Search

Bakgrunn: Eldre er spesielt sårbare for alvorlig sykdom og død ved covid-19 og har blitt oppfordret til selvisolering under koronapandemien. Skjermbaserte medier og telefon har blitt fremhevet som viktige hjelpemidler for å unngå ensomhet, opprettholde kontakten med venner og familie samt sikre oppfølging av nødvendig helsehjelp. Det har imidlertid manglet kunnskap om hvordan eldre har brukt skjermbaserte medier under pandemien. Hensikt: Formålet med studien var å undersøke hvordan eldre over 70 år har benyttet skjermbaserte medier til underholdning, informasjon og kontakt med venner, sosialt nettverk og helsepersonell. Videre ønsket vi å se på hvordan kjønn og alder påvirket bruken. Metode: I januar 2021 sendte vi et spørreskjema i posten til 12 772 personer som var 70 år eller eldre da de deltok i den fjerde runden av Helseundersøkelsen i Nord-Trøndelag (HUNT 4) i perioden 2017–19. Deltakerne ble bedt om å angi hvor mye tid per dag de hadde brukt på henholdsvis underholdning, kontakt med venner eller nettverk og innhenting av kunnskap eller informasjon på skjermbaserte medier. Resultat: Totalt 9391 personer (73,5 prosent) (72–106 år) svarte på spørreundersøkelsen. Av disse brukte 83,9 prosent skjermbaserte medier til å holde kontakten med venner og sosialt nettverk. Åtte prosent svarte at de hadde hatt kontakt med helsepersonell på skjermbaserte medier. Flere kvinner enn menn og ere under 80 år enn over holdt kontakten med andre via skjerm. Konklusjon: En stor andel eldre har brukt skjermbaserte medier under pandemien. Studien avdekket at det har vært lite kontakt mellom eldre og helsepersonell via telefon eller skjerm. Slik kontakt bør styrkes, samtidig som det må settes søkelys på de i den eldste delen av befolkningen som ikke benytter seg av kommunikasjonsteknologi. Bruk av skjermbaserte medier blant eldre under covid-19-pandemien : en HUNT studie Bakgrunn: Eldre er spesielt sårbare for alvorlig sykdom og død ved covid-19 og har blitt oppfordret til selvisolering under koronapandemien. Skjermbaserte medier og telefon har blitt fremhevet som viktige hjelpemidler for å unngå ensomhet, opprettholde kontakten med venner og familie samt sikre oppfølging av nødvendig helsehjelp. Det har imidlertid manglet kunnskap om hvordan eldre har brukt skjermbaserte medier under pandemien. Hensikt: Formålet med studien var å undersøke hvordan eldre over 70 år har benyttet skjermbaserte medier til underholdning, informasjon og kontakt med venner, sosialt nettverk og helsepersonell. Videre ønsket vi å se på hvordan kjønn og alder påvirket bruken. Metode: I januar 2021 sendte vi et spørreskjema i posten til 12 772 personer som var 70 år eller eldre da de deltok i den fjerde runden av Helseundersøkelsen i Nord-Trøndelag (HUNT 4) i perioden 2017–19. Deltakerne ble bedt om å angi hvor mye tid per dag de hadde brukt på henholdsvis underholdning, kontakt med venner eller nettverk og innhenting av kunnskap eller informasjon på skjermbaserte medier. Resultat: Totalt 9391 personer (73,5 prosent) (72–106 år) svarte på spørreundersøkelsen. Av disse brukte 83,9 prosent skjermbaserte medier til å holde kontakten med venner og sosialt nettverk. Åtte prosent svarte at de hadde hatt kontakt med helsepersonell på skjermbaserte medier. Flere kvinner enn menn og flere under 80 år enn over holdt kontakten med andre via skjerm. Konklusjon: En stor andel eldre har brukt skjermbaserte medier under pandemien. Studien avdekket at det har vært lite kontakt mellom eldre og helsepersonell via telefon eller skjerm. Slik kontakt bør styrkes, samtidig som det må settes søkelys på de i den eldste delen av befolkningen som ikke benytter seg av kommunikasjonsteknologi.

Additional file 1.

Additional file 2. Motivationto Change Lifestyle for Dementia Risk Reduction (MOHAD-10).

Additional file 3. Flowchart of the invited and participating sample.

Additional file 1. Dementia awareness questionnaire.

Margit Gausdal Strandenæs,1–3 Anne Lund,4 Anne Marie Mork Rokstad1,51Norwegian National Advisory Unit on Ageing and Health, Vestfold Hospital Trust, Tønsberg, Norway; 2Department of Geriatric Medicine, Oslo University Hospital, Oslo, Norway; 3Institute of Health and Society, Faculty of Medicine, University of Oslo, Oslo, Norway; 4Faculty of Health Sciences, Department of Occupational Therapy, OsloMet – Oslo Metropolitan University, Oslo, Norway; 5Faculty of Health Sciences and Social Care, Molde University College, Molde, NorwayBackground: Day care service (day care) is recommended as an activity service for home-dwelling people with dementia in Norway. However, there is limited knowledge about strategies to promote engagement and participation in activities at day care. The aim of this study was to gain understanding of the staff’s experiences on how to enhance engagement and participation in activities for attendees.Methods: The study has a qualitative design, using group interviews with staff and field observations at day care designed for people with dementia. Thematic content analysis was used to analyze interviews, and the findings from the observations were used to illuminate the findings in the interviews. Three group interviews including a total of 10 staff participants were conducted. Additionally, 35 attendees were observed during 2 days of field observations at each day care.Results: The main theme that emerged from the analysis was the staff’s primary objective to make meaningful days for the attendees. To achieve this, the importance of having individual knowledge about the attendees to enhance relationships, creating a balanced group composition, personal competence and skills of the staff, and the importance of using activities in different ways, was highlighted. Most findings from the field observations coincide with those in the interviews. However, the observations revealed that the staff seemed to have insufficient knowledge of offering individual tailored and structured meaningful activities to the attendees. There is a potential of including the attendees even more in the ongoing activities.Conclusion: Staff play an important role in promoting and facilitating activities to increase engagement and participation in activities. There is a potential for greater structured use of activities and cognitive stimulation. To avoid occupational injustice and the risk of decreased health and well-being among home-dwelling people with dementia, more differentiated and individual tailored services are needed.Keywords: day care, dementia, activities, participation, engagement, facilitating

Bakgrunn: Det har de siste årene vært en stor satsing på å utvikle og styrke demensomsorgen i Norge. Ett av målene er at personer med demens og pårørende skal få dekket sine individuelle behov ved tjenester preget av høy kvalitet, fleksibilitet og individuell tilrettelegging. Hensikt: Studiens hensikt var å få økt kunnskap om pårørendes opplevelser av helse- og omsorgstjenester til personer med demens og pårørende over tid. Metode: Studien har et kvalitativt longitudinelt casestudiedesign. Data er samlet inn gjennom tre omganger over en to-års periode, med narrative dybdeintervjuer med fem pårørende; tre ektefeller og to voksne barn. Hovedfunn: Pårørende opplevde at dagaktivitetstilbudene hadde høy kvalitet og ga god avlastning, mens avlastnings- og langtidsopphold i sykehjem hadde forbedringspotensiale knyttet til kvalitet, fleksibilitet og individuell tilrettelegging. Deltakelse på pårørendeskoler opplevdes ulikt. Hjemmesykepleie ga de voksne barna i studien trygghet og opplevelse av delt ansvar, men opplevdes som utilstrekkelig og lite individuelt tilpasset for ektefeller, særlig ved alvorlig demens. Konklusjon: Pårørendes behov for og opplevelse av helse- og omsorgstjenester er varierende. Pårørende kan oppleve at dagaktivitetstilbudet i høy grad dekker deres behov, mens pårørendeskoler, hjemmesykepleie, avlastnings- og langtidsopphold i sykehjem kan være mindre fleksible og mindre tilpasset individuelle behov hos personen med demens og/eller pårørende. Background: In recent years, a major effort to develop dementia care has been made in Norway. Services with high quality, flexibility and the potential for individual adaptation should be available to meet the needs of people with dementia and their family caregivers. Aim: To examine family caregivers’ experiences of health and care services provided to individuals with dementia and their family caregivers over time. Method: The study has a qualitative longitudinal case study design based on repeated, individual in-depth narrative interviews with three spouses and two adult children over a two-year period. Main findings: Family caregivers’ needs for and experiences of health care services vary. They perceive that day care can be high quality and provide good relief, while respite and long-term stays in nursing homes have potential for improvement. Participation in family-support classes can be experienced differently and does not necessarily suit everyone. Home care, especially home-based nursing, can be perceived as insufficient and not individually adapted, especially for those in the later stages of dementia. The adult children not living with the family member with dementia seem to be more satisfied to share caregiving responsibilities with home-care service providers. Conclusion: The participants experienced that day care services mainly meet their needs for respite and support, while family-support classes, home care, respite and long-term stays in nursing homes have potential to be more flexible and adapted to the individual needs of the person with dementia and/or the caregivers.