Search

Source at https://ungsinn.no/post_tiltak_arkiv/pmto-foreldregruppe/. Denne artikkelen oppsummerer kunnskapen om effektene av PMTO-foreldregruppe (tidligere kalt TIBIR – Foreldregruppeintervensjonen) som intervensjon i TIBIR-programmet. Artikkelen er en revisjon av en tidligere beskrivelse av det samme tiltaket i Ungsinn, men er videreutviklet i henhold til Ungsinns nye kriterier og prosedyrer. Intervensjonen baserer seg på prinsippene fra Parent Management Training Oregonmodellen (PMTO), med det unntaket at i denne intervensjonen møtes foreldrene i grupper over 12 samlinger. Det deltar inntil 12 foreldre/foresatte i gruppene og gruppen ledes av to gruppeledere. Målgruppen for tiltaket er foreldre og foresatte til barn med begynnende atferdsproblemer, men tiltaket kan også tilbys til familier som har barn med identifiserte atferdsproblemer.

Bakgrunn Skilsmissegrupper er et helsefremmende og forebyggende gruppebasert tiltak for barn og unge som tilbys gjennom skolen, primært via helsesykepleier. Målet med tiltaket er å gi barn som opplever samlivsbrudd i familien en arena for å møte andre barn som har lignende erfaringer, å kunne snakke med andre enn foreldrene om hvordan det oppleves, og å bli bedre i stand til å håndtere (den nye) hverdagen. Tiltaket ble utviklet tidlig på 2000-tallet av to helsesykepleiere, og drives i dag gjennom organisasjonen Voksne for Barn. Metode Denne kunnskapsoppsummeringen bygger på et systematisk litteratursøk i databasene Embase, Medline og Psykinfo, NORART, Cochrane, Cristin, NORA, SCOPUS og SweMed. Det er også søkt i internasjonale kunnskapsdatabaser om evidens samt innhentet informasjon om tiltaket fra tiltakseier. Litteratursøk og annen innhentet informasjon ble gjennomgått for å identifisere nordiske effektstudier, internasjonale oppsummeringsstudier og eventuelt andre norske studier om tiltaket. Resultater Resultatene i denne kunnskapsoppsummeringen består av en vurdering av tiltakets beskrivelse, foreliggende studier, og implementeringskvalitet. Skilsmissegrupper er godt beskrevet og bygger på et kjent teorigrunnlag. Videre bygger denne kunnskapsoppsummeringen på tre kvalitative studier som har undersøkt både ungdommenes og utøvernes opplevelse med gruppene, samt en evalueringsrapport, men det foreligger ingen nordiske effektstudier av tiltaket hvilket gjør det vanskelig å si noe om effekten av tiltaket. Konklusjon Skilsmissegrupper klassifiseres på evidensnivå 2 – Teoretisk begrunnet tiltak

IntroductionChildren of parents with a mental illness (COPMI) are at risk of behavioral, emotional, and cognitive difficulties and diagnoses. Support and information about parents’ mental illness may contribute to improve their lives, which is the purpose of the intervention Child Talks (CT). This study aimed to investigate the participation rate of CT, characteristics of participating patients and children, and themes in sessions with children.Materials and MethodsData were collected from 424 electronic patient journals written by healthcare professionals (H) for patients admitted to a clinic for mental health and substance use disorders in the years 2010–2015. Both quantitative statistical analysis and qualitative thematic analysis were carried out.ResultsEighteen percent of assessed parents with minor children received the CT intervention and children participated in half of them. Participating children more often knew about their parent’s treatment and condition when initially assessed, and more often lived with the hospitalized parent. Three main themes were identified in sessions with children; communication about parental mental illness within the family, childrens’ struggles, and healthcare professionals’ (HCPs) evaluation of the child’s situation and need for further support.DiscussionSessions with patients’ children appeared to be relatively rare, and participating children did not necessarily receive appropriate information, support, or follow-up. To ensure that HCPs provide quality support and follow-up to COPMI, the routines and the training of HCPs need to be improved.

Youth Self Report (YSR) er et av spørreskjemaene som inngår i Achenbach´s System of Empirically Based Assessment (ASEBA), i tillegg til Child Behavior Checklist (CBCL) og Teacher´s Report Form (TRF). YSR måler kompetanse, adaptiv fungering og atferdsmessige vanskeområder for aldersgruppen 11–18 år. YSR opererer med en total skår, mål på internaliserende og eksternaliserende atferd, samt åtte ulike syndromskalaer. I tillegg beregnes skårer for kompetansedelen av skjemaet. Spørreskjemaet fylles ut på 20 minutter. Den første manualen ble utgitt i 1987. Torunn S. Nøvik og Sonja Heyerdahl (2002) står for den norske oversettelsen. For å gjennomføre YSR kreves det testspesifikk opplæring der mastergrad anbefales, sammen med relevant erfaring fra arbeid med ungdom og familier. Norske spørreskjemaer med engelsk manual og skåringsprogram kjøpes på aseba.nl. ASEBA-skjemaene er benyttet i kommunale tjenester, spesialisthelsetjenesten og forskning. Til sammen ble 27 norske og 23 svenske/danske artikler inkludert i oppsummeringen. Bare én av disse var en spesifikk psykometrisk studie, mens de andre var studier der YSR ble brukt for å måle kompetanse, adaptiv fungering og atferdsmessige vanskeområder enten som utfallsvariabel, kontrollvariabel eller for å beskrive gruppen. Av de inkluderte norske studiene var 21 av 27 basert på kliniske grupper (for eksempel premature, lav fødselsvekt, alvorlig dysleksi, medfødt hjertefeil eller atferdsvansker), men flere av disse hadde kontroll- eller sammenligningsgrupper fra generelle populasjoner. Av de inkluderte svenske/danske studiene var 7 av 23 basert på kliniske grupper, mens de øvrige studiene var basert på ulike geografiske populasjoner med skoleungdom fra 12–18 år. Totalt elleve av studiene hadde gjennomført adekvate studier av testens reliabilitet, mens det bare er gjennomført to normstudier basert på norske eller svensk/danske utvalg. Resultatene fra studiene støtter begrepsvaliditeten til testen som et godt mål på atferdsmessige vanskeområder. YSR viser moderate til høye korrelasjoner med andre spørreskjemaer for internaliserende og/eller eksternaliserende vansker. Det er god dokumentasjon på testens reliabilitet basert på norske eller svenske/danske utvalg, samt relativt god dokumentasjon på testens begrepsvaliditet. Det er imidlertid få normstudier fra Skandinavia, og disse bygger enten på små utvalg, eller dataene er over 20 år gamle, noe som er problematisk ved klinisk bruk av spørreskjemaet. Det er behov for mer forskning på YSRs psykometriske egenskaper for bruk i Skandinavia. Youth Self Report (YSR) is one of the instruments in Achenbach´s System of Empirically Based Assessment (ASEBA), in addition to Child Behavior Checklist (CBCL) and Teacher´s Report Form (TRF). YSR assesses competence, level of adaption and behavioral difficulties within the age group of 11—18. YSR provides a total score, scores for internalizing and externalizing behavior, as well as scores for 8 different syndrome scales. In addition, a score for competencies is given. It takes 20 minutes to complete the form. The first manual was published in 1987. Torunn S. Nøvik and Sonja Heyerdahl (2002) have translated the questionnaire into Norwegian. The requirements for professionals utilizing the YSR consist of test-specific training, as well as recommendations for a master´s degree and experience from working with youth and families. Norwegian test forms are purchased online at aseba.nl. The ASEBA-forms are commonly used in municipal services, in specialized health care unites and in research. Twenty-seven Norwegian and 23 Swedish/ Danish publications are included in this review. Only one publication is a specific psychometrical study. The remaining publications are studies where YSR is used to measure competencies, level of adaption and behavioral difficulties as an outcome variable, a control variable, or for descriptive purposes of the population. Twenty-one out of the 27 Norwegian publications are based on clinical samples (ex. premature babies, very low-birth weight, severe dyslexia, congenital heath defect or behavioral issues). Several of these samples had comparison- and control groups from general populations. Among the Swedish and Danish included publications, 7 out of the 23 studies had clinical samples, while the remaining studies were based on youth samples (12-17 years old) from schools in different Norwegian regions. Eleven publications reported adequate results regarding YSR´s reliability, though only two norm-studies were based on Norwegian or Swedish/ Danish populations. The studies found that the test has high construct validity and may be used as an indicator of behavioral difficulties. YSR shows moderate to high correlations with similar tests regarding internalizing and/or externalizing difficulties. There is good evidence for YSR´s reliability based on Norwegian and Swedish/ Danish samples, and relatively good evidence for the test´s construct validity. Nevertheless, there are few Scandinavian studies that aim to develop norms and they rest upon small and/or 20-year-old samples, which is problematic for clinical use. More studies are needed to examine YSR´s psychometric properties for the Scandinavian population.

Source at: https://ungsinn.no/post_tiltak_arkiv/dialektisk-atferdsterapi-for-ungdom-dialectical-behavior-therapy-for-adolescents-dbt-a/. Bakgrunn: Denne artikkelen er en kunnskapsoppsummering og klassifisering av behandlingsprogrammet Dialektisk atferdsterapi for ungdom (DBT-A). DBT-A er et manual- og gruppebasert tiltak på 24 ukentlige sesjoner, rettet mot ungdom i alderen 12-19 år med selvskading og tidligere selvmordsforsøk (også kalt villet egenskade). Målsetningen med DBT-A er reduksjon av denne typen atferd, samt redusert frafall fra terapi. Behandlingen består i å trene opp ferdigheter hos ungdommene i det å regulere følelser og atferd i mellommenneskelige relasjoner, og ferdigheter til å holde ut følelsesmessig smerte. Delmål i tiltaket er reduksjon i bruk av rusmidler, reduksjon av sinne og depresjon, samt generell bedring av daglig fungering. Metode: Kunnskapsoppsummeringen bygger på et systematisk litteratursøk fra ulike databaser (Embase, Medline og Psykinfo, NORART Cochrane, Cristin, Nora, Scopus og SweMed), samt materiell fra norsk tiltakseier. Søket ble gjennomgått for å identifisere internasjonale kunnskapsoppsummeringer og nordiske effektstudier om tiltaket. Seks artikler, hvorav tre er basert på én norsk effektstudie ble inkludert og evaluert i kunnskapsoppsummeringen. Resultater: Resultatene viser at DBT-A er et kunnskaps- og evidensbasert tiltak med solid teoretisk forankring. Effektstudien (RCT) der DBT-A er sammenlignet med ordinær behandling tyder på at programmet kan bidra til redusert selvrapportert grad av selvmordstanker og selvskading for ungdom i alderen 12-18 år. Tiltaket har godt beskrevne implementeringsstrategier, noe som sannsynliggjør at tiltaket tilbys slik det er tenkt i tjenestene. De inkluderte studiene er de første effektevalueringene nasjonalt og internasjonalt. Konklusjon: DBT-A klassifiseres på evidensnivå 4, dvs. som et tiltak med tilfredsstillende dokumentasjon på effekt.

Bakgrunn: Denne artikkelen er en kunnskapsoppsummering og klassifisering av behandlingsprogrammet Dialektisk atferdsterapi for ungdom (DBT-A). DBT-A er et manual- og gruppebasert tiltak på 24 ukentlige sesjoner, rettet mot ungdom i alderen 12-19 år med selvskading og tidligere selvmordsforsøk (også kalt villet egenskade). Målsetningen med DBT-A er reduksjon av denne typen atferd, samt redusert frafall fra terapi. Behandlingen består i å trene opp ferdigheter hos ungdommene i det å regulere følelser og atferd i mellommenneskelige relasjoner, og ferdigheter til å holde ut følelsesmessig smerte. Delmål i tiltaket er reduksjon i bruk av rusmidler, reduksjon av sinne og depresjon, samt generell bedring av daglig fungering. Metode: Kunnskapsoppsummeringen bygger på et systematisk litteratursøk fra ulike databaser (Embase, Medline og Psykinfo, NORART Cochrane, Cristin, Nora, Scopus og SweMed), samt materiell fra norsk tiltakseier. Søket ble gjennomgått for å identifisere internasjonale kunnskapsoppsummeringer og nordiske effektstudier om tiltaket. Seks artikler, hvorav tre er basert på én norsk effektstudie ble inkludert og evaluert i kunnskapsoppsummeringen. Resultater: Resultatene viser at DBT-A er et kunnskaps- og evidensbasert tiltak med solid teoretisk forankring. Effektstudien (RCT) der DBT-A er sammenlignet med ordinær behandling tyder på at programmet kan bidra til redusert selvrapportert grad av selvmordstanker og selvskading for ungdom i alderen 12-18 år. Tiltaket har godt beskrevne implementeringsstrategier, noe som sannsynliggjør at tiltaket tilbys slik det er tenkt i tjenestene. De inkluderte studiene er de første effektevalueringene nasjonalt og internasjonalt. Konklusjon: DBT-A klassifiseres på evidensnivå 4, dvs. som et tiltak med tilfredsstillende dokumentasjon på effekt. publishedVersion

Source at https://doi.org/10.18261/issn.2464-3076-2017-02-02 Activating young people on social benefits – requirements for transition to work Young people on social benefits have a variety of complex challenges such as health and social problems, school dropout, immigration and previous child protection measures. This puts them at higher risk of being marginalized fromemployment. The individual right to a minimum economic security and to work-promoting measures from the authorities challenges how local authorities organize and carry out their work. In order to study which requirements must be met in the authorities’ services for young people on social benefits, we have interviewed 12 case workers in 12 different Work and Welfare Centres (NAV). Their descriptions have been categorized and discussed in light of the legal framework and literature. The requirements which, according to our study, must be met in individual cases are: (1) Identification of risk factors in the target group, in order to find the adequate measures and activities, (2) The importance of a co-operation relation between the individual and the case worker, and between NAVand other welfare authorities, and (3)Work-promoting activities, and how to balance the use of imposition in individual cases. Finally we discuss how compulsory activities for this group represent a formof contract between parties with a mismatched power balance. Unge sosialhjelpsmottakere har særskilte utfordringer som medfører en høyere risiko for å bli stående utenfor arbeidslivet. Retten til økonomisk sikring og arbeidsrettede tiltak utfordres av hvordan Nav organiserer og utfører sitt arbeid. Med utgangspunkt intervjuer med Nav-veiledere drøfter vi rettslig og faglig hvilke forutsetninger som må foreligge i Navs arbeid med målgruppen. Vår undersøkelse viser at de forutsetninger som må imøtekommes i enkeltsaker er: 1) Identifisering av risikofaktorer i målgruppen, for å komme fram til hensiktsmessige tiltak og aktiviteter, 2) En samarbeidende relasjon mellom den unge og Nav-veilederen og samarbeid mellom Nav og andre hjelpeinstanser, og 5) Bruk av arbeidsfremmende aktiviteter. Til sist problematiserer vi hvordan aktivitetsplikt for unge sosialhjelpsmottakere representerer en form for kvasi-kontraktsforhold, mellom parter med svært ulike maktforhold.

Published version. Source at http://dx.doi.org/10.15714/scandpsychol.2.e10. According to new Norwegian laws, mental health care for adults are obligated to assess all patients who are parents and to act on their children’s needs. This article outlines results from earlier publications in an ongoing study; a research project designed to evaluate the process of changes in clinical practice due to the implementation of new interventions for children of patients in a large General Psychiatric Clinic for adults. There are two groups of participants in this ongoing research project: (1) mental health workers in the clinic (N = 219), and (2) patients who are parents receiving treatment in the clinic (N = 5268‒5705). In the evaluation of clinical practice we used a pretest, posttest and 1-year follow-up design. A significantly higher number of mental health care workers reported that they identified whether or not patients had children at post-measures compared to baseline measures; however, data from patient journals does not reflect such changes. Mental health workers reported that the conditions needed to change clinical practice regarding the children of the patients were still not in place in the workplace.

Resilience Scale for Adolescents (READ) er et selvrapport spørreskjema for ungdom som måler resiliens; evnen til å håndtere stress og negative livshendelser. Skjemaet er utviklet av Hjelmedal, Friborg, Stiles, Martinussen og Rosenvinge i 2006 på bakgrunn av et resiliensmål for voksne. READ består av 28 utsagn som er positivt formulert og danner 5 delskalaer; personlig kompetanse, sosial kompetanse, sosial støtte, samhold i familien og personlig struktur. Det tar omtrent fem minutter å besvare spørreskjemaet. READ er kopibeskyttet og man kan ta kontakt med rettighetshaverne for å få tilgang til testen. Søket etter dokumentasjon for måleegenskapene til READ resulterte i 55 originale referanser, hvorav 10 publikasjoner ble inkludert. Ni av de inkluderte studiene er tverrsnittstudier som har brukt READ i normalpopulasjon med ungdom mellom 13 og 21 år. Åtte studier oppgir middelverdier i generelle populasjoner, noen for gutter og jenter hver for seg. To studier har undersøkt faktorstrukturen til READ. Fire studier rapporterer korrelasjoner mellom READ og mål på psykiske vansker, samt at tre studier undersøker de prediktive egenskapene ved READ. Det var mål på indre konsistens (Chronbach’s alfa) i syv av de inkluderte studiene. READ har gode psykometriske egenskaper og viser lovende begrepsvaliditet. Fire av fem skalaer har tilfredsstillende indre konsistens. READ egner seg godt til forskning, men det finnes ingen tilgjengelig dokumentasjon på bruk i kliniske populasjoner. Dokumentasjon på hvordan READ kan brukes som et verktøy i klinisk behandling er heller ikke tilgjengelig. Description. Resilience Scale for Adolescents (READ) is a self-report questionnaire measuring resilience; the ability to handle stress and negative experiences. It was developed in 2006 by Hjelmedal, Friborg, Stiles, Martinussen and Rosenvinge. READ is a 28-item scale with positively formulated items organized in five subscales; personal competence, social competence, social support, family cohesion and structured style. It takes five minutes to complete the questionnaire. READ is copy protected and the copy right holders can be contacted to gain access to the test. Literature search. The literature search resulted in 55 original publications, 10 of which were included. Nine of the included studies are cross-sectional and have assessed READ in general populations of adolescents from 13 to 21 years old. Psychometrics. Eight of the included studies reported mean values in general populations, some separately for boys and girls. Two studies examined the factor structure of READ, four studies reported correlations with measures of mental difficulties, and three studies investigated the predictive properties of READ. Measures of internal consistency (Chronbach’s alpha) were included in seven of the studies. Conclusion. READ shows adequate psychometric properties and promising validity when correlated with measures of mental difficulties. The internal consistency is adequate for four of five subscales. READ is well suited for research purposes, however, there is no available documentation on applications in clinical settings.

Background: Mental health problems are often transmitted from one generation to the next. This knowledge has led to changes in Norwegian legislation, making it mandatory to assess whether or not patients have children, and to provide necessary support for the children of mentally ill patients. The main purpose of this study was to evaluate the process of implementing new routines in adult mental health services to identify and support children of mentally ill parents. Methods: The design was a pre-test post-test study. The sample (N = 219 at pre-test and N = 185 at post-test) included mental health professionals in the largest hospital in the region, who responded to a web-based survey on the routines of the services, attitudes within the workforce capacity, worker’s knowledge on the impact of parental mental illness on children, knowledge on legislation concerning children of patients, and demographic variables. Results: The results of this study indicated that some changes are taking place in clinical practice in terms of increased identification of children. Adult mental health services providing support for the children was however not fully implemented as a new practice. Conclusion: The main finding in this study is that the identification frequency had increased significantly according to self-reported data since the Family Assessment Form was implemented. The increase in self-reported identification behavior is however taking place very slowly. Three years after the legislation was changed to making it mandatory to assess whether or not patients have children, it was still not fully incorporated in the routines of the entire workforce. In terms of support for the families affected by parental mental illness, the changes are not yet significant.