analysis in 2014 and will be analyzed during the spring 2015. The conclusion after this year’s survey is that the population of the Hermit Beetle at the old cemetary in Tønsberg potentially is larger and more robust than previously thought. This despite the fact that we found few adult individuals in 2014, which we assume is due to timing of the survey more than an actuall decrease in the population. That we also found traces of the Hermit beetle in two new trees compared to 2013, is both positive and somewhat unexpected, and we now have documented breeding in 21 trees on Tønsberg old cemetery. It is particularly pleasing that the species is now also found on the other side of the cemetery. We recommend further monitoring of the population at Tønsberg old cemetery, and a continuation of the work with a breeding program and an introduction of the species to a new site. Several conditions are now such that one should consider an introduction soon. It is also important to assess potential new habitats that come to attention due to other mapping efforts. © Norsk institutt for naturforskning. Publikasjonen kan siteres fritt med kildeangivelse.

Westergaard, K.B., Hanssen, O., Endrestøl, A., Often, A., Stabbetorp, O., Staverløkk, A. & Ødegaard, F. 2015. Spredning av fremmede arter med planteimport til Norge – NINA Rapport 1136. 105 s. En viktig spredningsvei for fremmede arter er import av planter, hvor de fremmede artene opptrer som blindpassasjerer i jord og på plantedeler. Trær og busker som importeres med jordklump til Norge har økt fra 6.000 tonn i 1997 til 17.000 tonn i 2014. Hele 95% av disse plantene kommer fra Nederland, Tyskland og Danmark. Dette gjør at det potensielle tilfanget av fremmede uønskede arter som følger med også har økt betydelig i samme periode. Selv om det er dokumentert at et stort antall fremmede arter kommer til Norge som blindpassa-sjerer med planteimport, finnes det lite systematisk kunnskap om hvilke arter som kommer, hvilke eksportland de kommer fra, og om det er variasjoner over tid. Likeledes finnes det lite kunnskap om hvilke av disse fremmede artene som har potensiale for å etablere seg, eller faktisk har etablert seg i norsk natur. Dette prosjektet skal gjennom kartlegging og overvåkning av spredningsveien import av plante-produkter skaffe et best mulig grunnlag for å beregne hvor mange fremmede arter som kommer inn, og hvilken risiko de utgjør for stedegent biologisk mangfold. Denne rapporten omhandler resultatene fra det første av tre år, og fokuserer på kvantitativ og kvalitativ innsamling av mate-riale fra importkontainere, importlokaler og nærområdene rundt plantesentra. Det ble gjennomført kontainer- og lysfelleundersøkelser ved to importsteder. Vi samlet inn fem jordprøver á 2 liter fra hver av totalt 23 importkontainere fordelt på de to importsteder (totalt 115 jordprøver). Disse ble satt til utdriving av invertebrater, før jordprøvene ble lagt til dyrking av frøbank i fytotron. Vi brukte lysfeller for å fange flyvende invertebrater innendørs i importlokalene. I tillegg ble det gjort noen kvalitative innsamlinger med banke/risteprøver og støvsuging av plan-tematerialet fra kontainerne. Fra jordprøvene ble det spirt 4.130 frøplanter av 64 ulike karplantearter. Rosettkarse Cardamine hirsuta var overlegent vanligst å finne spirende, med 1383 individer fra 71 ulike jordprøver. Av de spirede frøene ble det funnet 26 stedegne arter, 15 arkeofytter (jordbruksfølgearter), tre frem-mede arter som ikke har blitt vurdert for norsk svarteliste, fire som ikke er dokumentert funnet utendørs i Norge, samt 16 fremmede arter vurdert for norsk svarteliste (hvorav 6 PH – potensielt høy risiko, 1 HI – høy risiko, og 1 SE – svært høy risiko). For invertebrater ble det totalt funnet ca. 21.900 individer i jordprøvene, representert ved rekkene leddormer, leddyr, bløtdyr og rundormer, hvor leddyrene dominerer med 91 % av individene. Midd utgjør mer enn 46 % av leddyrene, mens spretthaler og insekter utgjør hhv. 28 % og 24 % av dem. Dette materialet er artsbestemt til 55 arter spretthaler (åtte tidligere ikke påvist i Norge), 44 arter biller (15 ikke tidligere påvist i Norge), fire arter maur (to tidligere ikke påvist i Norge) og én sikadeart (som tidligere kun er funnet en gang med planteimport til Norge). Dessuten ble det påvist ett individ av en spinnfoting (ikke artsbestemt) som er en ny orden for Norden. I lysfellene ble det fanget anslagsvis 22.000 individer invertebrater, dominert av sørgemygg. Av biller ble det påvist 281 individer (hvorav seks fremmede arter). Av nebbmunnene var det 143 individer (hvorav to fremmede arter). Av sommerfuglene ble det fanget 102 individer (hvorav åtte antas å være fremmede arter). Det ble foretatt feltundersøkelser rundt tre ulike plantesentra, to på Østlandsområdet og ett i Rogaland, for om mulig å påvise etablering og spredning av fremmede arter. For kartlegging av karplanter ble det gjort et tilfeldig utvalg av 25 20x20m ruter (innenfor en storrute på 1km2 rundt sentra). Innenfor disse 20x20m rutene ble det i den sentrale 10x10m ruta registrert fullstendige plantelister og annen relevant informasjon. Det ble funnet 272 arter karplanter, hvorav 34 ble kategorisert som fremmede. En vesentlig andel av de fremmede artene er forvillede hageplanter, men det er snakk om arter som har vært i kultur lenge, og som er vanlige i tettbebyggelsen også i store avstander fra plantesentre. For invertebratundersøkelser ble det på hvert av de tre plantesentrene satt ut fem felleserier á en nettingfelle og fem fallfeller, plassert i overgangen mot omkringliggende natur. I tillegg ble det gjort noen kvalitative, manuelle innsamlinger. Det ble fokusert på å artsbestemme biller og nebb-munner. I Sandnes ble det fanget ca. 3700 individer biller i nettingfellene (ni fremmedarter) og 427 individer nebbmunner (en fremmedart). I fallfellene var det anslagsvis 2500 individer biller (en fremmedart). I tillegg ble det påvist ytterligere fremmede arter ved manuell innsamling. Net-tingfellene på Skedsmo og i Asker fanget også noen fremmede billearter, men ingen ble påvist i fallfellene fra disse lokalitetene. Fokuset for feltarbeidet i prosjektets første år var å få mest mulig data på hvilke fremmede arter av karplanter, insekter og utvalgte andre smådyr som følger med importkontainere med planter, samt å teste ut en mer standardisert og repeterbar feltinnsamling i nærområdene rundt plantes-entre hvor disse artene har muligheten til å etablere seg i norsk natur. For karplanter er spiring av frøbanken i jordprøver med en påfølgende vernalisering og ny spiring en god metode for påvising og kvantifisering av fremmede arter. For invertebrater er utdriving fra jordprøver godt egnet til å påvise og kvantifisere fremmede arter, men det bør fokuseres på utvalgte artsgrupper som spretthaler, biller, maur og nebbmunner. I tillegg anbefaler vi å ta ban-keprøver av utvalgte typer planter for å fange opp interessante taxa. Lysfellefangstene innendørs i importlokalene gav et begrenset antall individer av fokusgruppene biller, sommerfugler og nebbmunner, men med et relativt stort antall fremmedarter, noe som gjør at denne metodikken ser ut til å fungere for disse gruppene. For overvåking av karplantemangfold i urbane strøk slik som områdene rundt plantesentrene er, fungerer den utprøvde metodikken veldig bra. Den er repeterbar, tidsmessig avgrenset og fanger opp tilstedeværende fremmede arter. Innsamlingen av invertebrater i felt bør rettes mot utvalgte fokusgrupper av fremmede arter, og vi anbefaler å gjøre manuelle søk etter enkeltarter og i hotspot-habitater. An important dispersal pathway for alien species is through plant import, where alien species act as stowaways in soil and on plant parts. The import of trees and bushes with a clod to Norway has increased from 6.000 tons in 1997 to 17.000 tons in 2014, of which 95% come from the Netherlands, Germany and Denmark. The potential amount of unwanted alien species has thus increased considerably during this period. Even though it has been documented that a large number of alien species arrives in Norway as stowaways through plant import, there is little systematic knowledge on which species arrives, where they come from, and if there are variations over time. Which alien species that may, or already have been, established, is also largely unknown. Through mapping and monitoring of the dispersal pathway plant import, this project will aims at providing the best possible basis to calculate how many alien species that arrives, and what risk they may constitute to the local biodiversity. This report treats the results from the first of three years, focusing on a quantitative and qualitative collection of material from import containers, import premises, and the surroundings of garden centra. We conducted investigations of containers and light traps at two import premises. We collected five soil samples á 2 liters from a total of 23 import containers at the two premises (115 soil samples, totally). First, we extracted invertebrates from the soil , and then germinated the seed bank in a phytotrone. We used light traps to catch flying invertebrates inside the import premises. In addition, some qualitative collections of invertebrates from the plants in the containers were done by shaking/beating the plants, and by using a special hoover. From the soil samples, 4.130 seedlings of vascular plants from 64 different species germinated. Cardamine hirsuta was by far the most common species, with 1.383 seedlings germinating from 71 soil samples. Local species constituted 26 species, 15 species were archeophytes; three species were alien species not previously evaluated for the Norwegian black list; a further four species have previously not been documented growing outdoors in Norway; and 16 species have been evaluated for the Norwegian black list (of which 6 PH – Potentially high impact, 1 HI – High impact, and 1 SE – Severe impact). For invertebrates, a total of 21.900 individuals were found in the soil samples, represented by the phyla annelids, arthropods, mollusks, and roundworms, where the arthropods dominate , with 91% of the individuals. Mites constitutes more than 46% of the arthropods, while springtails and insects constitutes 28% and 24%, respectively. This material has been identified to 55 spe-cies of collembolas (eightpreviously not known from Norway), 44 species of beetles (15previ-ously not known from Norway), four species of ants (two not previously known from Norway), and one species of cicada (only found once before with plant import to Norway). In addition, one individual of a webspinner (Embioptera; not determined to species) was found, which is a new order of insects for the Nordic region. From the light traps, we collected appr. 22.000 individuals of invertebrates, highly dominated by fungus gnats. A total of 281 beetle individuals were caught (of which six species are alien). A total of 143 individuals of true bugs were caught (of which two species are alien), and 102 individuals of butterflies were caught (of which eight are presumably alien species). We did field studies in the surroundings of three garden centra, of which two lies in the Østland-area and one in Rogaland, in order to, if possible, demonstrate establishment and dispersal of alien species. To map vascular plants, we made a random selection of 25 20x20 m squares (within a large 1 km2 square around the garden centra). Within these 20x20 m squares, we did a complete inventory of all vascular plant species and relevant information in the central 10x10 m square. We found 272 species of vascular plants, of which 34 are alien. A substantial part of the alien species are anthropophytes, have been in culture for a long time, and they are also common in urban areas far away from garden centras. For investigations of the invertebrate fauna, we placed five series of five fall traps and one wire trap at each garden centre in the margin towards surrounding nature. In addition, we did some qualitative, manual collections. We focused on determining beetle and true bug species. In Sand-nes, we caught ca. 3700 beetles in the wire traps (nine alien species) and 427 true bugs (one alien species). In the fall traps, we caught about 2.500 beetles (one alien species). In addition, more alien species were caught manually. The wire traps at Skedsmo and Asker also caught some alien beetle species, but none of them was caught in the fall traps around these garden centra. The focus for the field work during the first year of the project was to find which alien species of vascular plants, insects, and other small animals act as stowaways in import containers with plants, and to test a more standardized and repeatable collection method in the surroundings of garden centra where these species may establish in Norwegian nature. For vascular plants, germination of the seed bank followed by a vernalisation period and new germination is a good method to demonstrate and quantify alien species. For invertebrates, it is a good method to drive them out of soil samples, but we should focus on a selection of higher taxa as collembolas, beetles, ants and true bugs. In addition, we recommend to shake/beat a selection of plants to find other interesting taxa. The light traps indoors the import premises caught a limited amount of individuals from the focus groups beetles, butterflies, and true bugs, but with a relatively high number of alien species, suggesting that this method works for these groups. In order to survey the diversity of vascular plant species in urban areas like the surroundings of the three garden centra, the method used in this project works very well. It is repeatable, limited in time, and it documents the presence of alien species. The collection of invertebrates out in the field should be targeted at a selection of focus groups of alien species, and we recommend doing manual searches for species in hotspot habitats. © Norsk institutt for naturforskning. Publikasjonen kan siteres fritt med kildeangivelse.

Arealrepresentativ overvåking av dagsommerfugler og humler er gjennomført i utvalgte regio-ner i Norge siden 2009. Dagsommerfugler og humler har viktige økologiske funksjoner som pollinatorer og planteetere, og er sårbare for miljøendringer, Formålet er å overvåke disse to artsgruppene, som har vist tilbakegang i Europa, samt å inkludere disse insektgruppene som tilstandsindikatorer i Naturindeks for Norge. Registreringene foretas i åpne gress- og skogs-marker. Denne overvåking startet i fylkene Østfold og Vestfold, men har i årene 2009-2013 blitt utvidet til å inkludere Sør- og Nord-Trøndelag, samt Rogaland og Vest-Agder. I 2010 ble frivilli-ge til feltregistreringene med på prosjektet, og 2013 var det første året da disse utførte feltar-beid i alle disse fylkene. 2013 var også starten på et samarbeid mellom Norsk institutt for na-turforskning (NINA) og Samarbeidsrådet for biologisk mangfold (SABIMA). Fra og med 2013 tok SABIMA over arbeidet med å rekruttere og administrere frivillige til feltregistreringene. I 2014 fortsatte arbeidet på samme måte som i 2013. Overvåking av dagsommerfugler og humler ble utført i de tre regionene, Østfold og Vestfold, Sør- og Nord-Trøndelag, samt Roga-land og Vest-Agder, av frivillige registranter. SABIMA har også dette året rekruttert og admini-strert de frivillige feltarbeiderne. Oppsummert har arbeidet med og av de frivillige registrantene fungert veldig bra, og samarbeidet mellom NINA og SABIMA har fortsatt vært gunstig for pro-sjektet. NINA har mottatt alle dataene fra årets feltsesong fra de frivillige via SABIMA. 2013 var det første året som data på indikatorene «humleindeks» og «dagsommerfuglindeks» fra prosjektet ble levert til Naturindeks for Norge. Metoden for å beregne samfunns- og artsin-deks for dagsommerfugler og humler i de forskjellige naturtypene og områdene er beskrevet i denne rapporten. Beregnede indeks for 2014 vil imidlertid ikke bli redegjort for her, men vil bli registrert sammen med andre indikatorer i Naturindeksbasen vinteren 2015. En beskrivelse av tilstand og utvikling for dagsommerfugler og humler vil bli gjort tilgjengelig gjennom innsynsløs-ningen til Naturindeks. Naturindeks for Norge, indikator, overvåking, dagsommerfugler, humler, åpent lavland, skog, samfunnsindeks, Nature Index for Norway, indicator, monitoring, butterflies, bumblebees, open low-land, woodland, Norway, community index Butterflies and bumble-bees have vital ecological functions as both pollinators and herbivores, and are vulnerable to environmental changes. These two important species-groups are declining in Europe. As a measure, butterflies and bumblebees have been recorded in an arearepresentative manner in Norway since 2009 with the intention to monitor the state and trends of the species in these groups, and also to include these groups as biodiversity indicators in the Nature Index for Norway. Observations are made in open grass and woodland areas. This monitoring started in Østfold and Vestfold, but has over the years 2009-2013 been expanded to include Sør- and Nord-Trøndelag as well as Rogaland and Vest-Agder. In 2010, voluntary registrants started working in the project and 2013 is the first year that voluntary registrants conducted field work in all areas described above. In 2013, the Norwegian Biodiversity Network (SABIMA) was included in the project as a collaborating partner. SABIMA were responsible for recruiting and assisting voluntary registrants. In 2014, the work continued in the same way as in 2013. Monitoring of butterflies and bumblebees was conducted in three regions, Østfold and Vestfold, Sør- and Nord-Trøndelag and Rogaland and Vest-Agder, by voluntary registrants. SABIMA recruited and managed volunteer field workers. In summary, collaborating with the voluntary registrants has worked very well. Their contributions have been of good quality. The collaboration between NINA and SABIMA remained very favorable for the project. NINA has received the data from the current year's field season from the volunteers via SABIMA. In addition, 2013 was the first year that data from the project was submitted for inclusion in the Nature Index of Norway, and the approach to calculate community and species indices for butterflies and bumblebees in the different habitats and areas are described in this report. Estimated indices for 2014 will not be presented here, but will be registered along with other indicators in the Nature Index database during spring 2015. A description of the state and trends of butterflies and bumblebees will be made available through the Nature Index web-site that is under preparation. © Norsk institutt for naturforskning. Publikasjonen kan siteres fritt med kildeangivelse.

Det gis en oppsummering av arbeidet med kartlegging av de rødlistede artene slåttehumle Bombus subterraneus, kløverhumle Bombus distinguendus, bakkehumle Bombus humilis og lundgjøkhumle Bombus quadricolor i 2013. Det er søkt etter disse artene i fylkene Vestfold, Buskerud, Telemark, Vest-Agder, Rogaland, Hordaland, Sogn og Fjordane, Møre og Romsdal, Sør-Trøndelag og Nord-Trøndelag. Slåttehumle (CR) ble til tross for mye leiting ikke gjenfunnet i Vestfold i 2013. Slåttehumle ble heller ikke funnet på noen andre lokaliteter i de undersøkte fylkene. Kløverhumle (EN) ble funnet på tre av de undersøkte lokalitetene. En dronning med pollen i pollenkurvene ble sett, fanget og fotografert i et blomsterbed på Himberg i Sandefjord kommu-ne i Vestfold 28. juni og 30. juni 2013. Dette området er godt undersøkt gjennom flere år, og det er tvilsomt om det er noen bestand av betydning i området. Minst fem dronninger av kløverhumle og et bol ble registrert i Rinnleiret naturreservat i Le-vanger kommune i Nord-Trøndelag 3. juli 2013. Funnene ble gjort på en kløvereng på en stabi-lisert sanddyne nær sjøen. Nesten hele kløverenga (ca 90 %) ble slått med gressklippertraktor ca 20. juli, som del av bekjempelsen av rynkerose i naturreservatet. En kløverhumle ble også observert 15. august 2013 under humletaksering i et naturindekstransekt langs en veikant ved Haugen i Levanger kommune. Dette funnstedet ligger ca 2,8 km fra Rinnleirelokaliteten og til-hører trolig samme bestand. Bakkehumle (VU) ble funnet på 45 lokaliteter i 2013, fordelt på fylkene Vestfold, Telemark og Buskerud. Lundgjøkhumle (DD) ble ikke registrert på noen av de undersøkte lokalitetene i 2013, tiltross for at det var stort fokus på å finne arten seint i sesongen da den erfaringsmessig er lettest å finne. Det ble leitet på gamle kjente lokaliteter i Rogaland, Hordaland og Sogn og Fjordane uten å finne arten. Humler, Bombus, Bombus subterraneus, Bombus distinguendus, Bombus humilis, Bombus quadricolor, slåttehumle, kløverhumle, bakkehumle, lundgjøkhumle, kartlegging, Vestfold, Telemark, Bus-kerud, Aust-Agder, Vest-Agder, Rogaland, Hordaland, Sør-Trøndelag, Nord-Trøndelag, Bumble bees, mapping, Norway Here we give a summary of the mapping activities of the red listed species Bombus subterraneus, Bombus distinguendus, Bombus humilis and Bombus quadricolor in 2013. It was searched for these species in the counties Vestfold, Buskerud, Telemark, Vest-Agder, Rogaland, Hordaland, Sogn og Fjordane, Møre og Romsdal, Sør-Trøndelag and Nord-Trøndelag. Bombus subterraneus (CR) was in spite of much searching not found in Vestfold in 2013. It was not found on any other localities in the investigated counties. Bombus distinguendus (EN) was found on three of the investigated localities. One queen with pollen in the pollen baskets was seen, caught and photographed in a flower bed in Himberg in Sandefjord in Vestfold on June 28 and June 30 2013. This area has been well investigated during many years, and it is doubtful if there is any population in this area. At least five queens of Bombus distinguendus and one nest was found at Rinnleiret nature reserve in Levanger in Nord-Trøndelag on July 3 2013. The records was done on a clover meadow on a stabilized dune near the sea. Almost the whole clover meadow (ca 90 %) was cut with tractor grass cutter about July 20 as part of the fight against Rosa rugulosa in the nature reserve. One individual of Bombus distinguendus was also observed on August 15 under bumble bee monitoring in a nature index transect along a road side near Haugen in Levanger. This locality is about 2,8 km from the Rinnleire locality and belong probably to the same population. Bombus humilis (VU) was found in 45 localities in 2013, in the counties Vestfold, Telemark and Buskerud. Bombus quadricolor (DD) was not found in any of the investigated localities in 2013 in spite there was much focus on finding the species late in the season when it should be easiest to find. It was searched for it on old known localities in Rogaland, Hordaland and Sogn og Fjordane without success. © Norsk institutt for naturforskning. Publikasjonen kan siteres fritt med kildeangivelse.

Hagen, D., Endrestøl, A., Hanssen, O., Often, A., Skarpaas, O. Staverløkk, A., Ødegaard, F. 2013. Fremmede arter. Kartlegging og overvåking av spredningsvei «import av tømmer». - NINA Rapport 980. 92 s. Globalisering og handel mellom land og kontinenter øker sannsynligheten for spredning av fremmede arter. Fremmede arter som kommer med som blindpassasjerer ved transport av folk og varer representerer en utilsiktet spredning som det er vanskelig å ha oversikt og kontroll over. Import av tømmer og trevarer er kjent som importvektor for utilsiktet spredning av fremmede organismer som blindpassasjerer både i Norge og globalt. Dette prosjektet skal bidra til å øke kunnskapen om fremmede arter som kommer til Norge med tømmerimport og sammen med allerede eksisterende kunnskap munne ut i forslag til framtidig opplegg for overvåking og aktuelle tiltak for redusere økologisk risiko. Norsk tømmerimport fra utlandet er mangfoldig og inkluderer en rekke ulike produkter. Vi har snevret inn utvalget til de produktene som potensielt representerer en risiko for blindpassasjerer og konsentrerer oss om Tolltariffens kapittel 44 «tre og trevarer; trekull». Her inngår også import av flis til norsk celluloseproduksjon. Flis/kvist til flisfyring og energiproduksjon er en annen potensiell vektor for blindpassasjerer, men dette inngår i flere varegrupper og kan ikke leses direkte fra Tolltariffen, og inngår heller ikke i vår studie. Importvolum av ved til brensel (varenummer 44.01) varierer mye og importen fra Estland og Latvia dominerer (55% av totalimporten i perioden 2000-2012). Volumet sammenfaller med kalde vintre og høye strømpriser i Norge. Importen av varegruppe Tømmer (44.03) har hatt en kraftig nedgang (for både til massevirke, skurtømmer og rundtømmer) i perioden 2000 til 2012. Sverige og Estland er største eksportører, men det har vært kraftig nedgang i importen fra alle land. Norsk trevareindustri er i en lavkonjunktur og resterende fabrikker baserer seg i all hovedsak på norsk eller svensk tømmer. Import til norske havner var svært begrenset i prosjektperioden. Vi gjorde undersøkelser av båtlaster ved ankomst til to fabrikkhavner på Østlandet, samt feltundersøkelser med søk etter fremmede arter rundt den ene av havnene. Vi samlet flis og bark/strø fra fem båter og tok med materialet til utdriving på lab for registrering av invertebrater. Deretter ble det samme materialet satt til dyrking av frøbank. Bearbeiding av prøvene var svært arbeidskrevende og det ble funnet svært stort antall invertebrater fra en mengde artsgrupper. Av hensyn til arbeidsomfang ble artsbestemmelsene begrenset til biller og karplanter. Det ble funnet 166 billearter i materialet. Kun fire arter ble funnet i flis, mens barklastene hadde i snitt 455 individer og 56 arter per prøve. Sju av billeartene er ikke tidligere registrert i Norge. Tolv av billeartene står på Svartelista og det ble i tillegg funnet tre rødlistearter. Det var svært liten overlapp i artsinventar mellom prøvene. Feltundersøkelsene antyder ca. 14 billearter per prøve. Antallet arter øker sterkt med antall prøver og ekstrapoleringer ved hjelp av etablerte arts-akkumulasjonsmodeller antyder at det må et stort antall prøver til før vi har fanget opp det meste av arter. Frøbankprøvene fra flisbåtene hadde til sammen spirer fra tre arter, mens 62 arter spirte fra barklastene (inkludert fire svartelistearter). Det er noe overlapp i artsinventar mellom prøvene. Det er klart at import av ubarka tømmer er en klart viktigere vektor for fremmede arter enn import av flis. I feltregistreringene ble det funnet 24 karplantearter med Svært høy eller Høy økologisk risiko på Svartelista, mange av disse er velkjente hageflykninger. Våre data bekrefter tidligere studier og viser at det er nesten uoverkommelig å analysere så store volum, eller så stort antall prøver, som trengs for å få representativ og god kunnskap om mangfold og omfang av blindpassasjerer. De store svingningene i importmengde gjør det ytterligere vanskelig å fastslå representativitet og risiko for blindpassasjerer med tømmerimport. Det er også svært omfattende å fange opp stor andel av arter som spres ut fra havneområdene til naturlige habitater. Vi foreslår å bygge opp et overvåkingsprogram etter samme prinsipper og terminologi som er beskrevet i «Faglig grunnlag for naturovervåking i Norge» og som også er foreslått for importvektoren «Planteimport» (Hagen m.fl. 2012). En realistisk ambisjon for overvåkningen er å etablere et grunnlag for å beregne hvor mange arter som kommer inn, og hvilken samlet risiko de utgjør. Det skisseres en overvåking med tre moduler; undersøkelse av importlaster, feltundersøkelser og studie av enkeltarter (forekomst, etablering, effekter). Omfang må tilpasses ambisjonsnivå og tilgjengelige ressurser. I tillegg må overvåking av selve importen (varenummer, volum, aktører, eksportland) inngå som en del av programmet. Basert på våre og tidligere studier, inkludert grunnlaget for forslaget til plantesanitære tiltak fra IPPC, skisseres tiltak som vil redusere spredning og økologisk risiko ved import av tømmer. Følgende tiltak beskrives og vurderes i rapporten: - Reguleringer og importstatistikk: Det er viktig å være løpende oppdatert på importstatistikk for relevante varenummer. Tilpasninger i tolltariffen bør vurderes, for eksempel skille mellom produkter med og uten bark. Det er også behov for bedre kontroll med opphavsland (som kan være annet enn eksportland), fordi opphavsland indikerer hvor sannsynlig det er at importerte arter kan overleve og være en potensiell risiko i Norge - Tømmertransporten. Alle tiltak som dreier importen mot større andel flis i forhold til rundtømmer vil redusere trykket av blindpassasjerer. Det er også nødvendig med bevissthet om transport av arter også mellom regioner og habitater innen Norge. - Ved ankomst til norsk havn / fabrikkområde. Rusket som ligger igjen i bunnen av båten etter lossing må samles opp og umiddelbart destrueres. Det er også viktig å unngå mellomlagring av bark på importstedet og eventuelle bark- eller tømmerlager bør ligge på sterile flater i avstand til naturlige habitater. Varmetørking, vanning og gassing av tømmeret er ressurskrevende tiltak som har effekt, men må vurderes opp mot enklere løsninger i samarbeid med bransjen. - Dersom det dokumenteres fremmede arter ute i naturlige habitater må det vurderes bekjempingstiltak ut fra risiko og gjennomførbarhet. - Kunnskap om blindpassasjerer, importveger, effekter og tiltak må formidles ut til aktørene i tømmerimport og tømmerindustrien. - Overvåking/kartlegging og feltstudier. Systematisk og gjentatte studier over tid er nødvendig for å formulere målretta tiltak, spesielt i forhold til spredning og effekter på naturlige habitater (jfr forslag til overvåkingsprogram). Hagen, D., Endrestøl, A., Hanssen, O., Often, A., Skarpaas, O., Staverløkk, A. & Ødegaard, F. 2012. Alien species. Mapping and monitoring of «timber-import» as a vector for invasion. – NINA Report 980. 92 pp. Globalisation and international trade increases the risk for expanding of alien species. Alien species entering new areas as “hitch-hikers” on people and goods represents an unintentional expansion that is difficult to trap, assess and control. Import and trade with timber and different timber products is known as vector for unintentional expansion of alien organisms as “hitchhikers” both in Norway and globally. The aim of this project is to increase the knowledge of the import and trading mechanisms, and what alien species that arrives to Norway as hitch-hikers in import of timber. Based on this we will propose a monitoring program and also suggest proper efforts to reduce the ecological risk of such invasion. The timber import to Norway is diverse and includes a number of products. We have narrowed down the range of products to include those with a potential risk of “hitch-hikers” and put focus on Customs Tariff chapter 44 “tree and wooden articles; charcoal”. This also includes wood chips for pulpwood production. The import of firewood (article 44.01) varies a lot between years and is dominated by import from Estonia and Lithuania (55% of total import during 2000-2012). The volumes correlate with winter temperature and electricity prices in Norway. The import of article Timber (44.03) has decreased dramatically (for both pulp wood, saw timber and round timber) during 2000-2012. The main export countries are Sweden and Estonia, however the import from all countries has decreased. Norwegian wood industry experiences an acute depression and the remaining factories are supported by Norwegian or Swedish timber. The import from other countries into Norwegian harbours was very limited during the project period. Chips and knots for energy production also represent a risk for expansion of alien species, but these articles are included in different part of the Customs Tariff and cannot be calculated properly for our purpose. We have examined timber loads at the arrival to two large harbours in east Norway, and done field examination for alien species in the surrounding area of one of these harbours. Chips and bark from five boats was collected and brought to the laboratory for examination of invertebrates, and further for seed-bank examination. The preparation and examination was demanding and labour-intensive as a very high number of species from many species groups was found. We recorded 166 species of Coleoptera. Only four species were found in chips, while the bark had in average 455 specimens and 56 species per sample. Seven of the Coleoptera species has not been recorded in Norway before. Twelve of the Coleoptera species are on the Norwegian Blscklist and three are on the Norwegian Redlist. The is low rate of overlap between samples. The field survey indicates about 14 species of Coleoptera per sample. The number of species increases strongly by number of samples and extrapolation of established species-accumulation models indicates that a very high number of samples are needed to get most of the species present in the import. The soil seedbank samples from chips had only seedlings from three species, while 62 species germinated from the barkloads (included four species from the Norwegian Blacklist). There is some overlap between samles. In the field 24 species of Very High or High ecological risk on the Blacklist were recorded, and most of these are well known as expanding from local gardens. Our data confirm earlier studies and shows that it is almost impossible to analyse the volume, or number of samples, needed to get a representative dataset on diversity and number of hitch-hikers. The large variation in import volume makes it even more difficult. It is also a huge task to capture the number of species spread from the harbour areas into natural habitats. We suggest to establish a monitoring program based on the principles and terminology as described in “The basis for nature monitoring in Norway” (Halvorsen et al 2011) and also suggested for the vector “Hortocultural import” (Hagen et al. 2012). A realistic aim for the monitoring is to establish bases for calculation of number of species, and the total ecological risk. The monitoring program has three modules; examining timber loads at arrival to the harbour, general field surveys and surveys of single species (abundance, establishment, effects). The size of the program must relate to level of ambition and available resources. To support the biological part of the program a monitoring system for the import (article numbers, volume, actors, exporting country) must be established. Based on our and earlier studies, including the suggested phytosanitary regulations from IPPS, we suggest some efforts to reduce the risk of expansion and ecological effect from timber import. The following efforts are described and discussed in the report: - Regulations and import statistics: It is important to have updated information for all relevant article/product numbers. Adjustments of the Customs Tariff should be considered, as to be able to divide between timber with and without bark. There is also a need to improve the control of country of origin (as this can be different from the export country). - The timber transport. All efforts that contribute to increase the rate of chips at the cost of round timber with bark will reduce the number of hitch-hikers. The consciousness of transport between geographical regions and habitats within Norway should get more attention. - The arrival to a Norwegian harbour. The bark dust and trash left in the boat after discharging should be collected and destructed. Any interim storage of bark on land should be avoided and if needed the storage sites should be placed on sterile plains on distance from natural habitats. Heating, drying, gassing of the timber are resource demanding efforts with documented effect, but should be evaluated compared to other efforts in cooperation with the industry. - If alien species are documented as established in natural habitats public authorities should formulate strategies for combating the species, based on the ecological risk and feasibility. - The knowledge about alien species, hitch-hikers, import vectors, effects and efforts should be communicated to different actors and stakeholders in the timber industry. - Monitoring/mapping and field surveys. Systematically and repeated studies are needed to formulate precise efforts, in particular related to the establishments and effects on natural habitats (cf. the suggested monitoring program). © Norsk institutt for naturforskning. Publikasjonen kan siteres fritt med kildeangivelse.

Handlingsplanen for kløverhumle Bombus distinguendus, slåttehumle Bombus subterraneus og bakkehumle Bombus humilis har som målsetning å sikre langsiktig overlevelse av artene i Norge. Det er videre et mål å opprettholde alle delbestander av artene gjennom å øke bestan-der med høy utdøelsesrisiko ved hjelp av tiltak. I gjeldende Norsk Rødliste 2010 er slåttehumle vurdert som kritisk truet (CR), kløverhumle som sterkt truet (EN) og bakkehumle som sårbar (VU). De eneste kjente funnene av kløverhumle i Norge på 2000-tallet er fra Selbu i Sør-Trøndelag (2010), i Magnor i Sør-Hedmark (2009 og 2011), samt Rælingen (2004) og Skedsmo i Akershus (2011). Slåttehumle Bombus subterra-neus var lenge ansett som utdødd i Norge, men ble gjenfunnet etter mer enn 60 år i Hobøl i Østfold i 2010 og ved Sandefjord i 2011. Bakkehumle Bombus humilis er nå sammenlignet med tidligere en forholdsvis sjelden art, men det finnes en del nyere funn fra Østfold, Buske-rud, Akershus, Oslo, Vestfold, Telemark, Vest-Agder, Oppland og Hedmark. Kløverhumla er lett å kjenne igjen på det svarte båndet tvers over mellomkroppen mellom vingefestene. Ellers er denne store humla gjennomgående oransjebrun («gullaktig») på oversi-den. Slåttehumla er mer problematisk å artsbestemme i felt. Dronningen er stor og brunsvart med brune render på bakstussen. Den har kort behåring på mellomkroppen og en kjøl på un-dersiden av bakstussen. Bakkehumla er middels stor og gjennomgående oransjerød, med ofte et brunt bånd fremst på bakkroppen og vanligvis en del spredte svarte hår på bakkropps-spissen. Disse humlene har alle lang tunge og foretrekker planter med langt kronrør som kløver og vik-ker. De foretrekker relativt åpne, sandholdige kulturmarker, tørrbakker, blomsterrike veikanter eller lignende naturtyper med rikelig forekomst av prefererte blomsterplantearter. Alle tre arte-ne hadde tidligere trolig en langt større utbredelse i kulturmark i lavlandet i Sør-Norge, men har gått sterkt tilbake både her og ellers i Europa som en følge av spesielt omleggingene i landbru-ket siden 1950-tallet. Bestandsnedgangen hos disse tre humleartene er imidlertid kompleks å forstå og skyldes trolig en kombinasjon av mange forhold. Påvirkning fra utbygging, intensive-ring av landbruket, gjengroing, forurensning og klimaendringer er beskrevet som de viktigste årsakene til tilbakegangen. Dette har trolig ført til at leveområdene er blitt for små og fragmen-tert til at artene har klart å opprettholde en velfungerende metapopulasjonsdynamikk med en rekke delbestander som over tid har utveksling av individer seg i mellom. For å lykkes med handlingsplanen, er det avgjørende å oppnå god kunnskap om bestandene gjennom kartlegging og overvåking. Tiltaksplanen krever fokus både på næringsplanter gjen-nom hele sesongen, bolplasser og overvintringsplasser. Det er viktig at det settes av nok area-ler til restaurering og etablering av habitater, samt grønne korridorer mellom disse. Det bør også etableres ordninger som sikrer langsiktig skjøtsel av arealene. Det vil være helt avgjøren-de å etablere et godt samarbeid med landbruket og relevante aktører gjennom hele prosessen. Alle tiltak rettet mot å hjelpe slåttehumle, kløverhumle og bakkehumle vil også virke positivt for de andre humleartene og en rekke andre grupper av insekter med mer. Det legges opp til en handlingsplan med varighet på fem år; 2012-2016. Ansvaret for gjennom-føringen av handlingsplanen er lagt til Fylkesmannen i Oslo og Akershus. Det foreslås at første fase av handlingsplanen inkluderer vurdering av skjøtselsbehov på kjente lokaliteter, informa-sjonsarbeid og kartlegging på kjente og usikre lokaliteter. Neste fase bør fokusere på videre kartlegging av mulige nye lokaliteter og gjennomføring av skjøtselstiltak, samt utføre bestands- estimater. © Norsk institutt for naturforskning. Publikasjonen kan siteres fritt med kildeangivelse.

Arealrepresentativ overvåking av dagsommerfugler og humler er gjennomført i utvalgte regioner i Norge siden 2009 med den hensikt å inkludere disse insektgruppene som tilstandsindikatorer i Naturindeks for Norge. Registreringene foretas i åpne gress- og skogsmarker i åpent lavland. Denne overvåking startet i fylkene Østfold og Vestfold, men har gjennom årene 2009- 2013 blitt utvidet til å inkludere Sør- og Nord-Trøndelag, samt Rogaland og Vest-Agder. I 2010 ble frivillige til feltregistreringene med på prosjektet og 2013 er første året da disse utførte feltarbeid i alle områdene beskrevet over. Dette året er også starten på et samarbeid mellom Norsk institutt for naturforskning (NINA) og Samarbeidsrådet for biologisk mangfold (SABIMA). Fra og med 2013 tok SABIMA over arbeidet med å rekruttere og administrere frivillige til feltregistreringene. 2013 er det første året som data på indikatorene «humleindeks» og «dagsommerfuglindeks» fra prosjektet ble levert til Naturindeks for Norge. Metoden for å beregne samfunns- og artsindeks for dagsommerfugler og humler i de forskjellige naturtypene og områdene er beskrevet i denne rapporten. Beregnede samfunnsindekser er presentert og detaljerte artsobservasjoner er inkludert som vedlegg. Oppsummert har arbeidet med og av de frivillige registrantene fungert veldig bra, og samarbeidet mellom NINA og SABIMA har styrket prosjektet. Erfaringene har dessuten ført til noen forslag på forbedringer. Akkumuleringen av data gjør at flere spørsmål kan begynne å besvares, både i forhold til metodikken i prosjektet men også vedrørende utviklingen for dagsommerfugler og humler. Det er for tiden stor aktivitet rundt temaet pollinerende arter og pollinering i Norge for tiden, og det er positivt at prosjektet kan bidra til denne viktige forskingen. Butterflies and bumblebees have been recorded in an area representative manner in Norway since 2009 with the intention to include these groups as biodiversity indicators in the Nature Index for Norway. Observations are made in open grass and woodland areas in the open lowlands, which is one of nine major ecosystems for which the index is calculated. This monitoring started in Østfold and Vestfold, but has over the years 2009-2013 been expanded to include Sør- and Nord-Trøndelag as well as Rogaland and Vest-Agder. In 2010, voluntary registrants started working in the project and 2013 is the first year that voluntary registrants conducted field work in all areas described above. This year the Norwegian Biodiversity Network (SABIMA) was included in the project as a collaborating partner. SABIMA were responsible for recruiting and assisting voluntary registrants. In addition, 2013 is the first year that data from the project was submitted for inclusion in the Nature Index of Norway, and the approach to calculate community and species indices for butterflies and bumblebees in the different habitats and areas are described in this report. Estimated community indices are presented here and species observations are included as attachments. In summary, working with and efforts made by the voluntary registrants have functioned very well, and the collaboration between NINA and SABIMA has strengthened the project. Experience has also led to some suggestions on improvements. The accumulation of data means that more questions can be investigated, both in terms of the methodology in the project but also regarding the development of butterflies and bumblebees in Norway. There is considerable activity around the theme of pollinating species and pollination in Norway at the moment and it is positive that the project can contribute to this important research. © Norsk institutt for naturforskning. Publikasjonen kan siteres fritt med kildeangivelse.

Hagen, D., Endrestøl, A., Hanssen, O., Often, A., Skarpaas, O., Staverløkk, A. & Ødegaard, F. 2012. Fremmede arter. Kartlegging og overvåking av spredningsvegen «import av planteprodukter». - NINA Rapport 915. 76 s. Fremmede arter er en av hovedtruslene mot biologisk mangfold i verden i dag. Globalisering og økt internasjonal handel øker potensialet for utilsiktet spredning av fremmede arter over landegrenser. Fremmede arter som kommer med som blindpassasjerer «på lasset» ved transport av folk og varer representerer en utilsiktet spredning som det er vanskelig å ha oversikt og kontroll over. Import av planter og planteprodukter er en av de viktigste innførselsvektorene for slik utilsiktet spredning både globalt og i Norge. En rekke fremmede arter som allerede er observert i norsk natur eller kan ankomme i nær framtid (såkalte dørstokkarter) medfører økologisk risiko. Artsdatabanken definerer økologisk risiko knyttet til fremmede arter som en kombinasjon av invasjonspotensial og økologisk effekt. Dette prosjektet skal øke kunnskapen om mekanismene bak og omfanget av fremmede arter som kommer til Norge som blindpassasjerer ved import av planter og planteprodukter, og skal munne ut i forslag til overvåkingsprogram og i tillegg foreslå tiltak som kan bidra til å redusere risiko for innførsel av uønskede arter via planteimport. I prosjektet har vi konsentrert oss om import av planter som har stått utendørs på friland i opprinnelseslandet, dvs. flerårige trær, busker og urter som importeres med jordklump. I all hovedsak er dette planter i varenummer 06029021 i Tolltariffen 2012. Denne importen er tredoblet fra ca. 5200 tonn i 1997 til ca. 15800 tonn i 2011, som tilsvarer økning fra omtrent 1000 til 3000 containere per år. I 2011 kom 95% av importen fra tre eksportland, Nederland (62%), Tyskland (25%) og Danmark (9%) og under 1% fra land utenfor Europa. I de store eksportlandene er planteindustrien organisert i store, dels multinasjonale selskaper og planter som importeres kan ha et annet opprinnelsesland enn eksportlandet. I Norge er importen delvis organisert gjennom grossister og delvis bedrifter som importerer direkte for egen detaljomsetning. Transporten foregår svært effektivt og det er i praksis bare kjøretida som avgjør hvor lang tid det tar fra en plante kommer til landet og til den er ute i detaljistleddet. Ingen varer kan distribueres fra importstedet før Mattilsynet har kontrollert og frigitt lasten, enten i form av en elektronisk dokumentkontroll eller en fysisk kontroll. Fysisk kontroll omfatter visuell inspeksjon og leiting etter planteskadegjørere. Vi har gjort undersøkelser av plantelaster på to importsteder ved ankomsten fra utlandet feltundersøkelser med søk etter fremmede arter (invertebrater og karplanter) ved den ene importlokaliteten. Det ble samlet jord og strø fra 19 containerne, prøvene ble tatt med til laboratoriet for utdriving av invertebrater og deretter for dyrking av frøbank. Over 9000 individer av invertebrater er registrert i prøvene. Av hensyn til arbeidsomfang på artsbestemmelse valgte vi å gå i detalj på artsgruppene biller, maur og nebbmunner. Det ble funnet minst 125 billearter og minst 10 av artene er ikke tidligere registrert i Norge, som soppmarihøna Holoparamecus caularum, kortvingen Platystethus nitens og aspargesbillen Crioceris asparagi. Harlekinmarihøne Harmonia axyridis ble funnet i importlaster fra Nederland og Spania. Observasjonene for biller antyder bortimot en lineær økning i antall arter med antall laster. Tegen Deraeocoris lutescens er eksempel på en art som ble funnet i feltstudien og som er oppført med Svært høy risiko på Svartelista. Likeledes ble argentinamaur Linepithema humile, som er oppført med høy risiko, funnet i store antall i laster fra Italia. Det ble registrert 2664 frøplanter av 78 ulike karplantearter i prøvene fra importlastene og av disse er åtte arter ikke tidligere funnet i Norge. Fremmede arter utgjør ca. 6% av individene og 15% av karplanteartene. Av disse er en art, klistersvineblom (Senecio viscosus) vurdert til Svært høy økologisk risiko på Svartelista. I feltundersøkelsen ble det registrert 16 karplantearter med kategori Høy eller Svært høy økologisk risiko. Det er lite overlapp mellom lastene i artsinventar av karplanter og særlig insekter (biller), så med et begrenset overvåkingsopplegg vil bare et mindretall av artene som kommer inn fanges opp. Ekstrapolering av Preston-modellen til 3000 laster gir som et grovt anslag over 1000 arter av stedegne billearter og biller med ukjent status, samt ca. 200 fremmedarter (100 med lav-høy risiko). Vi har i denne studien trolig bare fanget opp en liten andel (kanskje 10 %) av artene som kommer inn. Våre data har vist at vi foreløpig ikke har nådd taket på hvilke arter som kan komme inn med planteimport og dermed vet vi heller ikke nok til å fastslå hvor den høyeste risikoen ligger i forhold til eksportland, type laster osv. Vår generelle erfaring er at de metodene vi har brukt er konstnadseffektive og relativt treffsikre. Vi vil foreslå å bygge opp et overvåkingsprogram etter samme prinsipper og terminologi som er beskrevet i «Faglig grunnlag for naturovervåking i Norge». Her bør både systematisk basisovervåking, effektstudier og systematisk kartlegging av spesifikke indikatorvariabler inngå. Det skisseres en overvåking med tre moduler. Omfang og ambisjonsnivå må tilpasses ambisjonsnivå og tilgjengelige ressurser. Eventuelle tiltak for å forhindre spredning og økologisk risiko ved import av planteprodukter skal forholde seg til store og dels motstridende interesser. Eventuelle tiltak kan deles i følgende kategorier: Overvåking/kartlegging. Etablering av et overvåkingsprogram er et viktig tiltak. Gjennom overvåkingsdata kan det utvikles sikrere modeller for å beregne risiko og fastslå risikofaktorer. Effektstudier. For å kunne vurdere økologisk risiko og effekt er det helt nødvendig å etablere effektstudier. Det finnes svært lite kunnskap om hvilke effekter fremmede arter har på norske arter og økosystemer. Dokumentert økologisk effekt er nødvendig for å sette i verk tiltak som begrenser import, ellers kan det oppfattes som handelshindring og være i konflikt med internasjonale handelsavtaler (WTO). Tiltak knyttet til selve importen og importsystemet. Vi har påvist en tilnærmet lineær sammenheng mellom importvolum og mengden fremmede arter, så alle tiltak som reduserer importen vil også redusere mengden fremmede arter. Et føre-var-tiltak er å holde seg oppdatert på hvillke arter som dukker opp og blir risikoarter i de store eksportlandene. Dette er et internasjonalt tema og Norge må være aktive i internasjonale prosesser og bidra til å få økologisk risiko på dagsorden i relevante fora. Tiltak etter at etablering av fremmede arter er dokumentert. Myndighetene bør utarbeide et system for vurdering og igangsetting av nødvendige bekjempingstiltak når det dokumenteres at fremmede arter har etablert seg. Ettersom kunnskapen om blindpassasjerer og risikofaktorer øker må kunnskapen også spres ut til norsk gartnernæring, distribusjonsaktørene og hageeiere i form av holdningsskapende arbeid og infokampanjer.

Naturindeks for Norge er et måleverktøy som skal gi oversikt over tilstand og utvikling av Norges biologiske mangfold. Da naturindeksen ble beregnet og publisert første gang i 2010, var insekter svært sparsomt representert blant indikatorene som lå til grunn for beregningene. Derfor ble utvikling av overvåking av humler og dagsommerfugler i naturtypene åpen grasmark, åpen skogsmark og våtmark i Østfold og Vestfold satt i gang i 2009, et prosjekt som i 2010 ble utvidet til også å omfatte Trøndelag. Metodikken testes i transekt plassert innenfor Lucas-flater (landsdekkende rutenettverk med 18 km avstand mellom rutene). Den gir data som grunnlag for å beregne samfunnsindekser, indikatorer som måler tilstanden til insektsamfunnene ved å sammenlikne den observerte artssammensetningen av samfunnene med en teoretisk referansesammensetning. Prosjektet baserer seg på at feltarbeidet etter hvert blir gjennomført av frivillige registranter. Frivillige deltok første gang i feltarbeidet i Østfold og Vestfold i 2010. Erfaringene man gjorde da medførte at man ønsket å teste ut en revidert metode hvor de frivillige selv fikk bestemme plasseringen av overvåkningstransektene innenfor flatene. Dette for å øke de frivilliges oppslutning om prosjektet. Opprinnelig ble 20 overvåkingstransekt lagt ut i hver flate etter en systematisk framgangsmåte, mens i 2011 ble transektene subjektivt valgt av de frivillige innenfor 18 Lucas-flater i Østfold og Vestfold. Det ble foretatt registreringer i transekt lagt ut etter begge metoder for å teste om metodene ga sammenlignbare resultater. Frivillige utførte mesteparten av registreringene etter det nye, reviderte opplegget, mens forskere fra NINA kompletterte registreringene i noen av flatene og utførte i tillegg registreringer på de fleste transektene etablert i 2009 etter opprinnelig metodikk. Vi rekrutterte 10 frivillige registranter gjennom ulike kanaler. To av registrantene falt fra i løpet av feltsesongen. Det ble avholdt et kurs for de frivillige i metodikk og artsbestemmelse i begynnelsen av feltsesongen. Deltagerne fikk ingen godtgjørelse for sitt arbeid. En nettside rettet mot de frivillige ble etablert i løpet av vinteren 2012. I denne rapporten sammenlikner vi opprinnelig og revidert metode med hensyn til observert artsrikhet av dagsommerfugler og humler, observasjonsfrekvens av enkeltarter og beregnet verdi for samfunnsindeksene. Vi sammenlikner også de to utvalgene av transekt med hensyn til deres fordeling over naturtyper og deres kvalitet i form av blomsterdekke. Videre vurderer vi om det reviderte opplegget i felt øker de frivilliges oppslutning om prosjektet. Dette basert på deltagelsen av frivillige registranter i 2010 og 2011, egne erfaringer i kontakten med de frivillige, og en spørreundersøkelse blant registrantene som deltok i 2011. På samme grunnlag identifiserer vi utfordringer i forhold til å videreføre og utvide prosjektet og diskuterer mulige tiltak for å gjøre et slikt opplegg bærekraftig. Vi foreslår at framtidige undersøkelser i Østfold og Vestfold foretas i de transekt som ble lagt ut av de frivillige i 2011 og at registreringene på transekt i våtmark i de to fylkene avsluttes. Vi anbefaler videre at de frivillige gis føringer for hvilke naturtyper som skal undersøkes i hver enkelt Lucas-flate ved utvikling av tilsvarende overvåkning andre steder i landet. Dette for å sikre tilstrekkelig replikasjon i alle typer som skal overvåkes. En bør også utrede alternative mål på tilstanden i insektsamfunnene. The Nature Index of Norway is an aggregate of many biodiversity indicators developed to give an overview of the state and trends of biodiversity in Norway. Insects were sparsely represented among the indicators that formed the basis for the first calculations of the index published in 2010. Therefore, in 2009 we started to develop methodology for monitoring communities of bumblebees and butterflies. The project was initiated in the counties Østfold and Vestfold that covered the habitats open grassland, open woodland and wetlands. The project was expanded in 2010 to also include the counties Nord-Trøndelag and Sør-Trøndelag. Monitored is based on transects located within Lucas-nodes (country covering grid network with 18 km distance between grid nodes). The project provides data for calculating a biodiversity indicator representing insects, a community index that measure the state of the insect communities by comparing the observed species composition with a theoretical reference composition. Monitoring is based on participation of volunteer recorders. Volunteers first participated during field work in Østfold and Vestfold in 2010. Experience gained during the first field season led us to test a revised field methodology. In order to increase their motivation and support we allowed volunteer recorders themselves to determine the location of monitoring transect within Lucas nodes. In contrast, according to the original methodology, transects were located following a systematic procedure. We recruited 10 volunteers for the 2011 field work. A course covering field methodology and species identification was held before the start of the field season. Volunteers received no financial compensation for their participation. Eighteen Lucas nodes in Østfold and Vestfold were monitored during the 2011 field season. Transects located according to both methodologies were monitored. Volunteers did most of the registrations in the new, subjectively located transects, while researchers from NINA monitored most of the original transects that were established in 2009. Two of the volunteer recorders were not able to complete their part of the field work. A project website was established during the winter of 2012. In this report we compare the original and revised methodology with respect to observed species richness of butterflies and bumblebees, frequency of individual species, and estimated values of community indices. We also compare the cover of blooming plants in the two sets of transects and the distribution of transects over the three habitats. Furthermore, we assess whether the revised methodology increased the volunteers’ motivation and support for the project. Our assessment is based on the participation of volunteer recorders in 2010 and 2011, our own contact with the volunteers, and a survey among the volunteers at the end of the field season. On the same basis, we identify challenges in relation to continuing and expanding the project and discuss possible measures that will contribute to make the project sustainable in the future. We suggest that future monitoring in Østfold and Vestfold use the new set of transects established by the volunteers in 2011, and we suggest that registrations in wetlands in the two counties ends. When further developing the project to include other parts of the country, we recommend that strict guidelines are given to the volunteers for which type of habitats that should be monitored in each Lucas node in order to ensure sufficient replication in all habitats to be monitored. We also recommend to revise the community index and to consider possible, alternative measures for the state of insect communities. © Norsk institutt for naturforskning. Publikasjonen kan siteres fritt med kildeangivelse.

Staverløkk, A. 2012. Vurdering av risiko for det biologiske mangfoldet ved innførsel og bruk av meitemark og andre virvelløse dyr som benyttes som agn ved fiske i ferskvann. - NINA Rapport 865. 28 s. Bruk av levende agn til fiske i ferskvann er svært utbredt. Årlig importeres det over 6 tonn ren meitemark som selges i sportsbutikker før de introduseres til norsk natur gjennom fiske. I 2011 ble det og importert mer enn 2 tonn ren maggot fra Sverige. Maggot er, sammen med meitemark, de organismene som det importeres klart mest av. I tillegg importeres det en rekke andre virvelløse dyr som også benyttes til fiske i større eller mindre grad. Av de 11 artene som importeres, og som er omtalt i denne rapporten, er kun 2 fremmede arter (Zophobas morio og Dendrobaena veneta) i norsk fauna. Artene som importeres og som allerede finnes med store bestander i Norge er vurdert til ikke å utgjøre noen trussel for biomangfoldet. Dette på bakgrunn av at det er vanlige arter i Norge, og at den genetiske variasjonen i bestandene mellom landene i Norden anses som ubetydelig. Det er vurdert artenes evne til å etablere seg og spre seg under norske forhold og mulige negative effekter på stedegne arter og naturtyper. Det ble også i vurderingen tatt hensyn til mulige negative miljøeffekter av kjente følgeorganismer, sykdomsfremkallende organismer og parasitter. Dersom det er spesielle vilkår ved innførsel eller bruk som er sentrale for å unngå negative effekter på biologisk mangfold, er dette omtalt i vurderingene. Leverandøren/produsenten av levende agn-produktene har ofte ikke full oversikt over hvilke arter det dreier seg om, eller de unngår å oppgi det av konkurransehensyn til andre aktører. Det har likevel vært greit å påvise produkter som selges i butikkene. Et annet sentralt tema som utgjør en ukjent risiko er hva som importeres av den enkelte fisker gjennom internett eller andre kanaler og fisketuristene som kommer til Norge og som har med seg sitt eget levende agn.

Endrestøl, A. (red.), Flåten, M., Hanssen, O., Staverløkk, A. & Sverdrup-Thygeson, A. 2012. Kartlegging og overvåking av eremitt Osmoderma eremita i Norge 2011 – NINA Rapport 837. 45 s. Eremitten Osmoderma eremita (Scopoli, 1763) er en stor, brunsvart bille i familien skarabider (Scarabaeidae). Den lever i gamle, hule løvtrær og er vurdert som truet i store deler av Europa. I Norge ble den antatt å være utdødd inntil den ble gjenfunnet i Tønsberg i 2008, som fortsatt representerer den eneste kjente norske populasjonen. Den er listet i kategori kritisk truet (CR) i Norsk rødliste for arter 2010, og er fredet (prioritert art) i Norge. I tillegg er den vurdert som nær truet (NT) på global rødliste. Et faglig grunnlag for en handlingsplan for arten er publisert og forslag til handlingsplan for arten har vært på høring. Direktoratet for naturforvaltning har ferdigstilt den endelige handlingsplanen. Eremitten ble ved egen forskrift av 20. mai 2011 vedtatt som prioritert art med hjemmel i naturmangfoldloven. Formålet med forskriften er å ivareta eremitt i samsvar med forvaltningsmålet for arter i naturmangfoldloven § 5 første ledd. Denne rapporten beskriver resultatene av kartlegging og overvåking av eremitt i 2011. Arbeidet har vært inndelt i tre deloppdrag; 1) Tønsberg gamle kirkegård (kartlegging og overvåking), 2) Vurdering av utsetting av eremitt på nye eller tidligere kjente lokaliteter, og 3) Søk etter arten utenfor Tønsberg gamle kirkegård. På Tønsberg gamle kirkegård ble det i to av de tidligere eremitt-trærne observert spor etter eremitt i 2011. I tillegg ble det, delvis etter søk i hulrom høyere oppe i trærne, i 2011 påvist spor av eremitt i ni nye asker. Totalt er det nå påvist 12 trær med spor etter eremitt på Tønsberg gamle kirkegård, hvorav 11 med yngling (larver eller ekskrementer). Det anbefales å vurdere avl og utsetting av eremitt for å øke artens sannsynlighet for å overleve på lang sikt i Norge. Dette kan trolig best gjøres ved å ale opp larver i fangenskap i muld basert på lokaliteten hvor de skal settes ut. Området rundt Berg Fengsel er kanskje en av de best egnede stedene for å introdusere eremitt. Vi anbefaler at det gjøres grundige vurderinger og kartlegginger i forkant av et slikt tiltak. I Vestfold og Telemark er 24 lokaliteter undersøkt med hensyn til eremitt uten at arten er funnet på noen av lokalitetene. Vi anser at kartleggingen av potensielle områder nå er dekket relativt godt, men anbefaler en videre kartlegging i Østfold og på lokaliteter aktuelle for introduksjon.

Sverdrup-Thygeson, A. (red.), Hanssen, O., Flåten, M., Staverløkk, A., Fjellberg, A. 2011. Oppfølging av handlingsplan for eremitt 2010. Resultater fra kartlegging og øvrige utredningsoppdrag. - NINA Rapport 656. 54 s. Rapporten beskriver arbeidet som er gjort i 2010 som ledd i oppfølgingen av handlingsplan for eremitt Osmoderma eremita. Arbeidet inkluderer overvåking av eremitt-populasjonen på Tønsberg gamle kirkegård, som er eneste kjente levested for eremitt i Norge. Populasjonen her er begrenset til 3 sikre asketrær. Rapporten beskriver videre søk etter arten på 22 nye, potensielle lokaliteter, 7 i Vestfold (Larvik, Andebu, Tønsberg og Horten kommuner) og 15 i Østfold (Moss (Søndre Jeløy landskaps-vernområde), Råde, Rygge, Sarpsborg og Fredrikstad kommuner). Ingen av søkene på nye lokaliteter resulterte i funn av eremitt. Dessuten gir vi her en kort beskrivelse av forekomsten av mulige vertstrær for eremitt bakover i tiden, både på kirkegården og i omgivelsene rundt. Vi beskriver også mulige tiltak for å skape ytterligere levesteder for billearten på og i nærheten av kirkegården, for å trygge populasjonen.

En invaderende marihøne er på god vei til å etablere seg i Norge. Fra å være observert som tilfeldig blindpassasjer på importplanter i 2006 er harlekinmarihøna (Harmonia axyridis) nå funnet overvintrende på fire lokaliteter i Oslo (2007/2008). Arten er uønsket i Norge fordi den utkonkurrerer andre arter som lever av samme byttedyr som den selv. Den har et stort sprednings- og etableringspotensiale og kan om forholdsvis kort tid bli en vanlig art å se i norsk fauna.

Dispersal of alien species, plant pests and other organisms through trade with living plants and plant parts increases with globalisation. Every year a significant amount of horticultural plants for use in urban landscapes and private gardens are imported to Norway from several other European countries. The last decade the amount of such import to Norway has doubled, while the resources allocated for phytosanitary control of this goods on arrival has not had a similar development. Trees and bushes for outdoor use pose a special risk for carrying unwanted stowaways since they are mostly produced outdoors in the export country and are in addition frequently exported with a lump of soil from the production site. After arrival in Norway the plants are dispersed quickly to all parts of the country where they are sold to private and official buyers. The quick handling of this material makes it easy for an organism to stay alive and have the opportunity to establish in the new environment. A study was carried out in 2006 to aiming to find out more about this trade, particularly emphasizing on identifying species of insects and arachnids that were suspected to pass through the national control system. Mattilsynet, the Norwegian Food Safety Authority, is the National Plant Protection Organization of Norway, and perform random sampling of imported plant commodities of this type. Unfortunately, there is practically no surveillance on the introduction of species that are not on the quarantine pest list, and the standard control routines fail in detecting and rejecting plant commodities that contain non-quarantine species. In this study it was mainly searched for insects and arachnids, but snails and slugs, millipedes and other organisms were also found. The plant species sampled were mostly conifers, of which Thuja sp. and Taxus sp. were the majority. Conifers turned out to be excellent in providing shelter and hiding places for small organisms. Three sampling methods were used: 1. Shaking method, 2. Visual observation and 3. Sampling of the compost fallen off the consignments during the transport. The last method added most species to the list. In only six samples of compost investigated as much as 93 different species were identified. During a short period of sampling 1193 individuals were collected travelling as stowaways mainly from Germany, Denmark and the Netherlands. 156 species were identified and additional 26 organisms were identified to the genus level.

Åström, J., Åström, S., Bøhn, K., Gjershaug, J. O., Staverløkk, A. & Ødegaard, F. 2016. Nasjonal overvåking av dagsommerfugler og humler i Norge. Oppsummering av aktiviteten i 2015. - NINA Rapport 1230. 38 s. I dette prosjektet har NINA siden 2009 gjennomført arealrepresentativ overvåking av dagsommerfugler og humler i Norge. Inventeringene foretas i åpen gressmark og skogsmark i lavlandet av frivillige registranter som rekrutteres og organiseres gjennom SABIMA. Denne rapporten sam-menstiller arbeidet i 2015, og rapporterer årets funn samt tidstrendene så langt. Som i 2013 og 2014 ble overvåking av dagsommerfugler og humler utført i de tre regionene Østfold og Vestfold, Sør- og Nord-Trøndelag, samt Rogaland og Vest-Agder. Oppsummert har arbeidet med og av de frivillige registrantene fungert veldig bra, og samarbeidet mellom NINA og SABIMA har fortsatt vært gunstig for prosjektet. NINA har mottatt alle dataene fra årets feltsesong fra de frivillige via SABIMA. Prosjektet leverer indikatorer for dagsommerfugler og humler i åpent lavland og skogsmark til Naturindeks for Norge. En beskrivelse av tilstand og utvikling for dagsommerfugler og humler er også blitt gjort tilgjengelig gjennom innsynsløsningen til Naturindeks (www.naturindeks.no). I til-legg ble det i 2015 også laget en separat nettside for prosjektet med en egen innsynsløsning som beskriver de innsamlete dataene i detalj. Der kan de frivillige registrantene og allmenheten finne informasjon om hvilke registreringer som er gjort siden starten av prosjektet. De innsamlete data er for første gang analysert med konvensjonelle statistiske metoder. Analysene påviste ingen statistisk signifikante tidstrender, bortsett fra en positiv trend når det gjaldt diversiteten av dagsommerfugler i Rogaland og Vest-Agder. Tidsserien i denne region er kun tre år, så dette resultatet bør tolkes forsiktig. Det var betydelige forskjeller mellom de tre undersøkte regionene, både i tetthet og mangfold av sommerfugler. Humler viste mindre variasjon i mengder mellom de tre regionene.