Search

Dette rapporten oppsummerer gjennomføring og resultater fra prosjektet «kompetansesenter for luftfartsbaserte tjenester», heretter referert til som KSLT. Rapporten oppsummerer viktige resultater og noen av aktivitetene og tjenestene som har sprunget ut av prosjektet. Prosjektet har vært en suksess hvor den totale avkastningen fra teknologiene utviklet i prosjektet allerede har oversteget den totale kostnaden med hele prosjektet. Prosjektet har til tider vært svært krevende, både rent teknisk, men også med tanke på finansiering. Takket være gode samarbeidspartnere med stå på vilje langt utover det normale, samt stor fleksibilitet hos Troms Fylkeskommune, har vi kommet godt i havn med prosjektet.

Arbeidet analyserer tilgjengelig søk og redningskapasitet (SAR), med fokus på søk, med sikte på å avdekke forbedringspunkter. Arbeidet er begrenset til Norges ansvarsområde i henhold til Arktisk råds avtale om søk og redning i Arktis. Redningshelikopter på SAR beredskap består av 2 AS332L1 AWSAR på Svalbard, et Sea King på Banak og et i Bodø. I tillegg har Bristow et EC225 AWSAR helikopter i Hammerfest. Kystvakten vil få NH90 i løpet av 2015 og Sea King vil byttes ut med AW101 innen 2020. Av flyressurser er P-3 Orion på Andøya godt egnet til søk, og den eneste ressursen man har som kan dekke hele Norges ansvarsområde. Svakheten er at Orion kun står på 24 timers beredskap, og ikke er særlig integrert med redningstjenesten for øvrig med tanke på samtrening og erfaringsutveksling. Av skip tilgjengelig har Kystvakten en ambisjon om å alltid ha et helikopterbærende skip i Vernesonen rundt Svalbard hele året. Kystvakten har godt utstyr og høy kompetanse på søk. Kystvakten og sysselmannens skip Polarsyssel kan bidra til økt rekkevidde for SAR helikopter fra land med etterfylling av drivstoff. I tillegg er det ca 20 redningsskøyter tilgjengelig langs kysten i Nord-Norge med høy beredskap. For søk etter savnede i nordområdene vil få ressurser, lange avstander og manglende infrastruktur øke responstiden og redusere utholdenheten. Dårlig kommunikasjonsdekning, spesielt med tanke på båndbredde, gjør koordinering av større operasjoner i Nordområdene vanskelig. Nødpeilesender og annen posisjoneringsteknologi, som for eksempel AIS-SART, reduserer søketiden. Nattbriller (NVG) er en teknologi som forsterker mulighetene til å finne skip, redningsflåter og personer på havet i mørket, spesielt dersom et lys er festet på objektet man leter etter. I følge informanter har IR kamera begrenset effekt for søk etter personer i vannet. Dette skyldes i hovedsak at personer kjøles raskt ned, og at bølger som skylder over personer i vannet reduserer overflatetemperaturen raskt og derav muligheten til å se personen på IR. SAR samarbeidet mellom Norge og Russland fungerer godt. Det er rom for forbedringer knyttet til bedre oversikt over russiske ressurser, flere arenaer for erfaringsdeling og læring, og å forbedre årlige øvelser. Rapporten foreslår forbedringstiltak for å bedre kapasiteten for søk. publishedVersion

Holdbarhet på klippfisk er et tema både klippfiskindustrien og kjøpere av klippfisk ønsker mer kunnskap om. Det har spesielt vært knyttet interesse til holdbarhet ved lagring ved forhøyet temperatur fordi distribusjon og salg i enkelte markeder skjer uten kjøling. Dette var bakgrunnen for prosjektet «holdbarhet på klippfisk». Denne rapporten refererer til den første arbeidspakken der «forbedring av prosedyre for prøveuttak» er målet. I henhold til internasjonalt regelverk er klippfisk holdbar forutsatt fravær av misfarging. Klippfisk som er lagret feil kan enten være farget rød eller brun / svart. Dette skyldes hhv rød- og brunmidd. For å bestemme nivået rød- og brunmidd må det tas ut en prøve. Siden misfarging på klippfisk forekommer ujevnt vil sted for prøveuttak være avgjørende for resultatet av analysen. Resultater fra dette forsøket viser at det er cirka 50 % større sannsynlighet for at rødmidd blir først synlig på buklappene, dette kan forklares ved at betingelser for vekst i dette området er bedre enn for øvrige deler på klippfisken. Videre må prøveuttak (snittmålinger) for bestemmelse av antall rødmidd i klippfisk tas i overflaten av buklappene, ikke dypere enn 4 mm. Snittmålinger for bestemmelse av antall brunmidd i klippfisk må også tas i overflaten, ikke dypere enn 4 mm. På grunn av variasjoner i forekomst mellom klippfisk fra samme parti, bør det tas ut flere klippfisk for analyse for fastsetting av nivå rød- og brunmidd. Med bakgrunn i observerte variasjoner foreslår vi et uttak på 5 klippfisk pr parti.

Både bløggemetode og tid fra opptak av fisken til blodtapping starter har betydning for hvor godt utblødd fisken blir. Forsøket dokumenterer dette for vanlig anvendte bløggemetoder og for tider fra opptak til bløgging som er realistiske i kommersielt torskefiske. Når torsk ble bløgget levende umiddelbart etter opptak gav totrinns bløggemetoder (en-snitts, to-snitts, strupekutt og gjellekutt), der fisken først ble bløgget og utblødd, og deretter sløyd, bedre utblødning enn direktesløying. Ved 30 minutter eller lengre tid før blodtappingen startet, var det ikke tilsvarende entydig forhold mellom metodene. Blodtappingen ble dårligere avhengig av økende tid fra opptak av fisken til bløgging. Det var signifikant (p

Hovedfokus i dette arbeidet har vært differensiering av laksefilet basert på objektiv instrumentell måling av kvalitetsparametere. Farge og fargeutvikling er viktige kvalitetsparametere for differensiering, og i dette arbeidet har det fremkommet at både konsentrasjon og oksidasjonsnivå av hemeproteiner (hemoglobin/myoglobin) er viktig å kontrollere for å oppnå en god farge og fargestabilitet. Videre er blod- og melaninflekker ofte årsak til nedgradering av laksefileter. I dette prosjektet er det utviklet en objektiv instrumentell metode for påvisning av blod- og melaninflekker på overflaten og inni laksefileter som kan implementeres i en produksjonslinje. I tillegg til å finne flekkene kan også blod og melanin skilles fra hverandre. Fjerning av pinnebein er en ressurskrevende operasjon i forbindelse med produksjon av laksefileter. I dag gjennomføres den i to operasjoner, første maskinell plukking og deretter manuell etterplukking. Et forsøk gjennomført ved en bedrift bekreftet at etterplukking er påkrevd, men ikke tilstrekkelig for å fjerne alle bein. Når den maskinelle plukkingen tilsynelatende fungerer best kan det stå igjen mange knekte bein som ikke den manuelle etterplukkingen kan fjerne. I en sensorisk test ble det vist at pinnebein tykkere enn ca. 0,35 mm og lengre enn 9 mm blir påvist av konsumenten. I testen med maskinell og manuell plukking ville det tilsvart at 83 % av beinene som sto igjen etter manuell plukking ville blitt påvist av konsumenter. Rapport/Report 7/2012 English Summary Automatisk kvalitetsdifferensiering av laksefilet

Opplevd farge og fargeutvikling i laks under lagring og prosessering er viktige kvalitetsaspekter for laks. Arbeidet så langt har vist at opplevd farge varierer mellom ulike fileter og over tid, og ulike teorier er lansert for å forklare dette. Endring i muskelstruktur kan bidra, men en viktig årsak ser ut til å være restblod i muskel. Både simuleringer og reelle målinger har vist at mengde restblod i muskel kan forårsake fargeendringer under lagring og prosessering. Rapport/Report 2/2011 English summary Opplevd farge og fargeutvikling i laksefilet

The papers of this thesis are not available in Munin: 1. A. H. Sivertsen, C. Chu, L. Wang, F. Godtliebsen, K. Heia and H. Nilsen: 'Ridge detection with application to automatic fish fillet inspection', Journal of Food Engineering (2009), vol. 90, pp. 317–324. Available at http://dx.doi.org/10.1016/j.jfoodeng.2008.06.035 2. A. H. Sivertsen, K. Heia, S. K. Stormo, E. Elvevoll and H. Nilsen: 'Automatic nematode detection in cod fillets (Gadus Morhua) by transillumination hyperspectral imaging', Journal of Food Science (2011), vol. 76, pp. 77-83. Available at http://dx.doi.org/10.1111/j.1750-3841.2010.01928.x 3. A. H. Sivertsen, K. Heia, K. Hindberg and F. Godtliebsen: 'Automatic nematode detection in cod fillets (Gadus Morhua L.) by hyperspectral imaging' Journal of Food Science (2011), Volume 76, Issue 1, pages S77–S8. Available at http://dx.doi.org/10.1111/j.1750-3841.2010.01928.x 4. A. H. Sivertsen, T. Kimiya and K. Heia: 'Automatic freshness assessment of cod (Gadus morhua) fillets by VIS/NIR spectroscopy', Journal of Food Engineering (2011), vol 103, pp. 317-323. Available at http://dx.doi.org/10.1016/j.jfoodeng.2010.10.030 The manual trimming and inspection of cod fillets by candling, is considered the bottleneck of cod fillet processing. The operation is both labour intensive and expensive, reported to account for as much as 50 % of the cost with cod fillet production. Due to the high labour costs in Norway, it is of great interest for the industry to optimize this process. In this work a hyperspectral imaging system has been developed, capable of inspecting cod fillets, with or without skin, at a conveyor belt speed of 400 mm/seconds, corresponding to the industrial processing speed of one fish per second. The system is designed as proof of concept, and the algorithms are not implemented to be run in real time. A method for segmenting a cod fillet image into the respective parts: loin, belly and tail, using the centerline as a reference system, has been developed. The method is useful for selecting standardized measurement regions on the fillet, and used for extracting data for automatic freshness assessment. Freshness, as days on ice, can be predicted using spectroscopy in part of the visible region (450-700 nm). This can be done with an accuracy comparable to what is reported for sensory evaluation using a panel of trained evaluators. The same system is used for detecting fillets which have been previously frozen, both as whole fish and as fillets with skin. The results show a complete separation between the fresh and frozen-thawed samples. Similar mechanisms are affecting the spectra from fish stored fresh on ice, and fish that has been through the freeze-thaw cycle. The main variations seen in the spectra from cod fillets stored on ice, or frozen and then thawed, are due to oxidation of heme proteins in the muscle. This is supported by independent measurements using two different instruments, and by previous studies pointing to the visible region as the best region for freshness prediction. Detectingobjectsembeddedintissue, usingvisiblelight, isdifficultduetovariability in the optical properties of the surrounding tissue. A method for calibrating the spectral signature from small objects embedded in translucent material has been developed. This method uses the estimated local background spectrum to calibrate the hyperspectral image, and the method is evaluated for automatic nematode detection, using the hyperspectral imaging system, at a commercial cod fillet processing plant. The local calibration method is superior to using traditional spectroscopic pre-treatment methods, and reduces both spatial and spectral variations across the image. The results from the industrial test show that the system can detect nematodes in cod fillets with a performance which is comparable or better, to what is reported by manual inspection.

Et nytt system for automatisk deteksjon av kveis i torsk har blitt evaluert under industrielle betingelser ved en filetbedrift i Finnmark. Resultatene for påvisning av lyse kveis stemmer overens med tidligere forsøk, der man har vist at automatisk inspeksjon oppnår tilsvarende eller bedre resultater sammenlignet med manuell trimming på lysbord under industrielle betingelser. Antall fileter med falske positive reduseres betraktelig når fileter inspiseres etter trimming. Dette tyder på at elementer som maskinen plukker ut som potensielle kveiskandidater fjernes i trimmingen. Systemet er lovende med tanke på å kunne inkluderes i nye filetlinjer for hvitfisk. Det bør settes inn etter en pretrimming, og kan brukes for å dele produktflyten i to, en ren strøm som går direkte videre til porsjonering og pakking, og en strøm som trimmes manuelt for kveis. Rapport/Report 28/2010 English summary Evaluering av system for automatisk deteksjon av kveis i torskefileter

For å øke verdiskapingen i fiskerinæringen er det viktig å identifisere hva som utgjør de største kvalitetsutfordringene, hvor eventuelle kvalitetsfeil oppstår og hvordan unngå disse kvalitetsfeilene i fremtiden. For å gjennomføre dette trengs det gode metoder for å måle sentrale kvalitetsparametere. Ferskhet er en viktig kvalitetsparameter til fisk og fiskeprodukter. For alle typer produksjoner vil råstoffets ferskhet være avgjørende både for anvendelsesmulighetene, utbyttet og kvaliteten på sluttproduktet. Kvalitets-/ferskhetsmålemetoder er lite utbredt i industrien, og målinger av én enkelt parameter (kjemisk eller mikrobiologisk) har vist seg å ofte være utilstrekkelig. Det finnes en del vitenskaplig litteratur som beskriver fordeler og ulemper med flere aktuelle metoder, både metoder som vektlegger én og metoder som vektlegger flere parametere. Denne type litteratur er imidlertid lite tilgjengelig for fiskere, fiskeindustrien, grossister, detaljister og konsumenter. I tillegg er det erfaringsdata fra forskningsinstitusjoner som har arbeidet med ulike kvalitetsmålemetoder. I dette forprosjektet er det tatt en gjennomgang av vitenskaplig litteratur og ulike forskningserfaringer med kvalitetsmålemetoder for å gjøre et sammendrag av dette tilgjengelig for norsk fiskerinæring. Kvalitetsmålinger på hvitfisk

Godt betalende europeiske markeder etterspør hovedsakelig klippfisk fra torsk fordi den har en lys farge. Klippfisknæringen ønsker derfor å bedre fargen på dagens seiprodukter for å få tilgang til disse markedene. Målet med prosjektet var å undersøke mulighetene for å produsere hvitest mulig klippfisk fra sei. Det ble gjennomført 20 ulike forsøksserier på ferskt og fryst råstoff hvor man varierte antioksidanttypen, fosfatkonsentrasjonen og produksjonstemperaturen gjennom salteprosessen. Hver forsøksserie bestod av 20 flekte sei. Man klarte ikke å produsere en lysere klippfisk fra sei ved hjelpa av antioksidanttypene, antioksidantmengdene og fosfatkonsentrasjonene som ble undersøkt, sammenlignet med kontrollen som ble saltet med ordinært sjøsalt. Antioksidanttypene påvirket fargen til klippfisk fra både fryst og ferskt råstoff. Sitronsyre ga den lyseste klippfisken, men den ble ikke vesentlig lysere enn kontrollfisken og i tillegg ble den mest harsk. Tocoferol + ascorbat blandingen ga den mørkeste klippfisken, men den ble likevel minst harsk. Innholdet av flyktig nitrogen økte i alle klippfiskprøvene under 8 måneders kjølelagring og spesielt mye i klippfisken framstilt med tocoferol + ascorbat i saltet. Lav produksjonstemperatur (2ºC) ga et 3-4% høyere saltfiskutbytte enn høy temperatur (20ºC). Rapport/Report 25/2006 English summary Effekter av antioksidanter på klippfisk fra sei

Avbildende spektroskopi er en relativ ny måleteknikk som har et stort potensial innenfor automatisk kvalitetskontroll av filet. Instrumenteringen er robust og er godt egnet for å operere i industrielle omgivelser. I dette arbeidet har vi sett på anvendelse av avbildende spektroskopi for on-line sortering av filet med hensyn på ferskhetsbestemmelse. Vi har knyttet sammen tidligere resultater for prediksjon av lagringstid ved bruk av VIS/NIR spektroskopi med on-line målinger fra avbildende spektroskopi og transmisjon. Resultatene viser at lagringstid på is for torsk kan predikeres med en midlere kvadratisk feil på 50 timer. Vi har utviklet en metode for automatisk segmentering; inndeling i tykkfisk, buk og spord, av filet. Metoden for segmentering er lovende, og i en test med 54 fileter ble kun fire fileter feilsegmentert. Rapport/Report 12/2006 English summary On-line sortering av filet. Anvendelse av avbildende spektroskopi

Prosjektets mål var å avdekke noen av årsakene til gulbrun og rød misfarging av klippfisk fra sei og teste ut noen produksjonsbetingelser som eventuelt kunne motvirke en slik misfarging. Det er påvist en klar positiv sammenheng mellom gulbrun misfarging og ikke-enzymatisk fettoksidasjon i nyprodusert klippfisk fra sei (lagret 1 måned). Klippfisken ble kraftig misfarget når den ble saltet med sjøsalt med et økt kalsiuminnhold. Det ser ut til å ha sammenheng med den raske og kraftige reduksjonen av pH som ble påvist i fiskekjøttet. Nest etter saltsammensetningen var produksjonstemperaturen den viktigste prosessbetingelsen med hensyn på vektutbyttet, misfargingen og fettoksidasjonen av fiskekjøttet. Høy produksjonstemperatur ga et lavt vektutbytte som saltfisk og klippfisk men samtidig høy hvithet på og et høyt protein og flyktig nitrogeninnhold i klippfisken. I løpet av 8 måneders kjølelagring ved +4ºC økte gulheten, innholdet av flyktige nitrogenforbindelser og fluorescensen samtidig som muskel-pH sank i fiskekjøttet. Rapport/Report 6/2005 English summary Misfarging av klippfisk fra sei

Kongekrabber (Paralithodes camtschaticus) prisklassifiseres basert på fyllingsgraden. Det eksisterer ingen objektiv metode for å måle fyllingsgraden i kokte legger, og det er vanlig å bruke forholdet mellom diameteren på muskelen og diameteren på skallet som et estimat for fyllingsgraden. Vi har vist at dette estimatet kan gi kraftig overestimering når fyllingsgraden er liten, og en overestimering på 60 % er registrert. Vi har foreslått en ny estimator for fyllingsgraden i kokte krabbelegger, som halverer den midlere kvadratiske feilen til fyllingsgrad estimatet. Det er ønskelig å kunne bestemme fyllingsgraden i levende krabber før slakting, da det vil kunne gi muligheten til å fore opp krabber med lav fyllingsgrad. Vi har studert to ulike målemetoder, for måling av fyllingsgrad i ferske krabbelegger: NIR transmisjon og NIR transfleksjon. Vi konkluderer med at NIR transfleksjon er best egnet, men at det er for tidlig å avgjøre om metoden egner seg som en hurtigmetode for måling av fyllingsgrad i levende krabber. The market value of the King crab (Paralithodes camtschaticus) legs is heavily influenced by the muscle content. There exist no objective method for measuring the muscle content in boiled crab legs, and its common to use the ratio between the muscle diameter and the shell diameter as an estimate for the fullness ratio. We have seen that this estimator can overestimate the fullness ratio with 60%. We have proposed a new estimator which halves the mean square error of the fullness ratio. To day there exist no methods for measuring the fullness ratio legs from in live crabs. We have tested two different methods for measuring the fullness ratio in fresh crab legs: NIR transmission and NIR transflection. We conclude that NIR transflection shows promising results, but it is to early to conclude upon whether this method can be used on live crabs or not.

Automation of the trimming operation is a problem with high priority in the fish processing industry. This is a natural follow up of the automatic pin bone removal project. This work has focused on developing Imaging Spectroscopy for detection of nematodes, blood spots, black lining and skin remnants. Development of technology for removal of those items is not a part of this project. Results so far shows that Imaging Spectroscopy in combination with multivariate analysis can discriminate nematodes, blood spots, black lining and skin remnants even when the number of wavelengths applied is as low as 10. This is promising in view of the possibility for developing a detection prototype for the fish processing industry.