Search

Temaet i denne masteroppgaven er et ønske fra Statens vegvesen for å øke norsk kunnskap på valg av fart i store horisontalkurvaturer. Bakgrunnen for dette er at det er åpnet gjennom Statens vegvesen sine normaler å øke mange av linjeføringsparameterne fra minste/ makskrav ved nasjonale hovedveger (Håndbok N100). Dette innebærer planlegging med horisontalkurveradier på flere tusen meter. Hovedstudien i denne oppgaven er å undersøke om farten øker ved bruk av store horisontalkurvaturer istedenfor å legge seg tett opp til minimums verdier selv om fartsgrensen er den samme. Det eneste kravet som begrenser bruk av store horisontalkurveradier er kravet til nabokurve. Studien innehar horisontalkurveradier mellom Rh 300 og Rh 3000, plassert utenfor tettbyggede strøk med fartsgrense ≥ 80 km/t. Studien har bestått av å samle inn hastighetsdata gjennom Trafikkdata i Statens vegvesen fra målestasjoner som er plassert rundtomkring i Norge. Majoriteten av fartsdataene er fra nasjonale hovedveger hentet fra nivå 1 målere med kontinuerlig registering. For å analysere dataene har det blitt utarbeidet en database som blant annet inneholder, ÅDT, trafikkulykker, kurvevinkel og 6 forskjellige hastighetsparametere. Analysen ble utført med Spearman Rank og lineære modeller, hvor oppgaven var å identifisere modellene som beskriver korrelasjon mellom horisontalkurvatur og fart. Ved analyse på hver enkelt fartsgrense mellom 80 og 110 er det lav korrelasjon eller ingen korrelasjon. Ved å samle alle dataene i en analyse får vi resultater ved Spearman rank som gjør det mulig å bygge lineære modeller. Trafikkdata i Statens vegvesen hvor dataene er hentet fra, har plukket ut 2 tilfeldige døgn mellom mai og september 2018, i et forsøk på å få dataene så tilfeldige som mulig. Vi ser med fordel at korrelasjonene blir noe bedre ved analyse av flere data og det bør derfor vurderes å analysere på flere data i eventuell videre forskning. Ved å bruke resultatene fra de lineære modellerene i formelen Z=ax + by + c, hvor x, y og c er modulerte, vil dette gi en gi en statistisk forventet hastighet gjennom en valgt kurvatur (a) med valgt ÅDT (b). Eller det kan beregnes ved (ax) hvor mye hastigheten eksempelvis øker pr 1000 meter kurvatur, eller hvor mye hastigheten øker ved en stigning i ÅDT gjennom leddet (by).

År 1961 startas utbildningen vid den nybildade Militärhögskolan. Bildandet av Militärhögskolan föregåsav utredningar som pekar på fördelarna med att kunna samordna de stabsutbildningar som tidigare harbedrivits utan samordning inom ramen för de olika försvarsgrenarna. I samband med detta lyftsstrategiutbildningen fram som ett ämne där stora samordningsvinster finns att hämta. I den utredningsom ligger till grund för bildandet av Militärhögskolan framgår att utredarna ser möjligheterna att genomsamordningen av strategiutbildningen ge officerarna en enhetlig syn på försvarsproblemen. I uppsatsenhar jag undersökt huruvida denna enhetliga syn på försvarsproblemen är styrd och påverkad av depolitiska beslutsfattarnas officiella uppfattning i dessa frågor eller om den enhetliga synen iförsvarsfrågorna baseras på andra uppfattningar. Jag har också haft som ambition att visa hurstrategiutbildningen bedrevs i fråga om vilka frågeställningar som diskuterades underundersökningsperioden. Uppsatsen har avgränsats till att omfatta tidsperioden mellan 1961 och 1972.Det ämne som jag i uppsatsen har fokuserat utredningen till är strategiutbildningen och de källor som ihuvudsak har använts är provhandlingar och rättningsmallar till strategiprov. Undersökningens resultatvisar att strategiutbildningen påverkades i relativt stor omfattning av de förändringar i politiken somskedde inom undersökningsperioden. Strategiundervisningen återspeglade också den förda politikengenom att aktualisera de frågor som politikerna fattat beslut om. Resultatet visar dock en störresamstämmighet mellan politik och utbildning fram till försvarsbeslutet 1968, än i den del som omfattarperioden efter 1968. Efter 1968 påverkades förvisso utbildningen i hög grad av de riktningsförändringari politiken som gjordes. Däremot återspeglades politiken i mindre utsträckning än tidigare i debakgrunder och scenarier som användes i undervisningen. In 1961 the training started at the newly founded Swedish Military College. Thefoundation of the military college was done after considerations published inseveral official reports. One of the reports stated that the training in strategy had alot to win by being coordinated between the different military arms. One of themotives that the report stated was that a common view of different defence issueswould be easier to attain in a coordinated training.In this essay I have examined if this so called common view is coherent with theofficial policy150 that is stated from the government. I have also examined if thetraining is influenced by the changes of direction in policies occurring. A secondaim with this essay is to give a broad picture of what assumptions and issues thatinfluenced the training at the time. The essays examination is delimited to the timebetween 1961 and 1972, and is based on the training in strategy. The examinationis based on a study of original manuscripts consisting of various tests carried outwithin the framework of the strategytraining 1961-1972.The result of the examination indicates that the training is highly influenced by theofficial policy at the time. The result also shows that the grade of influence ishigher prior 1968, at lest concerning the views of different threats that is used inthe training. At the same time the result shows that the training is influenced bythe policy after 1968 even though training is not based on official policy in thesame extension as earlier. The difference is first and foremost in the way threats isdescribed in the training. Avdelning: ALB - Slutet Mag 3 C-upps.Hylla: Upps. ChP 01-03