Search

Handelshøyskolen BIs Senter for byggenæringen har siden 2007 gjennomført en serie verdiskapingsstudier av den norske bygg-, anlegg- og eiendomsnæringen (BAE), og sett på hvilken betydning denne næringen har for norsk økonomi og samfunnsliv (se, Espelien og Reve, 2007; 2009; Bygballe og Goldeng, 2011; Goldeng og Bygballe, 2013; Espelien et al. 2015). Denne rapporten presenterer resultater fra den siste oppdateringen, som er basert på regnskapsdata fra Brønnøysundregisteret til og med 2018, kombinert med Menons bedriftspopulasjon for BAE-næringen.

Versjon i BI Brage er som publisert i tidsskriftets papirutgave. Forlagets e-utgave er tilgjengelig fra www.magma.no OA, 1

The underlying idea of this research project is to analyze strategic responses of the Norwegian offshore oil and gas supplier industry to the 2014 oil price crisis and set recommendations for moving forward. Through interviews with industry leaders, we pay special attention to industry responses across different segments of the value chain and compare company strategies and actions. The research study is a continuation of the previous work conducted by Torger Reve’s research team at BI Norwegian Business School focusing more on strategic development processes in the Norwegian offshore industry amid the current oil price challenges.

Offshore rederiene har i en årrekke tatt på seg for høy gjeld i et forsøk på å holde tritt med den vedvarende økende etterspørselen på norsk sokkel. Samtidig oppstod en slags «ettbenthet» i næringen der nesten alt fokus var lagt på offshore olje og gass næringen der marginene og inntjeningen var størst. Innovasjonene som ble lansert, var banebrytende, og de norske offshore rederiene på Vestlandet var verdensledende teknologisk og operasjonelt, med den mest komplette klyngen i verden. Da oljeprisen falt kraftig i 2014, fulgte inntjeningen til rederiene med ned, da de ikke hadde flere ben å stå på. Samtidig beholdt de den skyhøye gjeldsgraden. Dette har skapt krisen de i dag befinner seg i. Offshorerederiene og de andre aktørene i maritim-offshore klyngen er i dag nødt til å omstille seg for å videreutvikle klyngen på Vestlandet. I motsatt fall står den maritime klyngen på Sunnmøre i fare for å degenerere. Et slikt senario vil være ytterst dramatisk for hele Vestlandet. De maritime aktørene på Vestlandet er nødt til å diversifisere gjennom et større fokus på flere havnæringer, her eksemplifisert gjennom de fremvoksende sjømat og offshore vind. Klyngen har vært tjent med en nær kontakt i alle ledd i klyngen, rederne kjenner verftene, skipsdesignerne, utstyrsprodusentene, serviceleverandørene og resten av klyngen. Prosjektet «Offshorerederiene: Konsolidering eller konkurs» er gjennomført på vegne av GCE Blue Maritime, med Professor Torger Reve som Forskningsleder, Marius Nordkvelde som prosjektleder og Ole Jakob Ramsøy som prosjektkoordinator og analytiker.

Norge har en relativt liten finanssektor sammenlignet med andre land. Samlede midler i banksektoren utgjør rundt 190 prosent av BNP for fastslands-Norge i 2012, betydelig mindre enn i andre sammenlignbare vesteuropeiske land Finans Norge, 2014.. . For bedre å forstå kompleksiteten i det norske finanslandskapet, er det av stor betydning å opprette en relevant og hensiktsmessig inndeling av segmentene den består av. Mye av tidligere undersøkelser av resultatene i finansnæringen har bygd på data næringsinndeling basert på NACE koder. Denne offentlige inndelingen av aktørene for næringen er utilstrekkelig ut fra et næringsperspektiv. Nye kategorier vil bli definert i denne studien i et forsøk på bedre å fange opp de relevante aktørene og de relevante resultatene. En ny inndeling innebærer at selskapene vurderes ut fra om de om de er i et kunde-leverandør forhold, sånn sett vil mange støtte tjenester tas med i analysen som ikke er tatt med i for eksempel SSB sin statistikk. . . Undersøkelsen begynner med å beskrive metodikken som brukes for å avgrense populasjonen av bedrifter som omfattes av analysen. Etterpå fremlegges kritiske prestasjonsmålinger, inkludert verdiskaping, sysselsetting og produktivitet, for hele finansnæringen. Avsnittet beskriver i detalj hvert segment i finanssektoren. I alt identifiseres og vurderes sju segmenter med hensyn til verdiskaping, sysselsetting og produktivitet, og det legges særlig vekt på kapitalforvaltnings­segmentet.. . Undersøkelsen vil deretter diskutere hvilken rolle utenlandsk eierskap spiller. Rapporten forsøker å sammenligne norskeide finansselskaper og utenlandskeide selskaper. Sammenligningen vil igjen fokusere på verdier som skapes i hvert segment, sysselsettingstallene og arbeidsproduktiviteten. . Rapporten avsluttes med en diskusjon av de viktigste egenskapene som kan gjøre Norge til en enda mer konkurransedyktig kapitalforvaltningsnasjon, en diskusjon som fokuserer på rollen til Statens pensjonsfond utland (SPU).

This report particularly considers the supplier (upside) part of the offshore oil & gas industry. It appears to be as innovative as telecommunication and pharmaceutical (traditional high-tech) industries in Norway but, in addition, it is part of the cluster with most developed knowledge commons and dynamics in the country, which suggests a significant innovation potential. Our analysis suggests a number of corporate and industry policies that can help turn that potential into innovation output. The report should not be viewed in isolation. It is a follow-up of our earlier study “Offshore Oil & Gas as Industrial Driver” (2013), focusing more on the productivity development in the offshore oil & gas supplier industry, and a larger national-level research project “Knowledge-based Norway” (2012) by Torger Reve and Amir Sasson as the theoretical and empirical background.

Rapporten ser nærmere på næringseffektene av utbyggingen av en ny E39 over Boknafjorden (Rogfast) mellom Stavanger og Haugesund området, over Bjørnafjorden mellom Stord og Bergen området, over Sognefjorden mellom Oppedal og Lavik, Hundvikfjorden mellom Anda og Lote, Faleidfjorden mellom Stryn og Svarstad (Stryn nord), Storfjord mellom Festøya og Solavågen eller Hareid og Sula, Moldefjorden mellom Vestnes og Molde og Halsafjorden mellom Kanestraum og Halsa. Rapporten har også evaluert de to mulighetene til å krysse Bjørnafjorden, i midten (direkte rute) eller en mer landbasert vei til øst for fjorden og de to mulighetene i Sogn og Fjordane, vest gjennom Lote and øst gjennom Stryn og over Strynefjellet. Rapporten bruker eksisterende region- og agglomerasjons­teori samt klyngeteori til å sannsynliggjøre for lokale arbeidsmarkeds­gevinster ved sammenslåing av ulike arbeidsmarkeder som i dag ikke er integrert, men som sannsynligvis ville vært i større grad integrerte arbeidsmarkeder, om det ikke hadde vært for manglende infrastruktur. Rapporten er en videreføring av rapporten Ferjefri E39 Næringsliv og verdiskaping (Nordkvelde og Reve 2013) og inngår i det større forskningsprosjektet Ferjefri E39 - næringsliv og verdiskaping.

Dette er siste forfatterversjon av artikkelen før publisering. Utgivers hjemmeside: www.samfunnsokonomene.no 1, Forfatterversjon

Forskningsprosjektet “Klynger og nettverk som drivkraft for norsk næringslivs etableringer i Afrika” er en videreutvikling av det omfattende forskningsprosjektet “Et kunnskapsbasert Norge” (2012). Felles for disse prosjektene er at de har et klyngeperspektiv på næringslivet. Dette prosjektet skiller seg fra "Et kunnskapsbasert Norge" ved at man denne gangen vil undersøke i hvilken grad klynger og nettverk i Norge har vært en drivkraft for norske selskapers etableringer i Afrika (landene sør for Sahara). Prosjektet er utført av Handelshøyskolen BI på vegne av Norfund, Innovasjon Norge og NHO. Studien ser på utviklingen av norske selskaper i regionen, samtidig som den ser på hvilken rolle klynger og nettverk, tilgang på finansiering og bistand har hatt i denne utviklingen. I tillegg skaper man et grunnlag for å se dette i sammenheng med den økonomiske utviklingen i Afrika, og en kan vurdere i hvilken grad norske selskaper har bidratt til denne utviklingen. Dette er kunnskap som vil kunne være interessant for investorer, entreprenører og andre beslutningstagere for regionen.

Et næringslivsperspektiv kan tilføre mye når det gjelder å fremskaffe et bedre beslutningsgrunnlag for store infrastrukturinvesteringer som E39. Dette prosjektet sitter på både næringslivsdata og kompetansedata på bedriftsnivå og kommunenivå, og det er mulig å se hvordan næringsklynger og arbeidsmarkeder vil endre seg ved ny infrastruktur. I første omgang vil prosjektet skissere et metodisk opplegg og teste dette ut på et pilotområde, Molde-Ålesundsområdet. Prosjekt er utført av Handelshøyskolen BI på vegne av Statens vegvesen. Ved å koble de to ”øyene” Ålesund og Molde ved en ny Ferjefri E39 vil man kunne skape et effektivt arbeidsmarked for sysselsatte på omtrent 42 000, som i dag er henholdsvis på omtrent 27 000 og 15 000 (uten Ulstein, Volda og Kristiansund). Sammenslåingen gjennom en Ferjefri E39 vil føre til flere og sterkere klyngebedrifter, flere komplementære bedrifter og legge et grunnlag for sterkere vekst i antall ansatte og i verdiskaping.

The project “Oil and gas as Industrial Driver” is a further development of professor Torger Reve’s nation-wide research project “Knowledge-based Norway” (2012). Common for the two projects is the cluster perspective on industry development as opposed to the traditional industry-neutral view. The key issue addressed in this project is the ability of the Norway-based suppliers to the offshore oil and gas industry to create value for society both directly through the core activities and by generating innovations that give Norway a competitive edge in other industries. The project is undertaken by BI Norwegian Business School on behalf of the Norwegian Oil and Gas Association (Norsk olje og gass).

Prosjektet “Kapitalforvaltning i Norge-en ny vekstnæring? ” er en videreutvikling av det nasjonale forskningsprosjektet “Et kunnskapsbasert Norge” (2012). Felles for de to prosjektene er klyngeperspektivet på næringsutvikling. Hovedmålet med dette prosjektet var å tilby et klyngebasert perspektiv på utviklingen av en kapitalforvaltningsnæring i Norge. Hovedproblemstillingen i dette prosjektet er om det er gjennomførbart å støtte framveksten av et finanssentrum i Oslo som er sterkt nok til i større grad å kunne konkurrere med veletablerte europeiske finansklynger som London eller Stockholm. ENGLISH SUMMARY: The project “Asset Management in Norway: Who are we and who can we become?” is a further development of Professor Torger Reve’s nation-wide research project “Knowledge-based Norway” (2012). The common denominator for the two projects is the cluster perspective on industry development, as opposed to the traditional industry-neutral view. The main purpose of this project is to offer a cluster perspective on the development of an asset management industry in Norway. The key question addressed in this project is the viability of supporting the emergence of a financial hub in Oslo that is strong enough to larger extent compete with well-established financial European clusters such as London or Stockholm.

Versjon i BI Brage er som publisert i tidsskriftets papirutgave. Forlagets e-utgave er tilgjengelig fra www.magma.no Vår langsiktige verdiskaping avhenger imidlertid av vår evne til å ta i bruk kunnskapsressurser på en bedre måte enn hva vi gjør i dag. Med verdens høyeste kostnadsnivå har vi ikke så mange andre alternativer dersom vi fortsatt skal ha næringer og bedrifter som er konkurransedyktige på internasjonale markeder. Artikkelen av Reve og Sasson presenterer et nytt perspektiv på kunnskapsbasert næringsutvikling. Den presenterer også et nytt og mer kunnskapsbasert næringsklyngebegrep, globale kunnskapsnav (global knowledge hub), med høyere krav til kunnskapsinvesteringer og kunnskapsdynamikk enn hva som er tilfellet i ordinære næringsklynger. Hvorvidt en næring utgjør et globalt kunnskapsnav er et empirisk spørsmål. Vi introduserer smaragdmodellen som hjelper oss med å analysere næringsattraktivitet. Den bygger på to kunnskapsbegreper: kunnskapsallmenningen og kunnskapsdynamikk. Kunnskapsallmenning er definert av seks attraktivitetsdimensjoner (klyngeattraktivitet, utdannings- attraktivitet, talent attraktivitet, forsknings- og innovasjons attraktivitet, eierskaps attraktivitet og miljø attraktivitet). Kunnskapsdynamikk handler om å spre, ta i bruk og kommersialisere den eksisterende kunnskapen, slik at det får næringsmessige konsekvenser. Den nye konseptuelle utviklingen baner vei for å takle fremtidig kunnskapsbasertetutfordringer for næringslivet og etablerer et begrepsapparat for kunnskapsbasert offentlig næringspolitikk. I denne artikkelen vil vi presentere et nytt perspektiv på kunnskapsbasert næringsutvikling. Vi lanserer også et nytt og mer kunnskapsbasert næringsklyngebegrep, globale kunnskapsnav (global knowledge hubs), med høyere krav til kunnskapsinvesteringer og kunnskapsdynamikk enn hva som er tilfellet i ordinære næringsklynger. Begrepet er særlig relevant for kunnskapsintensive næringer som er i kontinuerlig omstilling, og som konkurrerer globalt. Artikkelen gir en presentasjon av det teoretiske perspektivet som er lagt til grunn i det store nasjonale forskningsprosjektet Et kunnskapsbasert Norge (www.ekn.no). En mer omfattende presentasjon finnes i den nylig publiserte boken Et kunnskapsbasert Norge (Reve og Sasson 2012). Der finnes også empiriske resultater for 13 næringer og næringsklynger samt en sammenfattende og sammenlignende analyse av disse næringene. Boken har også forslag til ny kunnskapsbasert næringspolitikk. I denne artikkelen skal vi begrense oss til en diskusjon av det perspektivet som er lagt til grunn i dette forskningsprosjektet. Norsk velstand er langt på vei bygd på utnytting av våre rike naturressurser, særlig olje- og gassressursene i Nordsjøen. Vår langsiktige verdiskaping avhenger imidlertid av vår evne til å ta i bruk kunnskapsressurser på en bedre måte enn hva vi gjør i dag. Med verdens høyeste kostnadsnivå har vi ikke så mange andre alternativer, dersom vi fortsatt skal ha næringer og bedrifter som er konkurransedyktige på internasjonale markeder.

MARINTEK is currently conducting a pilot project to develop a new maritime knowledge center, World Ocean Space Center, as part of the vision project "The Third Wave”. Based on this project, MARINTEK (Trondheim) has asked BI Norwegian School of Management to conduct this case study. The case study is a follow-up to the research report, “Norway - a global maritime knowledge hub” (Reve 2009). Marius Nordkvelde, BI Norwegian School of Management has been responsible for data collection, interviews and case study write ups. Herman Ness and Nicolai Alexander Kirkeng, BI Norwegian School of Management have made significant contributions to the following case studies in the form of write ups and interviews: DNV, Hywind, Ulstein Group, Sway, Fugro OCEANOR and Kongsberg Maritime. Torger Reve has provided the theoretical and methodological framework of the study. The case study has been conducted as part of the large national research project, “A Knowledge- Based Norway” at BI Norwegian School of Management, led by professor Torger Reve.

I forskningsrapporten ”Når nedgangen rammer” presenteres resultatene fra en studie av hvordan norske byggebedrifter har håndtert overgangen fra sterk vekst til nedgang, som følge av finanskrisen og fallet i etterspørselen fra høsten 2008. Intervjuer med toppledere i 23 byggebedrifter ble gjennomført fra desember 2008 til august 2009. Intervjuene fokuserte på hvordan bedriftene hadde opplevd nedgangen, hvilke strategier de hadde benyttet for å håndtere kravet til omstilling og hvilke konsekvenser dette fikk for organisasjonen. Resultatene viser at bedriftene omstiller seg gjennom ulike tiltak, som vi har valgt å kalle byggebedriftenes omstillingssirkel. Et fall i etterspørsel fører til økt konkurranse og prispress. Det mest interessante funnet i studien er at bedriftene har vært bevisste på å verne om kjernekompetansen i omstillingsprosessen. Nedskalering gjennom oppsigelser og permitteringer er blitt nøye vurdert. Innleide og ansatte uten kjernekompetanse er de første som er blitt sagt opp. Dette skiller seg fra tidligere, der byggebedriftene tradisjonelt har opp- og nedbemannet automatisk etter behov. Funnet tyder på at byggenæringen går i retning av å bli en mer kompetansebasert næring. Omstillingen til nedgang kan derfor sies å ha flere positive konsekvenser. For det første får man gjort driften mer effektiv. Videre har man fått en større bevissthet rundt kompetanseaspektet, og at dette er viktig for langsiktig konkurransedyktighet.

Knowledge based industrial development takes place in Global Knowledge Hubs or superclusters characterized by a high concentration of innovative industrial actors interacting closely with advanced research institutions, venture capital and competent ownership. The extreme example of a global knowledge hub is the biotech and life science industry in Boston. The greater Boston area has a higher concentration of advanced universities, research labs and specialized biotech firms, than anywhere else in the world. Thus Boston has taken the global leadership position in the high growth biotech industries by capitalizing on their knowledge resources. In this report, the global knowledge hub model is applied to the Norwegian maritime industry. The Norwegian maritime and offshore industry is characterized by a high number of global actors operating out of Norway, forming subclusters in shipping, technological and commercial maritime services, specialized ship building and ship equipment, energy and offshore industry, maritime and subsea operations. Norway has build a strong global maritime knowledge base, extending from fisheries and governance of marine resources, to shipping, maritime operations, and offshore oil and gas, especially when it comes to deep and arctic waters. Norway combines the knowledge and technology targeting the marine, maritime and energy industries. For sustaining such a global knowledge position in the maritime areas, Norway needs to develop specialized knowledge infrastructure to attract talent and technology on a global basis. The plans for establishing a new Ocean Space Center at Marintek and NTNU in Trondheim should be understood and analyzed in these terms. The ambition is to create a global knowledge center for Ocean Space Technology, covering a large range of ocean space challenges of the future, including the high priority arctic and climate challenges.

Rapporten er en oppdatering av regnskapstallene fra BI prosjektet ”En verdiskapende bygg-, anlegg- og eiendomsnæring” (Espelien og Reve, 2007). Målsetningen til hovedprosjektet var å bidra til en økt forståelse for betydningen denne næringen har for norsk økonomi, både sentralt og lokalt. BI rapporten fra 2007 beskriver bygg-, anlegg- og eiendomsnæringen ut fra et klyngeperspektiv basert på analyse av regnskapsdata i perioden fra 1996-2005 og en større spørreundersøkelse av 573 ledere i næringen. I likhet med prosjektet fra 2007, er oppdateringen gjennomført på oppdrag fra Senter for byggenæringen ved Handelshøyskolen BI. Oppdateringen gjelder analyse av regnskapsdata fra 2006 og 2007. Spørreundersøkelsen fra 2007 er ikke oppdatert.

Denne rapporten fra IRIS er utarbeidet til Vestlandskonferansen 2008. Rapporten ser på hvilke forutsetninger Vestlandet har som miljøvennlig energiprodusent, hva som er status i dag og hvilke muligheter regionen har fremover. Intensjonen er at rapporten skal stimulere til videre engasjement på dette viktige området. Innenfor rammen av prosjektet tar vi for oss et utvalg av problemstillinger som vi vurderer som sentrale. Tidshorisonten for utsiktene er 2020. Vestlandskonferansen

Forskningsrapporten ”En verdiskapende bygg, anlegg og eiendomsnæring” gir en omfattende analyse av den norske BAE-næring, basert på komplette regnskapsdata for perioden 1996 – 2005, samt en spørreskjemaundersøkelse gjennomført våren 2007 til et utvalg bedrifter (n = 573) fra byggenæringen. Studien tar utgangspunkt i teori om dynamiske næringsklynger, og næringen defineres som byggenæringens verdikjede, fra produksjon av byggevarer, byggvarehandel, arkitekter og rådgivende ingeniører, utførende bygg og anlegg, utleie av maskiner og personell, eiendom – service og eiendom – finans. De to tyngste delene av BAE-næringen er utførende bygg og anlegg, samt eiendom. De to delene henger verdiskapingsmessig nøye sammen.