Search

The Encyclopedia of Services is a ground-breaking resource that offers a unique overview of what constitutes the main source of wealth and employment in our contemporary economies, namely services. This title contains one or more Open Access chapters. publishedVersion

Denna rapport handlar om regional utveckling och regional utvecklingspolitik med fokus på den lokala nivån, kommunernas roll och betydelsen av samverkan mellan kommunen och de lokala företagen. De empiriska studierna som presenteras handlar om lokala strategier och insatser med syfte att utveckla orter och lokala miljöer till att bli mer dynamiska, attraktiva och robusta avseende näringslivsutveckling, arbetsliv och välfärd. De geografiska sammanhangen för studierna är industriregioner utanför de dominerande storstadsregionerna i Sverige och Norge, som är lokaliseringar för stora industriföretag. Upprinnelsen till denna rapport är ett forskningsprojekt med titeln ”Små kommuner och stora företag – betydelsen av kommunala strategier för regional ekonomisk hållbarhet”, med finansiellt stöd från Vetenskapsrådet. Genom detta projekt har ett antal empiriska fallstudier genomförts med syfte att beskriva och förstå e›ekterna av olika initiativ som sker lokalt. Studierna diskuterar kommunernas och näringslivets roller, engagemang och insatser för näringslivsutveckling och arbetslivsutveckling; var för sig och också avseende olika samverkanskonstellationer och sektorsamverkan mellan o›entlig och privat sektor. Dessa studier är genomförda i Sverige, Norge och i England och några är publicerade i tidigare CKS-rapporter och genom konferenser (Hermelin och Edwardsson 2014; Hermelin och Westermark 2015; Hermelin och Rusten 2015; Rusten och Hermelin 2014). Dessa är fallstudier från Finspång och Mjölby kommuner och jämförande studier mellan Norge och Sverige. Denna rapport består av fyra kapitel. Kapitel 1 diskuterar forskningsbakgrund och övergripande slutsatser från genomförda empiriska studier inom projektet. Kapitel två, tre och fyra presenterar empiriska studier från Sverige och Norge. Kapitel ett introducerar rapportens övergripande tema och som är regional utveckling och regional utvecklingspolitik med perspektiv från kommuner och industriorter utanför storstadsregionerna. Här diskuteras hur begreppet ”regional resiliens” kan vara en modell för att förstå hur regional utveckling sker i ett stigberoende som formas av de lokala specifika strukturella förhållandena. Regional resiliens riktar uppmärksamheten mot regionala e›ekter av förändrade villkor för näringsverksamhet och arbetsmarknad och hur detta kan bemötas genom olika anpassnings- och omställningsstrategier och processer. I kapitel ett diskuteras på vilket sätt kommunerna är aktörer i den regionala utvecklingspolitiken och hur detta sker i samverkan med de lokala företagen. I mer konkreta ordalag diskuterar detta kapital också hur de genomförda empiriska studierna i Norge och Sverige fördjupar kunskapen om kommunernas inflytande på olika faktorer med betydelse för regional utveckling. Dessa faktorer är (1) det sociala kapitalet; (2) infrastruktur och annan fysisk struktur; (3) kompetens och kunskap samt forskning och utveckling; samt (4) diversifierat näringsliv och arbetsmarknad. Kapitel två är en studie från Sverige om lokal tillväxtpolitik och lokal utveckling i Östhammars kommun. Östhammar tillhör Upplands län. Fokus i detta kapitel är samverkan mellan kommunen och de stora företagen som är lokaliserade här och vilka nätverk och samarbeten som har etablerats mellan dessa parter. Kapitlet diskuterar vilka sakområden som samverkan mellan kommun och företag berör och där markplanering, infrastruktur och utbildning framstår som mest angelägna. Samverkan mellan kommunen och de stora företagen för utbildning fokuserar teknikinriktade utbildningar på gymnasienivå och hur dessa sker inom organisationsformen Teknikcollege. Detta är ett nationellt program för samverkan mellan industri, kommuner och utbildningsanordnare för gymnasieskolan, inom teknikutbildningar och för eftergymnasial utbildning. Kapitel tre är en studie från Norge och mer specifikt från Nordhordland vid Bergen. Detta är en industriregion som omfattar åtta kommuner och drygt 30 000 invånare. I detta kapitel diskuteras hur samverkan mellan kommuner och företag har bidragit till utvecklingen av en fyraårig utbildning på gymnasienivå, med benämningen ”tekniske fag og allmennfag” (TAF). Denna utbildning motsvarar vad man inom EU benämner dual modell, som kombinerar teoretisk utbildning med praktisk yrkesutbildning på företag inom ett program (VET). Knarvik gymnasieskola som ligger i Nordhordland var en pionjärskola som startade TAF redan 1992. Efter detta har TAF etablerats på 18 olika gymnasieskolor som alla finns på några av industriorterna i Norge. Kapitel tre följer hur utvecklingen, organiseringen och praktiken sker inom denna utbildning där skola och näringsliv samarbetar. Dessutom har man analyserat karriärvägar för de som varit TAF elever vid Knarvik vgs. skola. Detta visar hur utbildningen har bidragit till anställningsbarhet och till individers karriär. I kapitlet diskuteras hur utbildningen på detta sätt har betydelse för kompetensförsörjning till industrin i Nordhordland och i andra delar av landet. Kapitel fyra är en studie av ett statligt program för innovationsaktiviteter i Norge (SkatteFUNN) som syftar till att stödja företag att initiera och öka sina insatser för forskning och utveckling (FoU). Detta program riktar sig huvudsakligen till små- och mellanstora företag. Programmet erbjuder skattereduktioner om man genomför forsknings- och utvecklingsinsatser i egen regi eller i samverkan med definierade forskningsinstitutioner. Studien visar hur detta generella program för hela landet har varierande betydelser för företag i olika kategorier och för företag i olika regioner i Norge. Den regionala variationen följer inte på ett systematiskt sätt företagsstruktur eller närvaro av forskningsinstitutioner. Förklaringen till denna ojämna fördelning är relaterat till kontextuella förhållanden som exempelvis industrins aktivitetsnivå och därigenom regionens möjligheter och behov för innovationer. Hög aktivitetsgrad minskar utrymmet att driva innovationsprojekt. Några av regionerna med mindre SkatteFUNNs-aktiviteter som Nordhordland är också regioner med färre entreprenörskapsinitiativ.

SNF har på oppdrag av Business Region Bergen (BRB) utarbeidet et sett med indikatorer for relevante økonomiske og strukturelle forhold innen BRB. For en del indikatorer er det ikke tilgang på kommunedata, og indikatorene er da basert på Hordaland Fylke.

Denne rapporten knyttet til StatoilMongstad-prosjektet bygger på et notat opprinnelig utarbeidet av SNF for Nordhordland Handverk- og Industrilag (NHIL). Rapporten inneholder en kortfattet beskrivelse av næringsstruktur, betingelser og forslag til tiltak med sikte på å utvikle Nordhordland til en mer attraktiv, dynamisk og mangfoldig næringsregion. Utfordringer og tiltak som kan bidra til å få flere foretaksinvesteringer og mer arbeidskraft/kompetanse til Mongstad/Nordhordlandsregionen er hovedtemaene i rapporten. Innholdet er basert på egne studier og inkluderer intervjuer med en rekke nøkkelinformanter i næringslivet i tillegg til skriftlige kilder og sekundærdata.

Dette prosjektet utført av SNF på basis av oppdrag for Tekna gir en oversikt over generell og mer spesifikk teori/tema, samt nyere empiri vedrørende etableringsmotiver, utviklingsforløp, roller og organisering i produksjonssystemene hos de små ingeniørforetakene. Dette vil være innen bransjer som vi finner blant Teknas medlemmer. Analysen sees i sammenheng med markedsutviklingen både i forhold til hvordan brukere av teknologisk tjenesteyting tilegner seg denne kompetanse (integrasjon/kjøp), og hva slags betydning dette har i forhold til markedsutvikling og konkurranse her hjemme og internasjonalt.

Denne studien er en analyse av hjemmesidene til kommunene i Hordaland i 2006, og en oppfølger av en tilsvarende analyse som vi utførte for Hordaland fylkeskommune i 2003. Formålet med studien var i 2003 å få økt oppmerksomhet og interesse for temaet e-forvaltning, men også å drøfte noen av implikasjonene av at samfunnet blir mer og mer digitalisert. Rapporten som ble utgitt av Samfunns- og næringslivsforskning fikk tittelen ”Hvordan gjør vi oss nett? Webstrategier for Hordalandskommunene (Rusten og Ellingsen, 2004). I forbindelse med framleggelsen av utredningen ble det arrangert et seminar med samme tittel hvor vi hadde en rekke foredragsholdere både blant forskerne og forvaltningen. I 2006 gjentaes denne webanalysestudien med utgangspunkt i kommunene i Hordaland. Dels anvender vi de samme, dels nye indikatorer og emner. Det første temaet omfatter forvaltningen på nett. Ett av de nye temaene som blir viet spesiell oppmerksomhet er kommunenes profilering av seg selv både med tanke på lokale målgrupper, nasjonal og internasjonal orientering. I tilknytning til et slikt tema er det også relevant å trekke fram språk. Dessuten har vi sett på omfanget av linker til andre offentlige institusjoner, bedrifter og organisasjoner og som dermed supplerer kommunenes egne sider. Det tredje temaet som dekkes gjennom rapporten og seminaret, er universell utforming. Seniorforsker Grete Rusten har vært prosjektleder.

Mennesker i vår tid søker livskvalitet, velvære og opplevelser, knyttet til områder som arkitektur, design, mote, film/foto, litteratur, ulike kunstarter, natur, friluftsliv og reiseliv. En studie utført av SNF i samarbeid med IRIS, Vestlandsforsking og Møreforsking har på oppdrag for Vestlandsrådet, sett på hvilken måte opplevelser kan representere framtidige virksomheter på bygdene i vår landsdel. Definisjoner og typer virksomheter, organisering og markedsorientering beskrives utover i rapporten før vi avslutningsvis oppsummerer og påpeker utfordringer og forslag til strategier for utviklingen av denne type virksomheter. Opplevelsesvirksomheter kan være rettet mot reiseliv, men også bedrifter som kjøper denne type tjenester for teambygging eller kundepleie. Eksempel er etableringer av bedrifter som tilbyr båtturer, kajakkpadling og lignende aktiviteter i naturen. Andre markeder er skoleverket, kriminal-, sosial- eller helseomsorg. Våre anslag viser at mange virksomheter nettopp må kombinere ulike kundegrupper hvis de skal få et akseptabelt utkomme. Det kreves betydelig markedsføringsinnsats, og bedrifter med en eller et fåtall ansatte får vanskeligheter med å rekke over dette i tillegg til den daglige driften. Også fornyelse kan representere et kapasitetsproblem. En del går lei, og gir seg. Det igjen skaper en del usikkerhet, og gjør at de som ennå ikke har fått et ”navn” i markedet, får problemer med å skaffe seg kunder. Kundene må vite hvor de skal henvende seg for å kjøpe et opplevelsesarrangement. De trenger leveringssikkerhet og kanskje et skreddersydd opplegg, og dette krever igjen kapasitet og kompetanse hos virksomhetene. Felles internettportaler bør etablerers, og det er behov for paraplyorganisasjoner eller samordningsorganisasjoner for opplevelsesnæringene. Disse vil på vegne av utøverne utgjøre en kontakt-, informasjons- og formidlingsadresse, som lettere kan stå for en profesjonell kundehåndtering, standardisert avtaleutforming og lignende og bli mer profesjonelle og synlige enn hva virksomhetene kan være hver for seg. Rapporten som har sin basis i et forprosjekt, tar opp en del kompetansemessige utfordringer og tema som bør være sentrale i en opplæringssammenheng.

Denne rapporten er dokumentasjonen av SNF-prosjekt 3340 om regionale virkninger av det planlagte kultursenteret innOvata i Volda. Prosjektet ble gjennomført august til oktober 2006.

This paper explores the ways in which industrial design services are organised, produced, and consumed by Norwegian small and medium-sized enterprises (SMEs). This includes exploring the geographies of this performance in terms of how consumers and producers of design expertise organize their activities. The paper also identifies different ways in which client firms utilize industrial design to develop or retain competitive advantage. The paper combines empirical data with the development of a theoretical contribution to the fields of product creation, enterprise competitiveness and the globalisation of production. The paper draws upon case studies of Norwegian firms of designers as well as client firms.

På oppdrag fra SND Rogaland har RF-Rogalandsforskning utarbeidet en forstudie om naturgassanvendelser innenlands, med regionalt fokus på Rogaland og Hordaland (Karlsen & Quale 2003). Forstudien viste klart at naturgass er et område som er interessant både for fremtidig teknologi- og innovasjonsutvikling. Det er et stort potensial for økt verdiskaping gjennom å tilføre gassen kunnskapselementer som ennå ikke aktivt anvendes i Norge. På bakgrunn av denne forstudien har Innovasjon Norge, innenfor rammen av Arenaprogrammet, gitt RF-Rogalandsforskning i samarbeid med Samfunns- og Næringslivsforskning AS (SNF) i oppdrag å videreføre analysen av mulige innsatsområder for gassrelatert næringsutvikling som kan stimuleres på Vestlandet. Forprosjektet ”Auka bruk av naturgass innanlands” er fokusert på Rogaland/Hordaland og denne rapporten gir en oversikt over hvilke områder som fremtrer som de best egnede for fremtidig gassanvendelse. Innovasjon Norge Rogaland-Hordaland

Formålet med denne utredningen har vært å sette fokus på de næringsmessige virkningene av et kraftvarmeverk tilknyttet Mongstadraffineriet, basert på gass tilført i rør fra Kollsnes. Kraftvarmeverket vil produsere strøm til Kollsnes og Troll A-plattformen, foruten strøm og varme til raffineriet. Som en ramme for diskusjonen ble teorier om teknologiskift og produkters livssyklus samt teorier om vekstpoler og næringsklynger trukket inn. Alt i alt fremstår raffineriet i dag som et godt fungerende industrianlegg som er i stand til å produsere de produkter markedet etterspør og med en bra økonomisk inntjening, gitt dagens priser. De svake punktene er lav energiutnyttelse i driften av anlegget og manglende industrielle omgivelser lokalt, sammenlignet med de beste av de konkurrerende raffinerianleggene i Europa. Oppsummert vil Energiverk Mongstad gi raffineriet muligheter til å (1) gjøre dagens produksjonsvirksomhet mer energieffektiv og miljøvennlig, (2) tilføre Mongstadområdet nye innsatsfaktorer (gass og varme) som kan gis industriell utnyttelse og (3) åpne for ny produksjonsaktivitet knyttet til Mongstadanlegget som vil gi økt utnyttelse av de anleggsinvesteringer som er gjort tidligere Ett trekk går igjen i vurderingen av mulige industritiltak på Mongstad basert på de nye mulighetene som et eventuelt kraftvarmeverk vil føre med seg. Det er at de fleste prosjektene som er diskutert baserte seg på umoden teknologi som trenger tid for å bli kommersielt realiserbare. De direkte regionale virkningene av kraftvarmeverket vil være små i en driftssituasjon. De indirekte virkningene for regionen vil være langsiktige og moderate.

På bakgrunn av den planlagte omorganiseringsprosessen i Forsvarets logistikkorganisasjon (FLO) har Hordaland fylkeskommune, Innovasjon Norge, Bergen Næringsråd og Bergen Kommune tatt initiativ til å utrede hva slags betydning Sjøforsvaret har for den regionale maritime klyngen i regionen. Studien drøfter empirisk og teoretisk de viktigste problemstillingene knyttet til den rolle og samspill det er mellom den maritime og sivile maritime klyngen. Den empiriske delen i prosjektet kombinerer sekundærkilder og samtaler med nøkkelinformanter.

Forskere ved Samfunns- og næringslivsforskning (SNF) har på oppdrag for Sparebanken Vest Think Tank for næringslivet på Vestlandet utarbeidet en rapport som inneholder fakta om verdiskaping avgrenset til de viktigste industrielle bransjene nærmere bestemt petroleum, fiske og havbruk, mineraler og metallproduksjon, vannkraft, skipsindustri, møbel- og innredningsindustri. Dessuten har vi ut fra ressursgrunnlaget i regionen, tatt for oss reiselivet i analysen. En sammenfattet versjon av denne rapporten sammen med utfordringer og visjoner for næringslivet, er utgitt i et eget notat som er presentert på Vestlandskonferansen i Loen 17. -18. juni 2004.

I 2002 initierte Kommunal- og regionaldepartementet i samarbeid med Kommunenes Sentralforbund et nettverkssamarbeid mellom kommuner om friere brukervalg i Norge. Arbeidet inngikk i regjeringens arbeid med å stimulere til ordninger som legger til rette for større valgfrihet for brukerne av kommunale tjenester. Gjennom nettverket fikk deltagerne muligheten til å lære av foregangskommunene. Nettverket har vært en arena for felles erfaringsutveksling, og en møteplass for å motta impulser fra andre faglige instanser. Høsten 2003 gjennomførte SNF en evaluering av erfaringene med innføring av brukervalg i et utvalg av nettverkskommunene. Brukervalg var rettet mot henholdsvis pleie- og omsorg og skolesektoren. Siktemålet med evalueringen var å avdekke erfaringsmateriale slik at andre kommuner i Norge som vurderte, eller var i en innføringsfase, kunne lære av nettverkskommunenes erfaringer. Videre tok evalueringen sikte på å frembringe informasjon om motvasjon for å innføre brukervalg, hvilke ulike tilnæringer som var blitt valgt, og erfaringene med disse. Evalueringen ble lagt opp som en intervjuundersøkelse, der nøkkelaktører bl.a. kommunes administrative ledelse og en fagforeningsrepresentant ble intervjuet i et møte med intervjuer. Spørsmålene var i stor grad orientert mot erfaringene med implementeringsprosessen i den innledende fasen. For to av kommunene som inngikk i evalueringen fikk vi imidlertid også innblikk i erfaringer fra hele prosessen for innføring av brukervalg.

I dette notatet har vi kortfattet utarbeidet en analyse av hjemmesidesatsingen blant de 32 kommunene i Hordaland og Hordaland fylkeskommune i 2004. Formålet med prosjektet har vært å få økt oppmerksomhet og interesse for e-forvaltning på kommunenivå. Vi har også vært opptatt av å drøfte hvordan kommunale hjemmesider kan være et bidrag til utvikling av lokalsamfunnene. Gjennom hjemmesideanalyser, noe informasjon fra nøkkelinformanter og informasjon basert på sekundærkilder, har vi laget en kortfattet oversikt. Her har vi forsøkt å finne ut hvor godt kommunene utnytter IKT-verktøyet knyttet til bruken av hjemmesider og nytteverdien av slike satsinger. Et seminararrangement med deltagere fra de undersøkte kommunene ble avviklet i tilknytning til prosjektet. Her formidlet ulike eksempler, og belyst områder med klart forbedringsmuligheter

To gain competitive advantage an increasing proportion of companies incorporate design into the product development process; it has become a critical determinant of competitive success. Design expertise is either provided internally or externally. Thus, in common with management consultancy, independent firms are increasingly providing design expertise to clients. Over the last ten years the British and Norwegian governments have emphasised the contribution made by industrial design to national competitiveness. This takes two forms: the export of design services, and the added value that comes from the incorporation of design into products and services. This paper explores the role of design services in the production process and undertakes a preliminary analysis of the structure and geography of the design industry in the UK.

I perioden 1997-2002 ble det gjennomført et seksårig omstillingsprogram i Vaksdal. Formålet med denne sluttevalueringen er å vurdere resultater og effekter av omstillingsprogrammet og å drøfte i hvilken grad programmet har oppfylt målsetningene for virkemiddelet. I rapporten gis det først en kort gjennomgang av omfanget og organiseringen av omstillingsprogrammet. Deretter presenteres en oversikt over aktiviteter i programmet, før vi drøfter resultater og måloppnåelse. Rapporten tar også for seg det ”kontrafaktiske”, dvs. hva som eventuelt kunne vært gjort annerledes i omstillingsarbeidet. Avslutningsvis gis det en samlet vurdering av omstillingsprogrammet i Vaksdal. Datagrunnlaget for evalueringen er intervjuer med en rekke personer som har vært involvert i omstillingsarbeidet og årsrapporter og annet skriftlig materiale om omstillingsprogrammet.

Vannkrafttilgangen spilte en nøkkelrolle for industriutviklingen i Norge, og fortsatt er mange av disse bedriftene bærebjelker på en rekke ensidige industristeder. Ved siden av den sterke eierkontrollen har myndighetene også brukt kraftsektoren aktivt i den øvrige nærings- og regionalpolitikken. Lovgivningen på kraftområdet tar utgangspunkt i at vannkraft er en nasjonal ressurs men med lokal forankring. Virkemidlene favner blant annet over lokale anvendelsesbegrensninger for kraft, konsesjonskraft til kommunene, statlige industrikraftavtaler, samt avgiftsbegunstigelse av kraft til industriformål. ESA har i de senere årene hatt et kritisk blikk i forhold til flere av disse ordningene, med påstander om forskjellsbehandling og ulovlige subsidier. Liberaliseringen av kraftmarkedet har medført betydelige holdningsendringer i næringen. Dette har skjerpet kravene til kostnadsstyring og avkastning på investeringer, og det gjenspeiler seg i verdsettingen av eksisterende selskap og eiendeler. Mange kommunale eiere har derfor fått øynene opp for hvilke verdier som ligger i kraftforetakene. Sammen har disse faktorene bidratt til betydelige omstruktureringer, dels ved at kommunalt eide foretak er kjøpt opp eller fusjonert sammen til større regionale enheter og dels ved at Statkraft har kjøpt seg inn i eller overtatt flere av de regionale hovedaktørene. Slik har det skjedd en ikke ubetydelig eierforskyvning fra kommunene til staten. Denne rapporten er en gjennomgang av sentrale utviklingstrekk relatert til kraftsektoren, inkludert etterspørselssiden. Deretter er temaene reguleringspolitikk, skatter og avgiftsystemer. Eierforhold og markedsutvikling følger deretter, før vi drøfter hvordan utviklingen innen reguleringsregime derigjennom konsesjonspolitikken og hjemfall, teknologi og markedsutvikling har påvirket utviklingen av kraftnæringen. Notatet er utarbeidet for Kommunal- og regionaldepartementets Effektutvalg som ble nedsatt av Regjeringen høsten 2001, og som jobber med kartlegging av effekter av statlig innsats på ulike områder.

En effektiv og landsdekkende posttjeneste er en vesentlig del av den samfunnsmessige infrastrukturen, og har direkte betydning for bedrifter og innbyggeres muligheter til å delta i økonomiske aktiviteter og øvrig samfunnsliv. Posttjenester er samtidig en viktig forutsetning for samarbeid og kommunikasjoner over landegrensene. I dette notatet vil jeg drøfte hvordan offentlig politikk har påvirket utviklingen innen postområdet med spesiell vektlegging på regionale effekter. Notatet er utarbeidet for Kommunal- og regionaldepartementets Effektutvalg som ble nedsatt av Regjeringen høsten 2001, og som jobber med kartlegging av effekter av statlig innsats på ulike områder. Fremdeles er det slik at den tidligere forvaltningsbedriften som nå heter Posten A/S, her som i en rekke andre land, har beholdt en monopolsituasjon på visse avgrensede tjenesteområder. Kommersialiseringen og de endrede rammevilkårene som følge av omorganisering, medfører at selskapet har måttet synliggjøre kostnadene i tjenesteproduksjonen og kvaliteten på tjenestene. De empiriske testene som utføres langs flere dimensjoner tyder på at Posten klarer kravene som innebærer at de skal gi et landsdekkende likeverdig tjenestetilbud. I forhold til dekningen av postkontortjenester, har det vært regionalpolitisk begrunnet at en gjennom konsesjonen pålegger postoperatøren å ha minst en slik enhet i alle landets kommuner. Dette kravet har til tross for omfattende omlegginger av ekspedisjonsnettet, blitt opprettholdt. Gjennomgangen viser ellers at det er bare som arbeidsplass at en over tid måler negative regionale effekter i form av bemanningsreduksjoner. For Posten innebærer utfordringene i årene framover å finne fram til riktig kvalitet i forhold til det å drive effektivt, være konkurransedyktig og samtidig oppfylle den samfunnsmessige oppgaven som leverandør av landsdekkende posttjenester. Fallende brevvolum har fått selskapet til å sette fokus på en rekke kostnadseffektiviserende tiltak, spesielt innenfor produksjon og distribusjon.

Vårt samfunn er blitt del av en ny økonomi som preges av at informasjon og kunnskap får en stadig mer sentral plass i verdiskapingen. En sentral brikke i den sammenheng er bruk av informasjons- og kommunikasjonsteknologi (IKT). Med det mener vi edb, nettverk og elektronisk kommunikasjon basert på vanlige telefonlinjer, ISDN og bredbåndsteknologi. Tidligere var det vanlig å benytte begreper som informatikk og telematikk, men nå er disse to teknologiene integrert. Internett utgjør en felles plattform for mye av denne teknologien. Temaet i denne rapporten er IKT og regional utvikling og tar for seg denne teknologien som næring, infrastruktur og verktøy spesielt i forhold til næringslivet. Rapporten belyser også IKT-utviklingen i Norge sett i et internasjonalt perspektiv. Dessuten drøftes IKT knyttet til nye arbeidsplassmuligheter blant annet etablering av ”call-center” og utflytting av statsinstitusjoner. Empirien i rapporten baseres på offentlig statistikk i tillegg til primærdata sammenfattet fra egne og andres studier. Rapporten er utarbeidet for Kommunal- og regionaldepartementets Effektutvalg som ble nedsatt av Regjeringen høsten 2001. Denne komiteen jobber med kartlegging av effekter av statlig innsats på ulike områder. For mer detaljer se http://odin.dep.no/krd/norsk/dep/utvalg/effekt/