Search

The present study evaluated the effects of increasing the dietary levels of eicosapentaenoic acid (EPA) and docosahexaenoic acid (DHA) in Atlantic salmon (Salmo salar) reared in sea cages, in terms of growth performance, welfare, robustness, and overall quality. Fish with an average starting weight of 275 g were fed one of four different diets containing 10, 13, 16, and 35 g/kg of EPA and DHA (designated as 1.0%, 1.3%, 1.6%, and 3.5% EPA and DHA) until they reached approximately 5 kg. The 3.5% EPA and DHA diet showed a significantly beneficial effect on growth performance and fillet quality compared with all other diets, particularly the 1% EPA and DHA diet. Fish fed the diet containing 3.5% EPA and DHA showed 400-600 g higher final weights, improved internal organ health scores and external welfare indicators, better fillet quality in terms of higher visual colour score and lower occurrence of dark spots, and higher EPA and DHA content in tissues at the end of the feeding trial. Moreover, fish fed the 3.5% EPA and DHA diet showed lower mortality during a naturally occurring cardiomyopathy syndrome outbreak, although this did not reach statistical significance. Altogether, our findings emphasise the importance of dietary EPA and DHA to maintain good growth, robustness, welfare, and fillet quality of Atlantic salmon reared in sea cages. Increasing dietary levels of the omega-3 long-chain polyunsaturated fatty acids, EPA and DHA, improves the growth, welfare, robustness, and fillet quality of Atlantic salmon in sea cages

Hovedmålet med prosjektet har vært å skaffe til veie ny kunnskap om hvilke nivåer av fett og fettsyrer som kreves for å sikre produksjonen av en robust atlantisk laks i ulike livsfaser og under ulike produksjonsforhold. Resultater fra prosjektet viste at fôring med en planteoljerik diett i ferskvannsfasen bedret tilveksten til laksen, mens økende nivåer av EPA og DHA i fôret bedret tilveksten i sjøvannsfasen. Laks som var tilvent høyt nivå av planteoljer i fôret i ferskvannsfasen med god tilvekst, hadde ingen fordeler etter overføringen til sjøvann sammenlignet med en laks fôret høyere nivåer av marine oljer. Immunresponsen etter vaksinering var lite påvirket av fettsyresammensetningen av dietten til laksen. Behovet for EPA og DHA, basert på vekstrespons under ideelle miljøforhold i tidlig sjøvannsfase, ble definert til 5 % - 7 % av totale fettsyrer i dietten, men i senere faser i merder i sjø under utfordrende miljøforhold kan dataene tyde på økt behov for disse fettsyrene for å opprettholde god helse og muskelkvalitet, da økende nivåer av EPA og DHA i fôret fra 10 g/kg til 35 g/kg (4-10 % av totale fettsyrer) bedret vekst, velferds- og helseindikatorer, muskelkvalitet og mineralstatus til laksen. Økt energinivå (fettnivå) i fôret bedret veksten til laksen i tidlig sjøvannsfase, mens i seinere fase i merder i sjø førte lavere fettnivå (økt proteinnivå) til bedret tilvekst. Økt energiinnhold i dietten økte ytelsen til laksen under hypoksistress, men resulterte i mindre sunt tarmmikrobiom og hjertehelse og lavere mineral og sinknivå i helkropp. Genetisk seleksjon for høy kapasitet til syntese av EPA og DHA førte til redusert fettnivå og økte nivåer av EPA og DHA i lever til laks fôret en diett rik på planteolje (bedret leverhelse). Forhøyet n-6 / n-3 ratio i fôret gav økt leverfett og etter hypoksistress førte økt ratio til redusert kortisolrespons i plasma og økte nivåer av eikosanoidene PGE2 og PGD2 i leveren, men påvirket ikke sykdomsforløpet og uttrykk av gener relatert til immunrespons under AGD gjelleinfeksjon. Important research questions in this project have been to study whether n-3 fatty acids, n- 6 fatty acids and/or n-6/n-3 ratio and fat level affects growth, nutrient utilisation, robustness and health, flesh quality of Atlantic salmon in different life phases and under different production conditions.

Innhold av de langkjedede omega-3 fettsyrene i dietter blir ofte oppgitt som sum EPA + DHA, uten å ta spesielt hensyn til ratioen mellom de to fettsyrene. Laksens behov for DHA er velstudert. EPA omgjøres i stor grad til DHA og brukes til energi av cellene i større grad enn DHA. En har derfor lenge tenkt at DHA er mer essensiell enn EPA. Forsøk viser nå indikasjoner på at EPA har en unik og spesiell rolle i immunforsvaret til Atlantisk laks, spesielt når de er utsatt for virusinfeksjon. Dette prosjektet har sett nærmere på rollen til EPA i inflammatoriske prosesser og immunrespons til Atlantisk laks. Hovedvekten av arbeidet har blitt gjort ved hjelp av ulike cellemodeller. I tillegg til å gi kunnskap om EPA, har prosjektet også gitt nyttig kunnskap om hvordan ulike cellemodeller kan bli brukt i studier på interaksjoner mellom fettsyrer og inflammasjon-/immunrespons.

Aquaculture contributes to global food security but sustainable aquaculture development in terms of biodiversity impacts requires the establishment of viable solutions in replacement of the fisheries-based components in aquafeeds. In the current work, pit-tagged Atlantic salmon individuals were grown, from fresh water (18 g body weight) to salt water in tanks (up to 800 g body weight), on diets with low fish meal (FM) (10%) and 1–1.25% total n-3 LC-PUFA levels balanced across the experimental diets. Dietary n-3 LC-PUFAs were supplemented by (1) fish oil (FO), (2) Schizochytrium limacinum biomass (ScB), or (3) a mix of the two (FO/ScB). Further, the fish from all treatments were mixed and redistributed in sea cages reared to slaughter (ca. 3 kg body weight) on either FO or ScB. As FO was rich in both EPA and DHA and ScB was rich in DHA and nearly devoid of EPA, the experimental diets differed significantly in DHA/EPA ratio (0.8 vs. 10.5 in average for FO and ScB, respectively). ScB treatment fish grew to significantly higher body weight in the end of the experiment (2.8 kg vs. 3.3 kg, for FO and ScB, respectively) but similar FCR, survival rate, and biometric indexes compared to the FO groups. ScB fish contained higher levels of EPA + DHA in the filet but lower in the liver, and better filet pigmentation already from the tank phase of the experiment as determined chemically, by salmonfan and a trained sensory panel, and lower prevalence of melanin spots at slaughter. The trained sensory panel found no differences in flavor or odor in the filets from the different dietary groups; however, filets in the FO group were perceived as softer and juicier compared to ScB. The pre-diets up to 800 g body weight had minor effects on fish performance. Global transcriptomics in liver and intestinal tissues revealed significant dietary effects on the expression of immune modulating, as well as ion, lipid, protein, and xenobiotic metabolism genes.