Search

Prosjektet «Inkluderingskompetanse som samskaping» (2020–2023) er finansiert av NAV FoU. Forsknings- og utviklingsprosjektet har to overordnede mål: 1) Utvikle praksisnære læringsmodeller for utvikling av inkluderingskompetanse blant NAV-veiledere, 2) Utvikle inkluderingskompetanse i bedrifter gjennom samskaping mellom veiledere, brukere og mentorer om mentortiltaket. Forskningsdesignet er hovedsakelig kvalitativt orientert og legger opp til forskningsstøttet organisasjonslæring. Prosjektet har ført til økt intern samskaping ved NAV-kontorene. Ved utgangen av 2021 var alle deltakerkontorene i gang med aktiviteter knyttet til utvikling og utforsking av «hybridmodellen» og flere NAV-kontor og bedrifter har signalisert interesse for utvikling av «hybridmodellen» og mentorressurser på arbeidsplassen.

Objective: Sociodemographic and injury-related predictors for return to work (RTW) after mild-to-moderate traumatic brain injury (TBI) have been extensively explored. However, there is a knowledge gap regarding work-related predictors of RTW. The main aim of this study was to explore work-related predictors of work participation 6 and 12 months after mild-to-moderate TBI. Setting: Data were collected at baseline 8 to 12 weeks after injury, and 3, 6, and 12 months after baseline, at a specialized TBI rehabilitation outpatient clinic at Oslo University Hospital, Oslo, Norway. Participants: Eligible patients had suffered a mild-to-moderate TBI 8 to 12 weeks previously, were employed 50% or more at time of injury, were between 18 and 60 years of age, and sick listed 50% or more at time of inclusion due to symptoms of TBI (based on the Rivermead Post-Concussion Symptoms Questionnaire). In total, 116 patients were included in a randomized controlled trial, of whom 113 were included in the 1-year analysis. Design: Patients were originally included in a randomized controlled trial. There were no between-group differences in RTW after 1 year. Thus, the participants were evaluated as one cohort in this study. Main measures: The primary outcome measure was work participation 1 year after study inclusion. Work-related predictors were chosen on the basis of previous research and expert opinion and entered into a multivariable linear regression model. The model controlled for sociodemographic and injury-related factors. Results: The best-fitting model explained 25% of variation in work participation at 1 year. Significant predictors were predictability, quantitative demands and rewards (recognition) at the workplace, private or public employment, symptom burden at baseline, and sex. Conclusion: In this study, several work-related predictors outperformed some of the established sociodemographic and injury-related predictors of RTW after TBI, thus stressing the need for further focus and research on amendable predictors of RTW after mild-to-moderate TBI.

I kapitlet oppsummerer vi antologiens bidrag og argumenterer for at utviklingen i arbeidslivet vil skape utfordringer som vil kreve kontinuerlig fagutvikling på arbeidsinkluderingsfeltet. Inkluderingskompetanse må bli utviklet ved at NAV og arbeidsplassene i større grad samarbeider om arbeidsinkludering. NAVs samfunnsmandat for å fremme overgang til arbeid krever adekvat handlingsrom og kompetanse blant NAVs veiledere og ledere. Samtidig synes utfordringene innen arbeidsinkludering såpass krevende at også andre deler av støtteapparatet bør utvikle inkluderingskompetanse.

Økt arbeidsdeltakelse blant utsatte grupper blir i vårt samfunn forsøkt realisert gjennom en offentlig aktiveringspolitikk bestående av arbeidsrettet bistand og økonomiske ytelser. Med utsatte grupper mener vi mennesker som på grunn av sosiale, fysiske eller helsemessige utfordringer ikke klarer å skaffe seg arbeid på egenhånd. Dette er ikke en klart definert gruppe, men det blir gjerne vist til mennesker som i NAV er kategorisert som å ha nedsatt arbeidsevne eller de er langtids sosialhjelpsmottakere. I forskningslitteraturen blir det ofte vist til unge utenfor skole, arbeid eller tiltak (Frøyland, 2020) og mennesker som er sårbare og «hard to place» (Andersen, Caswell & Larsen, 2017, s. 335). Uavhengig av hva utenforskapet skyldes, så kan det å være i arbeid sees som et menneskerettslig og grunnlovsmessig forhold, ved at enhver samfunnsborger i yrkesaktiv alder har rett til å delta i arbeidslivet med de forutsetninger vedkommende har. Arbeidsinkludering er regulert i lovgivning og er omtalt i lovforarbeider og ulike offentlige styringsdokumenter. Myndighetenes og NAVs forvaltning av disse rettighetene blir tematisert og kritisert både i privatsfæren, i media og i forskning. Utfordringer knyttet til forsøk på å øke arbeidsdeltakelsen blant ulike utsatte grupper ser i ulike forskningsbidrag særlig ut til å gjelde to aspekter. Det første er om arbeidsdeltakelse blir forstått og håndtert som en rettighet eller som en plikt, for eksempel om arbeidsrettede tiltak skal være et tilbud eller et pålegg fra NAV. Det andre er hvordan inkluderingsutfordringene blir forstått, og om aktiveringsinnsatser som følger av denne forståelsen, faktisk innfrir retten til arbeid for sårbare grupper.

Målgruppa for utviklingsprosjektet Lindesneslos (2014–2017) var ungdom bosatt i Lindesnesregionen som hadde droppet ut av jobb eller utdanning, eller som stod i fare for å gjøre det. Hovedmålet var å utvikle tilnærminger som bygger på jobbspesialistmodellen i Supported Employment for å redusere skolefrafall og overgangen av unge til uføretrygd. Lindesneslosen bestod på sitt meste av 6 loser. Losene hadde hovedbase på den videregående skolen, men var også involvert i oppfølging av utsatte elever ved ungdomsskoler. Ungdommene i Lindesneslosen ble henvist fra skolene, Oppfølgingstjenesten (OT), avdelingsledere, kontaktlærere, rektor eller spesialpedagog. Noen var også henvist fra NAV eller barnevern. Arbeidsforskningsinstituttet har gjennomført en følgeevaluering av Lindesneslosen ved hjelp av årlige seminarer og intervjuer med losene og deres samarbeidspartnere. I tillegg til følgeforskningen har AFI analysert registerdata for å undersøke hva slags virkning innsatsen har hatt på regionsnivå. Følgeevalueringen viser at om lag 132 ungdommer fikk bistand i prosjektperioden og omtrent 180 totalt til og med 2019. Hovedinnsatsen i prosjektet har vært mer rettet mot skolegjennomføring enn mot arbeidsinkludering. Den skolerettede bistanden har dreid seg om forbedringer knyttet til tilstedeværelse, oppførsel, mestring, læring, å få eller forbedre karakterer, og gjennomføring av enkeltfag. Vanlige arbeidsplasser er brukt for mange som arena for å fremme mestring og motivasjon for videre skoleforløp. Følgeevalueringen finner videre at ungdommene selv, samarbeidspartnere og losene har erfart en rekke positive virkninger av Lindesneslosen. Gjennom registerdataanalyser gjort på samtlige ungdommer i regionen har vi beskrevet utviklingen i regionen generelt for de aldersgruppene Lindesneslosen har ytt bistand til når det gjelder skolegjennomføring, NAV-ytelser og andelen NEETs, Selv om de kvalitative dataene klart peker i retning av at losens innsats har hatt positiv innvirkning både i enkeltsaker spesielt og i samarbeidet generelt, har registerdataanalysene ikke kunnet påvise noen klar innvirkning samlet sett på regionalt nivå.

Arbeidsforskningsinstituttet (AFI) og Proba fikk våren 2019 i oppdrag fra Arbeids- og velferdsdirektoratet å gjøre en undersøkelse av erfaringer, styrker og svakheter ved «ulike systemer for kvalitetssikring» av SE-tilnærminger i Norge. Følgende tre kvalitetssystemer skulle belyses gjennom oppdraget: IPSkvalitetsskala (IPS Fidelity Scale), Kvalitetsveilederen og Supported Employment Quality Framework (SEQF). Undersøkelsen bygger Telefonintervju med 15 informanter på ulike nivå og med ulike roller, en casestudie i fire tjenester som benytter ulike kvalitetsverktøy, en bredere telefonintervjuundersøkelse med 99 jobbspesialister og metodeveiledere. Vi finner en gjennomgående støtte til å arbeide med kvalitet i arbeidsinkluderingen og i knyttet til bruken av ulike tilnærminger av SE. Vi finner mange positive erfaringer knyttet til bruk av kvalitetsverktøyene. Aktørene opplever at det er positivt å få et blikk utenfra og inn på tjenesten. Det bidrar til læring og utvikling, men det er ulike syn på hva slags læring og utvikling det bidrar til. Vi finner også at en rekke problemer og utfordringer knyttes til hvordan å drive med kvalitetssikring og hvordan å sikre at dette gjøres på gode nok måter.

Prosjektet handler om hvordan NAV utvikler inkluderingskompetanse gjennom samarbeid med mentorer på arbeidsplasser i inkluderingsforløp for brukere med store støttebehov. I et utvalg saker samarbeider NAV-veileder tett med mentor om kandidatoppfølging. Tilnærmingen krever prioriterte tidsressurser og et tilstrekkelig antall NAV-veiledere, slik at disse kan utgjøre et fagfellesskap som utvikler og forbedrer praksis. Samarbeidet mellom NAV-veileder og mentor bidrar til å overføre kunnskap om brukeren til arbeidsplassen, utvikling av tillit, mer fleksibel innsats og tettere kobling mellom støtteapparatet og arbeidslivet. Tilnærmingen representerer en proaktiv bruk av mentortiltaket, der NAV-veilederen går inn med den innsatsen som trengs der og da, både overfor mentor og bruker. Samarbeidet med NAV bidrar til at arbeidsgiver og mentor får innsikt i hva mentorrollen dreier seg om og mentor blir tryggere i oppfølgingen av kandidaten. Tett kontakt med mentor gir NAV økt kunnskap om arbeidsplassens støttebehov ved arbeidsinkludering.

Prosjektet «Samarbeid om utvikling av inkluderingskompetanse i virksomhetene» er et treårig forsknings- og utviklingsprosjekt finansiert av FoU-midler fra NAV. Prosjektperioden er august 2016 til august 2019. Dette er den andre av to delrapporter. NAV Midtre Namdal og NAV Asker samarbeider med ordinært arbeidsliv for å styrke arbeidsinkluderingen for brukere med sammensatte bistandsbehov. Delprosjektene foregår i et organisert samarbeid med arbeidslivssentrene i Akershus og i Nord-Trøndelag. Utvikling av inkluderingskompetanse for å få til økt arbeidsinkludering av sårbare grupper forstås som det offentlige støtteapparatet sitt ansvar. Hybridmodellen som er utviklet i prosjektet ligger mellom saksbehandlermodellen og jobbspesialistmodellen. Hybridmodellen forutsetter organisatoriske grep som sikrer kompetansetilførsel og erfaringslæring. Hybridmodellen kan fungere både som en «jobbspesialist-skole» ved NAV-kontoret og som en bro mellom saksbehandler- og jobbspesialistmodellen. Selv om NAV-veileder i hybridmodellen ikke skal være jobbspesialist, vil det være en stor kompetansemessig fordel om involverte veiledere får opplæring i Supported Employment. Dette fordi de samme oppfølgingsbehovene må ivaretas i hybridmodellen som i jobbspesialistmodellen. Den prinsipielle forskjellen mellom de to modellene er at hybridmodellen i langt sterkere grad vektlegger naturlig støtte i virksomheten. Finansiert av FoU-midler fra NAV

«Lindesneslosen» var et prosjekt som prøvde ut Supported Employment i skolen med ambisjon om å redusere unge menneskers utenforskap og frafall fra skole og arbeid i Lindesnesregionen. Målgruppa var ungdom bosatt i Lindesnesregionen som hadde droppet ut av jobb eller utdanning, eller som stod i fare for å gjøre det. Lindesneslosens hovedmålgruppe var ungdom i alder tilsvarende videregående skole, men det var også fokus på elever i regionens ungdomsskoler og på overgangen fra avsluttet grunnskole til videre utdanning. Hovedmålet med Lindesneslosen var å undersøke om tilnærminger som bygger på jobbspesialistmodellen i Supported Employment - proaktiv oppfølging og tilrettelegging - kan redusere skolefrafall og overgangen av unge til uføretrygd.

Første delrapport i prosjektet «Samarbeid om utvikling av inkluderingskompetanse i virksomhetene ved hjelp av «naturlig bistand» (mentor)»

«Lindesneslosen» er et prosjekt (2014 – 2017) som prøver ut Supported Employment (SE) i skolen med ambisjon om å redusere unge menneskers utenforskap og frafall fra skole og arbeid i Lindesnes­regionen. Målgruppa er ungdom bosatt i Lindesnesregionen som har droppet ut av jobb eller utdanning, eller som står i fare for å gjøre det.Målgruppa er ungdom i alder tilsvarende videregående skole, men det er også fokus på elever i regionens ungdomsskoler og på overgangen fra ungdomsskole til videregående skole. Hovedmålet er å undersøke om tilnærminger som bygger på jobbspesialist­modellen i Supported Employment – det vil si proaktiv individuell oppfølging og tilrettelegging – kan redusere skolefrafall og overgangen av unge til uførepensjon.

SPIRIT checklist. (PDF 128 kb)

Forsøket «AAP som lønnstilskudd» (2013-2018) er iverksatt i 5 fylker med tre virkemidler; arbeidsavklaringspenger (AAP) som lønnstilskudd, utvidet adgang til midlertidig ansettelse, og utvidet oppfølging fra Nav-veileder («jobbrådgiver»). Selv om AAP som lønnstilskudd forutsetter ansettelse, blir praksisplass (arbeidstrening) ofte brukt. Rapporten viser at både deltakere og arbeidsgivere er svært fornøyd med virkemidlene i forsøket. Arbeidsgiverne legger mest vekt på betydningen av lønnstilskudd og utvidet mulighet for midlertidig ansettelse, mens deltakerne legger langt større vekt på betydningen av oppfølging. For mange av deltakerne er oppfølgingen den avgjørende faktoren for å komme i jobb. Dette kan bety at utvidet oppfølging er et vel så viktig og risikodempende virkemiddel som lønnstilskudd og midlertidig ansettelse for å få etablert og videreutviklet arbeidsforhold for denne målgruppa. Rapporten viser at forsøket mangler lokal lederinvolvering og at innsatsen i oppfølgingsinnsatsen er uklar og ulik i og mellom fylkene. Evalueringen foreslår blant annet at det etableres en tydeligere sammenheng mellom opplæring av jobbrådgivere og praksis i oppfølgingen og at det etableres ei sentral referansegruppe bestående av ledere på kontornivå, fylkeskoordinatorer og at direktoratets koordinator. Dette kan bidra til at «utvidet oppfølging» blir tydeligere operasjonalisert og at forsøket framstår mer enhetlig.

Prosjektet, som er finansiert av NAV gjennom programmet FARVE – forsøksmidler arbeid og velferd, handlet om å utvikle den interne kompetansen i NAV for å understøtte bruken av ordinært arbeidsliv for de av NAVs brukere som har større og sammensatte oppfølgingsbehov. De involverte KVP-veilederne i Tromsø og ”Snart Ansatt” ved NAV Østensjø har oppnådd gode jobbresultater og både deltakere og arbeidsgivere gir svært gode tilbakemeldinger. Erfaringen er at jobbspesialistmodellen forutsetter både tid og kompetanse for å gjennomføre den arbeidsrettede brukeroppfølgingen. Faddermodellen representerer «naturlig bistand» på arbeidsplassen, men også fadder/mentor trenger oppfølging og støtte ved kompliserte inkluderingsforløp. Språkopplæring på arbeidsplassen er en vesentlig oppfølgingsressurs som utvikler den tradisjonelle lærerrollen i retning av jobbspesialistmodellen. I sum viser erfaringene at arbeidsrettet brukeroppfølging basert på en «place-train-tilnærming» forutsetter både organisatorisk og kompetansemessig spesialisering. Uten en slik spesialisering vil oppfølgingsinnsatsen neppe bli tilstrekkelig forutsigbar eller kvalitativt god nok.

«Kjerneoppgaver i NAV–kontor» (2012 – 2016) var et forsøk ved fem NAV-kontor der NAV gjennomfører avklarings- og oppfølgingstjenester i egen regi som alternativ til kjøp av slike tjenester i form av tiltak fra eksterne leverandører. Forsøket ble organisert som et tiltak i NAV, dvs. med de samme reglene som gjelder for inntak i tiltak ved eksterne tiltaksarrangører og med de samme økonomiske rammene. Evalueringen viser at NAV kan gjøre avklarings- og oppfølgingsarbeidet like bra eller bedre enn eksterne tiltaksarrangører: Av de involverte forsøkskontorene fikk tre av dem like mange ut i jobb som kontrollkontorene, mens to av dem fikk flere ut i jobb. Forklaringen på denne effekten er at forsøkskontorene organisatorisk og kompetansemessig har lagt til rette for en spesialisering av den arbeidsrettede brukeroppfølgingen og en tettere relasjon mellom innsøkende NAV-veileder og tiltak enn hva som ellers er vanlig ved kjøp av eksterne tiltak. Spesialiseringen av den arbeidsrettede brukeroppfølgingen innebærer at veileder tar utgangspunkt i den enkelte deltakerens behov og interesser for å finne fram til riktig arbeidsplass og arbeidsoppgaver. Tilnærmingen vektlegger spesifikt metodikk for rask utplassering for å bruke den vanlige arbeidsplassen som avklarings- og oppfølgingsarena. Tilnærmingen forutsetter et tett samarbeid med ordinære arbeidsgivere og oppfølging av arbeidsrelasjonen. Forsøket har utviklet en markedsforståelse i NAV som utfordrer det tradisjonelle formidlingsperspektivet: Kjerneoppgaver vektlegger i langt sterkere grad tilnærminger for å bruke arbeidsplassen som en trygg arena for utvikling av arbeidsrelasjoner. Den tette samhandlingen har ført til at innsøkende NAV-veileder gjør bedre forarbeid før innsøking i tiltak og har dermed fått en bedre bestillerkompetanse. KIN-veilederne har utviklet en mer spesialisert kompetanse for arbeidsrettet brukeroppfølging enn hva som er vanlig ved NAV-kontoret.

Last ned gratis Forsøket ”Kjerneoppgaver i NAV-kontor, avklaring og oppfølging” er bestilt av Arbeidsdepartementet og er formulert slik: ”Det skal i 2012 iverksettes et forsøk hvor Arbeids- og velferdsetaten i større grad gjennomfører avklarings- og oppfølgingstjenester i egen regi som alternativ til kjøp av slike tjenester i form av tiltak fra eksterne leverandører.” Forsøket innebærer at forsøkskontorene skal gjennomføre avklarings- og oppfølgingstjenester selv i stedet for å kjøpe slike tjenester fra eksterne leverandører.

Dette er den andre av tre rapporteringer fra følgeevalueringen av forsøket Arbeidsavklaringspenger (AAP) som lønnstilskudd. Rapporten tar for seg utviklingen av forsøket siden første evalueringsfase, prosessen med å rekruttere deltakere til forsøket, kjennetegn, den utvidete oppfølgingen som blir gitt i forsøket og kjennetegn ved deltakerne.

Prosjektet har som sin viktigste målgruppe ungdom som står i fare for å falle ut av utdanning eller jobb, eller som kanskje allerede har gjort det. Prosjektet og dets samarbeidspartnere skal sørge for at ungdommen får individuell, tilpasset oppfølging og gjennomfører planlagt utdanning, eller kommer i ordinært arbeid. For å lykkes med dette skal prosjektet samordne innsats fra NAV, Fylkeskommunen og kommunene i regionen, og utgjøre et helhetlig tilbud til ungdommene. Prosjektets hovedmålgruppe var ungdom i alder tilsvarende videregående skole. Etablering av en lostjeneste i Lindesnesregionen har som ambisjon å redusere utenforskap og frafall fra skole og arbeid i denne regionen.

Forskning har vist at økt bruk av vanlige virksomheter som arena for avklaring, arbeidstrening og kvalifisering er nødvendig for å få til økt inkludering av grupper som er marginale på arbeidsmarkedet. Prosjektet er basert på en kvalitativ eksplorerende studie i seks virksomheter. Hensikten har vært å undersøke hvilke erfaringer arbeidsgiverne har med inkluderingsarbeidet og hva virksomhetene trenger av bistand fra støtteapparatet for at inkluderingen skal lykkes. Undersøkelsen har definert tre områder med forbedringspotensial for å styrke inkluderingskompetansen og arbeidsgivernes tillit til NAV: Organisering: Arbeidsgiver­oppfølgingen i NAV bør framstå som mer helhetlig, for eksempel ved bedre koordinering av arbeidsmarkedsrettede funksjoner og oppfølging av personer som av ulike grunner kan ha særlige bistandsbehov for å kunne komme i jobb. Planlegging: Tydelige avtaler og avklaring av forventninger i oppSteen, Arild Henriktsfasen av et inkluderingsforløp er viktig for å unngå problemer på lengre sikt. Oppfølging: Proaktiv heller enn reaktiv oppfølging av en fast kontakt­person/kompetent veileder fra støtteapparatet skaper trygghet og forutsigbarhet. Oppfølgingen bør rettes mot både arbeidssøker/arbeidstaker og virksomhet. Prosjektet er finansiert gjennom Arbeids- og velferdsetatens forsøksmidler for arbeid og velferd (FARVE).

Evalueringsoppdraget er bestilt av Arbeids- og velferdsdirektoratet for å utarbeide bredere og mer systematisk kunnskap om konsekvensene av at NAV selv gjennomfører arbeidsavklaring og følger opp sine brukere. Dette er evalueringens første delrapport.

Forsøket AAP som lønnstilskudd ble initiert i revidert nasjonalbudsjett for 2012 og presentert som et politisk virkemiddel for å mobilisere grupper med svakt fotfeste i arbeidsmarkedet til arbeid.

Prosjektet ”Overganger, samarbeid og koordinering” (OSK) ble gjennomført 2009 – 2012 og var knyttet til skolefrafallsproblematikk i Lindesnesregionen. Prosjektet var finansiert av NAV Farve, med delfinansiering fra Lindesnesrådet. Rapporten presenterer og analyserer prosjektet, som utviklet en individuell oppfølgingsmodell med base i videregående skole til-passet den enkeltes situasjon og bistandsbehov. Oppmerksomheten rettes mot behovet for støtte på den enkelte elevs ulike livsområder gjennom oppfølging mot skole, skoleklasse, arbeidsplass (bedriftsbesøk, jobbsmak, praksisplass, lærlingplass) og privat og faglig nett-verk.

Tall fra bransjeforeningen Attføringsbedriftene i NHO viser at det er store variasjoner mellom tiltaksarrangørene når det gjelder i hvilken grad deltakere i Arbeid med bistand (AB) oppnår en ordinær jobb etter tiltakets avslutning. I denne rapporten peker Jon Qvortrup (Attføringsbedriftene) og Øystein Spjelkavik (AFI) på ulike grunner til at tiltaksarrangører av arbeidsmarkedstiltaket 'Arbeid med bistand' oppnår svært ulike formidlingsresultater.

Det treårige prosjektet ”Samordning av tiltak for tilbakeføring - Fra fengsel til kvalifiseringsprogram” ble i 2009 igangsatt i syv fengselskommuner (senere seks). Prosjekteier er Arbeids- og velferds-direktoratet. Formålet var å finne frem til gode modeller som sikrer innsatte kontinuitet, integrerte tjenesteforløp og tettere individuell oppfølging i overgangen fra fengsel til frihet, samt finne ut om det er hensiktsmessig at fengselskommunen ivaretar en samordningsfunksjon av sosiale tjenester som ulike kommuner kan ha ansvar for. Evalueringens sluttrapport drøfter aspekter knyttet til målgruppe, samarbeid, metodikk, kompetanse, organisering, brukermedvirkning, rammer og regelverk og anbefaler at det i alle fengsler blir etablert tilsvarende ordninger med NAV-ansatte i fengsel som man har hatt i dette prosjektet.