Search

"There are three sorts of people: those who are alive, those who are dead, and those who are at sea" – Aristoteles. Norge er et land med lange sjøfatstradisjoner og en moderne kystkultur der bruk av sjøen er en viktig gel av både næringslivet og fritiden til mange. Sjøen er samtidig lunefull, og krever hvert år flere liv. Over de siste 20 årene har norske myndigheter og flere organisasjoner jobbet hardt for å få ned antall dødsulykker i norsk farvann. Ett av resultatene er en formulert nullvisjon for dødsfall og et lovverk i stadig utvikling som har det ambisiøse målet å etterstrebe denne nullvisjonen. Denne oppgaven tar sikte på å gå i dybden av tilgjengelig statistikk for å vurdere hvor stor andel av dødsulykkene de siste 20 årene som er knyttet til fritidsbåter og høy hastighet. Formålet er å se om det er mulig å si noe om hvordan myndighetenes siste tiltak i form av en lov om høyhastighetsbevis vil påvirke denne dystre statistikken. Vi benyttet både kvalitativ og kvantitativ metode, ved å analysere relevant tekst og analysere omfattende statistikk, for å kunne drøfte funnene opp mot teorien. Gjennom vår analyse ser vi at høy fart alene kun kan knyttes til et mindre antall av dødsulykkene. Promille, manglende flyteutstyr, tussmørke og problemer med navigasjon er i stor grad medvirkende faktorer til dødsulykkene. Høyhastighetskurset vil, i tillegg til hastighet, ta for seg noen av disse faktorene. Funnene i oppgaven har også vist oss at mindre synlige faktorer som latente feil, og teknologiske og organisatoriske feil påvirker antall ulykker. Dette er oppsiktsvekkende, og vi vurderer at dette er et felt som har et sterkt behov for videre forsking.

Innsiderisiko har flere ganger blitt trukket fram av Nasjonal sikkerhetsmyndighet (NSM), Politiets sikkerhetstjeneste (PST) og Etterretningstjenesten (E-tjenesten) som en risiko med stort skadepotensial for både norske virksomheter og nasjonale sikkerhetsinteresser. Dette var tema også under en av debattene på NSMs sikkerhetskonferanse i mars 2022. Der ble spørsmålet stilt om sikkerhetsklarering er et tiltak som burde innføres for andre områder enn de som i dag omfattes av sikkerhetsloven. Sikkerhetsklarering er et kraftig virkemiddel og anses som den beste screening vi har av personer i Norge. På denne konferansen var det forskning og sensitiv informasjon på universiteter som var tema, men dette kan overføres også til andre områder i samfunnet hvor viktige verdier håndteres og hvor det er risiko for at en person på innsiden kan påføre skade eller tap. På bakgrunn av dette har følgende problemstilling blitt studert: «Hvordan kan bruk av sikkerhetsklarering påvirke vurderingen av innsiderisiko?» Denne problemstillingen besvares gjennom en litteraturstudie som har omfattet både fakta og empiri, samt drøfting av funnene i forhold til et teoretisk grunnlag i elementene som inngår i risikostyring og risikovurdering. Studien har hatt en helhetlig tilnærming til innsidehandlingene som resulterer i skade og tap for en virksomhet. Innsidehandlingen som utløser en uønsket hendelse kan være ubevisst, bevisst, men med utilsiktet konsekvens, eller bevisst og med tilsiktet konsekvens. I alle disse tilfellene vil innsideren være enhver person som har eller har hatt tilgang til organisasjonens verdier. Funn har vist at det er roller som bør være analyseobjektet når innsiderisiko vurderes i en virksomhet og at det er viktig å holde seg nøytral i forhold til hvem som innehar rollen for å styre klar av unøyaktigheter i analysen. Det konkluderes med at det er samspillet mellom klareringsmyndighetens sikkerhetsklarering og virksomhetens oppfølging med autorisasjon og sikkerhetsmessig ledelse og kontroll som er det sterkeste virkemiddelet i forhold til å forebygge og motvirke uønsket innsideaktivitet.

PhD thesis in Risk management and societal safety The overall objective of this thesis is to contribute new knowledge to the applied area of decision-making under uncertainty. More specifically, this research relates to improving risk and safety decision-making in the high-risk energy sector industries, by exploring cross-industry learning opportunities. The prevalence of common risk and safety issues faced by the energy sector industries presents opportunities for cross-industry knowledge transfer. Cross-industry learning requires fewer resources, to learn by experience. The commonality of accident causes, and high-level lessons make it a practical way to proceed towards achieving more effective safety management at the industrial level. In fact, these industries have adopted methods, principles, and tools from each other in the past. There is a trend towards developing more general holistic concepts for capturing the needs of assessing and managing decision problems in their industrial context. While the traditional safety and risk analysis tools and principles are still relevant for these industries, major learning opportunities that can prove useful for decision-support should not be left unexplored. Observing and understanding the decision-making processes followed by industries in the energy sector (oil & gas, nuclear and chemical processing industries) reveals commonalities. All of them broadly involve decision problem identification and alternative description, decision-analysis, decision-makers’ review and making the decision. A key feature of this process is the role of the stakeholder’s inputs, i.e., his goals, criteria and preferences. Since they heavily influence all elements in the decision-making process, they need to be actively accounted for when evaluating the usefulness of an improvement opportunity. Based on the evident commonality in risks and decision-making processes, several sources of learning opportunities for improving the decision-making process emerge, some of which have already been adopted. However, identifying other potential improvement opportunities, assessing them and finding a suitable criterion to evaluate them is not so straightforward. Currently, there is a gap in this area that this thesis strives to fill. During the research, several sources of learning became evident. Some of these learnings have been inspired by major accidents in the past. The accident mechanisms can reveal characteristics and conditions shared by other high-risk industries. Information on energy-related accident risks, such as containment barrier weaknesses, reliability of human and organisational barriers, weaknesses in safety performance systems, failure of monitoring and diagnosability systems, etc., can provide useful information to stakeholders with a critical decision-making role in the industry. A second source is the use of well-established assessment techniques for capturing risks in a difficult area (e.g., human performance). It can readily provide inspiration for adoption by other industries lacking it. Other areas to look for such learning opportunities are evident through the scientific works of the risk & safety community, tracking the developments in upcoming modern tools/techniques, etc. The thesis makes use of logical frameworks, rationality criteria, scientific reasonings and case studies, to evaluate the actual usefulness of a learning opportunity, when needed by that industry. Certain cases of incompatibility, and alignment issues with the adopting industry, were discovered. Papers I & II demonstrate this. Here, the Return on Investment (ROI) tool and the Human Reliability Assessment (HRA) method were adopted from the financial and nuclear industries, respectively, for the purpose of decision-support within the oil and gas domain. In particular, the need to align the human reliability assessment method with the risk perspective of the adopting industry has been evident. Both the papers recommend ways to overcome their corresponding limitations in capturing the industry-specific uncertainties and risks. Contributions have also been made regarding improving the analysis criteria for accepting/rejecting the adoption of safety principles that may prove useful for the decision-making process (Paper IV). This paper takes on a decision-maker’s broader perspective on the usefulness of a safety indicator within a portfolio of other indicators, not just on a stand-alone basis. To this end, improving the existing SMART acronym (‘specific’, ‘measurable & manageable’, ‘relevant’ and ‘timely’) to STAR, for evaluating the usefulness of indicators measuring safety performance has been suggested. This will assist in evaluating and selecting safety indicators that provide the decision-makers with a more useful risk trend. The thesis also found a case where a learning opportunity with limited usefulness was discovered. The Texas City accident highlighted limitations of the defence-in-depth safety principle. It was suggested that this principle should be used with another safety principle that advocates having superior monitoring and diagnosis (Paper V). While such a recommendation may seem to be useful immediately, on evaluation, such a recommendation did not seem to add significant value for decision-makers in the nuclear industry. The learning has also been in the direction of employing caution and determining a concrete rationale before adopting multiple safety principles. It is possible that just improving the implementation of existing safety principles may be sufficient. This means that, while there is a growing consciousness among energy sector industries regarding looking towards cross-industry learning opportunities, they also need to carefully consider gaps within their own systems and processes first. Lastly (Paper III), the thesis inspires us to not limit the learning horizon to only across the industries but also look into the emerging techniques for more complex decision-making needs in a high-risk operating environment, where wrong decisions can prove to be costly in the long run. For this, a novel decision-support technique was developed, since offshore and other industries were just beginning to explore the possibilities of modern data-based techniques for improving decision-support.

Når denne oppgaven er ferdigstilt, oktober 2021, er det gått nesten to år med en endret arbeidshverdag grunnet Covid-19 pandemien. Nasjonale smittevernsanbefalinger har over en lengre periode oppfordret alle som kan arbeide hjemmefra til å gjøre det. Virksomheter har blitt nødt til å omstille seg og sende ansatte fra sine fysiske arbeidsplasser til å utføre arbeidsoppgavene fra eget hjem. I løpet av år 2020 og 2021 har «Den nye normalhverdagen» blitt et kjent begrep og det har vært mange nye hensyn, beslutninger og tilpasninger som virksomhetene har måtte forholde seg til i løpet av en relativ intensiv periode. En god sikkerhetskultur bidrar til å sikre verdiene til virksomheten. Vi anser sikkerhetskulturen til å være under et større press når ansatte jobber hjemmefra alene, og ikke har det kollektive fellesskapet som så ofte forbindes med grunnlaget til organisasjons- og sikkerhetskulturen. Virksomheter må oppdatere sikkerhetsstyringen sin og tilpasse den etter aktuelle sårbarheter og risikoer. Nå som den nye normalhverdagen åpner for mer hjemmekontor må det gjøres nye vurderinger på hvordan ansatte skal arbeide for å ivareta sikkerheten og sikkerhetskulturen. Fleksible løsninger er kommet for å bli, og flere arenaer hvor ansatte, som tidligere har sittet sammen på arbeidsplassen med en etablert sikkerhetskultur, skal nå forvalte virksomhetens verdier og arbeidsoppgaver lengre unna kollegaer og lederne. Hva bør virksomhetene gjøre for å sørge for at hjemmekontoret ikke svekker den etablerte sikkerhetskulturen, eller går utover sikkerheten til verdiene ansatte forvalter på veiene av virksomheten? Veien til en løsning på denne problemstillingen har bestått av blant annet intervjuer av totalt 17 informanter. 14 av informantene er ansatte i virksomheter og som på en eller flere måter er berørt av temaet for oppgaven. Tre av informantene er fagpersoner med ulike utgangspunkt og som jobber med overordnet sikkerhet i det daglige. Svar på hvordan sikkerhetskulturen og sikkerheten kan ivaretas best mulig er gjennom virksomhetenes aktive arbeid med å tilpasse og oppdatere sikkerhetsstyringen. Der de kollektive, visuelle og fysiske tiltakene ikke strekker til, eller er mer fraværende, må det kompenseres med dialog, rutiner og individuell tilpasning. En god sikkerhetskultur vil kunne ivareta den kollektive opplevelsen av samhold og forpliktelse, selv når avstander og virtuelle møtepunkter er det som preger arbeidshverdagen. For å ivareta sikkerhetskulturen og videreføre den til hjemmekontoret må ansatte oppleve det som viktig for virksomheten og lederen. Forventninger, regler og opplæring må kommuniseres ut så det ikke er tvil om hvordan virksomheten ønsker at ansatte skal opptre. Tillit til å kunne melde tilbake avvik og å gi ansatte kompetanse og kunnskap til å gjenkjenne farer og vite hvordan de skal opptre skaper en mer felles risikopersepsjon, og sammen kan dette bidra til å ivareta en god sikkerhetskultur på hjemmekontoret. When this task is completed, October 2021, almost two years have passed with a changed working day due to the Covid-19 pandemic. Over a long period of time, national infection control recommendations have encouraged everyone who can work from home to do so. Businesses have had to adjust and send employees from their physical workplaces to perform the work tasks from their own homes. During the years 2020 and 2021, "The new normal everyday life" has become a familiar concept and there have been many new considerations, decisions and adjustments that the companies have had to deal with during a relatively intensive period. A good safety culture helps to secure the values of the business. We consider the safety culture to be under greater pressure when employees work from home alone, and do not have the collective community that is so often associated with the foundation of the organizational and safety culture. Businesses need to update their safety management and adapt it to current vulnerabilities and risks. Now that the new normal everyday life opens up for more home offices, new assessments must be made of how employees should work to ensure safety and the safety culture. Flexible solutions have come to stay, and several arenas where employees, who have previously sat together in the workplace with an established safety culture, will now manage the company's values and work tasks further away from colleagues and managers. What should companies do to ensure that the home office does not weaken the established security culture, or go beyond the security of the values employees manage on the roads of the business? The path to a solution to this problem has consisted of, among other things, interviews with a total of 17 informants. 14 of the informants are employees of companies and who in one or more ways are affected by the topic of the thesis. Three of the informants are professionals with different starting points and who work with overall safety in daily life. Answers to how the safety culture and safety can be safeguarded in the best possible way are through the companies' active work to adapt and update safety management. Where the collective, visual and physical measures do not extend to, or are more absent, it must be compensated with dialogue, routines and individual adaptation. A good safety culture will be able to safeguard the collective experience of unity and commitment, even when distances and virtual meeting points are what characterize everyday work. In order to maintain the safety culture and pass it on to the home office, employees must experience it as important for the company and the manager. Expectations, rules and training must be communicated so that there is no doubt about how the company wants employees to behave. Confidence in being able to report non-conformities and giving employees competence and knowledge to recognize dangers and know how to act creates a more common risk perception, and together this can contribute to maintaining a good safety culture in the home office.

Master's thesis in Risk and safety management Bakgrunn: Equinor forpleining er inne i en fase der mange ansatte går av med pensjon. I den forbindelse har det også blitt ansatt tilsvarende mengde nye medarbeidere. Hvordan påvirker så dette generasjonsskiftet sikkerhetskulturen i organisasjonen? Formål: Formålet med oppgaven har vært å finne ut hvordan de ansatte i organisasjonen er med og bidrar inn i sikkerhetskulturen og eventuelt hvordan den skifter retning når den demografiske sammensetningen endres. Oppgaven har derfor et fokus på menneskene og hvordan deres valg og handlinger er med på å skape en sikkerhetskultur. Metode: I denne oppgaven er det benyttet kvantitative metode og dokumentanalyse. Det ble utsendt spørreundersøkelse til 950 ansatte i Equinor forpleining på norsk sokkel. Svarprosenten var lav, kun 16,5%. Tross lav svarprosent ble det vurdert at svarene kunne generaliseres og være ytre valid. Oppgaven ble derfor besluttet gjennomført med bakgrunn i de svarene som forelå. Resultat: Funnene viser at ansatte i Equinor forpleining opplever at de er en del av en sunn og god sikkerhetskultur, og denne adopteres i stor grad av nyansatte. Det er dog et gap mellom opplevd sikkerhetskultur og faktisk etterlevelse av viktige prinsipper. Oppgaven løfter derfor de punkter som kan være tegn på svake signaler ut fra respondentenes svar, da disse kan være med å påvirke sikkerhetskulturen i negativ retning. Det er rom for å forbedre grad av rapportering og deling på tvers i organisasjonen. Forståelse av samspillet mellom menneske, teknologi og organisasjon kan økes, da de fleste prosedyrer, styringssystem og instrukser er digitale. Dette krever en høyere grad av digital kompetanse enn tidligere. Selv med en «digital generasjon» på vei inn, så oppleves det vanskelig å orientere seg og navigere i ulike systemer. Konklusjon: Det var ikke mulig å gi et helt konkret svar på hvordan sikkerhetskulturen endres av et generasjonsskifte, men noen indikatorer er det likevel kommet frem i oppgaven. Alder, kjønn, erfaring og miljøet ansatte er i styrer mange valg som tas i den skarpe enden og påvirker derfor sikkerhetskulturen. En generasjon er på vei ut, deres risikovilje er høyere enn yngre og nyansatte kollegaer, men deres erfaring og risikopersepsjon er på den andre siden også høyere. Læring skjer ofte ved at man kopierer en mer erfaren kollegas adferd. For å styrke sikkerhetskulturen ytterligere er kompetanseheving og fokus fra ledelse noen nøkkelpunkt.

Master's thesis in Risk and safety management Norge er verdenskjent for sine vakre fjell, samtidig som flere fjellpartier er identifisert som ustabile. Åknes i Stranda kommune og Mannen i Rauma kommune er klassifisert som høy risiko objekter for fjellskred. Kombinasjonen av fjellskred og flodbølge i Norge har et unikt skadepotensial, som vil bli scenarioet når Åknes raser og treffer fjorden under, noe som vil medføre at opptil ti kommuner langs Storfjord regionen blir truffet av enorme flodbølger. Fjellpartiet Mannen er for de fleste kjent gjennom media, etter at risikoen for skred førte til hevet farenivå, og evakuering av innbyggerne over en lang tidsperiode. I 2019 raste en liten del av fjellet kalt Veslemannen uten å forårsake skade på berørte, men i fremtiden forventes større skred fra Mannen som potensielt kan bli en fare for hele Romsdalen (Bjerknes, 2019) Denne masteroppgaven er en studie av risikopersepsjon med fokus på å undersøke «Hvorfor mennesker bor i de skredutsatte områdene fra fjellpartiene Mannen og Åknes». For å besvare problemstillingen er det utarbeidet 3 sentrale forskningsspørsmål som skal gi svar på hvilke faktorer som påvirker risikopersepsjonen til innbyggerne, hvilken beredskap som etablert for å ivareta risikoen for fjellskred, og hvordan denne risikokommunikasjonen påvirker, og oppfattes av innbyggerne. Videre skal det undersøkes om det er forskjell i risikopersepsjonen til innbyggerne som vært utsatt for evakuering, mediedekning og skred, mot risikopersepsjonen til innbyggerne som ikke har opplevd skred eller evakuering, men lever med den unngåelige risikoen. Kvalitativ metode er benyttet da det var mest egnet for å komme nært på informantene, og få innblikk i deres personlige erfaringer og tanker. Datainnsamlingen i studien ble gjort ved 16 intervju, ti dokumentanalyser og en analyse av dokumentaren «Dei som ventar på raset» fra 2019. Studien konkluderer med at arv og tilknytning, økonomi og tillit til den etablerte beredskapen er påvirkningsfaktorer som veier tyngst på risikopersepsjonen og avgjørende for innbyggerne som bor i de skredutsatte områdene. Fra et økonomisk perspektiv befinner innbyggerne seg i et dilemma mellom økonomi og risiko som følge av konsekvensene fra et skred. Vedrørende forskjeller i risikopersepsjonen som følge av direkte erfaring viser studien at innbyggerne har en tilnærmet lik risikopersepsjon, trolig som følge av at alvorlighetsgraden og de personlige konsekvensene fra en tidligere opplevelse veier tyngre enn direkte erfaring med hendelsen. Avslutningsvis vises det til hvordan media påvirker risikopersepsjonen ved mye omtale og hvordan individet velger ut enkelte elementer fra mediene som settes mot egne preferanser, samtidig som påvirkningen avtar gradvis over tid.

Master's thesis in Risk and safety management This study describes the risk analysis process that took place regarding the permanent plug and abandonment phase on a fixed installation on the Norwegian continental shelf. The risk analysis was done in two phases. Frist a series of extensive hazard identification (HAZID) sessions were undertaken in the Ready for Operation phase (RFO phase) which involved a large group of management, health, safety and environmental specialist as well as representations from the workers and workers representatives. However, these meetings were all based on experience and surveys done during the last drilling phase, therefor, there were many uncertainties regarding the validity of the data in permanent plugging and abandonment phase (P&A phase). The initial risk analysis produced an unprecedented number of follow up actions varying from large technical improvements that were suggested should be implemented before starting up of plug and abandonment phase to health, safety and working environment surveys that needed to be undertaken. This was done to fill in the knowledge gap on this type of operation and the consequences that it would have on health, safety and the working environment. Nine months into the P&A phase, the review risk analysis sessions were held. This time only two sessions took place. The first was with the drilling contractor and the operator reviewing the initial risk analysis and updating it with new health, safety and working environment survey data as well as adding the workers operational expertise of the health, safety and working environment hazards the P&A phase caused. For the second risk analysis session, the service companies that work alongside the drilling crew in the P&A phase were invited. In order to for them to identify the health safety and working environment hazards they were exposed to where there could be added risk. This was the first time this type of multi company risk analysis was done for this operator, drilling contractor and for the service companies. This study evaluates the synergies of this cooperation as well as the challenges that face industry in regard to the continuous monitoring of health, safety and the working environment.

Master's thesis in Risk management and societal safety De aller fleste kriser av et visst omfang krever involvering i håndteringen fra både kommuner, fylkesmannsembeter, direktorater og departementer. Involveringen vil variere, men det er ofte lav terskel for at det orienteres oppover i denne forvaltningskjeden. Årsaken til at det orienteres er at det skal etableres en situasjonsforståelse som grunnlag for å kunne fatte beslutninger og nivå for videre involvering. Det samme gjelder mellom sektorer på samme forvaltningsnivå. For å få til dette grunnleggende arbeidet kreves det kommunikasjon mellom aktører. Det er disse kommunikasjonsprosessene som blir viet oppmerksomhet i det videre, særlig spisset mot rapportering på samordningskanal. DSB har utgitt egne retningslinjer som legger føringer for dette. Ved gjennomgang av utvalgte dokumenter og gjennomføring av fire intervjuer som datagrunnlag, var det i stor grad samstemte funn som fremkom. Ved utvelgelsen av dokumenter ble de omtalte retningslinjene og instruksen for fylkesmannens arbeid med samfunnssikkerhet viktige utgangspunkt. Innholdet i de øvrige dokumentene hadde i mindre grad enn forventet et innhold som evnet å bidra til besvarelse av problemstilling og forskningsspørsmål. Dette gjaldt rapportene og evalueringene etter øvelser og hendelser. Ved gjennomgangen av dokumenter etter hendelser og øvelser ble det særlig vektlagt å finne relevant informasjon om situasjonsforståelse, rapportering, kommunikasjon og barrierer. Ved utvelgelsen ble det også tatt hensyn til å fremskaffe rapporter som beskrev forskjellige typer hendelser, med geografisk variasjon, samt at det skulle være en viss spredning i tidsrom for når de fant sted. Respondentene som ble intervjuene er meget erfarne og kompetente. De bidro meget godt til at datagrunnlaget kunne benyttes. Respondentene representerte henholdsvis tre forskjellige fylkesmannsembeter og Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB). Informasjonen som ble samlet inn gjennom intervjuene var i stor grad sammenfallene. Dette bidrar til å styrke påliteligheten i slutninger og konklusjon i oppgaven. En svakhet er at antallet respondenter med fordel kunne vært større. Flere intervjuer var planlagt, men ble ikke gjennomført. Avtalene om intervju lot seg ikke følge opp da respondentene ble opptatt med håndtering av smittesituasjonen covid-19. Ved å kunne intervjue også disse aktørene ville det i drøftingen med påfølgende konklusjon kunne problemstillingen belyses fra disse viktige beredskapsaktørene. Øvrig datainnsamling viste at samarbeidende beredskapsaktører er av vesentlig interesse og viktighet ved etablering av en helhetlig situasjonsforståelse som her er tema. Teorien som er benyttet omhandler strukturen i arbeidet med samfunnssikkerhet og beredskap fra nasjonalt nivå og ned til regionalt og lokalt nivå. Teorier som tar for seg kommunikasjonsprosesser ble valgt å baseres på to velkjente modeller fra henholdsvis David Berlo og Claude Shannon og Warren Weaver. Modellen har noe varierende vekting og de anses derfor å utfylle hverandre for sammen å bidra til å besvare problemstillingen. Underveis i arbeidet har det også blitt tilført teori om teamarbeid og samarbeid for best resultat sammen. Intervjuene viste dette som særlig viktig da ingen større hendelser kan håndteres kun i én sektor, hvor etablering av situasjonsforståelse i kriser ikke er noe unntak. Det konkluderes med at retningslinjene bidrar i noe grad til tidsriktig og god situasjonsforståelse ved håndtering av uønskede hendelser som krever involvering av flere forvaltningsnivåer og flere sektorer. Som virkemiddel alene vurderes det ikke å være tilstrekkelig. Kombinert med andre tilpassede løsninger, basert på retningslinjenes intensjon, vurderes de som gode. I korte trekk baseres ovennevnte vurdering på at retningslinjene er ikke bindende for aktørene utover kommunene, fylkesmennene og DSB. Videre er det i for liten grad vektlagt behovet for situasjonstilpassede valg av deltagelse i rapporteringen, hvilken form rapporteringen skal ha, og til slutt hvilken kanal som skal benyttes. Kommunikasjonsprosessen som beskrives i retningslinjene vurderes ikke som ideelle, samtidig som det ved å følge intensjonen i dokumentet vil bidra til orden og struktur i arbeidet med situasjonsforståelsen.

Master's thesis in Risk management Denne studien har fokus på atferdsbasert sikkerhet, og spesielt praksisen hvor de ansatte skal observere hverandres atferd, og i etterkant rapportere om dette skriftlig i bedriftens system for avvikshåndtering. De atferdsbaserte sikkerhetsprogrammene har fått mye kritikk og det vil derfor være interessant å se om praksisen i et firma innen olje- og gassnæringen er hensiktsmessig med tanke på ressursbruk og opplevd effekt. Studiens problemstilling er utformet slik: Er rapportering av atferd gjennom observasjonskort hensiktsmessig? Deretter blir litteraturen som omhandler atferdsbasert sikkerhet, risiko og sikkerhetsstyring, og sikker-hetskultur gjennomgått. Med bakgrunn i teorien drøftes funn i empirien mot teorien. Det er benyttet kvalitativ metode med intervjuer av representanter fra HMS-­‐ledelse, verneombudordningen og fagforening. Det er også benyttet kvantitativ metode hvor vi har hentet skadestatistikk fra flere sammenlignbare bedrifter. Resultatene viser blant annet at det er behov for å fokusere på de ansattes atferd i et risikofylt arbeidsmiljø som olje- og gassnæringen har, og involvering av de ansatte i dette. Imidlertid er det et behov å ha en tydelig plan for hvordan man vil gjøre dette, og involvere de ansatte i hvilken atferd man ønsker å sette søkelyset på. Behovet for å registrere observasjoner i avvikshåndteringssystem synes derimot ikke å være tilstede, samt at sammenhengen mellom høyt antall registrerte observasjoner og lav skadestatistikk er ikke påvist.