Search

Siden 2007 har det vært gjennomført fiskebiologiske undersøkelser i de regulerte vassdragene Sima, Osavassdraget (Austdøla og Norddøla), Jondalselva, Øyreselva, Austrepollelva og Bondhuselva i Hardanger. Denne rapporten er rapport for undersøkelser foretatt i 2022, og omfatter gytefisktellinger og ungfiskundersøkelser, samt registrering av vanntemperatur. Gytebestandene av laks har vært gjennomgående lave i alle elvene i undersøkelsesperioden (

Det er utført fiskebiologiske undersøkelser i Eidfjordvassdraget siden 2004. Denne rapporten er rapport for undersøkelsene gjort i 2022 og ettervinteren 2023, men inneholder også data for hele undersøkelsesperioden. Undersøkelsene er utført for å overvåke bestandene av laks og sjøaure i vassdraget, og for å evaluere tiltak for å styrke fiskebestandene. Undersøkelsene viser at gytebestandene av både laks og sjøaure har økt i årene etter 2010 sammenliknet med årene før. Gytebestandsmålet for laks har også vært nådd i enkelte av de siste årene, men bestandsstørrelsen har variert mellom år og forvaltningsmålet er ikke nådd. Bestanden av sjøaure kan i de senere årene karakteriseres som god. Tiltakene som så langt har vært gjennomført, har bidratt til at miljøbetingelsene i vassdraget har blitt bedre, men det anbefales at enkelte av tiltakene styrkes. publishedVersion

Overvåkingsprogrammet for lakselus på vill laksefisk (NALO) gjennomføres på oppdrag fra Mattilsynet og Nærings og Fiskeridepartementet, og har som mål å skaffe robuste data på lakselusinfestasjon hos vill laksefisk i alle 13 produksjonsområder for akvakultur. Fjordene hvor infestasjonen av lakselus er undersøkt på trålfanget postsmolt av laks er noe endret fra tidligere, Trondheimsfjorden og Altafjorden blir ikke undersøkt, i stedet blir Nordfjord og Vågsfjord (sør for Senja) undersøkt. Sjøørretstasjonene er omtrent som i fjor. Feltundersøkelsen i NALO gjennomføres fra slutten av april til siste uken i juli. I denne framdriftsrapporten presenteres foreløpige lusedata på laks og sjøørret fra Sørlandet til Trøndelag. Lakselusinfestasjon på vill laksefisk våren 2023 — Fremdriftsrapport til Mattilsynet

NORCE LFI har gjennomført fiskebiologiske undersøkelser i Ekso siden før kalkingen av Ekso startet opp i 1997, og gytefisktelling i vassdraget har vært utført årlig siden 1998. I perioden 2006-2011 ble det gjennomført et større miljøsamarbeid i de seks "BKK-elvene" Matreelva, Modalselva, Ekso, Daleelva, Teigdalselva og Bolstadelva. Prosjektet hadde navnet: «Livet i vassdragene (LIV)» og det ble da gjennomført kartlegging av de fysiske og hydromorfologiske forhold, i tillegg til bestandsovervåkning. Dette gav grunnlag for å komme med forslag til tiltak som kunne bedre fiskeproduksjonen i vassdraget og dermed kunne bidra til å bedre bestandssituasjonen for laks og sjøaure. I perioden 2011-2021 ble det gjort oppfølgende undersøkelser og utført flere habitattiltak i Ekso. Denne rapporten gir en oppsummering av arbeid utført i Ekso, status for fiskebestandene og gir en evaluering av utførte tiltak i Ekso. Vi takker for oppdraget. Ekso - Status for laks og sjøaure og evaluering av gjennomførte tiltak publishedVersion

Siden 2007 har det vært gjennomført fiskebiologiske undersøkelser i de regulerte vassdragene Sima, Osavassdraget (Austdøla og Norddøla), Jondalselva, Øyreselva, Austrepollelva og Bondhuselva i Hardanger. Denne rapporten er rapport for undersøkelser foretatt i 2021, og omfatter gytefisktellinger og ungfiskundersøkelser, samt registrering av vanntemperatur. Gytebestandene av laks har vært gjennomgående lave i alle elvene i undersøkelsesperioden (

NORCE LFI fikk i mars 2022 en henvendelse fra Eviny v/Sissel H. Mykletun om å utføre undersøkelser for å prøve og avklare om laksesmolten overlever utvandringen ned Samnangervassdraget. Eviny har et elvekraftverk (Tyssefossen kraftverk) i nedre del av Tysseelva, og utformingen av dette gjør at det er mulig at mange laksesmolt vandrer ut av vassdraget gjennom dette kraftverket. NORCE LFI har fått flere bekymringsmeldinger fra lokalt hold tilknyttet denne problemstillingen. Ved å merke smolt med akustiske sendere kan man prøve å avklare spørsmålet angående smoltens overlevelse ut av vassdraget. Våren 2022 ble laksesmolt merket med akustiske merker for å redegjøre for om smolt overlever passasjen gjennom selve kraftverket eller om de vandrer forbi og ned hovedløpet, videre ned fossen og ut i fjorden. I forbindelse med smoltvandring er det også kjent at elvemunninger, altså hvor elva møter sjøen, ofte er forbundet med høy risiko for predasjon for smolten. Ved å merke et utvalg av individene med predasjonsmerker ble det forsøkt å undersøke denne problemstillingen parallelt. Overordnet problemstilling var: Går merket smolt inn i Tysse kraftverk ved utvandring eller vandrer de ned hovedløpet? Overlever merket smolt om den vandrer gjennom kraftverket til Eviny? Hvordan er overlevelsen for smolt som vandrer fra elv til fjord? Vurdering av overlevelsen til laksesmolt i Tysseelva ved bruk av akustisk telemetri Pilotstudie 2022 publishedVersion

Målet for redningsaksjonen er å reetablere Vossolaksen som en selvreproduserende og høstbar bestand som ikke er genetisk påvirket av rømt oppdrettslaks. Med grunnlag i en omfattende dokumentasjon av bestandssituasjon og trusselfaktorer tok miljøforvaltningen i 2010 initiativ til en redningsaksjon for Vossolaksen i perioden 2010-2020. Prosjektet har vært gjennomført som et samarbeid mellom forskning, forvaltning, lokale interessenter og flere næringsaktører, spesielt fiskeoppdrettsnæringen gjennom Vossolauget og kraftprodusenten Eviny (BKK). Et første tiltak var å bygge opp gytebestanden ved å sette ut smolt produsert ved Voss klekkeri med opphav fra genbanken. Dette fungerte forutsatt at smolten ble slept ut fjordene i en tank eller merd før slipp. Laks som returnerte fra disse slepene sikret at gytebestandsmålet ble nådd i minst 8 av årene i perioden 2011-2021. Dette har ført til økt gyting, økte tettheter av ungfisk og økt antall utvandrende smolt fra og med årene 2014/2015. Det viktigste målet for redningsaksjonen var at gytebestandsmålet skulle nås med naturlig rekruttert laks innen 2020 dvs. uten bruk av bidrag fra kultivert smolt slept ut fjordene. Resultatene tilsier at ca. 25 til 50 % av denne målsettingen er oppnådd de siste fem årene (2017-2021). Gytebestandsmålet for naturlig rekruttert laks er derfor ikke nådd. Kraftproduksjon og andre inngrep i vassdraget påvirker bestanden. De bidrar til redusert produksjon av laksesmolt, men ser ikke ut til å ha et omfang som kan være til hinder for å reetablere laksestammen. Estimatene tilsier at det årlig vandrer ut minst 30000 smolt fra Vossovassdraget. En forholdsvis lav sjøoverlevelse på cirka 3 prosent ville være nok til å sikre gytebestandsmålet. Resultatene viser imidlertid at den reelle sjøoverlevelsen for smolt som vandrer ut fra Vossovassdraget er unormalt lav, dvs. rundt 1 % eller lavere. Lav sjøoverlevelse er også dokumentert for naboelvene Daleelva, Ekso og Modalselva. Mye smolt blir spist av annen fisk under smoltutvandringen i vassdraget og særlig i innsjøene (Vangsvatnet og Evangervatnet), men også på strekningen Bolstadfjorden-Straume. I hvor stor grad denne predasjonen avviker fra en naturlig tilstand er usikkert. Predasjon er en velkjent og naturlig årsak til tap av laksesmolt. Denne problemstillingen vil bli nærmere belyst i et pågående prosjekt finansiert av Norges Forskningsråd. Når smolten har forlatt vassdraget venter en stor utfordring i form av en kompleks fjordvandring med mulig samvirkende effekter av predasjon, aluminium (forsuring) og lakselus. En langtidsserie basert på 88 forsøksgrupper i årene 2000-2019 viser at laksesmolt som gis fôr som beskytter mot lakselus har en større gjenfangst som voksne laks, men at denne effekten har blitt svakere over tid. Dette skyldes mest sannsynlig resistensutvikling hos lusen. Samtidig har man siden 2009 funnet en klar sammenheng mellom lusetrykk målt som antall lus på sjøaure ved Herdla og hvor mange voksne laks som gjenfanges fra forsøksgruppene. Samlet peker disse forsøkene på et klart behov for å redusere lusemengden i smoltens utvandringsrute for å lykkes med reetableringsarbeidet. Etter at slepene som planlagt opphørte fra og med 2020 vil bidraget fra klekkerismolt fases ut. Dette er nødvendig for å reetablere en naturlig gytende laksebestand. Målet er at Vossolaksen vil tilpasses de naturgitte forholdene ved naturlig seleksjon gjennom hele livssyklusen og er vanlig framgangsmåte når en laksestamme skal reetableres i naturen. For at strategien skal lykkes viser resultatene et klart behov for mer effektive tiltak rettet mot lakselus. Genetiske undersøkninger viser at laksebestanden i Vossovassdraget og omkringliggende bestander er sterkt påvirket av innkrysning av rømt oppdrettslaks. For å sikre en sterk og levedyktig bestand vil det være viktig å forhindre ytterligere påvirkning fra rømt oppdrettslaks. Tiltak for å unngå rømming og å ta ut rømt oppdrettslaks fra bestanden vil være viktig. Laksebestandene i regionen er genetisk forskjellige, men både innkrysning av rømt oppdrettslaks og utsetting av kultivert fisk kan føre til unaturlig stor genetisk utveksling og bryte ned lokal genetisk tilpasning. I senere år har det blitt benyttet molekylærgenetiske metoder for å estimere effektivt antall gytelaks i Vossovassdraget og denne metoden sammen med estimat av innkrysning av rømt oppdrettslaks vil være nyttige verktøy for å overvåke bestandsutviklingen. I tillegg til å redusere effektene av lakselus og rømt fisk, er det behov for tiltak både i vassdraget og i fjordene som kan øke antallet smolt som forlater vassdraget, og klarer vandringen ut til beiteområdene i havet. Foreliggende kunnskapsstatus gir et godt faglig grunnlag for prioriteringer og gjennomføring av tiltak for å sikre Vossolaksen.

På oppdrag fra Statkraft Energi AS har NORCE LFI, gjennomført fiskebiologiske undersøkelser i Dalselva høsten 2020 og 2021. Målsettingen for disse undersøkelsene er å følge opp tidligere undersøkelser (Gabrielsen et al. 2015). Videre er det et ønske fra Statkraft at NORCE LFI gjør en vurdering av eksisterende kunnskap for vassdraget for å se på muligheten til å gjennomføre tiltak for oppvandring av fisk forbi et juv i elva som er vandringshinder. Dette juvet starter ca. 1 km fra utløpet og utgjør en strekning på ca. 300 m. Informasjon angende tiltak i dette juvet er tidligere rapportert (Gabrielsen & Skår 2021). For detaljert informasjon om vassdraget og tidligere innhentet kunnskap, henvises det til Gabrielsen et al. (2015). Relevant informasjon angående nåværende oppdrag er gjengitt i foreliggende rapport. En viktig endring i Dalselva er at av det opprinnelige nedbørfeltet på om lag 106 km2, så er ca. 75 % overført til kraftstasjonen i Vik. Dette gjør at vannføringen i Dalselva er betydelig redusert.

Habitattiltak er vassdragsspesifikke og hvilke tiltak som er best egnet må baseres på identifiserte flaksehalser i det enkelte vassdrag. I Teigdalselva forelå det god dokumentasjon på at det på store arealer i den øvre delen var dårlige oppvekstforhold for fisk, spesielt ved Fasteland og Langeland. Det var derfor aktuelt å gjennomføre habitattiltak for å øke fiskeproduksjonen i den øvre delen av Teigdalselva. Tidligere utførte habitattiltak i 2014 har fungert, men omfanget har vært lite i forhold til totalareal i påvirket område. Det ble derfor utført nye habitattiltak i 2018 i Teigdalselva for å bedre oppvekstområdene slik at en betydelig større andel av tiltaksområdene får økt fiskeproduksjon. Det ble laget en arbeidsplan til entreprenør som beskrev samtlige ulike tiltakstyper i de tre tiltaksområdene. De ulike tiltakene var å: - Legge ut skjulstein (30 – 100 cm dia) som langsgående ranker i elvekanten eller ute i elva. - Legge ut blokker (1,5-3,0 m dia) ute i elva. - Rotvelte trær langs elvekanten. - Ta ut løsmasser for å lage et dypere parti. I oktober 2018 var alle de ulike foreslåtte habitattiltakstypene plassert ut i elva med noen få justeringer underveis. Det ble til sammen lagt ut 267 ulike tiltak som totalt utgjør et areal på 6 469 m². Totalt er det lagt ut 102 blokker, som skaper store endringer i strømbildet og som påvirker sedimenteringen betydelig. De tiltakene som bidrar mest arealmessig, er utlagte steingrupper og de store ledebunene. Samlet har de tre tiltaksområdene et areal på 62 024 m², der arealene av utførte tiltak utgjør 10,4 %. En skjønnsmessig vurdering av områdene som påvirkes av tiltakene (endring i vannstrøm, sedimentavsetning osv.) gir et påvirket areal på hele 70,4 %. Dette er et usikkert anslag som påvirkes av vannføringen, men betyr i praksis at tiltaksområdene er betydelig endret som følge av habitattiltakene, selv om det faktiske arealet av tiltakene er vesentlig mindre. De lokalt tilpassa habitattiltakene i Teigdalselva har trolig ført til økt fiskeproduksjon. I 2020 var det ca. 8 ganger så mange årsunger og ca. 69 ganger så mange eldre ungfisk i de habitatjusterte områdene enn i områder med elvebunn i hovedsak bestående av grus (referanseområde). Tiltakene har ført til økt gyteaktivitet og at leveområdene for ungfisk nå er av bedre kvalitet, og utgjør en langt større andel av elvearealet enn tidligere. Disse habitattiltakene trenger en viss mengde vann, minst 400 l/s, for at de skal være tilstrekkelig vanndekket, og flere av tiltakene fungerer bedre på høyere vannføring enn dette. Det er også nødvendig med perioder med høy vannføring for at tiltakene skal skape dynamikk og endringer i elvebunn, samt sikre utvasking av finstoff som kan samle seg opp over tid. Det har vært observert en del nedsilting av tiltakene, og noen ligger utsatt til for sedimentering på store flommer. Den 11. november 2022 var det en stor flom (380 m3/s ) i Teigdalselva, og oppfølgende undersøkelser på om tiltakene fremdeles fungerer etter hensikten anbefales. Det kan godt være at tiltakene bør justeres og det anbefales i tillegg at en vedlikeholdsplan utformes. I mars 2022 ble hele strekningen fotografert med en drone. Dette materialet kan brukes til å sammenligne eventuelle endringer i tiltaksområdene med ny dronefotografering. Evaluering av utførte habitattiltak i Teigdalselva publishedVersion

Merking av villsmolt har vært utført for å få mer kunnskap om utvandring, utvandringstidspunkt og sjøoverlevelse. Et betydelig antall smolt er merket med PIT-merker og det er lagt ut PIT-antenner i vassdraget for å registrere tilbakevandret laks. Basert på resultatene fra tidligere års undersøkelser og av praktiske hensyn til pregingsmuligheter ble all smolten satt fra merd i øvre del av Eidfjordvatnet i 2020 og 2021. Dataene fra 2021 viste, i motsetning til i tidligere år et mindre tydelig og mer langstrakt utvandringsforløp for settesmolten, med sen utvandring. I tidligere år har en kunne forklare forløpet med endring i vannføringen, men i 2021 var dette mindre tydelig, ettersom mye av smolten ble registrert i etterkant av høy vannføring. At settesmolten som blir satt ut har et tilnærmet naturlig utvandringsforløp er viktig for at utsettingsstrategien skal fungere i ferskvannsdelen. Det må imidlertid påpekes at det er en begrenset mulighet for å detektere utvandrende smolt på bunnantenner og at en forventer at en detekterer en lavere andel av vandrende smolt under høy vannføring. Samlet i perioden er det registrert totalt 75 gjenfangster av PIT merket laks, men en av disse (satt ut i 2016) mangler data om utsettingssted og behandling. Av de resterende 74 laks stammer 56 lakser fra slepeforsøkene, av disse er 8 laks fra slepet i 2016 og kun 2 laks fra 2017. Dette kan være påvirket av smoltkvaliteten, spesielt i 2016 (Skår et al. 2020), men kan også skyldes at det var spesielt dårlig sjøoverlevelse i disse årene. De 10 gjenfangede laksene med utsett i 2016 og 2017 hadde alle fått Slice-fòr. Til sammenligning var det ikke overvekt av fisk som hadde fått Slice-fòr i gjenfangstene fra smolt satt ut i 2015 og 2018. Det har i perioden blitt registrert 15 tilbakevandrede laks som stammer fra forsøkene der smolt har blitt sluppet i vassdraget. Av de 1695 villsmoltene som er fanget og merket, har vi registrert 3 laks som returnerte som mellomlaks. I tillegg til PIT-merket fisk er det satt ut en betydelig mengde fettfinneklippet settesmolt under slepene og i vassdraget de siste årene. Dersom en antar at disse har samme tilbakevandringsprosent som PIT-merket smolt satt på de samme lokalitetene, kan en forvente at om lag 117 laks har kommet tilbake til vassdraget fra disse utsettingene. Fettfinneklippet fisk med og uten PIT-merke har i liten grad vært representert i fangstene fra sportsfiske eller under gytefisktellingene, og forsterker inntrykket av at tilbakevandringen til vassdraget har vært lav i perioden. I 2018-2020 ble det registrert få gytefisk av laks i vassdraget, til tross for lang tids fredning av villaks. Det ble imidlertid observert en bedring i gytebestanden i 2021 med 215 talte villaks i Eio og Bjoreio. Lavt innsig i flere av årene betyr at de returnerte laksene fra forsøket har bidratt til å styrke gytebestanden de siste årene, til tross for at et relativt lavt antall laks har returnert. Merkeforsøkene med både settesmolt og villsmolt, samt et fungerende antennesystem for å registrere tilbakevandret laks gir viktig informasjon om sjøoverlevelsen i vassdraget. En samlet vurdering av de dataene vi har tilsier at det er en svært lav overlevelse i sjøfasen for laks som vandrer ut fra Eidfjordvassdraget, både vill og kultivert. Registreringer på antennene i årene fremover vil gi mer informasjon om gjeldende problemstillinger, og om hvordan strategien med utsettinger i vassdraget funge

NORCE LFI har fått i oppdrag av SFE å vurdere mulighetene for å gjennomføre avbøtende tiltak som kan redusere reguleringspåvirkningen i nedre del av Østerbøelva. Hensikten med å etablere slike tiltak vil være å bedre habitatet for laks og aure i vassdraget, og med det få økt fiskeproduksjon og bedre økologisk status i vassdraget. Reduksjonen i vannføring er stor som følge av reguleringen, ettersom nedbørfeltet er redusert med 69 %. Selv før reguleringen kunne elven ha svært lav vannføring i tørre perioder, og vannet i øvre deler forsvinner ned i grunnen. Det vurderes derfor som sannsynlig at deler av elven er nær uttørket i tørre perioder og med dagens reguleringssituasjon. Det kan være gunstig å etablere noen større kulper som holder et større vannvolum i tørre perioder, og som vil utgjøre standplasser for større fisk som skal gyte. Det er viktig at det er godt skjul i disse kulpene, også for større fisk. I midtre del av strekningen er det aktuelt å etablere noen celleterskler for å øke vannvolum og areal for fisken i tørre perioder. Med den vannføringen som var på undersøkelsestidspunktene, har strekningen kulp/stryk parti med substrat bestående av om lag 60 % stein, 30 % blokk og 10 % grus. Om lag 50 % av elvearealet på denne elvestrekningen var vanndekt under befaringen, men dette varierer på strekningen, som også har noe cellestruktur og variasjon allerede. Det så også ut til å være spor etter tidligere etablerte kulper/terskler. I nedre del oppstrøms veibroen var det et bredere parti med stabil bunn med mosedekke som kan være aktuelt for å etablere en kulp som standplass for fisk. I innløpet til dette partiet er det allerede en liten kulp som også kan utbedres. Rett nedstrøms broen er det etablert to terskler som hadde velegnet lavvannsrenne med egnet vandringsmulighet. Selve elveutløpet er velegnet for oppvandring. Østerbøelva - Vurdering av muligheter for tiltak. publishedVersion

På oppdrag fra Sogn og Fjordane Energi AS har Norce LFI gjennomført fiskebiologiske undersøkelser i Vetlefjordelvi i perioden 2016-2021. Det er i denne perioden i tillegg igangsatt et miljødesignprosjekt og utført en rekke habitattiltak for å bøte på tidligere identifiserte flaskehalser som begrenser fiskeproduksjonen i vassdraget. En av de viktigste prioriteringene i Vetlefjordelvi i tiden fremover, er å se på muligheten for en mer dempet kjøring av Mel kraftverk og at det blir utført vedlikehold og justeringer av gjennomførte habitattiltak i både hovedløpet og i bekkene. Videre er det svært viktig at driften av kraftverkstasjonen er mest mulig skånsom for ungfisk, og at man hele tiden ser etter muligheter for å forbedre driften til en mer miljøvennlig driftsform for å forbedre dagens avtale med NVE om å kjøre kraftverket med rolige overganger. Det er viktig å unngå svært lave vannføringer i restfeltet om vinteren, noe som mest sannsynlig er en sterk flaskehals i tørre og kalde år. Restfeltet er relativt sett viktigere enn hovedløpet på grunn av en langt høyere vanntemperatur og bedre oppvekstforhold. Det bør gjøres en innsats for å se på muligheter for å kunne tilføre vann i restfeltet ved slike tørre perioder. Disse tørre periodene kan være kortvarige, men vil kunne begrense fiskeproduksjonen betydelig. Vetlefjordelvi – Undersøkelser av ungfisk og gytefisk i perioden 2016-2021 samt evaluering av gjennomførte habitattiltak publishedVersion

Eidfjordvassdraget munner ut i Eidfjord innerst i Hardangerfjordsystemet, og består av vassdragsavsnittene Bjoreio, Veig og Eio. Laksebestanden i Eidfjordvassdraget gikk kraftig tilbake på 1990-tallet, og har over lang tid vært kritisk lav. Vassdragsreguleringene på slutten av 1970-tallet har resultert i endringer i vannføring og temperaturforhold i vassdraget, og har hatt negative effekter på fiskebestandene i Bjoreio. Siden starten av 2000-tallet har det blitt gjennomført en rekke tiltak for å bedre bestandssituasjonen for laks og sjøaure. Viktige tiltak inkluderer slipp av vann fra Sysenmagasinet for å øke vintervannføring, slipp av vann fra vanninntakene i Isdal og Bjoreio sperredam ved Storlia for å øke sommertemperaturen, og utplanting av lakserogn fra genbanken. I perioden 2015-2021 er det også utført forsøk hvor klekkerismolt har blitt satt ut i vassdraget og/eller slept fra Eidfjordvassdraget og sluppet lenger ute i Hardangerfjorden.

NORCE LFI har fått i oppdrag av Statkraft å overvåke utviklingen i bestandsstatus gjennom årlige ungfiskundersøkelser og resultater fra gytefisktelling i Nærøydalselva. I tillegg skal mulighetene for å gjennomføre habitattiltak som kan kompensere for reguleringspåvirkningen vurderes. Hensikten med slike tiltak vil være å bedre habitatet for laks og aure i vassdraget, og med det få økt fiskeproduksjon og bedre økologisk status i vassdraget. Ungfiskundersøkelser, gytefisktelling i Nærøydalselva i 2021. publishedVersion

På oppdrag fra Statkraft Energi AS, har NORCE LFI gjennomført fiskebiologiske undersøkelser i Vikja høsten 2020 og 2021. Målsettingen for disse undersøkelsene er å følge opp tidligere fiskebiologiske undersøkelser (Gabrielsen & Skår 2019). Videre er det et ønske fra Statkraft at NORCE LFI, basert på undersøkelser i årene 2020 og i 2021, vurderer eller foreslår fysiske tiltak og anslår smoltproduksjonen i restfeltet ved eventuell bygging av fiskepassasje ved Hove. En viktig del av oppdraget er å utføre undersøkelser basert på «Tiltakshåndboka» (Forseth & Harby 2013), og å komme med forslag til habitattiltak på strekningen oppstrøms Hove kraftverk. Videre er det et ønske fra Miljødirektoratet at NORCE LFI i årene 2020 og i 2021, vurderer hvilke arealer i hovedelven nedstrøms kraftverket som påvirkes av redusert driftvannføring og som tørrlegges ved total driftsstans. Statkraft har overtatt ansvaret for å plante ut all rogn og måle temperaturforholdene i både restfeltet og i hovedløpet, samt at de drifter smoltfellen ved Hove.

På oppdrag fra Sogn og Fjordane Energi AS (heretter kalt SFE) har NORCE LFI gjennomført fiskebiologiske undersøkelser og gjort en vurdering av gjennomførte habitattiltak i Bortneelva, i Bremanger kommune, høsten 2021. Vurderinger av ledebuner og steinutlegg, fiskepassasje i en terskel og i et juv ble utført. For å vurdere dette ble det utført elektrisk fiske, gytefisktelling, skjulmålinger og gjort skjønnsmessige vurderinger basert på visuell observasjon over- og under vann.

Samlet sett viser kartleggingen at det forekommer gyting av laks i hele Vossovassdraget. Imidlertid er det flere steder lite hulrom i elvebunnen og dermed dårlige skjulforhold for eldre ungfisk i flere av de undersøkte områdene. Dypere områder (store dype høler) kan kanskje være en faktor som i seg selv virker som skjul for ungfisk (NORCE LFI, egne observasjoner). Betydningen av dette er usikker og vektlegges ikke i denne vurderingen. Analysen basert på den fysiske kartleggingen, tilsier at skjul er begrensende for fiskeproduksjonen i en del av segmentene, mens tilgangen til gytemuligheter er begrensende i noen få områder. En samlet vurdering tilsier at det er moderate produksjonsforhold med tanke på gyte- og skjulmuligheter i Vossovassdraget og at tilgangen til skjul trolig er den faktorer som påvirker produksjonen mest negativt. Av de totalt 13 segmentene kartlagt i Vossovassdraget, ble 3 kategorisert som å ha høyt potensial for smoltproduksjon (24 % av elvearealet), 8 segment hadde moderat (62 % av elvearealet) og 2 hadde lavt antatt potensial for smoltproduksjon (14 % av elvearealet). Basert på denne analysen og kunnskap fra andre vassdrag angående produksjonen av smolt, er smoltproduksjonen potensielt antatt å være fra 54 800 - 85 500 smolt. Dette gir en tetthet av laksesmolt fra 5,5 – 8,6 pr. 100 m2. I Bolstadelva er produksjonen av smolt utfra samme forutsetninger anslått å variere fra 18 926 – 27 800 smolt, mens tilsvarende variasjon i Vosso nedstrøms Vangsvatnet er fra 30 103 – 48 038 smolt og Vosso oppstrøms Vangsvatnet fra 5 745 – 9 630 smolt. Basert på denne tilnærmingen blir det relativt sett produsert flest smolt pr. 100 m2 i Bolstadelva (fra 8,0 til 11,7 smolt) og minst oppstrøms Vangsvatnet (fra 3,9 til 6,5 smolt). Tilsvarende er det antatt at smoltproduksjonen i Vosso varierer fra 5,0 til 7,9 pr. 100 m2. I dette anslaget er det ikke tatt høyde for at det også kan produseres smolt i innsjøene. Det er kjent fra tidligere at laksen også bruker innsjøene som leveområde i både Vossovassdraget og i flere andre laksevassdrag både på Vestlandet. Selv om produksjonen av laks pr. arealenhet vil være lavere i innsjøene sammenliknet med elvestrekningene, utgjør Evangervatnet, Vangsvatnet og Seimsvatnet til sammen et så stort areal at de totalt sett kan utgjøre et betydelig bidrag til vassdragets produksjon av laksesmolt. I tillegg produseres det laksesmolt i Teigdalselva og delene av Strandaelva og Raundalselva som ikke er kartlagt (oppstrøms samløpet). Det er derfor rimelig å anta at det reelle potensialet for smoltproduksjon i hele Vossovassdraget er høyere enn 85 500 smolt.

Bakgrunnen for dette oppdraget var et ønske fra Vestland Fylkeskommune om å få utført habitatkartlegging, inkludert kartlegging av fysiske inngrep og fastsetting av vandringshindre, fisk- og bunndyrundersøkelser, samt forslag til tiltak i 8 vassdrag i Voss-Osterfjorden vannområde. NORCE LFI fikk oppdraget og har i denne forbindelse gjennomført feltarbeid i form av kartlegging av habitat og fysiske inngrep, ungfiskundersøkelser og bunndyrundersøkelser. Samlet gir resultatene av arbeidet grunnlag for å kunne vurdere økologisk tilstand og påvirkningsgrad av fysiske inngrep på økologisk tilstand med fokus på fiskebestand og bunndyrsamfunn i forhold til vannforskriften. I tillegg kan det anbefales tiltak for å gjenopprette mest mulig naturlig tilstand i hver enkelt vannforekomst. publishedVersion

Bakgrunnen for oppdraget var et ønske fra Vestland Fylkeskommune om å få utført en habitatkartlegging inkludert fysiske inngrep og fastsetting av vandringshinder, fisk- og bunndyrundersøkelser samt forslag til tiltak i 19 vassdrag i Nordfjord og Sunnfjord vannområde. NORCE LFI fikk oppdraget og har i denne forbindelse gjennomført feltarbeid i form av kartlegging av habitat og fysiske inngrep, ungfiskundersøkelser og bunndyrundersøkelser. Samlet gir resultatene av arbeidet grunnlag for å kunne vurdere økologisk tilstand og påvirkningsgrad av fysiske inngrep på økologisk tilstand med fokus på fiskebestand og bunndyrsamfunn i forhold til vannforskriften. I tillegg gir de mulighet til å anbefale tiltak for å gjenopprette mest mulig naturlig tilstand i hver enkelt vannforekomst.

På oppdrag fra Statkraft Energi AS har NORCE LFI, gjennomført fiskebiologiske undersøkelser i Dalselva høsten 2020. Målsettingen for disse undersøkelsene er å følge opp tidligere undersøkelser (Gabrielsen et al. 2015). Videre er det et ønske fra Statkraft at NORCE LFI gjør en vurdering av eksisterende kunnskap for vassdraget for å se på muligheten til å gjennomføre tiltak for oppvandring av fisk forbi et juv i elva som er vandringshinder. Dette juvet starter ca. 1 km fra utløpet og utgjør en strekning på ca. 300 m. For detaljert informasjon om vassdraget og tidligere innhentet kunnskap, henvises det til Gabrielsen et al. (2015). Relevant informasjon angående nåværende oppdrag er gjengitt i foreliggende rapport. En viktig endring i Dalselva er at av det opprinnelige nedbørfeltet på om lag 106 km2 , så er ca. 75 % overført til kraftstasjonen i Vik. Dette gjør at vannføringen i Dalselva er betydelig redusert.

Det er utført fiskebiologiske undersøkelser i Eidfjordvassdraget siden 2004. Denne rapporten er rapport for undersøkelsene gjort i 2020 og ettervinteren 2021, men inneholder også data for hele undersøkelsesperioden. Undersøkelsene er utført for å overvåke bestandene av laks og sjøaure i vassdraget, og for å evaluere tiltak for å styrke fiskebestandene. Undersøkelsene viser at gytebestandene av både laks og sjøaure har økt i årene etter 2010 sammenliknet med årene før. Gytebestandsmålet for laks har også vært nådd i enkelte av de siste årene, men bestandsstørrelsen har variert mellom år og har gått tilbake de siste fire årene. Bestanden av sjøaure kan karakteriseres som god de siste syv årene. Tiltakene som så langt har vært gjennomført, har bidratt til at miljøbetingelsene i vassdraget har blitt bedre, men det anbefales at enkelte av tiltakene styrkes.

Bakgrunnen for oppdraget var et ønske fra Vestland Fylkeskommune om å få utført en habitatkartlegging inkludert fysiske inngrep og fastsetting av vandringshinder, fisk- og bunndyrundersøkelser samt forslag til tiltak i 16 vassdrag i Indre og Ytre Sogn vannområde. NORCE LFI fikk oppdraget og har i denne forbindelse gjennomført feltarbeid i form av kartlegging av habitat og fysiske inngrep, ungfiskundersøkelser og bunndyrundersøkelser. Samlet gir resultatene av arbeidet grunnlag for å kunne vurdere økologisk tilstand og påvirkningsgrad av fysiske inngrep på økologisk tilstand med fokus på fiskebestand og bunndyrsamfunn i forhold til vannforskriften. I tillegg gir de mulighet til å anbefale tiltak for å gjenopprette mest mulig naturlig tilstand i hver enkelt vannforekomst.

I den nye kontrakten mellom Statkraft og NORCE LFI (Nr. 4500295079), er overvåking av ungfisk og gytefisk i Jostedøla i 2020 og i 2021 oppdraget. Målsettingen for disse undersøkelsene er å følge opp tidligere undersøkelser (Gabrielsen et al. 2015). Her følger en kort rapportering av resultater for 2020. Disse resultatene er sammenlignet med tidligere års resultater. For detaljert informasjon om vassdraget og tidligere innhentet kunnskap, henvises det til Gabrielsen et al. (2015). Relevant informasjon angående nåværende oppdrag er gjengitt i foreliggende rapport.

NORCE LFI har fått i oppdrag av Statkraft å overvåke utviklingen i bestandsstatus gjennom årlige ungfiskundersøkelser og resultater fra gytefisktelling i Nærøydalselva. I tillegg skal mulighetene for å gjennomføre habitattiltak som kan kompensere for reguleringspåvirkningen vurderes. Hensikten med slike tiltak vil være å bedre habitatet for laks og aure i vassdraget, og med det få økt fiskeproduksjon og bedre økologisk status i vassdraget.

På oppdrag fra Statkraft Energi AS, har NORCE LFI gjennomført fiskebiologiske undersøkelser i Vikja høsten 2020. Målsettingen for disse undersøkelsene er å følge opp tidligere fiskebiologiske undersøkelser . Videre er det et ønske fra Statkraft at NORCE LFI, basert på undersøkelser i årene 2020 og i 2021, vurderer eller foreslår fysiske tiltak samt anslår smoltproduksjonen i restfeltet ved eventuell bygging av fiskepassasje ved Hove. En viktig del av oppdraget er å utføre undersøkelser basert på «Tiltakshåndboka», og å komme med forslag til habitattiltak på strekningen oppstrøms Hove kraftverk. Videre er det et ønske fra Statkraft at NORCE LFI i årene 2020 og i 2021, vurderer hvilke arealer i hovedelven nedstrøms kraftverket som påvirkes av redusert driftvannføring og som tørrlegges ved total driftsstans. Statkraft har overtatt ansvaret for å plante ut all rogn og måle temperaturforholdene i både restfeltet og i hovedløpet, samt at de drifter smoltfellen ved Hove.

I årene 2007-2020 er det gjennomført fiskebiologiske undersøkelser i følgende seks regulerte vassdrag i Hardanger; Sima, Osavassdraget (Austdøla og Norddøla), Jondalselva, Øyreselva, Austrepollelva og Bondhuselva. Denne rapporten er årsrapport for undersøkelser foretatt i prosjektperioden 2016-2020, og omfatter gytefisktellinger, ungfiskundersøkelser og temperaturforhold. publishedVersion

På oppdrag fra Sogn og Fjordane Energi AS har Norce LFI gjennomført fiskebiologiske undersøkelser i Vetlefjordelvi i perioden 2016-2020. Det ble også igangsatt et miljødesignprosjekt i 2015 for å bøte på tidligere identifiserte flaskehalser som begrenser fiskeproduksjonen i vassdraget. Basert på dette ble det laget en konkret tiltaksplan i 2016 som ble revidert i 2017. publishedVersion

Bleka i Byglandsfjorden gjennomfører hele livssyklusen i ferskvann og er sammen med Namsblanken Norges eneste gjenlevende relikte laksestamme. De kombinerte effektene av forsuring og vassdragsregulering førte bestanden til randen av utryddelse på slutten av 1960-tallet. I de femti årene som har gått siden sammenbruddet har miljøforvaltningen sammen med vassdragsregulanten og Bygland kommune iverksatt en rekke tiltak for å sikre bleka. Disse tiltakene har sammen med avtagende forsuring, gjort at bleka er på vei til å reetableres som en naturlig bestand. Blekeprosjektet ble startet opp i 1999 og har gjennomført undersøkelser og tiltak for å sikre en selvreproduserende, og på sikt, også en høstbar blekebestand. Her rapporteres status for bleka våren 2021. Rapporten er basert på resultater fra undersøkelser av fisk, bunndyr, dyreplankton og vannkjemi med hovedvekt på årene 2018 til 2020. Undersøkelsen er utarbeidet i samarbeid med: Øyvind Kaste, Liv Bente Skancke, Rolf Høgberget, Erik Höglund, Lifen Zhou Loland, Anders Hobæk, Sondre Kvalsvik Stenberg, Einar Kleiven fra NIVA, Sten Karlsson fra NINA, Arne Vethe fra Fiskebiologen i Bygland, Nils B. Kile og Bernt Olaf Martinsen fra Syrtveit Fiskeanlegg, og Jon Løyland, Ola Gullsmedmoen og Hasso Hannås, som er lokale fiskere. publishedVersion

Habitattiltak er vassdragsspesifikke og hvilke tiltak som er best egnet må baseres på identifiserte flaksehalser i det enkelte vassdrag. I Teigdalselva forelå det god dokumentasjon på at det på store arealer i den øvre delen var dårlige oppvekstforhold for fisk, spesielt ved Fasteland og Langeland. Det var derfor aktuelt å gjennomføre habitattiltak for å øke fiskeproduksjonen i den øvre delen av Teigdalselva. Tidligere utførte habitattiltak i 2014 har fungert, men omfanget har vært lavt i forhold til totalareal i påvirket område. Det ble derfor utført nye habitattiltak i 2018 i Teigdalselva for å bedre oppvekstområdene slik at en betydelig større andel av tiltaksområdene får økt fiskeproduksjon. Det ble laget en arbeidsplan til entreprenør som beskrev samtlige ulike tiltakstyper i de tre tiltaksområdene. De ulike tiltakene var å: - Legge ut skjulstein (30 – 100 cm dia) som langsgående ranker i elvekanten eller ute i elva. - Legge ut blokker (1,5-3,0 m dia) ute i elva. - Rotvelte trær langs elvekanten. - Ta ut løsmasser for å lage et dypere parti. I oktober 2018 var alle de ulike foreslåtte habitattiltakstypene plassert ut i elva med noen få justeringer underveis. Det ble til sammen lagt ut 267 ulike tiltak som totalt utgjør et areal på 6 469 m². Totalt er det lagt ut 102 blokker, som skaper store endringer i strømbildet og som påvirker sedimenteringen betydelig. De tiltakene som bidrar mest arealmessig, er utlagte steingrupper og de store ledebunene. Samlet har de tre tiltaksområdene et areal på 62 024 m², der arealene av utførte tiltak utgjør 10,4 %. En skjønnsmessig vurdering av områdene som påvirkes av tiltakene (endring i vannstrøm, sedimentavsetning osv.) gir et påvirket areal på hele 70,4 %. Dette er et noe usikkert anslag, men betyr i praksis at tiltaksområdene er betydelig endret som følge av habitattiltakene, selv om det faktiske arealet av tiltakene er vesentlig mindre. De lokalt tilpassa habitattiltakene i Teigdalselva har ført til en betydelig økt fiskeproduksjon. I 2021 var det ca. 8 ganger så mange årsunger og ca. 69 ganger så mange eldre ungfisk i de habitatjusterte områdene enn i områder med elvebunn bestående av grus (referanse). Om man bruker den gjennomsnittlige tettheten av fisk i 2021 og ganger dette opp med økt areal i de habitatjusterte områdene, så har antallet fisk økt fra 359 fisk til 9440 fisk. Årsaken til dette er at tiltakene har ført til økt gyteaktivitet og at leveområdene for ungfisk nå er av bedre kvalitet og utgjør en langt større andel av elvearealet enn tidligere. Men samtidig forutsetter disse habitattiltakene en viss mengde vann, minst 400 l/s, for at de skal være effektive. Teigdalselva - Evaluering av habitattiltak pr. 2021. publishedVersion

Prosjektet med å styrke bestanden av laks i Eidfjordvassdraget har pågått over fire år med forsøkssmolt som har blitt slept og satt ut i fjordsystemet i 2015–2018, og med tre år med utsettingsforsøk i vassdraget i 2017–2019. Forsøkene har hatt som mål å gi informasjon om forskjeller i sjøoverlevelse mellom år, effekter av lakselus og skulle også være et virkemiddel for å bygge opp gytebestanden i Eidfjordvassdraget. I tillegg skulle en fremskaffe grunnlag for å vurdere ulike utsettingsstrategier og evaluere om smolten fra områdene oppstrøms Tveitofoss klarte utvandringen. Merking av villsmolt har vært utført for å få mer kunnskap om utvandring, utvandringstidspunkt og sjøoverlevelse. Et betydelig antall smolt er merket med PIT-merker og det er lagt ut PIT‐antenner i vassdraget for å registrere tilbakevandret laks. Samlet tilbakevandring har vært svært lav med kun 45 laks som stammer fra slepene, i hovedsak fra slepene i 2015 og i 2018. Det har i perioden ikke blitt registrert tilbakevandret fisk som stammer fra forsøkene der smolt har blitt sluppet i vassdraget, verken settefisk eller merket villsmolt. Det ser ut som at antennene i vassdraget fungerer godt og at de registrerer en relativt høy andel av den tilbakevandrende fisken. Registreringer på antennene i årene fremover vil gi mer informasjon om gjeldende problemstillinger. publishedVersion

NORCE LFI fikk i 2019 i oppdrag av Statkraft å gjennomføre prøvefiske i 18 reguleringsmagasin/innsjøer i Hardangerregionen. Av disse ligger 12 lokaliteter på vestsiden av Hardangervidda i Tyssefaldenes nedslagsfelt, og 6 ligger på Folgefonnhalvøya ovenfor Mauranger og Jondal. Målet med undersøkelsene har vært å oppdatere status for fiskebestandene, vurdere reguleringseffekter, evaluere tilslaget på årlig pålagt utsetting av fisk, evaluere opphør av tidligere utsettingspålegg og foreslå kompensasjonstiltak for fisk. Feltarbeidet ble gjennomført i august og september 2019, av personell fra LFI (14 lokaliteter) og Statkraft (4 lokaliteter). I lokalitetene ble det garnfisket med nordiske oversiktsgarn, og gjort elektrisk fiske i enkelte utvalgte bekker. I tillegg ble det samlet inn vannprøver og planktonprøver. publishedVersion

I samband med rassikring av Riksveg 13, Vik-Vangsnes, som starta opp i desember 2017, har om lag 50 000 m3 jordmassar og om lag 72 000 m3 steinmassar frå Vetleøyri vorte plassert på Hesjasletta langsmed Vikja. Vidare har om lag 190 000 m3 stein frå Goteviktunnelen vorte plassert i eit mellombels deponi i Bøadalen nært Hopra. Begge massedeponia er oppstraums lakseførande strekning. I samband med planane om deponi vart det etablert eit nytt overvakingsprogram for fisk, botndyr og vasskjemi i begge elver for å kunne avdekka eventuelle effektar av anleggsarbeidet og deponia. Jamfør kontrakt har det vorte utført før, undervegs- og etterundersøkingar. For å overvake tettleik av ungfisk, vart det etablert fire nye elfiskestasjonar i Vikja i 2016. I tillegg vart det elfiska på det faste stasjonsnettet som har vore undersøkt sidan 2002. Tilsvarande vart det etablert fem nye stasjonar i Hopra i 2016, i tillegg vart også ein av dei 3 stasjonane som allereie var etablert i 2011 undersøkt. Undersøkingane har ikkje avdekka påverknad på ungfisk som skuldast deponia, verken i Vikja eller Hopra. Ein har funne variasjonar i tettleik av laks og aure mellom år i Vikja, men det ser ut som at desse variasjonane gjeld heile restfeltet og at stasjonane ved deponiet ikkje skil seg frå resten av restfeltet i Vikja. Det vart heller ikkje observert noko skilnad i tettleik på stasjonane som vart etablert oppstraums og nedstraums deponiet på Hesjasletta. Det vart registrert låg utvandring av smolt frå restfeltet i Vikja i 2018, men det er ikkje noko som tydar på at etableringa av deponiet har påverka dette. Resultatet skuldast truleg flaum som kan ha gjeve dødelegheit direkte eller at smolten har vorte spylt ut frå restfeltet. Tilsvarande låg utvandring fekk ein i 2015 etter flomsituasjon. Det vart registrert ein normal utvandring av smolt i 2019. Kvaliteten på leveområda for ungfisk i elvebotnen i Vikja vart undersøkt ved å ta skjulmålingar. Det vart ikkje avdekka endringar i habitatforholda i elva som kan tilskrivast deponiet. Skjulmålingar har vist nokre mindre endring over tid, men desse endringane skuldast truleg massetransport i vassdraget grunna flaum. Botndyrundersøkingar er også ein del av overvakingsprogrammet for Vikja og Hopra. Det vart teke sparkeprøvar etter botndyr oppstraums og nedstraums deponi i både Vikja og Hopra. I tillegg har NORCE LFI ein serie prøvar av botndyr samla i Vikja i tidsrommet 2005 - 2014 for samanlikning. For botndyr har vi undersøkt om det er effektar av avrenning frå deponiet på artssamansetjing, biologisk mangfald og økologisk tilstand målt med ASPTindeksen. Undersøkingane syner ingen tydeleg påverknad på botndyra i Vikja når det gjeld tilførsle av finsediment, eller biologisk mangfald og artssamansetjing. Det kan vera noko påverknad frå tilførsle av næringssalt (til dømes ikkje-omsett nitrogen frå sprengstoff), men dette har avgrensa påverknad. Vi anbefaler å følgje opp dette og ta nye prøver hausten 2020 for å undersøke den vidare utviklinga. I Hopra er det ingen påverknad på botndyra, NORCE Norwegian Research Centre AS www.norceresearch.no 5 verken frå tilførsle av næringssalt og finsediment, eller på biologisk mangfald og artssamansetjing. Det er teke to vassprøvar i Vikja og tre vassprøvar i Hopra månadleg i annleggsperioden, og Eurofins har teke seg av sending og analyse. Vassprøvane har ikkje overskride nokon av grenseverdiane som er sett, og ein har med det ingen målingar som tyder på at deponiet har hatt skadeleg avrenning på dei tidspunkta prøvane har vorte tekne.

Laksebestanden i Eidfjordvassdraget gikk kraftig tilbake på 1990-tallet, og har over lang tid vært kritisk lav. Vassdragsreguleringene på slutten av 1970-tallet har resultert i endringer i vannføring og temperaturforhold i vassdraget, og har hatt negative effekter på fiskebestandene i Bjoreio. Siden starten av 2000-tallet har det blitt gjennomført en rekke tiltak for å bedre bestandssituasjonen for laks og sjøaure. Viktige tiltak inkluderer slipp av vann fra Sysenmagasinet for å øke vintervannføring, slipp av vann fra Isdal og Bjoreio sperredam ved Storlia for å øke sommertemperaturen, og utplanting av lakserogn fra genbanken. I perioden 2015-2019 er det også utført forsøk hvor klekkerismolt har blitt satt ut i vassdraget og/eller slept fra Eidfjordvassdraget og sluppet lenger ute i Hardangerfjorden. Bestandsstatus Gytefisktellinger viser at både lakse- og sjøaurebestanden i vassdraget økte i årene etter 2010, og gytebestandsmål for laks har vært nådd i flere av de senere årene. Det har imidlertid ikke vært et stabilt høstbart overskudd, og laksebestanden har hatt en tilbakegang de siste tre årene. Sjøaurebestanden kan karakteriseres som god. Ved gytefisktellinger i 2019 ble det registrert 103 laks og 1478 sjøaure. Ungfiskregistreringer Det foreligger data for ungfisktettheter fra Bjoreio og Eio fra 1999-2019. Det er en signifikant økning i tetthetene av både ensomrige (0+) og eldre (>0+) lakseunger i begge vassdragsavsnittene. Tetthetene av aureunger i Eio og Bjoreio har generelt vært noe høyere enn for laks, og har vært forholdvis stabile gjennom perioden. I Veig har tetthetene av lakseunger vært svært lave i perioden 2008-2019 da det foreligger data. Tetthetene av aureunger i Veig har vært lave, men høyere enn for laks. Rognplanting, kultivering og PIT-forsøk med utvandrende smolt Det har årlig blitt utført rognplanting av lakseegg på elvestrekningen ovenfor Tveitofossen, dvs. ovenfor anadrom strekning. Opptak av klekkebokser viser at eggoverlevelsen har vært gjennomgående god, og elektrisk fiske tidligere år viser at rognpantingen har bidratt til rekruttering, men at tetthetene er lave. Elektrisk fiske etter smolt indikerer at smoltproduksjonene på området er vesentlig lavere enn på den lakseførende elvestrekningen, og trolig lavere enn den forventete produksjonskapasiteten på strekningen. Forsøk med PIT-merking av både villsmolt og klekkerismolt våren 2017, 2018 og 2019 indikerer at smolten som vandrer ned Tveitofossen har vesentlig høyere dødelighet (fra 50- 90 %) enn smolt satt ut på den anadrome elvestrekingen nedenfor Tveitofossen. Dette kan skyldes at smolten blir skadd ved vandring ned fossefallet i Tveitofossen. I årene 2015-2018 har det blitt utført et forsøk med å slepe klekkerismolt fra Eidfjordvassdraget og ut deler av Hardangerfjorden før de ble sluppet. Et utvalg av disse ble PIT-merket, og totalt er 45 av disse registrert av PIT-antennene i vassdraget i perioden 2016-2019. I tillegg ble det under gytefisktellingene i 2017, 2018 og 2019 registrert henholdsvis 21, 13 og 13 fettfinneklippet laks som utgjorde fra 3-13 % av gytebestanden. Dette viser at slepeforsøkene så langt har bidratt til gytebestanden, men bidraget kan karakteriseres som begrenset. Det forventes at det vil komme tilbake flere årsklasser med gytefisk fra smoltforsøkene i 2020 og de kommende årene. Vintervannføring og stranding av gytegroper Undersøkelser av gytegroper på senvinteren viser at det forekommer høy dødelighet i gytegroper som utsettes for stranding og tørrlegging ved lave vannstander. Den gjennomsnittlige 5 eggoverlevelsen har variert fra 54-92 % i perioden 2004-2020, og er i hovedsak styrt av vannstanden i løpet av inkubasjonstiden. For å motvirke stranding av gytegroper har det blitt sluppet vann fra Sysendammen i perioder om vinteren. Vannslippet utgjør en betydelig del av vannføringen på den anadrome strekningen i Bjoreio, spesie... publishedVersion

NORCE LFI fikk i mars 2020 i oppdrag fra Otra Laxefiskelag å kartlegge anadrom strekning inkludert utvalgte sidebekker i Otra. Hovedformålet med kartleggingen var å gjøre en vurdering av oppvekst- og gyteforhold for laks og sjøaure i lakseførende strekning av Otra Fysiske egenskaper som substratstørrelser, hulromkapasitet (skjul), elveklasser mesohabitat og mulige gyteområder var hovedmålet med denne kartleggingen. I tillegg var det søkelys på fysiske inngrep i elva som f.eks. terskler. Videre var hensikten å kartlegge krypsiv og annen vannvegetasjon. Kartleggingen omfattet strekningen fra kraftstasjonen ved Vikeland og ned til brakkvannsonen. Kartleggingen ble utført 10-11 september (fysisk habitat) og 14-15 oktober (vannvegetasjon) 2020. Arbeidet ble utført ved at tre personer iført snorkleutstyr og tørrdrakt utførte observasjoner under vann, mens en person noterte ulike habitatparametere på skjema og kart. Det ble brukt GPS for å stedfeste ulike interessepunkter og i tillegg ble hele vassdraget fotografert med drone. Dronebilder komplimenterer den fysiske kartleggingen ved snorkling. I tillegg ble utvalgte områder i brakkvannsonen, der siktforholdene er for dårlige for snorkelobservasjoner, kartlagt med en undervannsdrone. Kartleggingen av krypsiv og annen vannvegetasjon foregikk ved at to personer kjørte sakte med båt over partiene i elven og langs elvebredden og registrerte krypsiv og annen vegetasjon på elvebunnen, delvis ved bruk av dykkermaske. Kun den synlige delen av bunnen ble dermed kartlagt, det vil si ned til 4-5 m dyp. Det er planlagt å kalke i strekningen, og status for utbredelse i dag vil dermed gi grunnlag for å finne ut om veksten endres ved kalking. Det er også viktig å kartlegge krypsiv langs strekningen for å undersøke om veksten kan være begrensede for anadrom fisk, og spesielt om gytesubstrat dekkes av krypsiv. Kartleggingen omfattet en elvestrekning på i alt 15,5 km med unntak av bekker. Vannføringen var ca. 100 m3/s under kartleggingen. Brakkvannssonen, som er sakteflytende, er ca. 9,1 km mens den mer hurtigrennende delen av kartlagt elvestrekning, er 6,4 km. Ifølge digitalisert vannflate utgjør brakkvannssonen et elveareal på 1 124 623 m2, mens øvre del har et elveareal på 619 573 m2 (36 %). Dette gir et totalareal på 1 744 196 m2. Otra opp til vandringshinderet ved kraftstasjonen er flat med en fallgradient på kun 0,02 %. En strekning på ca. 1,5 km i den helt øvre delen har en fallgradient på 0,1 % og det er her de få strykene finnes med høyere innslag av stein og blokker. Siden Otra er så flat med lav vannhastighet og dype kulper og renner, er innslaget av sand og grus høyt med en andel på hele 76 %, mens stein og blokk utgjør kun 23 % av totalt elveareal. Dette gjenspeiles i tilgangen til skjul og hulrom for ungfisk som er klassifisert som lite til svært lite skjul. Kun 2 % av totalt elveareal har en sammensetning av blokker og steiner med hulrom som gir mye skjul for ungfisk (øvre del av Otra). Totalt registrert mengde gyteareal fra sjøen og opp til vandringshinderet er ca. 37 000 m2. Dette utgjør 2,1 % av totalt elveareal og tilsvarer en moderat mengde gyteareal. Det ble ikke observert større gyteområder i brakkvannssonen bortsett fra ett lite område helt i øvre del. Trolig ligger det flere spredte gyteområder i disse 6 segmentene som vi ikke observerte med undervannsdronen. Ved Stavsøya ligger det spesielt store og viktige gyteområder. I tillegg til disse større gyteområdene, er det observert flere flekkvise gyteplasser. Krypsiv dekket ca. 15 % av den kartlagte strekningen der de største forekomstene av krypsiv var i området mellom Gjellesteinen og Nedre Blokkedal. Alge og mose dekket til sammen ca. 5 % av bunnarealet, mens tusenblad (Myriophyllum, mest sannsynlig M. alterniflorum) var den vanligste makrofytten etter k...

I årene 2007-2019 er det gjennomført fiskebiologiske undersøkelser i følgende seks regulerte vassdrag i Hardanger; Sima, Osavassdraget (Austdøla og Norddøla), Jondalselva, Øyreselva, Austrepollelva og Bondhuselva. Denne rapporten er årsrapport for undersøkelser foretatt i 2019, og omfatter gytefisktellinger, ungfiskundersøkelser og temperaturforhold. Gytebestandene av laks har vært gjennomgående lave i undersøkelsesperioden (

Prosjektet med å styrke bestanden av laks i Eidfjordvassdraget har nå pågått over seks år (2015-2020), med fire år med smoltslep (2015-2018) og utsettinger i vassdraget i 2016-2020. Forsøkene har hatt som mål å gi informasjon om forskjeller i sjøoverlevelse mellom år, effekter av lakselus og har også hatt til hensikt å være et virkemiddel for å bygge opp gytebestanden i Eidfjordvassdraget. I tillegg skulle en fremskaffe grunnlag for å vurdere ulike utsettingsstrategier og evaluere om smolten fra områdene oppstrøms Tveitofoss klarte utvandringen. Merking av villsmolt har vært utført for å få mer kunnskap om utvandring, utvandringstidspunkt og sjøoverlevelse. Et betydelig antall smolt er merket med PIT-merker og det er lagt ut PIT-antenner i vassdraget for å registrere tilbakevandret laks. Basert på resultatene fra tidligere års undersøkelser og av praktiske hensyn til pregingsmuligheter ble all smolten satt fra merd i øvre del av Eidfjordvatnet i 2020. Dataene fra 2020 viste som i tidligere år et tydelig utvandringsforløp for settesmolten, men at utvandringen kom noe seinere. Dette kan forklares med endring i vannføringen, som er en del av mellomårsvariasjonen i utvandringstidspunktet. At settesmolten som er registrert har et tilnærmet naturlig utvandringsforløp er viktig for at utsettingsstrategien skal fungere i ferskvannsdelen. Samlet i perioden er det registrert totalt 67 gjenfangster av laks, men en av disse (satt ut i 2016) mangler data om utsettingssted og behandling. Av de resterende 66 laks stammer 54 lakser fra slepeforsøkene, av disse er 8 laks fra slepet i 2016 og kun 2 laks fra 2017. Dette kan være påvirket av smoltkvaliteten, spesielt i 2016 (Skår et al. 2020), men kan også skyldes at det var spesielt dårlig sjøoverlevelse i disse årene. De 10 gjenfangede laksene med utsett i 2016 og 2017 hadde alle fått Slice-fòr. Til sammenligning var det ikke overvekt av fisk som hadde fått Slice-fòr i gjenfangstene fra smolt satt ut i 2015 og 2018. Det har i perioden blitt registrert 11 tilbakevandrede laks som stammer fra forsøkene der smolt har blitt sluppet i vassdraget. Av de 1695 villsmoltene som er fanget og merket, har vi registrert 1 laks som returnerte som mellomlaks i 2020. I tillegg til PIT-merket fisk er det satt ut en betydelig mengde fettfinneklippet settesmolt under slepene og i vassdraget de siste årene. Dersom en antar at disse har samme tilbakevandringsprosent som PIT-merket smolt satt på de samme lokalitetene, kan en forvente at om lag 92 laks har kommet tilbake til vassdraget fra disse utsettingene. Fettfinneklippet fisk med og uten PIT-merke har i liten grad vært representert i fangstene fra sportsfiske eller under gytefisktellingene, og forsterker inntrykket av at tilbakevandringen til vassdraget har vært lav i perioden. De siste tre årene har det også vært registrert få gytefisk av laks i vassdraget, til tross for lang tids fredning av villaks. Dette betyr at de returnerte laksene fra forsøket har bidratt til å styrke gytebestanden de siste årene, til tross for at et relativt lavt antall laks har returnert. Merkeforsøkene med både settesmolt og villsmolt, samt et fungerende antennesystem for å registrere tilbakevandret laks gir viktig informasjon om sjøoverlevelsen i vassdraget. En samlet vurdering av de dataene vi har tilsier at det er en svært lav overlevelse i sjøfasen for laks som vandrer ut fra Eidfjordvassdraget, både vill og kultivert. Registreringer på antennene i årene fremover vil gi mer informasjon om gjeldende problemstillinger, og om hvordan strategien med utsettinger i vassdraget fungerer. Registrering av tilbakevandret PIT-merket laks i Eidfjordvassdraget i 2020. publishedVersion

Norce LFI fikk i 2019 i oppdrag fra Etne Elveeigerlag å kartlegge Etnevassdraget. Hovedformålet med kartleggingen var å gjøre en vurdering av oppvekst- og gyteforhold for anadrom fisk ved å kartlegge fysiske egenskaper som substratstørrelser, hulromkapasitet (skjul), mesohabitat og mulige gyteområder. I tillegg skulle det gjøres en vurdering av aktuelle habitattiltak basert på denne kartleggingen og av fysiske inngrep i elva. Kartleggingen ble utført 27-29 november 2019 med totalt tre lag bestående av en person iført snorkleutstyr og tørrdrakt som utførte observasjoner under vann, mens en person noterte ulike habitatparametere på skjema og kart av vannfast papir. Det ble brukt GPS for å stedfeste ulike interessepunkter. Kartlagt areal i Etnevassdraget var på ca. 350 000 m2. Etneelva opp til samløpet mellom Nordelva og Sørelva er flat med en fallgradient på 0,3 %. Både Nordelva og Sørelva er brattere med en fallgradient på 1 %. Vannføringen i Nordelva var 2,4 m3/s, 2,4 m3/s i Sørelva og 4,8 m3/s i Etneelva. Etnevassdraget ble delt inn i fire segmenter: Etneelva, Nordelva, Stordalselva og Sørelva. De hydromorfologiske forskjellene mellom vassdragsavsnittene skyldes i stor grad ulike fallgradienter mellom og i det enkelte vassdragsavsnittet. Etneelva er relativt slak med en fallgradient på 0,3 %, mens de øvrige er brattere med fallgradient på rundt 1 %. For eksempel utgjør stryk kun 10 % av Etneelva (samløp), mens stryk er dominerende i Sør- og Stordalselva med hhv. 61 % og 59 % av totalarealet i disse. Nordelva har mer heterogen hydromorfologi med mer jevn fordeling av de ulike elveklassene. Disse forskjellene i elvemorfologi definerer og sammensetningen av substratet i elvebunnen. Etneelva har høyere andel med grus enn de andre vassdragsavsnittene som har mer blokk og stein. Dette påvirker igjen tilgangen til hulrom og skjul for ungfisk med lavere score på skjul ved økende innslag av grus. Noe overraskende var lav tilgang til gode skjulmuligheter i elvebunnen i Sørelva. Sørelva har mye blokk og stein som normalt gir gode skjulplasser for ungfisk. Årsakene til dette er at store deler av elvebunnen er sementert fast av finstoff spesielt i de øvre delene og at dette ikke løsner ved store flommer. Det var i tillegg en del begroing av vannvegetasjon som forsterker sedimentasjonen og som ytterligere sementerer elvebunnen i Sørelva. Selve vannvegetasjonen gir imidlertid gode skjulmuligheter for ungfisk, men påvirker i dette tilfelle gytemulighetene i negativ retning. Totalt registrert mengde gyteareal for hele vassdraget er ca. 25 000 m2. Dette er klassifisert som mye (7,1 %) gyteareal i forhold til totalt elveareal og det er en bra romlig fordeling av gyteområder i hele vassdraget med unntak av i Stordalselva. I denne strekningen er tilgang til gytemuligheter begrensende for fiskeproduksjonen. Flere av tersklene i Etne- og Nordelva, bør justeres. Av 6 terskler i Etneelva bør 4 løses opp og 2 kan være som de er i dag. I Nordelva bør 3 av tersklene løses opp og 3 bør få en lavvannsrenne. Basert på våre erfaringer fra tilsvarende oppdrag med å løse opp terskler 7 og å erosjonssikre (flomsikre) berørte områder, vil det påløpe ca. 20 000.- kr til entreprenør pr. terskel. I tillegg må det lages en detaljplan med utforming av det enkelte terskelområde til entreprenør som inkluderer bruk av stedegen masse. Estimert kostnadsramme til entreprenør for å justere terskler i hele Etnevassdraget er: 150 000 - 200 000.- kr. NORCE LFI har i flere vassdrag rippet elvebunnen for å danne skjul for ungfisk, hvileplasser for voksenfisk og for å øke den hydromorfologiske variasjonen som igjen kan føre til økt gyting. Dette vil bidra til å øke fiskeproduksjonen i områder med lite variasjon og dårlige skjulmuligheter i elvebunnen. Den helt øverste delen av Sørelva (ca. 12 300 m2) er hardpakket, begrodd samt at det er en del mudder i...

I Teigdalselva foreligger det ikke krav om minstevannføring. Svært lave vannføringer og dårlig habitatkvalitet er vurdert til å være en betydelig flaskehals for fiskeproduksjonen. Med dette som utgangspunkt var det ønskelig å finne en dynamisk vannføring som tar hensyn til fiskens ulike livsstadier. Den overordnede målsetningen i prosjektet har vært å komme frem til hvilke vannføringer som til enhver tid er mest gunstig for å bevare fiskeproduksjonen samtidig som hensynet til kraftproduksjonen blir ivaretatt. For å kunne fastsette en vannføring som tar hensyn til både fiske- og kraftproduksjonen, ble det utført kartlegging og oppmåling av gytegroper og viktige gyteområder, og det ble gjennomført skjulmålinger. Ved hjelp av flyfoto, dronefoto og tidligere oppmålinger med differensiell GPS, ble det funnet en sammenheng mellom vanndekt areal og vannføring. Fremgangsmåten rettet seg etter metodene som er beskrevet i Håndbok for miljødesign i regulerte laksevassdrag. Basert på resultatene av sammenhengen mellom vanndekt areal og vannføring, vil en vannføring på 400 l/s ved Kråkefossen trolig dekke mesteparten av elvebunnen i Teigdalselva som har høyest habitatkvalitet for ungfisk (skjul) og gyteområder. En analyse av vannføringen logget ved Kråkefossen i perioden 2014 - 2019, viser at det var behov for å slippe vann 12,3 % av tiden for å sørge for minst 400 l/s ved Kråkefossen i Teigdalselva. Dette betyr at vannføringen ved Kråkefossen basert på naturlig tilsig er 400 l/s eller høyere i 87,7 % av tiden i denne 6-års perioden. Analysen viser store mellomårsvariasjoner mellom «tørre» og «våte» år. F.eks. viser analysen et behov for slipp i 4 dager i 2017 og 101 dager i 2018. I hovedtrekk viser analysen at behovet for vannslipp er størst i vintermånedene november - mars, mens det ikke var behov for vannslipp i det hele tatt i mai og juni. En viktig del av å innføre en miljøbasert vannføring er at det etableres styringssystemer for automatisk å kunne regulere slipp av vann etter tilsiget i Teigdalselva. I tillegg til målestasjonen til NVE ved Mestad, etablerte BKK sin egen målestasjon ved Kråkefossen i 2013. Denne ligger 7 km oppstrøms loggeren på Mestad, og er lokalisert rett nedstrøms vandringshinderet. En sammenligning mellom disse to loggerstasjonene kan være med på å belyse usikkerheten i loggerdataene. Vannføringen øker generelt relativt sett ganske mye fra Kråkefossen og ned til Mestad. Tilløpsbekker nedstrøms Kråkefossen kan bidra med mye vann i visse perioder og er viktig for produksjonsforholdene. Samtidig ...

I ytre deler av Sogn og Fjordane har mange vassdrag vært utsatt for forsuring, men siden 1990‐tallet har det vært en forbedring i forsuringssituasjonen i Sogn og Fjordane. Det har imidlertid vært påvist flere sjøsaltepisoder i senere tid, og det er sannsynlig at flere av vassdragene kan påvirkes av forsuring i perioder. I dette prosjektet har vi undersøkt bunndyr, ungfisk og vannkjemi i de ni vassdragene Stavdalselva, Lona, Sagelva, Fureelva, Presteelva, Brunnadalselva, Smetteelva, Solheimsvassdraget og deler av Flekke‐ og Guddalsvassdraget. Ungfiskundersøkelser og innsamling av bunndyr‐ og vannprøver ble utført 4.‐8.11.2019.

På oppdrag fra Sogn og Fjordane Energi AS har Norce LFI gjennomført fiskebiologiske undersøkelser i Vetlefjordelvi i perioden 2016-2019. Det ble også igangsatt et miljødesignprosjekt i 2015 for å bøte på tidligere identifiserte flaskehalser som begrenser fiskeproduksjonen i vassdraget. Basert på dette ble det laget en konkret tiltaksplan i 2016 som ble revidert i 2017. Det er registrert store mellomårsvariasjoner i gjennomsnittlige tettheter av aure på de kvantitative stasjonene undersøkt i perioden 1998-2019. Gjennomsnittlig tetthet for årsunger (0+) av aure nedstrøms Mel i perioden er ca. 21 fisk pr. 100 m2, mens tilsvarende oppstrøms Mel er ca. 13 fisk pr. 100 m2. For eldre aure (>0+) er gjennomsnittlig tetthet nedstrøms Mel ca. 13 fisk pr. 100 m2 i perioden, mens tilsvarende oppstrøms Mel er ca. 15 fisk pr. 100 m2. Nesten 7 av 10 årsunger har vært fanget nedstrøms Mel kraftstasjon, mens tilsvarende for eldre aure er ca. 50/50. Dette tyder på at det er lavere overlevelse av ungfisk nedstrøms Mel kraftstasjon enn oppstrøms. Det er en økning i totaltettheten av eldre aure i undersøkelsesperioden, spesielt siden 2016. Gjennomsnittlige tettheter av aure på de kvantitative stasjonene undersøkt i perioden oppstrøms anadrom strekning (oppstrøms Juskafoss) i 1998-2019 viser også store mellomårsvariasjoner. Gjennomsnittlig tetthet for årsunger (0+) av aure i perioden er ca. 6 fisk pr. 100 m2, mens tilsvarende for eldre aure er ca. 14 fisk pr. 100 m2. Ungfisken oppstrøms Mel kraftstasjon har en bedre vekst enn ungfisk som lever nedstrøms Mel kraftstasjon. Undersøkelser av tettheter av ungfisk i en rekke sidebekker som renner inn i Vetlefjordelvi, viser at disse er viktige leveområder for sjøaure. Det er gjennomført habitattiltak i fire bekker til nå: Vetleelvi/Raudbakkgrovi, Vatnaskredgrovi, Rabbagrovi og i Monsøygrovi. Foreløpig evaluering av utførte habitattiltak, tyder på at disse er vellykket. Imidlertid er det behov for innhenting av flere data for å kunne konkludere eller eventuelt å komme med forslag til justeringer av tiltakene. Tetthetene av laks på de kvantitative stasjonene undersøkt i perioden 1998-2019 har vært svært lave og har vært lavere enn 2 fisk pr. 100 m2 for alle årsklasser nedstrøms Mel. Det er nesten ikke fanget laks i restfeltet oppstrøms Mel i hele overvåkingsperioden. I flere år er det ikke registrert laksunger. Det er registrert et relativt lavt antall gytefisk av både sjøaure og spesielt laks i restfeltet oppstrøms Mel kraftstasjon og i hovedløpet nedstrøms Mel i perioden 2016-2019. Dette er bekymringsfullt med tanke på at vassdraget var fredet i de siste årene og at gytefisktellingene gjenspeiler det totale innsiget til vassdraget. Den historiske utviklingen av ungfisktetthetene i elva viser og en nedadgående trend og gjennomsnittlige tettheter av ungfisk viser en markert nedgang etter kraftreguleringen. Denne utviklingen sammen med det lave innsiget av sjøaure er bekymringsfullt. Vetlefjordelvi kan allikevel sies å ha en sterkt redusert, men selvreproduserende og livskraftig sjøaurebestand. Utviklingen sammen med innført fredning av sportsfiske, viser imidlertid at det ikke er et høstingspotensial for sportsfiske i elva på tross av denne fredningen. Produksjonspotensialet for sjøaure og laks er redusert som følge av effektene av vassdragsregulering. Dette skyldes trolig hyppige endringer i vannføringen (effektkjøring), redusert fiskevekst grunnet lavere temperatur om sommeren og reduksjon i skjulmuligheter grunnet endrede hydromorfologiske forhold (vannføring og terskler). Kraftverket kjøres i henhold til konsesjonen gitt av NVE ... publishedVersion

Som en del av det pågående miljøsamarbeidet mellom BKK og Uni Research Miljø LFI (heretter kalt LFI) ble det i perioden 2006-2011 gjennomført et samordnet prosjekt for de seks "BKK-elvene" der LFI jevnlig har oppdrag. Dette gjaldt Matreelva, Modalselva, Ekso, Daleelva, Teigdalselva og Bolstadelva. Prosjektet har hatt navnet: «Livet i vassdragene (LIV)» og har hatt følgende målsettinger: 1) opparbeide langsiktige tidsserier i de seks regulerte elvene som grunnlag for miljøstatus og langsiktig forskning 2) studere bestandsregulerende mekanismer hos laks- og sjøaurebestander 3) videreutvikle tiltak for å styrke rekrutteringen til fiskebestander i regulerte vassdrag 4) etablere de utvalgte elvene som nasjonale referansevassdrag med tanke på forskning og forvaltning av laksefisk LFI har bidratt med kompetanse om ferskvannsbiologi, mens BKK har bidratt med sin ekspertise innen hydrologi og hydraulikk. Metodisk har arbeidet for LFI bestått i tre målepunkt per år: - Gytefisktellinger om høsten - Undersøkelser av gytegroper om vinteren - Undersøkelser av ungfiskbestanden om høsten BKK har bidratt i prosjektet med følgende karakterisering av hydrologiske og hydrauliske forhold i det enkelte vassdrag: - Middelverdier med avvik for månedlig vannføring før og etter regulering - Vannføring med døgnoppløsning for det enkelte vassdrag i prosjektperioden - Simulering av hydrauliske forhold på utvalgte elvestrekninger - Utarbeidelse av ulike typer kartverk for det enkelte vassdrag, inkludert standard oversiktskart - Bruk og tilrettelegging av GIS-utstyr for kartlegging I tillegg til disse undersøkelsene ble det enkelte vassdrag kartlagt etter hovedprinsippene i «Håndbok for miljødesign i regulerte vassdrag» (Forseth & Harby 2013) for å kunne utarbeide forslag til ulike tiltak som kan bedre forholdene for fisken i vassdraget. Dette arbeidet for Matreelva er gjengitt i Gabrielsen et al. (2011) og i Stenseth et al. (2010). For å få videreført de langsiktige tidsseriene i perioden 2011-2016 har det vært utført oppfølgende fiskebiologiske undersøkelser. I denne rapporten gjengis de viktigste resultatene for perioden 20052010 og nye resultater for perioden 2011 - 2016. publishedVersion

I perioden 2014-2018 er det gjennomført undersøkelser av tettheter av ungfisk, gytefisk og det er utført en kartlegging av det fysiske habitatet i Kongsfjordelva. Tetthetene av ungfisk av laks undersøkt i perioden 2014-2018, viste en svært høy gjennomsnittlig tetthet av både årsunger og eldre lakseunger nedstrøms kraftstasjonen i hovedløpet . Tilsvarende høye tettheter av laks ble også funnet oppstrøms kraftstasjonen i restfeltet, men ca. 3,2 km opp i restfeltet, var tetthetene lavere. Oppstrøms et juv, som ligger ytterligere ca. 3,5 km videre opp i restfeltet, har det ikke blitt registrert ungfisk av laks i noen av årene. Tetthetene av aure har generelt vært svært lave både oppstrøms og nedstrøms kraftstasjonen, men noe høyere i restfeltet. Det ble registrert svært få ungfisk av røye i vassdraget, og da kun på enkeltstasjoner. I flere av sideelvene har det blitt registrert både laks og røye, og spesielt Bryggarielva, Magerdalselva og Dagenvasselva fremstår som viktige sideelver for laks. Gytefisktellingene har vist at gytebestanden av laks har vært høy, og at gytebestandsmålet har vært oppnådd med god margin hvert år i undersøkelsesperioden. Basert på vurderinger fra Vitenskapelig råd for lakseforvaltning, er forvaltningsmålet nådd for denne bestanden. Det har sannsynligvis vært et større høstbart overskudd enn det som har blitt utnyttet. Det har blitt observert få sjøaure, sjørøye eller oppdrettslaks på gytefisktellingene. Den romlige fordelingen av gytefisken, viser at det er god fordeling av laks i hovedløpet, men ikke i restfeltet. I restfeltet har de fleste gytefiskene blitt observert i «Gressdammen» som ligger ca. 1 km opp i restfeltet. Den genetiske analysen som er samlet inn for perioden 2014-2018 viser at det er en signifikant sannsynlig innkrysning av rømt oppdrettslaks i Kongsfjordelva. Basert på kvalitetsnormen for villaks, blir den genetiske integriteten til Kongsfjordelva derfor klassifisert til å være av moderat kvalitet. Dette betyr at det er indikasjoner på en svak genetisk endring i bestanden. Basert på resultatene fra de fiskebiologiske undersøkelsene og den fysiske kartleggingen i perioden 2014-2018, er det registrert store forskjeller i produksjonen av laks i ulike områder i Kongsfjordelva. I hovedløpet nedstrøms kraftstasjonen og Buetjernet, er produksjonen av laks svært høy og kartleggingen av de fysiske forholdene tilsier generelt at det er et godt tilbud for gyting og oppvekst av ungfisk. Oppstrøms kraftstasjonen i restfeltet, er fiskeproduksjonen høy i den nederste strekningen (25 % av den nederste delen), og den fysiske kartleggingen i restfeltet tilsier svært gode gyte- og oppvekstforhold her. Videre oppstrøms i restfeltet er det nesten ikke lakseunger (midtre) og ingen i øvre del. Dette tilsvarer 75 % av produksjonsarealet i restfeltet og den fysiske kartleggingen tilsier begrensa gytemuligheter og moderate oppvekstforhold for ungfisk i midtre og øvre del. Reguleringen synes ikke å ha hatt en negativ effekt på produksjonen nedenfor utløpet av kraftverket (hovedløpet). Trolig kan økt vannføring om vinteren (krav om minstevannføring) ha redusert eventuell stranding av gyteområder og på den måten ha bidratt i positiv retning. Med et samlet snitt på 104 årsunger og 100 eldre laks pr. 100 m2 på de undersøkte stasjonene nedstrøms kraftstasjonen for hele perioden, er ikke strekningen rekrutteringsbegrenset. Antallet registrerte gytefisk og den romlige fordelingen av disse i den undersøkte perioden, tilsier at det blir gytt på alle de registrerte gyteområdene og at gytefisken fordeler seg i hele hovedløpet nedstrøms kraftstasjonen. Vannføringsdataen fra NVE er usikre i vinterhalvåret pga. oppstuving av is, men viser at vannføringen har droppet noen ganger om vinteren i...

Habitattiltak er vassdragsspesifikke, og hvilke type tiltak som er best egnet må baseres på identifiserte flaskehalser i det enkelte vassdrag. Dette arbeidet er en oppfølging av tidligere utført habitattiltak. I Teigdalselva forelå det god dokumentasjon på at det på store arealer i den øvre delen var dårlige oppvekstforhold for fisk, spesielt ved Fasteland og Langeland. Der var derfor aktuelt å gjennomføre habitattiltak for å øke fiskeproduksjonen i den øvre delen av Teigdalselva. BKK Produksjon AS

Siden 2002 har LFI på oppdrag av Statkraft Energi AS gjennomført et prosjekt som har omhandlet fiskebiologiske undersøkelser og utleghing av rogn i Vikja. I de senere år har det også vært fokus på vannslipp og biotopjusteringer i tillegg til rognutlegg som et supplerende eller alternativt kultiveringstiltak for å styrke bestanden av laks. Statkraft Energi AS

Norce LFI fikk vinteren 2019 i oppdrag fra Førde Elveeigarlag å kartlegge Jølstra. Hovedformålet med kartleggingen var å gjøre en vurdering av oppvekst- og gyteforhold for anadrom fisk ved å kartlegge fysiske egenskaper som substratstørrelser, hulromkapasitet (skjul), mesohabitat og potensielle gyteområder. Jobben ble utført 7 mai 2019 ved at to personer iført snorkleutstyr og tørrdrakt utførte observasjoner under vann, mens to personer noterte ulike habitatparametere på skjema og kart på vannfast papir. Det ble brukt GPS for å stedfeste ulike interessepunkter. Kartlagt areal i Jølstra var på 307980 m2 fra Brulandsfoss og ned til brakkvannsona. Fallgradienten er på 0,3 %, men varierer ved å være flat i nedre og mer bratt i øvre del. Elva ble delt inn i tre segmenter for analyse av flaskehalser. Fordelingen av elveklasser og substratsammensetning er i stor grad knyttet til variasjoner i fallgradient. Områder med lite fall er i hovedsak dominert av sakteflytende områder med glatt vannoverflate, og betegnes med elveklassene kulp og glattstrøm. Disse elveklassene er spesielt dominerende i nedre del av Jølstra. Partier med stryk er det mest av i midtre deler. I både midtre og øvre del er det elvestrekninger med stor hydromorfologisk variasjon. Kornfordelingen i elvebunnen gjenspeiler gradientforholdene på de ulike elvestrekningene. Generelt har Jølstra en forholdvis flat gradient og en elvebunn som i stor grad er dominert av stein (51 %) og grus (32%). Blokk (15 %) finnes i hovedsak i øvre og midtre del. Dette substratet gir bra med hulrom tilgjengelig for ungfisk, og det er i midtre og øvre deler av Jølstra at det er gode skjul- og oppvekstforhold for ungfisk i store deler av elvebunnen. Samlet sett viser kartleggingen at det forekommer gyting av laks stort sett på hele den lakseførende strekningen, med unntak av en lengre strekning uten gytemuligheter i midtre del, og noe begrensede gytemuligheter i øvre del. Generelt har Jølstra godt habitat for fiskeproduksjon på store deler av kartlagt strekning. Den fysiske kartleggingen synliggjør at det kan gjøres tiltak for å bedre tilgangen på gyteområder øverst i vassdraget, ved å legge ut et felt med gytegrus rett nedstrøms Brulandsfoss kraftstasjon. Det kan også være aktuelt å åpne et sideløp ved Prestholmen, og å legge ut steingrupper i nedre del av Jølstra. Videre bør flere erosjonstiltak trekkes tilbake for å skaffe mer plass til elven

LFI ved Norce Miljø har på oppdrag av Statkraft gjennomført undersøkelser for å kartlegge flaskehalser for ungfiskproduksjon og gjennomføre tiltak for å løse eventuelle flaskehalser i de seks regulerte vassdragene Sima, Osavassdraget (Norddøla og Austdøla), Jondalselva, Øyreselva, Austrepollelva og Bondhuselva. Undersøkelsene har pågått siden 2007 og resultatene har tidligere vært rapportert i ulike rapporter (Sandven mfl. 2009, 2010; Skår mfl. 2011, 2012, 2013, 2014, 2015; Skoglund mfl. 2017, 2018). Statkraft

publishedVersion publishedVersion