Search

External funding is becoming increasingly important in science. Researchers’ experience and success with grant applications is also an important evaluation criterion when researchers apply for academic positions. However, few studies investigate how experience with attracting external funding and prior grant success are evaluated in academic recruitment processes. The literature also scarcely covers how the importance of prior grant success in academic recruitment varies over time and fields. Part of the reason for this literature gap is because what happens within academic recruitment is kept confidential and seldom open for systematic investigations. With access to confidential recruitment documents from four fields (economics, sociology, physics and informatics) at one Norwegian university between 2000 and 2017 combined with interviews with evaluators who have participated in these recruitments we have however been able to document how experience with attracting external funding has been evaluated in professorial recruitment. The analysis showed that the ability to attract external research funding was more salient in the STEM field than the social sciences, but that the importance of attracting external funding had increased in all fields over the last years. The importance of attracting external funding and prior grant success were, however, not all about money, but also importance because of the academic prestige that follows grants. Finally, we showed that the increased importance of grant success over the last years was not only stirred by department leaders who encourage the researchers to apply for fund, but also driven by the academic themselves that saw grants as means to accomplish their research ambitions.

Med et avgrenset nedslagsfelt som omfatter offentlige og offentlig finansierte kulturinstitusjoner innenfor seks kulturfelter – bibliotek, museum, scenekunst, musikk, visuell kunst og arkiv – belyser denne rapporten tre hovedtemaer: 1) betalt versus ubetalt frivillig innsats, 2) organisering for å sikre kulturfaglig kvalitet i frivilligheten gjennom erfaringsutveksling og nettverk og 3) hvordan kulturinstitusjonene forholder seg til formelle og lovpålagte regler for personvern og håndtering av personopplysninger i møte med frivilligheten. De tre temaene er ikke tilfeldig valgt. De er identifisert og konkretisert på bakgrunn av samtaler med ledere og ansatte ved kulturinstitusjoner og kulturfrivillige. Hensikten med rapporten har vært å samle inn og analysere mer systematisk informasjon som kan danne et bedre kunnskapsgrunnlag for videre politikk for disse tre temaene. Mer konkret baserer analysene seg på data som er samlet inn ved hjelp av en elektronisk spørreundersøkelse som ble sendt til hele populasjonen av offentlige og offentlig finansierte kulturinstitusjoner innenfor de seks kulturfeltene. I tillegg til at rapporten er en selvstendig studie av de tre temaene – der hensikten er å fremskaffe ny kunnskap om forhold som er relevante for kulturfrivilligheten – er formålet med rapporten at den skal berede grunnen for videre forskning og kunnskapsutvikling ved å peke på noen temaområder som kan være spesielt aktuelle for videre undersøkelser. This report analyzes six types of cultural institutions - library, museum, performing arts, music, visual arts and archives – and targets three main topics: 1) paid versus voluntary work in cultural institutions, 2) ensuring cultural professional quality in voluntary work through exchange of experiences and networks, and 3) how cultural institutions manage privacy regulations and personal data in their voluntary work. These three topics are not randomly selected but identified in interviews with managers and employees and volunteers at cultural institutions in prior projects related to this report. The report draws on data from an electronic survey sent to the entire population of public and publicly funded cultural institutions within the six type of cultural institutions. In addition to offer new knowledge about these topics in cultural institutions, the report aims to contribute to policy development for cultural institutions and government. Moreover, the report intends to identify knowledge gap that should be examined by future studies.

This report presents the results of an evaluation of the Spark pilot, a research funding instrument which was piloted by the Swiss National Science Foundation (SNSF) in 2019 and 2020 to enable rapid funding of unconventional research ideas. The evaluation report was commissioned by the SNSF, to identify the strengths and weaknesses of the funding instrument, and to provide the SNSF with recommendations on a possible future Spark funding instrument.

This thesis explores the dynamics between professional and managerial logics in professorial recruitment through historical institutional and neo-institutional perspectives. This dynamic is studied with a mixed methods approach that includes analysis of confidential recruitment reports from 66 recruitment processes in four disciplines at three Norwegian universities from 2000 to 2017, interviews, and crossnational survey data from five countries. This unique data set opens the black box of what happens inside these confidential processes, which are generally not open to public scrutiny. The thesis reveals how academic recruitment processes are primarily anchored in disciplinary evaluative cultures and are highly robust processes dominated by academic logic. At the same time, recruitment are increasingly influenced by managerial logic, however, only moderately. This shows that managerialism has reached the strongholds of professionalism which we least likely expected to adopt managerialism. At the same time the continuous dominance of the academic logic also say something of the limits of the proliferation of managerialism when faced with strong professions.

Public sector reform tends to harbour competing ambitions, problems and solutions. Reforms in higher education policy are no exception. They are often multi-faceted phenomena, partly because higher education institutions are complex organizations with wide-ranging expectations and demands from a variety of stakeholders. This chapter argues that higher education institutions cannot ‘organize away’ competing objectives, but rather aim to create organizational designs which help complex institutions to live with complex reforms. The chapter examines the ‘Structural Reform’ in Norwegian higher education and how higher education institutions responded. Launched in April 2015, it resulted in a large-scale organizational redesign of the higher education landscape through merger processes between university colleges as well as between universities and university colleges. As with other reforms in higher education, the Structural Reform focused on several desirable but competing objectives such as high-quality education and research, regional development and world leading academic environments. Copyright © 2019 The Authors. This work is licensed under a Creative Commons Attribution 4.0 International License.

Denne rapporten belyser hvordan vitenskapelig ansatte i universiteter og høgskoler og forskningsinstitutter opplever noen sentrale aspekter ved egen arbeidssituasjon og oppgaver, karrierestruktur og organisering og styring i egen forskningsinstitusjon. Spørreundersøkelsen er gjennomført blant vitenskapelig ansatte i universitets- og høyskolesektoren og i instituttsektoren. Den gir således ikke et utenfrablikk, men gir uttrykk for de ansattes egne vurderinger av disse forholdene. Undersøkelsen inngår i en internasjonal spørreundersøkelse under navnet APIKS (Academic Profession In a Knowledge Society) som er sendt til vitenskapelig ansatte i 30 land i løpet av 2018. Samme internasjonale undersøkelse, med til dels samme spørsmål, ble gjennomført i Norge av NIFU for 10 år siden, den gang under navnet CAP (Changing Academic Profession).

The higher education sector is increasingly important to society and national economies. Recruitment to academic positions, academic career prospects, and working conditions are critical issues in this regard. Importantly, academic career structures are characterised by different principles for organising academic careers which show distinct national variations. Currently the Norwegian academic career system is under discussion and the Ministry of Education and Research has appointed an expert committee (the Underdal committee) to consider the strengths and weaknesses of the Norwegian academic career system, whether changes are necessary, and to provide recommendations for improvement. The objective of this report is to provide a comparative knowledge basis for the Underdal committee.

Denne rapporten presenterer hovedresultater fra Kandidatundersøkelsen 2015. Dette er en spørreundersøkelse som er gjennomført blant personer som har tatt mastergrad, om lag et halvt år etter at de fullførte sin utdanning. Undersøkelsens hovedtemaer er overgangen fra utdanning til arbeid og de nyutdannedes vurderinger ulike aspekter ved utdanningens kvalitet og relevans.

Universitetet i Stavanger (UiS) har hatt ulike styrings- og ledelsesmodeller siden etableringen av det nye universitetet i 2005. I 2011 ble det gjeninnført styrer på både fakultets- og instituttnivå ved universitetet, og denne rapporten evaluerer denne ordninge

Forord Dette notatet ser nærmere på og diskuterer et utvalg indikatorer som brukes for å måle kvalitet i høyere utdanning i Norge. Utvalget av indikatorer er gjort med utgangspunkt i indikatorer som er viktige for utdanningskvalitet og hva som kan sies å måle dette. Notatet er en del av prosjektet Quality of Norwegian Higher Education: Pathways, Practices and Performances, en forskningsbasert evaluering av kvalitet i norsk høyere utdanning som NIFU utfører i samarbeid med IPED ved UiO.

I forbindelse med utsendelse av spørreskjema i anledning en evaluering av styringsordningen ved UiS ble NIFU enig med oppdragsgiver (UiS) om å benytte denne anledningen til å stille noen spørsmål om betydningen av institutt- og fakultetsstruktur for kvalitet i utdanning og forskning, for samarbeid på tvers av fag og for profilering av fagmiljøer.

På oppdrag fra Universitetet i Oslo (UiO) har NIFU gjennomført en undersøkelse blant et utvalg arbeidsgivere for å finne ut hvem som ansetter kandidater fra UiO eller andre læresteder, og hvorfor. Undersøkelsen belyser også hvilke kandidatgrupper som ansettes, og hvordan virksomhetene vurderer deres kvalifikasjoner. Formålet med undersøkelsen er blant annet å framskaffe informasjon til bruk i rekruttering av nye studenter, i informasjonsarbeid og karriereveiledning overfor studentene og som grunnlag for å forbedre UiOs utdanningskvalitet.

This report was commissioned by the Danish Ministry of Higher Education and Science and examines steering approaches in five European countries in light of recent trends in higher education governance and steering.

Kunnskapsdepartementet finansierer et strategisk forskningsprosjekt (2012-2014) om kvalitet i høyere utdanning og samspill mellom UH-sektoren og samfunnet. NIFU - Nordisk Institutt for Studier av innovasjon, forskning og utdanning - leder prosjektet. En viktig del av datagrunnlaget er en elektronisk spørreundersøkelse til fast vitenskapelig ansatte i universitets- og høyskolesektoren, som nå er avsluttet.Her beskrives spørreundersøkelsens formål, utvalg og datainnsamlingsprosess, samt hvilke tiltak som har vært gjort for å få en høy svarprosent, betraktninger om undersøkelsens representativitet og påkobling av registerdata. Til slutt finnes noen viktige presiseringer.

I dette notatet reiser vi spørsmålet om hva som er de grunnleggende institusjonsforskjellene i norsk høyere utdanningssektor. Formålet har vært å teste ut metoder til å tegne et «kart» over de norske lærestedene i høyere utdanning basert på noen sentrale faktorer basert på data samlet inn blant fast vitenskapelig ansatte i UH-sektoren som ledd i et strategisk forskningsprosjekt for Kunnskapsdepartementet .Til tross for at institusjonene tilsynelatende har blitt likere i de siste ti årene, hvor de har blitt behandlet av felles lov, stillingsstruktur, finansieringsmodell og høgskolene har hatt mulighet til å bli akkreditert universitet, finner vi fremdeles det samme hovedskillet mellom de eldre universitetene som forskningsintense og de statlige høgskolene. Norge har fremdeles en klart todelt sektor, på tross av de senere års utvikling.

I dette notatet reiser vi spørsmålet om hva etableringen av formelle forskergrupper betyr for kvaliteten på forskningen og utdanningen ved universiteter og høgskoler. Disse gruppene har fått større betydning for organiseringen av både forsknings- og utdanningsvirksomheten; også i fag der samarbeid mellom vitenskapelig ansatte ved samme institusjon har vært lite utbredt. I lys av internasjonal litteratur presenterer og diskuterer vi her resultatene fra en spørreundersøkelse blant fast vitenskapelig ansatte i universitets- og høgskolesektoren i 2013, som ledd i NIFUs strategiske forskningsprosjekt om kvalitet og samspill i universitets- og høgskolesektoren.

Denne masteroppgaven har som siktemål å studere hvorfor færre kvinner enn menn på høyrepopulistiske partier. Problemstillingen bygges på tidligere studier av kjønnsforskjeller i velgeratferd og høyrepopulistiske partier, og spør om : 1. Hvordan og i hvilken grad varierer kjønnsforskjellene mellom de høyrepopulistiske partiene i Europa? 2. Hvordan og i hvilken grad kan sosioøkonomiske faktorer forklare hvorfor færre kvinner enn menn stemmer på høyrepopulistiske partier? 3. Hvordan og i hvilken grad kan holdninger og verdier forklare hvorfor færre kvinner enn menn stemmer på høyrepopulistiske partier? I analysene finner jeg at mannsdominansen i velgermassen til de høyrepopulistiske partiene er så markant at vi kan argumentere for at det er et like tydelig kjennetegn ved disse partiene som deres fremmedfiendtlighet. Sammen med sektortilhørighet kan holdninger som holdninger til økonomiske spørsmål, selvplassering på høyre/venstre-skalaen, feministisk bevissthet, innvandringsfiendtlighet og autoritarianisme forklarer hvorfor disse partiene mangler kvinneappell. Grunnen til at færre kvinner enn menn stemmer på høyrepopulistiske partier er derfor en kombinasjon av sosioøkonomiske faktorer og holdninger og verdier.

Færre velgere skifter parti nå enn før, viser ferske tall fra valgundersøkelsen. I alt 39 prosent endret standpunkt fra stortingsvalget i 2005 til 2009. De største vandringene finner sted mellom partier som ligger ideologisk nær hverandre. SV taper mest til Arbeiderpartiet, og FrP taper mest til Høyre. De største velgerovergangene gikk fra Venstre til Høyre og mellom regjeringspartiene. Undersøkelsen viser et annet mønster for flere av partiene enn det valgdagsmålingene viste.