Search

Bakgrunn: Parallelt med at legemidler utgjør en stadig større del av dagens pasientbehandling, skjer en økning i risiko for uønskede hendelser og alvorlige feil i legemiddelbehandlingen. Dersom vi skal nå de helsepolitiske målene om sikker legemiddelbruk i helse- og omsorgstjenesten, er det viktig med kunnskap om legemiddelhåndtering i alle deler av tjenestene. Denne studien hadde til hensikt å utvikle kunnskap om hvordan organisering av omsorgsboliger for eldre kan påvirke behovsmedisinering, og med dette påvirke pasientsikkerheten. Metode: Det ble gjennomført fem fokusgruppeintervjuer med helsepersonell (N=22) ansatt i fem omsorgsboliger i Midt-Norge. Data ble analysert ved bruk av systematisk tekstkondensering. Resultat: Tre hovedtema med tilhørende åtte undertema sa noe om organisatoriske forhold som kan påvirke behovsmedisinering i omsorgsboliger. Dette handlet om strukturer for informasjonsdeling, fysisk organisering og organisering av personell. Konklusjon: Flere av studiens resultater er i tråd med tidligere forskning fra andre deler av helsetjenesten, men tilfører ny kunnskap fra konteksten omsorgsboliger. Organiseringen av omsorgsboliger kan mulig påvirke praksis i forbindelse med behovsmedisinering, og kan dermed utgjøre en risiko for pasientsikkerheten i tjenesten.

The aim of this systematic review was to investigate the effectiveness of patient engagement interventions tested in randomized controlled trials (RCT) to enhance medication safety in long-term care. Searches for relevant studies were conducted in the databases Medline, CINAHL, and CENTRAL, and RCTs published between January 2011 and December 2021 that tested patient engagement interventions in long-term care, and measured medication safety. Eligibility and quality were determined independently by two researchers, and effects on medication safety were analysed descriptively. Out of 850 screened records, five studies reporting patient engagement interventions were included and classified as involvement (n = 3) and partnership/shared leadership (n = 2). The studies were heterogeneous regarding sample size, patient characteristics and outcome measures, and all had methodological quality limitations. The interventions were complex with multiple components. Three RCTs reported statistically significant effects of patient engagement interventions on medication safety, when compared to control arms. In conclusion, the limited body of evidence suggests that engaging patients in their own medication care may improve medication safety. Future research is needed to guide the practice field and stakeholders, and should include effect studies with a high degree of patient engagement. The research community should find consensus in medication safety outcome measurements. Patient Engagement Interventions to Enhance Medication Safety in Long-Term Care: A Systematic Review

The aim of this systematic review was to describe and assess nurse-led interventions to enhance medication adherence and clinical outcomes among adults in community care. PubMed, Medline, Embase, CINAHL, and CENTRAL were searched for relevant studies. Randomized controlled trials (RCTs) published 2011–2021 that tested nurse-led interventions with community-dwelling patients and quantitatively measured adherence were included. Adherence and clinical outcomes were analyzed descriptively. Seventeen RCTs fulfilled the inclusion criteria and were of acceptable quality. The studies varied in sample size, loss to follow-up rates, study subject ages, medical conditions, and pharmacotherapy. The nurse-led interventions were complex and multifaceted. Four (23.5%) and seven (41.2%) RCTs reported statistically significant effects of nurse-led interventions on medication adherence and clinical outcomes (e.g., blood pressure, quality of life), respectively, when compared with control arms. All studies had methodological quality limitations. In conclusion, low-quality evidence suggests that some nurse-led interventions may improve medication adherence and clinical outcomes in patients living in the community. Future research should focus on the effective components of interventions identified here, such as motivational interviewing, adherence aids, patient education and eHealth components, and include defined clinical endpoints, for example, hospital admissions, all-cause mortality, and cost-effectiveness.

In this paper we look at the adaption of SI-PASS programmes during the COVID-19 pandemic drawing from four Higher Education Institutions (HEIs) as case studies: The National University of Ireland (NUI) Galway in Ireland, Nord University in Norway, Lund University in Sweden and the University of Manchester in the UK. The paper also focuses on the role of SI-PASS in student engagement in an extraordinary time. Attention is given to the numerous challenges that the SI-PASS teams have faced. For instance, how to engage students in an online environment or in a face-to-face setting with social distancing, training student leaders to hold online sessions, support of leaders, and enhancing the student participants’ learning experience. Attention is also given to the potential benefits of online SI-PASS and lessons learned that can be incorporated in post-pandemic SI-PASS programmes.

Additional file 1. Associations of CVDs with depression and anxiety symptoms in HUNT2 (1995–97), HUNT3 (2006–08) and HUNT4 (2017–19) at age 40, 60 and 80, multi-level logistic analysisa.

Additional file 1.

Additional file 2.

Alle pasienter har ulike oppfatninger av sykdom og legemidler. Pasienter veier gjerne nytten av legemiddelbehandlingen mot ulemp¬ene, og dette kommuniseres ikke alltid med helsepersonell. Tro på egen mestring av legemiddelregimet påvirker etterlevelse. Apotekpersonalet må ta hensyn til pasientenes oppfatninger om legemidler for å gi individuelt tilpasset informasjon og rådgivning, for dermed å sikre etterlevelse av legemiddelbehandlingen. © 2016 Norges Farmaceutiske Forening (https://www.farmatid.no/utgaver/2016/12)

Norsk Sammendrag Hyppige helsetap globalt skyldes hjerte- og karsykdommer (Cardiovasular diseases, CVDs), diabetes, depresjon og angst. Disse sykdommer overlapper ofte og kan føre til økt sykelighet og dødelighet, samt økte samfunnskostnader. Individer med CVDs eller diabetes har en høyere risiko for å utvikle depresjon og angst. Dette kan skyldes både usunne livsstilsfaktorer og biologiske mekanismer som er felles for disse sykdommene. Nylige studier antyder at visse legemidler ved hjerte- og karsykdommer og diabetes kan også ha positive effekter på depresjon. Noen av disse legemidlene ved CVDs er angiotensinkonverterende enzymhemmere (ACE-I), angiotensin II-reseptorantagonister (ARBs), acetylsalisylsyre (ASA) og statiner samt metformin (antidiabetika). Hovedmålet med denne avhandlingen var å undersøke sammenhenger mellom depresjon- og angstsymptomer, og CVDs eller diabetes prevalens og legemiddelbehandling i en populasjon over tid. Avhandlingen består av tre vitenskapelige artikler (Artikler I-III) basert på en stor befolkningsundersøkelse, Helseundersøkelsen i Trøndelag (HUNT). Informasjon om legemiddelbruk blant HUNT deltakerne fra 2006 til 2019 ble hentet fra Reseptregisteret og er benyttet i Artikkel II og III. Artikkel I undersøkte prevalensen av depresjon- og angstsymptomer i en populasjon med og uten CVDs eller diabetes fra 1995 til 2019. Resultatene antyder en mulig reduksjon i prevalensen av depresjon- og angstsymptomer hos både individer med og uten disse fysiske sykdommene. Depresjon- og angstsymptomer var imidlertid generelt høyere hos populasjonen med CVDs eller diabetes. Sammenhenger mellom CVDs eller diabetes og økt prevalens av depresjon- og angstsymptomer, viste generelt reduksjon over tid med unntak for depresjon og CVDs blant menn. Artikkel II undersøkte sammenhenger mellom depresjonssymptomer og legemidler ved CVDs og metformin blant populasjon med CVDs eller diabetes i HUNT3 og HUNT4. Resultatene antyder at individer med CVDs som bruker ASA og statiner, sammenlignet med ikke-brukere, har en lavere prevalens av depresjonssymptomer. Dette gjelder for menn i hele studieperioden og kvinner i HUNT4. Artikkel III undersøkte risikoen for oppstart av antidepressiv behandling blant HUNT3 deltakere som brukte ulike legemidler ved CVDs eller metformin over en 10 års periode. Studien viser at blant individer i alderen fra 40 til 70 år, var behandling med ARBs og CCB som monoterapi, samt ASA eller statin som kombinasjonsterapi, assosiert med en redusert risiko for oppstart av antidepressiv behandling. Disse studiene viser at depresjon- og angstsymptomer er vanlige blant populasjon med CVDs eller diabetes, samt at prevalensen av depresjonssymptomer og risiko for oppstart av antidepressiv behandling varierer mellom ulike legemiddelgrupper. Ved behandling av CVDs eller diabetes bør det tas hensyn til depresjonog angstsymptomer. Resultatene fra studiene gir ikke tilstrekkelig evidens om mulige positive effekter av legemidler ved CVDs på depresjonssymptomer blant individer med CVDs. Videre forskning bør identifisere og beskrive spesifikke befolkningsgrupper med CVDs eller diabetes, som kan ha nytte av legemiddelbehandling ved disse fysiske sykdommer i forebyggingen eller behandlingen av depresjon. Fulltext not available

Bakgrunn: Legemiddelmangel er et økende problem, både globalt og nasjonalt. Årsakene er ofte komplekse og multifaktorielle. For apotekene medfører legemiddelmangel store økonomiske og tidsmessige konsekvenser. Mangelsituasjoner medfører også en økt risiko for kundene/pasientene. Som et tiltak for å bidra til at apotekkunder får god og likeverdig behandling i mangelsituasjoner, har Apotekforeningen har utarbeidet en bransjestandard for håndtering av legemiddelmangel i apotek som skal bidra til at kunder i apotek får god og likeverdig konsekvensvurdering og behandling i mangelsituasjoner. Apotekpersonale har også en viktig jobb med å kommunisere informasjon om legemiddelmangel på en god måte. Pasientsentrert kommunikasjon regnes som essensielt for at kundemøtet skal være effektivt, og for å kunne tilby det beste alternativet for den enkelte kunden. Hensikten med denne oppgaven var å studere og evaluere kvaliteten på håndteringen av legemiddelmangel i apotek med utgangspunkt i bransjestandard, samt å evaluere apotekansattes kommunikasjonsferdigheter i kundemøter som omhandlet legemiddelmangel. Metode: Simulert pasient metode ble benyttet for å samle inn data. To simulerte pasienter (SP) samarbeidet om datainnsamlingen og hadde ansvar for hver sin legemiddelcase. SP leverte en resept med en av de to legemiddelcasene, der det var kjent mangel på det oppgitte legemidlet. Etter kundemøtet fylte SPene ut et evalueringsskjema der håndteringen og kommunikasjonen ble gjort rede for. Etter dette gikk SP tilbake i apoteket og avslørte seg. Det ble gjort lydopptak av kundemøtet som senere ble transkribert og analysert i detalj. Resultat: Det ble utført kundemøter på 43 apotek i Oslo og omegn. Majoriteten av apotekene foreslo gode løsninger som samsvarte med bransjestandard for håndtering av legemiddelmangel i apotek, blant annet kontakte lege, undersøke andre apotekkjeder og reseptfrie alternativer. Et område der apotekene har forbedringspotensiale er behovsavklaring. I tillegg til stilte 31 av 40 apotek ingen spørsmål til simulert pasient i løpet av kundemøtet. Det generelle inntrykket av kommunikasjonen opplevdes som god, men etter mer detaljert analyse av pasientsentrert kommunikasjon, ble det observert rom for forbedring, spesielt når det kom til å begrunne foreslåtte løsninger. Totalt sett opplevdes kommunikasjonen i kundemøte som profesjonell og positiv i majoriteten av kundemøtene, men med noe forbedringspotensiale på visse ferdigheter. Konklusjon: Studien har gitt kunnskap om hvordan mangelsituasjoner i apotek håndteres og kommuniseres i praksis. Majoriteten av apotekansatte foreslo gode tiltak som løsning på mangelsituasjonen. Kommunikasjon ble også vurdert som tilfredsstillende da evalueringsskjema ble fylt ut umiddelbart etter kundemøtet, men da pasientsentrert kommunikasjon ble undersøkt videre med grundigere analyse, ble resultatene vurdert som mer variert enn evalueringsskjema tilsa. Det var også behov for forbedring når det kommer til behovsavklaring i kundemøtet. Background: Drug shortages is an increasing problem, both globally and nationally. The causes are often complex and multifactorial. Drug shortages in the pharmacies cause large financial and time-consuming consequences. Drug shortages also entail an increased risk to the pharmacy customers. As a measure to contribute to good and equal treatment in drug shortage situations, Apotekforeningen has developed a branch standard for handling drug shortages in pharmacies, that will help customers in pharmacies receive good and equal impact assessment and treatment in drug shortage situations. Pharmacy staff also have an important job to communicate information regarding drug shortages in a satisfying way. Patient-centered communication is considered essential for customer meetings to be efficient, and to be able to offer the best alternative for the individual customer. The purpose of this thesis was to study and evaluate the quality of the management of drug shortages in pharmacies based on the branch standard, and to evaluate pharmacy staff's communication skills in customer meetings which involved drug shortages. Method: Simulated patient method was used to collect data. Two simulated patients (SP) collaborated on data collection and were each responsible for their own drug case. SP handed over a prescription with one of the two drug cases, where there was a known shortage of the stated drug. After the customer meeting, the SPs filled out an evaluation form in which the handling and communication were accounted for. After this, the SP went back to the pharmacy and revealed themselves. Audio recordings were made in the customer meeting, which were later transcribed and analyzed in detail. Results: Customer meetings were held at 43 pharmacies in Oslo and the surrounding area. The majority of pharmacies proposed good solutions that complied with the branch standard for the handling of drug shortages in pharmacies, including contacting the prescribing doctor, visiting other pharmacy chains and over-the-counter alternatives. One area where pharmacies have potential for improvement is to clarify the patient's needs. Also, 31 of 40 pharmacies did not ask any questions to the simulated patient during the customer meeting. The general impression of the communication was considered satisfying, but after a more detailed analysis of patient-centered communication, a room for improvement was observed, especially when it comes to assessing recommended solutions. Overall, communication in the customer meetings was considered professional and positive in the majority of the customer meetings, but with some potential for improvement in certain skills. Conclusion: The study has provided knowledge about how drug shortages in pharmacies are handled and communicated. The majority of the pharmacy staff recommended good proposals as a solution to the drug shortage situation. Communication was also considered very satisfying when the evaluation form was filled in immediately after the customer meeting, but when we examined patient-centered communication further with a more thorough analysis, the results were considered more varied than the evaluation form indicated. There is also a need for improvement when it comes to clarifying the patient's needs in the customer meeting

Bakgrunn: En simulert pasient er en person som utgir seg for å være en kunde eller pasient for å kunne vurdere kvaliteten eller servicen av en tjeneste, fasilitet eller lignende opp imot en standard, eller motivere og utvikle ansatte som en del av opplæring. Metoden er mye brukt i apotek, blant annet for å vurdere apotekansatte sine rådgivning, men få har undersøkt hvordan apotekansatte opplever og evaluerer metoden. Legemiddelmangel er et økende alvorlig og multifaktorielt problem, som innebærer at et apotek ikke har legemidlet en kunde etterspør, og at apotekets grossister ikke kan levere innen normale leveringstider. Mangelsituasjoner kan påvirke pasienter, helsepersonell, legemiddelprodusenter og andre aktører negativt. Dette har tidligere blitt undersøkt fra pasienten sitt perspektiv, men ikke med farmasistudenter som SP. Hensikten med denne oppgaven er å undersøke hvordan apotekansatte opplever og evaluerer simulert pasient ved legemiddelmangel i apotek. Metode: Simulert pasient metode etterfulgt av semi-strukturerte kvalitative intervju ble benyttet for å samle inn data. To simulerte pasienter (SP) samarbeidet om datainnsamling. SP utførte et kundemøte med en apotekansatt hvor en resept ble presentert, der det var en kjent mangelsituasjon på legemidlet. Det ble tatt lydopptak av kundemøtet som ble transkribert og analysert i detalj av studenten. Et evalueringsskjema ble utfylt av begge SP i etterkant av kundemøtet hvor håndtering og kommunikasjon ble redegjort. Videre gikk SP tilbake til apoteket og avslørte sin identitet. Dersom samtykke ble gitt utførte SP et semi-strukturert kvalitativt intervju. Resultater: Det ble utført 39 intervju på apotek i Oslo og Viken, hvorav 34 ble benyttet. Resultat av STC analysen ga tre hovedtema og seks undertema som beskrev hvordan apotekansatte opplevde og evaluerte SP metoden ved legemiddelmangel. Mange deltakere så nytten av SP metoden både for den enkelte, bransjen og prosjektet. Det var spesielt tilbakemeldingen fra SP som den enkelte hadde størst nytte av, og var en av årsakene til at mange hadde likt å delta i prosjekt med SP. Ingen deltakere avslørte SPene, men de var oppmerksomme på uvanlig oppførsel. Reseptene var i fokus, og det var noe tvil om gyldighet og autentisitet. Dette belyste viktigheten av resepter som ser autentiske og gyldige ut. Totalt sett ble avsløringen tatt godt imot, muligens på grunn av forankring av prosjektet i bransjen og SPene sin bakgrunn som masterstudenter. Mesteparten opplevde at deres autonomi ble ivaretatt. Konklusjon: Studien har gitt kunnskap om hvordan apotekansatte opplever og evaluerer SP ved legemiddelmangel. Det har blitt presentert hvordan ansatte opplevde kundemøtet med SP, avsløringen etter kundemøtet, tanker om resepten, deres evaluering av nytteverdien til SP for den enkelte, bransjen og prosjektet, samt tanker om egen autonomi. SP metoden har vist seg å være godt akseptert og nyttig for den enkelte, og for apotekbransjen til å kunne kvalitetssikre tjenester apotekene tilbyr, blant annet håndtering av legemiddelmangel. Metoden bør implementeres som et kvalitetssikringsverktøy for å forbedre apotekenes helsetjenester, i kombinasjon med andre kurs og rutiner i apotek. Av fremtidig forskning kan det være nyttig å gjøre kostnads- og effektivitetsanalyser for å vurdere SP ved bruk i apotek i en større skala, samt se om det å gi tilbakemeldinger til apotekansatte påvirker kvaliteten av håndtering av legemiddelmangel, som en intervensjon. Background: A simulated patient is a person pretending to be a customer or a patient for the purpose of evaluating the quality or service of an assistance, facility etc. compared to a benchmark, or to motivate and develop employees as a part of training. The method is widely used in pharmacies for evaluating pharmacist employee’s advice among other things, but few have researched how they experience and evaluate the simulated patient method. Drug shortage is an increasing and serious multifactorial problem, which entails pharmacies and their wholesalers not being able to supply a drug which is demanded by a patient withing normal delivery time. Issues of drug shortage may affect patient, healthcare professionals, drug manufacturers among others. This problem has been researched earlier from the perspective of the patient, but not from the perspective of pharmacy student acting as simulated patients. The purpose of this thesis is to explore how pharmacy employees experience and evaluate SPs in a drug shortage scenario. Method: Simulated patient method followed by a semi-structured qualitative interview was used to collect data. Two simulated patients (SP) worked together during data collection. During the customer meeting SP presented a prescription with one of two drugs to the pharmacy employee, which had a known ongoing shortage of supply. An audio recording was taken from the meeting, which was later transcribed and analyzed in detail by the student. An evaluation form which reported handling and communication of the employee was filled out by SPs together. SPs then returned to the pharmacy and revealed their identity. Where consent was given, a semi-structured qualitative interview was done. Results: Interviews were performed in 39 pharmacies located in Oslo and Viken, 34 of these were used. Results from the STC analysis provided three main themes, and six subthemes which describes how pharmacy employees experienced and evaluated the SP method in a drug shortage scenario. Many participants saw the use of SPs beneficial for the individual, industry and the project. It was especially the feedback provided by the SPs which was beneficial, and one of the reasons why many participants would have liked to participate in other projects with SP. None of the participants revealed SPs identity, but were paying close attention to unusual behavior. Close attention was paid to the prescriptions, and there was doubt about their authenticity and validity. This showed the importance of prescription that look authentic and valid. The reveal of SPs true identity was well received, which could be due to SPs background as master students and anchoring in the industry. Most felt that their autonomy was preserved. Conclusion: This study has provided knowledge about how pharmacy employees experience and evaluate SPs in a drug shortage scenario. It has been presented how employees experienced the customer meeting with SP, the reveal of SPs identity after the customer meeting, thoughts surrounding the prescription, their evaluation of the usefulness of SP for the individual, the industry and the project, as well as thoughts about their own autonomy. The SP method has shown to be well-accepted and useful for the individual, and the pharmacy industry to be able to ensure the quality of the service which pharmacies offer, including managing drug shortages. The method should be implemented in pharmacies as a quality assurance tool for improving service, in combination with courses and routines.

Sammendrag Bakgrunn Antall tilfeller av legemiddelmangel er økende både i Norge og globalt. Apotekforeningens spørreundersøkelse fra 2019 viser at 1 av 3 legemiddelbrukere er bekymret for legemiddelmangel. Farmasøytens rolle er viktig når det gjelder pasientsikkerhet og formidling av informasjon omkring legemiddelmangel til legemiddelbrukeren. Det finnes begrenset med forskning som beskriver farmasøytenes perspektiv på håndtering av legemiddelmangel i apotek. Metode Studien benyttet en utforskende kvalitativ metode med semistrukturerte dybdeintervjuer. Farmasøyter fra norske sykehus- og primærapotek ble rekruttert til studien. Studien ble godkjent av Norsk senter for forskningsdata (NSD). Lydopptak ble transkribert in verbatim, kodet og analysert med systematisk tekstkondensering (STC). Resultater og diskusjon Det var 9 farmasøyter inkludert i studien, 7 kvinner og 2 menn. Farmasøytene opplever frustrasjon og betydelig merarbeid i forbindelse med legemiddelmangel. De strekker seg langt for å løse situasjonene for kundene, og benytter seg av ulike fremgangsmåter for å finne løsninger; ved hjelp av informasjonssøk, generisk bytte, endre legemiddelbehandling i samråd med forskriver, henvise til andre apotek samt økt fokus på lagerstyring og beredskap. Konklusjon Bedre tilgjengelighet og samarbeid med forskrivere, mer konkret, lett tilgjengelig og kortfattet informasjon omkring legemiddelmangel fra myndigheter og grossister samt mulighet for å kunne søke lagerstatus for alle apotek i en samlet portal kunne være mulige tiltak for å hjelpe farmasøytene. Innholdet i Apotekforeningens Bransjestandard for håndtering av legemiddelmangel i apotek var ukjent for flere og det kan tenkes at bedre kjennskap til denne gjennom et praktisk kurs kunne være hensiktsmessig. Abstract Backgroud Drug shortages are increasing in extent every year both in Norway and globally. The Norwegian Pharmacy Association conducted a survey in 2019 showing that 1 of 3 pharmacy customers are worried about drug shortages. The Pharmacists’ role is important to ensure patient safety and in providing information to the pharmacy customers about drug shortages. There are few studies describing the pharmacists’ view in managing drug shortages in a pharmacy setting. Method An exploratory qualitative method with semi-structured interviews was used. Pharmacists from Norwegian hospital and community pharmacies were recruited. The study was approved by the Norwegian Center for Research Data (NSD). Audio recordings were transcribed in verbatim, coded and analyzed by Malterud’s Systematic Text Condensation (STC). Results and discussion A total of 9 Pharmacists were included, 7 women and 2 men. The Pharmacists are experiencing frustrations and report spending considerable time dealing with drug shortages. They go to great lengths to solve the situations for the pharmacy customers and use different methods to find solutions; by means of information search and interventions such as generic options, switching to a different medication in consultation with the prescriber, referral to other pharmacies as well as increased focus on inventory management and emergency preparedness. Conclusion Better accessibility and collaboration with prescribers, easily accessible and concise information about drug shortages from authorities and suppliers, as well as the opportunity to search for stock status of drugs for all pharmacies in one single portal could be helpful measures for Pharmacists. The content of the Norwegian Pharmacy Association's Industry Standard for handling drug shortages in pharmacies was unknown to many and it is conceivable that better knowledge of this standard through a practical course could be appropriate.

BAKGRUNN: Antall innbyggere med etnisk minoritetsbakgrunn i Norge har økt helt siden 1970-tallet. Dette har medført til at Norge den dag i dag er et flerkulturelt samfunn. Forskning viser til at språkbarriere kan føre til alvorlige konsekvenser innen helseomsorg, men vi vet lite om fremmedspråklige apotekkunders synspunkter om legemiddelrådgivningen de får i apotek. Det innovative digitale informasjonsverktøyet DepictoTM kan være et egnet hjelpemiddel for fremmedspråklige kunder i apotek for å fremme individuelt tilpasset legemiddelrådgivning. Denne masteroppgaven hadde til hensikt å undersøke hvilke erfaringer og oppfatninger fremmedspråklige apotekkunder hadde om legemiddelinformasjonen og veiledning om riktig bruk av legemidler som de mottok av apotekansatte. Videre var det ønskelig å undersøke hvorvidt det digitale verktøyet DepictoTM kunne være egnet brukt i veiledning av pasienter om riktig legemiddelbruk. METODE: Fremmedspråklige apotekkunder med arabisk bakgrunn fra Trøndelag ble inkludert til fokusgruppeintervju. Det var totalt 16 fremmedspråklige apotekkunder fordelt i fire fokusgrupper. Data ble analysert etter Malteruds modifiserte versjon av systematisk tekstkondensering. En deltakers tilbakemelding ble ekskludert fra resultatene grunnet ikke innfridde inklusjonskriterier. Tanker og meninger fra 15 deltakere ble inkludert i studien. RESULTATER: Fremmedspråklige apotekkunders synspunkter om veiledning i riktig bruk av legemidler i apotek ble presentert i følgende fire kategorier: helsevesenet, kommunikasjon, legemiddelinformasjon og DepictoTM. Deltakerne ga uttrykk for at de generelt var fornøyde med hjelpen de fikk på apoteket og fortalte at apotekansatte var snille og hjelpsomme. Apotekets rutiner for resepthåndtering ble oppfattet som komplisert og uforståelig for studiedeltakerne. Av den grunn ønsket deltakerne mer informasjon om apotekets system og rutiner. Når det gjaldt legemiddelveiledning og formidlingen av legemiddelinformasjon på apotek, hadde informantene ulike erfaringer om dette. Enkelte fortalte at legemiddelveiledning var noe de ikke hadde fått før på apoteket, mens andre fortalte at de hadde fått både skriftlig og muntlig legemiddelinformasjon ved tidligere apotekbesøk. Alle studiedeltakere hadde opplevd noe form for kommunikasjonsbarriere på apoteket hvor språkbarriere ble opplevd som en stor utfordring i møte med apotekansatte som resulterte i utfordringer ved deres legemiddelbehandling. Det innovative digitale informasjonsverktøyet DepictoTM ble oppfattet av informantene som både nyttig og brukervennlig. Enkelte piktogrammer var derimot ikke selvforklarende og tilhørende forklarende tekst hadde ikke sammenheng fortalte deltakerne.