Search

Bakgrunn - Denne artikkelen er en kunnskapsoppsummering av effektene for tiltaket Psykologisk førstehjelp. Artikkelen er en revisjon av en tidligere beskrivelse av det samme tiltaket i Ungsinn (Neumer & Eng, 2013), men videreutviklet i henhold til Ungsinn sine nye prosedyrer og kriterier (Martinussen m. fl., 2019). Psykologisk førstehjelp (PF) er i hovedsak et selvhjelpsmateriell som retter seg mot barn og unge i alderen 8-18 år. Hovedmålet med PF er å forebygge psykiske vansker gjennom å bruke førstehjelpsskrinet for å håndtere vanskelige følelser og situasjoner. Metode - Denne kunnskapsoppsummeringen bygger på et systematisk litteratursøk i databasene Embase, Medline og Psykinfo, NORART Cochrane, Cristin, NORA, SCOPUS og SweMed. I tillegg har vi innhentet informasjon fra tiltakseier i Norge. Resultat - Resultatene er basert på en vurdering av tiltakets beskrivelse, relevante studier og informasjon knyttet til implementeringskvalitet. Tiltaket PF er enkelt, men godt fremstilt gjennom heftene som følger med i førstehjelpsskrinene og bygger på en solid teoretisk forankring knyttet til kognitiv atferdsterapi. Veilederen gir en god innføring i de viktigste elementene for gjennomføring av tiltaket i førstelinjetjenesten. Litteratursøket viste at det ikke foreligger noen effektstudier knyttet til PF slik tiltaket er beskrevet og vurdert i denne kunnskapsoppsummeringen. Implementeringskvaliteten er ikke tilfredsstillende i henhold til de kriteriene som vurderes i Ungsinn, særlig med tanke på manglende kvalitetssikring og monitorering/etterlevelse av gjennomføringen. Det er grunnlag til å tro at tiltaket utøves forskjellig avhengig av hvem som leverer det. Konklusjon - Tiltaket fremstår som enkelt å ta i bruk, og med sine konkrete hjelpemidler (figurer og hjelpehånd) ser det ut til å appellere til de ulike tjenestene som jobber med barn og unge. For å kunne hevde at tiltaket er virksomt, er det nødvendig med effektstudier av god metodisk kvalitet, samt et økt fokus på implementeringskvalitet.

Beskrivelse. Preschool Anxiety Scale – Revised (PAS-R; Edwards, Rapee, Kennedy & Spence, 2010) er et instrument som måler et bredt spekter av angstsymptomer hos førskolebarn. PAS-R består av 28 ledd som til sammen måler sosial angst, generalisert angst, separasjonsangst og spesifikke fobier. Instrumentet er oversatt til norsk av Ørbeck, Eyre og Kristensen i 2013. PAS-R kan brukes kostnadsfritt av forskere og klinikere. Litteratursøk. Et systematisk litteratursøk etter norske, danske og svenske studier som rapporterte psykometriske egenskaper for PAS-R resulterte i en masteroppgave og en hovedoppgave. Disse var basert på tverrsnittsdata fra et normalutvalg av førskolebarn i en pilotundersøkelse (N = 37) og i hovedstudien (N = 260) i Norwegian Tuning in to Kids ved Universitetet i Oslo. Psykometri. Middelverdiene for PAS-R var i de to studiene presentert med en annen skalering enn i originalskalaen, og disse ble derfor omregnet for å muliggjøre sammenligning med internasjonale funn. Resultatene indikerte god reliabilitet (indre konsistens) for totalskalaen. Gjennomsnittsverdiene for totalskalaen i de norske utvalgene var lavere enn i det originale utvalget, men høyere enn i et islandsk utvalg. Det ble ikke rapportert psykometridata for delskalaene i de to norske studiene. Konklusjon. Vi har begrenset datagrunnlag for å konkludere om de psykometriske egenskapene ved den norske versjonen av PAS-R. Til tross for dette vil vi oppmuntre til bruk av PAS-R i norske forskningsstudier, da dette er et av få instrumenter som fanger ulike angstdimensjoner hos barn og da det bør forskes på PAS-R fordi det er behov for økt kunnskap om instrumentets psykometriske egenskaper.

Background - Anxiety and depression are the most prevalent disorders among children and adolescents, and the consequences could be life damaging if these problems are ignored. However, implementing psychosocial interventions in real-life settings to prevent these issues is challenging and complex procedure. The main goals of this thesis were to investigate the effectiveness of the EMOTION: “Coping Kids” Managing Anxiety and Depression program and examine the factors closely related to the implementation and treatment fidelity of this new transdiagnostic intervention. Method - This multi-method national clustered randomized controlled trial (RCT) included 36 schools from three regions in Norway. Professionals (N = 68) employed in different municipal services (e.g., school mental health services) delivered the group-based EMOTION intervention to children (N = 266) with elevated symptoms of anxiety and depression. The control condition consisted of N = 443 children. Further, twelve of the group leaders were interviewed, and 239 video records were scored to assess the group leaders’ adherence and competence during delivery of the program. Results - The mixed models-analyses indicated a significant symptom reduction of self-reported anxious and depressive symptoms compared to the control group. Parents reported a significant reduction in depressive symptoms, but not for anxiousness. Findings from the mixed methods study of the group leaders showed that although the group leaders were positive and found the intervention suitable within the service setting, there were potential barriers related to time, lack of support from leaders and the importance of collaborating with the schools. Furthermore, we were not able to replicate the factor structure of the instrument assessing the adherence and competence (treatment fidelity) of the group leaders. Conclusion - The EMOTION program show promising results regarding symptom reduction for anxiousness and sadness, however, focusing on key implementation factors is important for the continued use of the program. Particularly factors related to organizational leadership support and resources, as well as collaborating with the schools needs to be addressed. More research regarding program fidelity is also warranted.

Competence and Adherence Scale for Cognitive Behavioral Therapy (CAS-CBT) er et skåringsverktøy som vurderer terapeuters etterlevelse og kompetanse i (manualbasert) terapi for barn og unge med angst. CAS-CBT er inspirert av Cognitive Therapy Adherence and Competence Scale (CTACS; Barber, Liese, & Abrams, 2003), og utviklet i Norge av Jon Bjåstad og kollegaer (2015). Skåringsverktøyet består av 11 spørsmål som kartlegger etterlevelse og kompetanse fordelt på tre dimensjoner: 1) Kognitiv terapistruktur; 2) Prosess- og relasjonsferdigheter; 3) Tilretteleggelse for gjennomføring av mål for timen. Det systematiske litteratursøket resulterte i totalt 85 treff, hvorav to publikasjoner til slutt ble inkludert. Begge var fra norske kliniske utvalg der instrumentet ble brukt ved behandling av angst hos barn (7–15 år). Den eksplorerende faktoranalysen som ble gjennomført i den ene studien identifiserte to faktorer. Begge viste god indre konsistens. Interraterreliabilitet, basert på gjennomsnittsskårene for etterlevelse og kompetanse mellom ekspertene og studentene som skåret videoene, var tilfredsstillende til utmerket. Test-retest reliabilitet var undersøkt i en studie og viste utmerket resultat. Normdata er ikke relevant for dette instrumentet. CAS-CBT har noe begrenset psykometrisk dokumentasjon. Reliabilitetsmålene varierte noe, men var i hovedsak god til utmerket. Faktorstrukturen får frem andre faktorer enn de som skisseres i instrumentbeskrivelsen. Det kan derfor stilles spørsmål om hvorvidt instrumentet måler det som er tiltenkt. Det er ikke foretatt andre studier som belyser begrepsvaliditeten enn den eksplorerende faktoranalysen. Det er ønskelig med flere studier som undersøker instrumentets psykometriske egenskaper. Competence and Adherence Scale for Cognitive Behavioral Therapy (CAS-CBT) is an 11-item observation-based measure designed to evaluate therapist adherence and competence in (manual-based) anxiety treatment for youths. The CAS-CBT is a modified version of the Cognitive Therapy Adherence and Competence Scale (CTACS; Barber et al., 2003) developed in Norway by Jon Bjåstad and colleagues (2015). The measure comprises three dimensions; 1) Cognitive therapy structure; 2) Process- and relational skills and 3) Goals for the session. The systematic literature search resulted in a total of 85 references of which two met the inclusion criteria. Both studies were based on Norwegian clinical samples where the instrument was used in effectiveness studies of anxiety in children (7-15 years). The exploratory factor analyses based on one study identified two factors, showing good internal consistency of the instrument. Further, the intraclass-correlations between the expert raters and the students were adequate to excellent for mean scores on Adherence and Competence. Test-retest reliability examined in one study was excellent. Norm data is not relevant for this measure. CAS-CBT has limited psychometric documentation. The results of the reliability analyses varied somewhat, but were mostly good to excellent. The factor analysis suggested another factor structure than implied in the instrument description. It could thus be questioned whether the instrument measures what it is intended to measure. No studies have investigated the construct validity of the measure apart from the exploratory factor analysis. Thus, more research on the psychometric properties of the instrument is needed.

Published version available at http://dx.doi.org/10.15714/scandpsychol.2.e16 Vår studie viser at klassestørrelse ikke nødvendigvis spiller noen rolle for elevenes trivsel på skolen, i klassen og i friminuttene. Læringsmiljøet ble imidlertid mer preget av uro og bråk, skriver Camilla Lauritzen og kolleger.

Anxiety Disorders Interview Schedule for DSM IV: Barneversjon (ADIS for DSM-IV:C, forkortes ADIS-C) er et semistrukturert intervju for å diagnostisere angstlidelser hos barn og unge mellom 7 og 17 år. Denne versjonen ble revidert av Anne Marie Albano og Wendy K. Silverman i 1996. Den norske versjonen er oversatt av Marianne Aalberg og Torunn Nøvik. RBUP Øst og Sør var tidligere distributør, men nå må man ta kontakt med Oxford University Press` Rights & Permissions Department for informasjon ombruk i Norge. ADIS-C inneholder både barne- og foreldreintervju, hvor foreldreintervjuet refereres til som ADIS-P. Spørsmålene i intervjuene vurderer tilstedeværelse av diagnostiske kriterier (ja eller nei), samt grad av funksjonssvikt som vurderes fra 0 til 8. Instrumentet kan brukes i klinikk og i forskningssammenheng. Det er nødvendig med opplæring for å kunne administrere og bruke det. Tidsbruken varierer avhengig av problemomfanget, cirka 1 til 3 timer per intervju i en førstegangssamtale. Det systematiske litteratursøket resulterte i over 600 treff hvor seks publikasjoner beskrev ADIS-C i norske utvalg og fem publikasjoner fra det skandinaviske utvalget. Disse ble inkludert. Studiene rapporterte primært tall fra ulike kliniske utvalg hvor ADIS var brukt til diagnostisering av barna. De inkluderte studiene inneholdt rapporterte middelverdier omkring clinician severity rating (CSR), forekomster omkring ulike kliniske diagnosegrupper, og samsvar mellom erfarne kliniske psykologer og studenter som hadde fått opplæring og gjennomførte de diagnostiske intervjuene. Det foreligger lite dokumentasjon på de psykometriske egenskapene til den norske versjonen av ADIS-C. Til tross for at det i internasjonal sammenheng er et anerkjent instrument og det refereres til adekvate psykometriske resultater, er det nødvendig med flere studier knyttet til den skandinaviske populasjonen. Description. Anxiety Disorders Interview Schedule for DSM IV: Children (ADIS for DSM-IV:C; ADISC) is a semi structured interview for diagnosing anxiety disorders in children 7-17 years. This version was revised in 1996 by Anne Marie Albano & Wendy K. Silverman. The Norwegian version is translated by Marianne Aalberg and Torunn Nøvik. RBUP East and South previously had the responsibility for the distribution of the instrument, but the Oxford University Press` Rights & Permissions Department has to be contacted for more information regarding usage of the instrument in Norway. ADIS-C for children consists of both child and parent interviews, where the parent interviews are named ADIS-P. The instrument can be used in the clinic and for research purposes. The questions in the interviews evaluates the presence or absence of fulfilling the criteria for a clinical diagnosis. In addition, the degree of dysfunction is rated with a clinician severity rating (CSR) for each diagnosis. To conduct one interview takes 1 to 3 hours, depending on the extent of presented problems, and sufficient training for using the instrument is demanded. Literature search. The systematic literature research resulted in over 600 references whereby only six publications from a Norwegian sample and five from the Danish and Swedish sample were included. The studies reported mostly from clinical samples where ADIS-C was used to diagnose the children. Psychometrics. The included studies reported average scores regarding clinician severity ratings (CSR), prevalence in the different outpatient groups, and the inter-rater reliability between experienced clinicians and the trained students performing the diagnostic interviews. Conclusion. The psychometric properties of the Norwegian version of ADIS-C are not well documented. Even though the method is acknowledged in the field, and have shown international adequate psychometric results, more studies from a Scandinavian population are needed.