Search

The present research demonstrates a dissociation between explicit and implicit intergroup evaluation in the reciprocal attitudes between indigenous (Mapuche) and non-indigenous Chileans. In both social groups, the explicit measures of attitudes towards the respective in-group and out-group were compared with the Implicit Association Test scores. The results indicate that the members of the low-status minority might explicitly express a moderate evaluative preference for their in-group but might implicitly devalue it. Conversely, the members of the high-status majority might implicitly devalue their out-group but might explicitly express no bias. These results are theoretically framed in terms of system justification, conventional stereotypes and motivated correction processes.

Formålet til denne studien var å undersøke sammenhengen mellom aksept av voldtektsmyter (Rape Myth Acceptance, RMA) og hvordan man fordeler skyld mellom offer og overgriper i fiktive overgrepsscenario. For å måle aksept av voldtektsmyter brukte vi “Acceptance of Modern Myths about Sexual Aggression (AMMSA)”, utviklet av Gerger, Kley, Bohner og Siebler (2007), oversatt og validert til norsk av Jakobsen (2016). En revidert utgave av Bendixen, Henriksen og Nøstdahls (2014) scenarioer ble brukt for å undersøke skyldfordeling. 69 mannlige studenter ved UiT og Nord Universitet deltok i studien, hvor vi målte RMA hos deltakerne og undersøkte hvordan de fordelte skyld mellom offer og overgriper etter et overgrepsscenario. Rekkefølgen i hva som ble undersøkt først/sist ble manipulert, for å undersøke den kausale sammenhengen mellom RMA og skyldfordeling. Deltakerne ble tilfeldig fordelt i disse betingelsene. Denne studien bekrefter resultatene fra tidligere forskning, som viser at dersom man har høy aksept av voldtektsmyter tillegger man mindre skyld på overgriperen og mer skyld på offeret enn dersom man har lav aksept av voldtektsmyter. Mønsteret var noe mer uttalt når holdningene var aktivert før (fremfor etter) skyldfordelingen; men forskjeller var imidlertid ikke statistisk signifikant.

Formålet med denne studien var å undersøke implisitte og eksplisitte holdninger mot eldre arbeidere i Norge. I studie 1 undersøkte vi norske studenters spontane tanker om vanlige stereotypier mot eldre arbeidere i det norske samfunnet. Den kvalitative analysen viste at norske stereotypier mot eldre arbeidere samsvarer med stereotypier fra andre land. I tillegg pilot-testet og identifiserte vi et bildemateriale som ble brukt i Studie 2 for Implicit Association Test. I studie 2 undersøkte vi studenters implisitte og eksplisitte holdninger mot eldre arbeidere. Vi forsøkte også å påvirke holdningene med primingene pro-yngre og pro- eldre, samt utforske atferdsintensjonen til deltakerne. Resultatene viste at norske studenter har en eksplisitt og implisitt preferanse for yngre arbeidere over eldre arbeidere. Priming hadde ingen effekt på denne preferansen, men for deltakerne i primingen pro-eldre så det ut til at det var oppstått en holdningsambivalens. Vår måling av atferdsintensjon viste ingen klar korrelasjon med holdningene. Resultatene våre indikerer at norske studenter ikke nødvendigvis misliker eldre arbeidere, men at de eksplisitt og implisitt foretrekker yngre arbeidere over eldre arbeidere. Nøkkelord: eldre arbeidere, implisitte holdninger, eksplisitte holdninger, stereotypier, diskriminering, priming

There is a high incidence of rape and party related rape in Norway. To combat this, it has been proposed to aim interventions at rape myth acceptance, since it has been shown to affect rape proclivity. This study examined how a Norwegian translation of the Acceptance of Modern Myths About Sexual Aggression scale performs in a Norwegian student population. 109 male and female participants completed this scale, as well as a Norwegian version of the Illinois Rape Myth Acceptance scale and the Ambivalent Sexism Inventory, where the last was used to assess convergent validity. To access discriminant validity, the Impression Management Subscale of the the Balanced Inventory of Desirable Responding was administered. Results indicate that the Acceptance of Modern Myths About Sexual Aggression scale displays the highest convergent validity of the two rape myth scales, while discriminant validity was good for both instruments. It is therefore suggested as a promising new alternative for rape myth acceptance measurements.

I følge Dijksterhuis og Nordgren´s teori om ubevisst tenkning blir det hevdet at avgjørelser tatt etter en tid med distraksjon fører til bedre beslutninger, enn hvis man tenker bevisst over oppgaven i fokus. Denne studien tar for seg en utvidet replikasjonsstudie for å undersøke om ubevisst tenkning bedrer kvaliteten på komplekse beslutninger og belyse hvordan sosial påvirkning kan ha en betydning for utfallet av resultatet. For å undersøke dette ble det i denne studien utført et kvantitativt laboratorieeksperiment med 75 deltakere fra Universitetet i Tromsø. Alle deltakerne ble vist en powerpointpresentasjon som inneholdt 3 ulike barer med deres positive og negative attributter. Etter presentasjonen ble deltakerne tilfeldig fordelt i én av seks ulike betingelser, UTT betingelsene (distraksjon versus bevisst tenkning versus umiddelbar avgjørelse) og sosial påvirkning (tilstedeværelse av andre versus å utføre oppgaven alene). Resultatene i denne studien bekrefter at ubevisst tenkning bedrer kvaliteten på komplekse avgjørelser, da i form av at flere velger det ”rette” svaret etter en periode med distraksjon. Enn ved de to andre UTT betingelsene. Det overraskende funnet her var at denne effekten bare ble observert når deltakerne var alene og ikke ved tilstedeværelse av andre.

Formålet med denne oppgaven var å undersøke hvordan lekfolk tar beslutninger omkring hva som oppfattes som sykt og friskt. Undersøkelsen er basert på forskning av Vandereycken (2011), som undersøkte hvordan fagfolk gjorde vurderinger vedrørende fire foreslåtte lidelser i DSM-V innen spiseforstyrrelsesfeltet; ortoreksi, emetofobi, muskeldysmorfi og nattspisesyndrom. I denne undersøkelsen ønsker vi å kartlegge hvordan studenter vurderer de samme tilstandene. Studenter ved UiT Norges arktiske universitet fikk utdelt spørreskjemaer som inneholdt vignetter basert på diagnosekriteriene til de fire foreslåtte lidelsene. Studentene skulle vurdere hvorvidt de syntes atferden i vignettene var problematisk eller ikke. Vi antok at støtte fra eksperter ville føre til at atferden ble vurdert som mer problematisk enn dersom en slik støtte ikke forelå. Ekspertstøtte ble operasjonalisert på to måter: 1) det ble anvendt enten et spesifikt lidelsesnavn eller en generell term som overskrift ved hver vignett, og 2) deltakerne fikk varierende bakgrunnsinformasjon om hvorvidt lidelsene var foreslått som reelle lidelser eller ikke. Resultatene viste at ekspertstøtte i form av lidelsesnavn ikke førte til betydelige endringer i deltakernes vurderinger, men at ekspertstøtte i form av bakgrunnsinformasjon påvirket deltakernes vurderinger av hvor problematisk atferden var. Det argumenteres for at ekspertuttalelser, som ofte benyttes i media, har stor betydning for hvordan lekfolk tar beslutninger omkring kliniske tilstander.

Forskning på nordmenns holdninger mot homofile og lesbiske individer viser til funn i uoverensstemmelse. På den ene siden viser spørreundersøkelser gjort blant den norske befolkning til nøytrale eller positive holdninger mot denne menneskegruppen. På den annen side viser rapporter om homofile og lesbiske, så vel som studier gjort blant skoleungdom, til negative holdninger mot homofile og lesbiske. Slike uoverensstemmelser i holdninger har de siste år blitt forklart ut fra et skille mellom eksplisitte holdninger (holdninger som individer er bevisste), og implisitte holdninger (holdninger individer har, men ikke er klar over). Denne studien undersøkte hvorvidt det eksisterer en slik uoverensstemmelse mellom nordmenns eksplisitte og implisitte holdninger mot homofile og lesbiske. Holdningene mot homofile og lesbiske hos studenter ved Universitetet i Tromsø (N = 42, 26 kvinner og 16 menn) ble målt både i forhold til det eksplisitte og det implisitte aspektet. Eksplisitte holdninger ble målt ved hjelp av spørreskjema. Implisitte holdninger ble målt ved responstider. Forskningshypotesene var 1: forsøkspersoners eksplisitte holdninger mot homofile og lesbiske vil være positive, og 2: forsøkspersoners implisitte holdninger mot homofile og lesbiske vil være negative. Resultatene fra studien bekrefter forskningshypotesene. Styrker og svakheter ved studien, så vel som politiske implikasjoner av funn fra studien, blir diskutert.

Tidligere studier indikerer at det foreligger negative holdninger mot kvinnelige ledere. I dette studiet ble mannlige soldaters (N= 24) holdninger mot kvinnelig befal i Forsvaret målt for å teste dette. Implisitte holdninger ble målt av IAT og CF- IAT, eksplisitte holdninger ble målt av GAM og atferdssenario ble brukt for å måle atferdsintensjon. Hypotesene var at negative holdninger til kvinnelige ledere ville inntreffe på alle tester. Resultatanalysen viste at det forelå signifikante implisitte assosiasjoner mellom menn og lederjobber, men ikke mellom kvinner og lederjobber. Lederens kjønn hadde ingen effekt på atferdssenarioene. Det eksplisitte måleinstrumentet gav blandede resultater. Implikasjonen fra dette studiet er at Forsvaret bør prioritere kommunikasjon som skaper sterkere assosiasjoner mellom kvinner og lederjobber.

Det bestrides ikke at informasjon kan oppfattes subliminalt og forskning på dette området har vært av interesse siden 1884. Litteraturen viser i nyere tid bruk av subliminale stimuli i betinging. Stor uklarhet er likevel knyttet til metoden subliminal betinging, hvor modererende faktorer ikke er ferdig utforsket. Den aktuelle studien undersøker en ny metode for subliminal betinging. Tidligere metoder anvendte kun en subliminal stimulus i hver trial, mens den nye metoden antas som mer tidsbesparende da den benytter presentasjon av flere subliminale stimuli i hver trial. Denne studien forsøkte å endre holdninger ved å betinge subliminale stimuli med positiv eller negativ valens til synlige innendørs- og utendørsord. Som mål på effekt av læring ble det registrert responstider i flere testblokker, etter lik, ulik, repetert og ingen prime. I tillegg rangerte deltakerne ulike aktivitetsutsagn en gang før og en gang etter manipulasjonen, med den hensikten å registrere holdningsendringer. Det ble utført en pilotstudie hvor en objektiv visibilitetstest ble benyttet for å kalibrere stimuliene til de ble subliminale. Objektive mål på visibilitet ble også foretatt under hovedstudiet. Visibilitetstestene viste at stimuliene ikke var synlige for deltakerne, men det ble ikke funnet lærings- eller primingeffekter. Liten kontroll av bakgrunnsbelysning i testsituasjonen er en mulig årsak til resultatene. Mer forskning er nødvendig før subliminal betinging kan overføres til anvendte områder.

An experimental investigation of the relationship between communicator dominance and persuasion is reported. In the study, persuasion was examined as a function of experimental treatments that differed only in the perceived dominance of stimulus embedded within a text. Perceived dominance of the stimulus is operationally defined as the degree to which the stimulus makes the recipient feel submissive (high) or powerful (low). The experimental stimuli and the quantitative measurements of dominance are derived from affect control theory and a research tool that has been developed from that theory, the International Affective Picture System. The hypotheses were generally supported by the results of the data analysis. Relationships were found between perceived dominance and a) increased opinion agreement and b) increased trustworthiness of communicators. Possible implications for communication studies, as well as on research on affect control theory are discussed, as are limitations of the current research.