Search

Bakgrunn Hyperaktiv bekkenbunn er en lite studert tilstand med kompleks etiologi og sykdomsbilde. Pasienter har gjerne en kombinasjon av urologiske, gastrointestinale, gynekologiske, muskel- og skjelett-, og psykologiske symptomer og tilstander. På grunn av det heterogene sykdomsbildet kan det være vanskelig å identifisere pasienter. Det er ingen diagnose i ICD-10 for hyperaktiv bekkenbunn, og prevalensen i den norske befolkningen er ukjent. Et nederlandsk forskerteam har utviklet et selvrapporteringsskjema, kalt Amsterdam Hyperactive Pelvic Floor Scale (AHPFS), rettet mot kvinner og foreslått en klinisk cut-off verdi for hyperaktiv bekkenbunn basert på skåringen på dette spørreskjemaet. Mål Hovedmålet i denne studien var å utforske alvorlighetsgraden av symptomer ved hyperaktiv bekkenbunn hos pasienter og friske frivillige. Forskningsspørsmålene var: 1) Er det noen forskjeller i skåringen på AHPFS blant forskjellige grupper av kvinner?, og 2) Er det noen sammenheng mellom skåringen på AHPFS og forskjellige bakgrunns- og kliniske forhold? Materiale og metode Dette er en deskriptiv tverrsnittstudie med data fra spørreskjemaer fra tre forskjellige grupper av kvinner: 1) pasienter henvist til gynekologisk poliklinikk (generell gynekologi, urogynekologi, eller vulvateam) eller til bekkenbunnfysioterapeut på St. Olavs hospital; 2) medlemmer av Vulvodyni- eller Endometrioseforeningen; og 3) friske frivillige. Deltakerne ble invitert til å fylle ut en nettbasert utgave av den norske versjonen av AHPFS, i tillegg til validerte spørreskjemaer om symptomer relatert til hyperaktiv bekkenbunn og noen bakgrunnspørsmål. Dataene ble samlet inn våren 2022. Pearsons khikvadrattest og Fishers eksakte test ble brukt i sammenligningene. Resultater Totalt 397 kvinner ble inkludert i studien. Gjennomsnittpoengsum på AHPFS blant alle kvinnene var 12.4 (SD 3.9) (range 6-30). Det var signifikante forskjeller i skåringene mellom de ulike gruppene av kvinner. Medlemmer fra pasientforeninger skåret høyest (gjennomsnitt 15.5, SD 3.8), deretter pasienter fra St. Olavs hospital (gjennomsnitt 12.7, SD 4.0), og lavest skåret friske frivillige (gjennomsnitt 10.7, SD 2.8). Vi fant større sykdomsbyrde og flere tilstander relatert til hyperaktiv bekkenbunn hos pasienter henvist til St. Olavs hospital og medlemmer av pasientforeninger, og bedre mental helse og seksualfunksjon blant friske frivillige. Vi fant høyere skåring på AHPFS blant kvinner som ikke var i arbeid, kvinner med kroniske bekkensmerter og vulvodyni samt kvinner som oppga at de hadde opplevd seksuelt overgrep. Konklusjon Vår studie viser at hyperaktiv bekkenbunn var en hyppig forekommende tilstand blant pasienter henvist for bekkenbunnslidelser og kvinner med vulvodyni og endometriose, men også blant friske kontroller. Kunnskap om symptombilde og tilknyttede risikofaktorer ved hyperaktiv bekkenbunn hos kvinner kan være nyttig for bedre å identifisere de kvinnene som er rammet. Background Hyperactive pelvic floor is a sparsely investigated condition with a complex aetiology and symptom presentation. Patients often present with a combination of urological, gastrointestinal, gynaecological, musculoskeletal, and psychological symptoms and conditions. Due to its heterogenous symptom presentation, it can be difficult to identify the patients. There is no definite diagnosis in ICD-10 for hyperactive pelvic floor, and the prevalence in the Norwegian population is unknown. A Dutch researcher team has developed a self-report questionnaire called Amsterdam Hyperactive Pelvic Floor Scale (AHPFS) for women and proposed a clinical cut-off value for hyperactive pelvic floor based on scores from this questionnaire. Objectives The primary aim of this study was to explore the symptom severity of hyperactive pelvic floor among patients and healthy volunteers. The research questions were: 1) Are there any differences in the scores of the AHPFS between different groups of participants?, and 2) Are there any associations between scores of the AHPFS and different background and clinical characteristics? Methods This is a descriptive cross-sectional study with questionnaire data from three different samples of women: 1) patients referred to the gynaecological outpatient clinic (general gynaecology, urogynaecology, or vulvar team), or to a pelvic floor physiotherapist at St. Olavs hospital; 2) members of the Vulvodynia or the Endometriosis Patient Associations; and 3) healthy volunteers. The participants were invited to fill out a web-based version of the Norwegian AHPFS, in addition to validated questionnaires addressing symptoms related to hyperactive pelvic floor, and sociodemographic background data. The data were collected in the spring of 2022. Pearson’s chi square test and Fisher’s exact test were used for the comparisons. Results A total of 397 women were included in the study. For all participants, we found a mean score of 12.4 (SD 3.9) on the AHPFS (range 6-30). There were significant differences in the scores between the different groups of participants. Members of the patient associations scored highest (mean 15.5, SD 3.8), then patients from St. Olavs hospital (mean 12.7, SD 4.0), and lowest scores were found among healthy volunteers (mean 10.7, SD 2.8). We also discovered a greater symptom burden and more related conditions to hyperactive pelvic floor in patients referred to St. Olavs hospital and members of the patient associations, and better mental health and sexual functioning among the healthy volunteers. The AHPFS scores were higher among unemployed women, women with chronic pelvic pain and vulvodynia, and women who had experienced sexual assault. Conclusion We found that hyperactive pelvic floor is prevalent in patients referred for pelvic floor disorders and in women with vulvodynia and endometrioses, but also among healthy controls. Knowledge about symptom severity and associated risk factors of hyperactive pelvic floor in women can be useful to better identify affected women.