Search

I møte med forventninger om økt bærekraft, rask teknologiutvikling og endrede kundepreferanser utfordres eksisterende forretningsmodeller stadig raskere. Samtidig er disse trendene drivere for nye forretningsmodeller. I denne artikkelen diskuterer vi hvordan dette krever at bedrifter evner å eksperimentere med nye forretningsmodeller, og at det gir store muligheter for de bedriftene som lykkes med det. Med eksperimentering mener vi her utvikling og testing av nye ideer gjennom en kombinasjon av ulike eksperimentelle tilnærminger. Dette omfatter hele prosessen fra å forstå nåværende forretningsmodell, til design og utvikling av nye hypoteser og piloter, og til markedstesting av disse ved hjelp av tilnærminger som dybdeintervjuer, observasjoner og randomiserte AB-tester i felt. Det er fremdeles for lite kunnskap om hvordan dette kan gjøres i praksis. I denne artikkelen diskuterer vi hva slik eksperimentering innebærer, hvorfor det er viktig, og hvordan ledere kan eksperimentere for å designe og iverksette bærekraftige og lønnsomme forretningsmodeller. Vi introduserer en prosessmodell for bærekraftig forretningsmodellinnovasjon og eksperimentering, og illustrerer dette ved å diskutere hvordan vi arbeider med Orkla Home & Personal Care i et pågående forskningsprosjekt. På denne måten illustrerer vi også hvordan ledere kan lede tilsvarende eksperimenterings- og innovasjonsprosesser i sine egne virksomheter. Eksperimentering for bærekraftig forretningsmodellinnovasjon

The working paper starts with an overview of the growth in research on mobile services. Based on the increase in the research on mobile services the last few years, the fact that the last general review article on mobile services we identified was published in 2010, and the change to more appbased mobile services, we argue for the importance of conducting a review to identify gaps in the literature that should be guiding future research on mobile services. The methodology applied to identify articles for the review is described along with an overview of the journals from which the articles are selected. The main categorization of the articles includes conceptual, qualitative, and quantitative contributions. The analysis starts with a description of the mobile services studied within each of the main categories of the articles. The analysis shows that articles sometimes operate with rather generic descriptions of the mobile service category studied – e.g. mobile commerce, mobile marketing, mobile data services, etc. The next part of the analysis is a review of the main topics studied in the articles. The conceptual articles typically focus 1) definitions, opportunities and challenges of mobile services, 2) description of success criteria, 3) implications of mobile services, and 4) description and discussion of system design and modelling processes. The main focus of the qualitative studies is on success criteria. Also, a few articles look into issues of business models and system design and modelling processes. The quantitative studies constitute the largest category of articles. A lot of these studies look into success criteria – and a large part of this topic is covered by adoption studies focusing antecedents of successful adoption of various mobile services. It is an interesting observation that surveys seem to be the dominating methodological design in the quantitative studies. Based on the review, the main gaps identified are 1) only a few studies look into app-based mobile services. This seems reasonable as app-based mobile services are a rather novel type of mobile services, but it is still worrying due to the apparent success of these services. 2) Only a few studies look into effects of using mobile services, and when compared to the large amount of adoption studies, this is emphasized as an interesting path for future research. 3) Only a few studies seem to focus on mobile services developed for specific contexts. A few exceptions are, for example, two studies investigating in-store mobile services – mobile services tailored to support the shopping experience in a specific store. We see this as an interesting direction for future research as we also expect a growth in such types of mobile services in the years to come. 4) We also observe that a rather small part of the studies are applying experiments as the methodological design. To improve the validity of mobile services research, we argue for the importance of applying more experiment based research designs.

With permission from publisher, Fagbokforlaget I denne artikkelen presenterer vi et rammeverk for å forstå merkeopplevelsesdimensjoner og effekter av merkeopplevelser. Vi gir deretter en kort diskusjon av mulige forskjeller mellom produkter og tjenester og diskuterer relevansen av rammeverket for tjenester. Ut fra dette presenterer vi resultatene av tre studier der rammeverket anvendes på tjenestene telekom, bank og forsikring. Resultatene fra de tre studiene danner så utgangspunkt for en diskusjon om hvordan tjenesteforetak kan jobbe med de ulike opplevelsesdimensjonene for å oppnå fordeler som mer tilfredse og lojale kunder.

Commoditization of goods and services has generated a need for providing customer value beyond functional attributes and benefits. The concepts of brand and customer experience have therefore gained increased interest among marketing scholars and practitioners. The experience literature is primarily descriptive and managerially oriented, for the most part ignoring the conceptual nature of experience, its underlying dimensions, and its relationship with other key brand concepts. Following a literature review of how brand and customer experience have been conceptualized and empirically studied, this paper presents a study with the purpose of testing a recently published brand experience scale. In addition to validating the established dimensions of the measurement scale, the study tests an additional dimension; relational experience, which is proposed as particularly relevant for service brands. The study also reports results of a test of the relationship between experience and other brand-related scales.

Collateral communication of sponsorships is considered a prerequisite for sponsorship success. Sponsorship is a communication form that is passive and indirect by nature and is therefore increasingly leveraged with additional communication effort through more active channels. This dissertation focuses on traditional advertising as a sponsorship leverage tool. Compared to sponsorship, advertising offers a more controlled communication environment. Thus, communicating a sponsorship through advertising means that the sponsorship message appears as more direct, explicit, and persuasive. In general, little is known about how consumers process sponsorship information, and even less about how sponsorships are processed when they are presented through controlled communication channels. Based on the commonly held notion that fit between sponsor and sponsee is associated with positive consumer responses, the dissertation proposes that communication may improve incongruent sponsorships through the ability to enhance perceptions of fit. By suggesting that strategic communication can influence fit perceptions, the dissertation adapts to the conceptualization of fit as a malleable construct. Two experiments were conducted to investigate effects of communication on consumers’ responses to incongruent sponsorships. Based on persuasion theory, a distinction was made between open-ended and closed-ended communication. An open-ended message, labeled implicit communication strategy, subtly implies the basis of sponsorship fit, whereas a closed-ended message, labeled explicit communication strategy, states the basis of sponsorship fit directly. Results from the two experiments show an overall advantage of the implicit strategy. Positive effects on attitude toward the sponsoring brand for this strategy were mediated by brand image, sponsorship attitude, and altruistic motive attribution. Contrary to the predictions, perceived fit was not identified as a key processing mechanism for implicit communication. The explicit strategy was more effective in enhancing perceived fit, which along with sponsorship attitude had a positive indirect effect on brand attitudes. However, there were no overall positive effects of explicit message arguments on brand attitudes, suggesting alternative mechanisms working in the opposite direction and cancelling out positive total effects. This dissertation combines theory on schema congruity and indirect persuasion with existing sponsorship theory in order to make predictions about communication effects on incongruent sponsorships. Recently, sponsorship researchers have recognized the opportunity of enhancing an incongruent sponsorship through articulation of the relationship between the sponsor and the sponsee. However, there is a lack of research into what type of information is most effective in this regard. The research in this dissertation bridges this knowledge gap by testing two distinct approaches to sponsorship communication. Moreover, no research has examined communication effects at different levels of sponsorship incongruency. As an attempt to fill this gap, the dissertation provides a test of communication effects for strong versus moderate sponsorship incongruency. The research offers practical recommendations with respect to how incongruent sponsorships should be communicated. Theoretically, it contributes to the understanding of how a sponsorship message is processed, to the conceptualization of perceived fit, and to theory of indirect persuasion. nhhphd

Denne masteravhandlingen tar for seg temaet temporal distanse, en dimensjon av det overordnede fenomenet psykologisk distanse, og forbrukerevaluering av bærekraftig konsum. Psykologisk distanse forklares som forbrukeres subjektive opplevelse av avstand til en hendelse eller et objekt som påvirker evalueringen av den spesifikke hendelsen eller objektet (Trope, Liberman & Wakslak, 2007). Ved å benytte den eksisterende teorien om psykologisk distanse, ønsket vi å undersøke i hvilken grad temporal distanse i form av umiddelbare versus forsinkede valg har en innvirkning på forbrukeres holdninger og intensjoner i relasjon til bærekraft. For å finne ut av dette har vi tatt utgangspunkt i atferdsøkonomiske modeller som forklarer hvorfor mennesker avviker fra rasjonalitet og derfor beveger seg bort fra de grunnleggende forutsetningene for klassisk økonomi (Ekström, 2019). I kontrast til klassisk økonomi utviser mennesker ifølge tidligere forskning begrenset rasjonalitet og selvkontroll, og planene de legger for fremtiden avviker systematisk på bakgrunn av dette. Bruk av atferdsøkonomiske modeller kan hjelpe oss til å identifisere i hvilken grad enkeltpersoner vil foretrekke det bærekraftige alternativet i de tilfeller hvor temporal distanse mellom kjøpsbeslutningen og tiltenkt bruk øker. I lys av dette ønsket vi fortrinnsvis å undersøke hvilke produkter en gruppe respondenter anså som minst bekvemmelige og størst kostnad å erstatte med et bærekraftig substitutt. Dette kartla vi gjennom en pretest som la videre grunnlag for studiens eksperiment, og hvilke tiltak som skulle testes i eksperimentets scenarioer. Deltakere ble eksponert for to ulike scenarioer hvor vi manipulerte temporal distanse gjennom umiddelbart og forsinket valg. Videre målte vi også deltakernes holdninger til fire ulike bærekraftige påstander for å avdekke om de betraktet seg som grønne konsumenter eller ikke. Av de presenterte resultatene finner vi ikke støtte for at studentene vil ha ulike handlinger eller holdninger til umiddelbare eller forsinkede valg, men vi ser en tendens til at ikke-grønne forbrukere er mer negative til at bærekraftige tiltak iverksettes umiddelbart kontra forsinket. nhhmas

Denne masterutredningen har hatt som formål å kartlegge kildesortering på norske arbeidsplasser, og hvilke faktorer som påvirker de ansattes intensjon om å kildesortere. Den stadig økende avfallsmengden utfordrer det grønne skifte mot en mer sirkulær økonomi, men kan bedres ved å utnytte gjenbruks- og videresalgsverdien av avfall i flere fraksjoner. Det er derfor helt avgjørende med gode løsninger rundt kildesortering på norske arbeidsplasser, ettersom store mengder av avfallet vi produserer i Norge kommer herfra. Med motivasjon rundt det å skrive en masteroppgave som kan bidra til ny innsikt og videre forskning rundt klima og miljø, har vi fokusert på kildesortering på arbeidsplassen, i tillegg til å studere hvilke faktorer som påvirker slik adferd. Det er mange studier som ser på kildesortering i den hjemlige konteksten, men kildesortering på arbeidsplassen er et felt som det ikke er forsket mye på. Ved å kartlegge dagens intensjon rundt kildesortering på arbeidsplassen kan vi dermed legge til rette for at resultatene kan brukes for å utvikle mer bærekraftige forretningsmodeller som i større grad fokuserer på sirkulær økonomi. Studien vår har en forklarende tilnærming ettersom vi søker å forklare hvilke faktorer som påvirker de ansatte på norske arbeidsplasser sin intensjon om å kildesortere. For å svare på dette utformet vi seks hypoteser som vi testet gjennom en spørreundersøkelse. Her ble respondentene bedt om å svare på en rekke påstander som ble utarbeidet med støtte i tidligere forskning. Her ga deskriptiv sosial norm (kollegaers faktiske adferd), personlig norm (egen moralsk forpliktelse), oppfattet adferdskontroll (kontroll over adferden) og tilgjengelighet (avstand til avfallsbeholder) positiv signifikant assosiasjon på intensjonen om å kildesortere. For injunktiv sosial norm (kollegaers tanker om adferden), håndgripelighet (om en tydelig kan se konsekvenser/gevinster av en adferd) og holdning (holdning til kildesortering) fant vi ingen signifikant relasjon til intensjonen om å kildesortere på arbeidsplassen. Videre viser andre funn at alder, bosted og bransje har en påvirkning på ansattes intensjon om å kildesortere på arbeidsplassen. Selv om arbeidsplassene ikke kan øke materialgjenvinningen alene, vil en korrekt måte å kildesortere på, legge til rette for at renovasjonsbransjen kan øke materialgjenvinningen. Kildesortering blir da et lite, men viktig bidrag mot det grønne skiftet. Å kartlegge norske arbeidsplassers tilrettelegging for kildesortering, samt hvilke faktorer som påvirker de ansattes intensjon om å kildesortere, er derfor viktig for overgangen til sirkulær økonomi. nhhmas

Luxury fashion consumers are increasingly becoming more environmentally concerned and consequently demand brands to meet their needs with responsible, yet luxurious products. This trend is especially evident in Millennials and Generation Z, who are steadily becoming a key consumer group for luxury brands. This thesis explores the way in which sustainable products influence these young generations' product attitude and purchase intention in an emerging segment of the luxury fashion industry, namely Affordable Luxury. Further, we aim to establish whether the type of sustainability attribute, either related to the product itself or not, cause distinctive reactions in the above mentioned parameters. Finally, the potential impact of the product's ephemeral or durable nature is to be examined. An online experiment was conducted to explore sustainable consumer behaviour in this segment. Respondents were exposed to one of six variations of an affordable luxury product, of either durable or ephemeral nature and with a product sustainability attribute that was either product-related or non-product-related or alternatively, a conventional product. Perceptions of the product's quality and social value were consequently measured, followed by an assessment of their product attitude and purchase intention. Findings indicate that young consumers have positive attitudes toward sustainable, affordable luxury products. This effect only extends to purchase intention in certain contexts. Even still, respondents perceived sustainable products to have a higher social value and product quality than conventional ones, which in turn led to more positive attitudes and higher purchase intentions. Differences between the type of sustainability attributes were established, and respondents displayed a more favourable reaction to products with product-related sustainability attributes over those that are non-product-related. The category the product belongs to does not impact the attributes' effect on perceived product quality. This thesis contributes to the field of sustainable luxury consumer behaviour by providing insights into an emerging segment and a new consumer group. Managers of affordable luxury brands should focus on introducing sustainable products with product-related sustainability attributes to reap the benefits of heightened perceptions of quality and social value, which in turn leads to more positive product attitudes and higher purchase intentions. nhhmas

In this research, we investigate how the degree of sustainability improvements implemented by companies, affect whether they are perceived as trustworthy by consumers, and if this effect depends on the company’s reputation for sustainability. We believe that when implementing radical sustainability improvements, the company will be perceived as trustworthy because they are perceived as innovative. On the other hand, we believe that implementing an incremental improvement might be perceived as greenwashing, especially when the company has a bad reputation for sustainability. To test this, we developed a research model with the degree of sustainability improvements as the independent variable, perceived trustworthiness as the dependent variable, perceived innovativeness and perceived greenwashing as mediating variables, and perceived reputation for sustainability as the moderating variable. Our population of interest was Norwegian consumers, and we collected a data sample consisting of N=254 respondents through our social media platforms. The results of the research support the effect of the degree of sustainability improvements on perceived trustworthiness, indicating that radical sustainability improvements (vs incremental sustainability improvements) increases perceived trustworthiness. Further we find that perceived innovativeness fully mediates this relationship. We do not find support that reputation for sustainability moderates the effect between the degree of sustainability improvements and perceived trustworthiness, but we do however find that reputation for sustainability individually is an important predictor of perceived trustworthiness. Further we do not find support for our hypotheses related to greenwashing, however we acknowledge that the operationalization of this variable might not have been optimal, and we suggest that this relationship should be further researched in order to clarify the effect of greenwashing in the context of our research. Keywords: reputation for sustainability, sustainability, sustainability improvement, innovativeness, greenwashing, trustworthiness, CSR nhhmas

Denne utredningen ser på sosiale normer, holdninger til vegetarianisme og interessen for å konsumere mindre kjøtt. Hovedformålet var å utforske kombinasjonseffektene av ulike sosiale norm-dimensjoner, og hvordan disse påvirker interessen for å konsumere mindre kjøtt, både i dag og i fremtiden. For å forstå mekanismene bak sosiale normer, og hva som eventuelt kan forårsake at sosiale normer ikke har noen virkning, tok jeg utgangspunkt i teori om og tidligere forskning på sosiale normer, kognitiv dissonans og balanseteori. Første del av studien hadde en eksplorerende tilnærming til hva slags assosiasjoner som eksisterer til vegetarianisme i Norge i dag. Her ble det gjennomført 19 intervjuer for å kartlegge assosiasjoner, og det kom frem at det fortsatt eksisterer negative assosiasjoner og holdninger til ordet «vegetar». Videre ble åtte hypoteser testet ved å gjennomføre et nettbasert eksperiment. Respondentene ble eksponert for én av fire sosiale norm-betingelser, som innebar statisk eller dynamisk norm, mot deskriptiv eller injunktiv norm. Statisk deskriptiv norm ga signifikant effekt på sannsynlighet for fremtidig reduksjon i kjøttforbruket. Funnene indikerer likevel at en sosial norm-indusering i liten grad gir noen direkte effekt på interessen for å redusere kjøttkonsumet, da forskjellen mellom statisk deskriptiv norm og kontrollgruppen var svært liten. Dette kan trolig forklares med at den generelle interessen for å redusere kjøttkonsumet, ser ut til fortsatt å være lav i Norge i dag. På sannsynlighet for redusert kjøttforbruk i fremtiden fremkom det dog medierende effekter av oppfattet innsats i samfunnet, oppfattet viktighet i samfunnet og forventet fremtidig endring. Oppfattet innsats for å redusere kjøttkonsumet hos nærmeste omgangskrets ble testet som en potensiell moderator på de to førstnevnte medierende variablene, men ga liten eller ingen effekt. Det var derimot en direkte effekt av denne variabelen på interessen for å redusere kjøttkonsumet. Dette indikerte at handlingene til konsumenters nærmeste omgangskrets, muligens står mer sentralt enn sosiale normer på valget om å konsumere mindre kjøtt gitt det generelt lave engasjementet i dag. Kjønn, politisk retning og holdning til vegetarianisme ble også testet som potensielle moderatorer, men hadde også kun direkte effekter på interesse for redusert kjøttkonsum. Sistnevnte variabel, med holdning til vegetarianisme, samsvarer også med studie 1, og bør tas i betraktning i fremtidig kommunikasjon og markedsføringen av kjøtterstattende produkter. nhhmas

As a result of a growing wave of more environmental awareness and a rise in environmental concerns, companies have started to incorporate green marketing strategies to meet consumers demands and expectations for sustainable products. Nevertheless, despite this rising interest in environmentally friendly products, many sustainable products struggle to receive commercial success. Consequently, in the past decades, an increasing body of research has started to explore this inconsistency between green attitudes and purchasing behavior. It is still unclear, however, why it occurs, and which factors play a major role in the decision-making process. We explore how perceptions of functional quality can act as a potential barrier to green consumerism. Building on theories of attribute centrality, we study how products with central and peripheral green attributes are evaluated in contrast to a baseline, non-green alternative product in a strong product category. Further, we study the relationship between level of processing and consumers evaluations. By means of a field experiment, we find from the main effects that consumers seem to choose the different alternatives equally, as no significant differences were found on choice neither when contrasting green vs. non-green nor when considering attribute centrality, in the strong product category. For this category, we find that there is a trade-off between sustainability and quality, as the green alternatives are perceived to have lower functional quality. Interestingly, a higher market success is nonetheless anticipated for these alternatives. Further, this trade-off seems to occur, irrespective of the cognitive information processing system. However, the cognitive enhancement manipulation reveals a significant positive effect on choice, with the green central alternative appearing as the preferred product. Under this manipulation, the green central alternative is, as well, ranked at the top when it comes to anticipated market success. Therefore, when system 2 is activated, eco-friendliness can increase product preference, although this might be perceived by consumers to have inferior functional quality. nhhmas

The purpose of this research is to investigate how consumers can be influenced to act more frequently on their ‘green’ values and attitudes. We test whether increased self-attention has an effect on preference for the sustainable product and how the relationship is conditioned on consumers ‘green identities’. We also explore whether there is a false consensus effect present for the perceived commonness of one’s own opinion in regard to sustainable choices, and if these consensus estimates are influenced by self-attention. In addition, we test whether moral judgements regarding product preference is influenced by increased self-attention. A framed field experiment was conducted to collect data for this research and to capture the effect of manipulated self-attention. The results show that self-attention has a negative effect on preference for the sustainable product when an individual’s environmental consciousness is high. We do not find an effect of self-attention on either consensus estimates or moral judgements. However, results do indicate the presence of a true false consensus effect for people who chose the regular product. The results reveal an opposite effect for consumers who chose the sustainable product, where they underestimate the preference of others for sustainable products. Additional findings also highlight what has been argued by previous research, namely that personal identity is an important influence on consumer behaviour. Keywords: Green Identity, Sustainable Behaviour, Self-Attention, Self-Awareness, False Consensus Effect, Product Preference, Environmental Consciousness. nhhmas

Den nettbaserte dagligvarehandelen øker stadig i Norge, men netthandel av fersk fisk og sjømat utgjør fortsatt en marginal andel av det totale markedet. Formålet med utredningen er å undersøke barrierer nordmenn forbinder ved å handle fersk fisk og sjømat på nett gjennom distribusjonskanalene matkasse og hjemlevering, og hvorvidt det eksisterer forskjeller mellom disse kanalene. Videre diskuteres hva slags implikasjoner dette har for aktørene som tilbyr disse tjenestene. Dette er den første studien som spesifikt tar for seg barrierer til å kjøpe fersk fisk og sjømat over nett i Norge. Studien bidrar således med verdifull innsikt til et voksende marked for dagligvarehandel på nett. Utredningens teoretiske grunnlag er risiko og tillit i netthandelen og det gjensidige forholdet mellom disse og holdning. Problemstillingen undersøkes gjennom en sammenlignende studie av to nettbaserte spørreundersøkelser utført av Norstat våren 2019; en for matkasse og en for hjemlevering. Til sammen svarte 111 respondenter på undersøkelsen om matkasse og 128 på undersøkelsen om hjemlevering. Disse dannet følgelig grunnlaget for de statistiske analysene. Resultatene bekrefter at det eksisterer signifikante barriere til å handle fersk sjømat på nett og at disse er ulike avhengig av distribusjonskanal. Bekymring knyttet til produktenes ferskhet og kvalitet oppfattes som den største barrieren i begge undersøkelsene. Dette fører til tvil om at produktet lever opp til forventningene. For hjemlevering indikerer funnene at det er for tidkrevende å kjøpe sjømat på nett sammenlignet med å handle i butikk. Finansiell risiko oppfattes som en barriere for matkasse, noe som kan tyde på at kundene ikke har tilstrekkelig kunnskap om hvor mye matkassen egentlig koster. For både matkasse og hjemlevering finner vi at tillit til aktørene har en positiv modererende effekt for sammenhengen mellom oppfattet risiko og respondentens holdning til distribusjonskanalen. Avslutningsvis finner vi at bruttoinntekt, størrelse på husholdningen, alder og utdanning også påvirker disse sammenhengene. Funnene tyder på at aktørene står overfor store utfordringer knyttet til å endre konsumentenes holdning til å kjøpe fersk fisk og sjømat på nett. nhhmas

Temaet for denne utredningen er psykologisk avstand mellom supportere og idrettslag. Formålet har vært å undersøke hvilke faktorer som påvirker en opplevd psykologisk avstand mellom supportere og idrettslag, og om denne avstanden påvirker supporteres intensjon om å følge med på laget. Psykologisk avstand er definert som "en abstrakt følelse om noe eller noen er nær eller fjern fra en selv" (Trope, Liberman & Wakslak, 2007). I anvendelsen av teori og innsamling av data har vi i denne oppgaven tatt for oss fotball som idrett og samarbeidet med Norges Fotballforbund som case-organisasjon. For å forstå hvilke faktorer som kan ha en påvirkning på psykologisk avstand har vi tatt utgangspunkt i tidligere forskning innen sosial identitetsteori og Construal Level Theory [CLT]. I samarbeid med Norges Fotballforbund, og med økonomisk støtte fra Center for Service Innovation [CSI] ved Norges Handelshøyskole [NHH], har vi gjennomført et "mixed methods" studie som innebærer både en kvalitativ og kvantitativ undersøkelse. Vi har dermed ved bruk av intervjuer fått undersøkt hvilke tanker supportere har om sosial avstand, geografisk avstand, og sannsynlighet for positive sportslige resultater. Utvalget for intervjuene besto av supportere av det norske herrelandslaget som vi intervjuet på to landskamper, samt på gata på Karl Johan. Videre har vi undersøkt om disse faktorene påvirker psykologisk avstand fra supporter til idrettslag ved bruk av en større kvantitativ spørreundersøkelse. Gjennom spørreundersøkelsen undersøkte vi også om den psykologiske avstanden påvirker supporteres intensjon om å følge med på laget. Dataen fra undersøkelsen ble analysert ved bruk av Structural Equation Modelling [SEM] og vi benyttet oss av template analysis for å analysere dataen fra de kvalitative intervjuene. Hovedfunnene våre viser at faktorer som team identification og rollemodell påvirker den psykologiske avstanden fra supporter til landslaget. Videre finner vi støtte for at økt grad av psykologisk avstand har negativ påvirkning på intensjonen om å følge med. Vi har også funnet støtte for at økt grad av opplevd sannsynlighet for positivt sportslig resultat øker intensjonen om å følge med på laget. Sannsynlighetsfaktoren ble også testet som driver for psykologisk avstand. Vi fant her støtte for at økt grad vil redusere avstanden, men grunnet en modelltilpasning som ikke var optimal er vi forsiktige med å trekke noen konklusjon. Det ble ikke funnet noe støtte for at økt grad av geografisk avstand øker psykologisk avstand, men også her vil vi være forsiktige med å trekke noen konklusjon grunnet for høy p-verdi. nhhmas