Search

Rapporten undersøker om den institusjonelle tilliten i Norge varierer mellom befolkningsgrupper og etter bosted. Det rettes særskilt oppmerksomhet mot institusjoner som er relevante for sikkerhetsspørsmål, det vil si politiet og Forsvaret, i tillegg til politiske og demokratiske institusjoner som Regjeringen (utøvende makt), Stortinget (lovgivende makt) og domstolene (dømmende makt) samt den offentlige forvaltningen mer generelt. Rapporten inneholder en forskningsoversikt som kort drøfter begrepet «institusjonell tillit», og som sammenfatter kunnskap om sammenhengen mellom tillit og sosiodemografiske og geografiske kjennetegn i befolkningen. Deretter følger en empirisk analyse av ulike gruppers tillit til utvalgte samfunnsinstitusjoner. Her er blikket i særlig grad rettet mot grupper som skiller seg ut når det gjelder tillit til institusjonene. Avslutningsvis drøftes noen forhold og spørsmål for videre forskning som denne rapporten ikke har belyst: hvilken betydning folks institusjonelle (mis-)tillit har for myndighetskommunikasjon og myndigheters politikkgjennomføring. Institusjonell tillit i ulike befolkningsgrupper i Norge: Kunnskapsoversikt og deskriptiv analyse Institutional Trust Among Citizen Groups In Norway Knowledge Review and Descriptive Analysis

Et formål med valgloven er at alle personer med stemmerett skal kunne stemme uavhengig av funksjonsevne. Selv om tilgjengeligheten og tilretteleggingen er god for velgerne i norske valg, kan enkelte oppleve at praktiske forhold gjør det vanskelig å bruke stemmeretten. Med det som utgangspunkt undersøker denne rapporten tilgjengeligheten for velgere med funksjonsnedsettelser i stortingsvalget 2021. Kommunene har ansvaret for at formålet i valgloven blir realisert i landets i overkant av 2800 valglokaler. Måten kommunene løser denne oppgaven på, er dermed avgjørende for tilretteleggingen i og utenfor valglokalene. Rapporten konsentreres om kommunenes arbeid med tilrettelegging for velgerne under forberedelsene til valget, og i hvilken grad de oppfyller kravene til tilgjengelighet og tilrettelegging i og rundt valglokalene. Datamaterialet består av tre kilder: en elektronisk spørreundersøkelse til alle landets kommuner, kvalitative intervjuer med valgansvarlige i ni kommuner, og faktiske observasjoner i 27 valglokaler fordelt på de sistnevnte ni kommunene. Med hensyn til valgforberedelsene viser analysen at kun et mindretall av kommunene involverer representanter for velgere med funksjonsnedsettelser når valget planlegges. Det gjelder med hensyn til valg av valglokaler og i utformingen av informasjonsmateriell. Med hensyn til selve stemmegivningen mener hele 90 prosent av kommunene at den aktuelle velgergruppen vil kunne avgi stemme i samtlige valglokaler i kommunen. Likevel viser observasjonene i valglokalene at det er rom for forbedring når det gjelder blant annet framkommelighet og merking/skilting. Avslutningsvis diskuterer rapporten enkelte konkrete forslag til hvordan tilretteleggingen kan forbedres ytterligere for velgere med funksjonsnedsettelser. A key aim of the Election Act is to ensure that everyone eligible to vote can cast their vote regardless of disability. Although accessibility in Norwegian elections generally is good, there might be variation in availability for certain groups of voters, and some citizens might experience practical obstacles that create barriers against voting. This report analyzes the accessibility of voting for disabled persons in the parliamentary election of 2021. Norwegian municipalities are responsible for conducting elections in more than 2800 polling stations throughout the country. How the municipalities solve this task is decisive for ensuring that polling stations are accessible for everyone. This study therefore focuses on how the municipalities work to ensure accessibility when preparing the election, and to what extent they fulfill requirements of accessibility inside and outside the polling stations. We use data from three sources: an online survey of all Norwegian municipalities, qualitative interviews with local electoral administrators in nine municipalities, as well as factual observation of 27 polling stations in these nine municipalities. When preparing for the election, only a minority of the municipalities involves representatives for persons with disabilities in the planning of the election. This concerns both decisions on the selection of polling stations and the design of informational material. During the voting period, 90 percent of the municipalities report that voters with disabilities are able to cast their vote in all of their polling stations. However, our observations of selected polling stations reveal a potential for improvements, regarding both traversability and signposting. Finally, the report discusses concrete suggestions for further improvements to increase accessibility.

Lokale partilag og lokale lister har fått lite oppmerksomhet i forskningen til tross for deres viktige rolle i demokratiet. Denne rapporten gir et oversiktsbilde av kommunepartier og lokale lister i Norge og beskriver så vel deres interne arbeid og organisering som deres forhold til kommunestyret, lokalsamfunnet, partienes fylkesledd og nasjonale ledd samt de økonomiske rammebetingelsene for driften. Rapporten bygger på tre datakilder: en spørreundersøkelse til alle kommunepartier og lokale lister som ble representert i norske kommunestyrer etter valget i 2019, en spørreundersøkelse til alle norske kommuner og kvalitative intervjuer med 19 ledere av kommunepartier og lokale lister. Den overordnede konklusjonen er at det står nokså bra til med lokalpartiene og listene: De fungerer fortsatt som rekrutteringskanaler til lokalpolitikken, som medlemsorganisasjoner, som medspillere for kommunestyregruppene og som bindeledd til samfunnet for øvrig. De opplever også at rammevilkårene generelt er gode nok til at de kan utføre sine demokratiske kjernefunksjoner.

Supplemental material, sj-pdf-1-ips-10.1177_0192512119881810 for When do consultative referendums improve democracy? Evidence from local referendums in Norway by Bjarte Folkestad, Jan Erling Klausen, Jo Saglie and Signe Bock Segaard in International Political Science Review

Rapporten gir en oppdatert analyse av hvilke forhold som kjennetegner kommuner med et godt lokaldemokrati. Utgangspunktet er KS’ Lokaldemokratiundersøkelse gjennomført i 2017/2018. Som i tidligere studier setter denne rapporten fokus på de fem dimensjonene pålitelighet, ansvarlighet, borgernærhet, effektivitet og folkevalgtes rolletrivsel som det analytiske utgangspunktet for studien.

This article compares and analyzes voter turnout in the 2013 elections to the Sámi parliaments in Norway and Sweden, using data from voter surveys. Is voting in these elections motivated by the same factors that explain turnout in national parliamentary elections? First, the study showed that a common election day for national and Sámi elections is an important reason for the higher turnout in Norway. Second, involvement in Sámi society was the most important factor for explaining turnout in both countries. General political resources and motivation had some explanatory power in Norway, but not in Sweden. This possibly reflects a more far-reaching difference between Sámi politics in Norway and Sweden. In Norway, the Sámi electorate seems to be more politically integrated in the national polity, and the institutional ties between Sámi and national politics are stronger. This may be explained in part by the historical legacy of each state’s policy. publishedVersion

Notatet er tatt inn som vedlegg til NOU 2020:6 "Frie og hemmelige valg : ny valglov", side 454 - 465. https://www.regjeringen.no/contentassets/0516829ddd434b86880c80e9ceec0281/no/pdfs/nou202020200006000dddpdfs.pdf

Rapporten presenterer utvikling og status for kvinners representasjon i norsk lokalpolitikk etter valget i 2015. Videre undersøkes det om et KMD-initiert tiltak for å fremme kjønnsbalanse i kommuner med lav kvinneandel – Lokalvalgdagen – har hatt noen betydning for sammensetningen av kommunestyret. Vi undersøker også disse kommunenes partiers og listers arbeid med rekruttering av kvinner. Mye er som før når landet betraktes under ett, men det er også noen endringer: Kvinneandelen i kommunestyre og formannskap øker noe, men ikke mye. Det gjør også gjenvalgsprosenten blant kvinner, og det er blitt flere kvinnelige ordførere. Partiene i Lokalvalgdagen-kommunene oppfatter lav kvinneandel som et problem, og legger vekt på kjønn når listene settes opp. Kjønn blir likevel et mindre viktig kriterium når topplassene skal besettes, og viljen til kjønnsbalanse varierer mellom partiene. I kommunene som deltok i Lokalvalgdagen, økte kommunestyrets kvinneandel klart sterkere enn i resten av landet. Den samme økningen finner vi likevel også i andre kommuner med lav kvinneandel, så økningen kan ikke føres tilbake til tiltaket som sådan. Det nasjonale bildet dekker altså over lokale variasjoner, der årsakene til manglende kjønnsbalanse varierer. Avslutningsvis argumenterer vi derfor for at tiltak for bedre kjønnsbalanse bør tilpasses den lokale situasjonen.