Search

I denne rapporten gir Overvåkingsgruppen, for første gang, en felles vurdering av miljøtilstanden i Barentshavet og havområdene utenfor Lofoten, Norskehavet og Nordsjøen med Skagerrak. Det er også første rapport som bruker resultater fra det nylig utviklede fagsystemet for vurdering av økologisk tilstand. I denne rapporten dekkes to hovedtemaer: (1) Dominerende trekk i status og utvikling i økosystemet i alle tre havområdene, basert på vurderingene av økologisk tilstand, Overvåkingsgruppens rapport om forurensning fra 2022, indikatorer fra Overvåkingsgruppen som ikke er dekket under vurdering av økologisk tilstand, samt rapporter og annen relevant informasjon fra forskning, og (2) en vurdering av karbonbinding i marint plankton, marine vegetasjonstyper og marine sedimenter. I tillegg er det gitt en oppsummering for endringer i ytre påvirkning, vurdering av kunnskapsbehov samt en vurdering av indikatorverdier i forhold til referanseverdier og tiltaksgrenser. Vurderingen av dominerende trekk i utvikling og tilstand av miljøet som er gitt i kapittel 2, utgjør Overvåkingsgruppens bidrag til Faglig forums samlerapport om det faglige grunnlaget for revisjon og oppdatering av de helhetlige forvaltningsplanene for norske havområder. Status for miljøet i norske havområder - Rapport fra Overvåkingsgruppen 2023

The Working Group on the Integrated Assessment of the Central Arctic Ocean (WGICA) aims to provide a holistic analysis of the present and future status of the Central Arctic Ocean (CAO) ecosystem and human activities therein.Climate change reduces sea ice, increases light penetration, causes regionally variable trends in stratification and mixing of the water column, increases inflow in both the Atlantic and Pacific sectors, and heating of waters at the surface and extending deeper. These changes in turn affect primary production and cascade through the foodweb to ice-associated fauna, zooplankton, fish, benthos, seabirds, and marine mammals.These changes may be exacerbated by increasing human activities in and around the CAO, including increasing pollution from ship traffic and from the transport of contaminants to the ecoregion by rivers and ocean currents. The number of ships and distances travelled are increasing and it is anticipated that both commercial and tourist traffic by sea and air will continue to rise. The CAO is a sink for many pollutants such as microplastics, which have been found in sea ice and wildlife. Current and future threats to the ecoregion from human activities and pressures also include increased risk of oil spills and biodiversity loss if ocean mining expands into the Arctic.While the Agreement to Prevent Unregulated Fishing in the High Seas Portion of the Central Arctic Ocean entered into force in June 2021 bans commercial fishing in the high seas of the CAO, fish populations continue to be impacted by the effects of a warming ocean, retreating ice cover, and acidification. These threats have important ecological and policy implications for the entire foodweb and the Arctic community.During this past year, WGICA has further studied and described human activities and resulting pressures. In the next three years, WGICA will identify ecological, economic, social and institutional research questions, further stakeholder involvement, and identify integrated assessment methods that can help evaluate ecosystem conditions and changes.

I dette arbeidet er det gjort en vurdering av risiko fra samlet påvirkning med tilhørende usikkerhet for aktive sektorer i norske havområder, for hvert av havområdene Nordsjøen, Norskehavet og Barentshavet, og for hvert av de 19 foreslåtte særlig verdifulle og sårbare områdene (SVO). Resultatene i denne rapporten bør sees på som en første og midlertidig versjon, da det er aller første gang rammeverket benyttes for norske havområder. All informasjon om sektorenes aktivitet er tatt fra en representativ periode (2017-2019), og speiler så nær som mulig dagens aktivitet. Vi har valgt å ikke benytte nyere data, da pandemien påvirket noen av sektorene i stor grad. Akuttutslipp og andre uhell er ikke gjenstand for vurdering i denne rapporten. Usikkerhet knyttet til eksponering (tid og rom) og sårbarhet er inkludert i vurderingene. Det er stor variasjon i usikkerheten, både sektor-relatert og relatert til miljøverdi og/eller påvirkningsfaktor. Dette arbeidet bygger på rapporten Særlig verdifulle og sårbare områder (SVO) i norske havområder – Miljøverdi og Miljøverdiers sårbarhet for påvirkninger. Her tar vi i bruk ODEMM (Options for Delivering Ecosystem-based Marine Management) rammeverket for å vurdere risiko for negativ påvirkning.

https://doi.org/10.5281/zenodo.7756592, Presentation given by Cecilie H. von Quillfeldt (Norwegian Polar Institute) in Tromsø, 23 November 2021.

I rapporten dekkes tre hovedtemaer: (1) Dominerende trekk i status og utvikling i økosystemet i Barentshavet siden 2016 med vekt på å beskrive hvordan sentrale prosesser påvirker tilstanden; (2) en mer detaljert beskrivelse av status og utvikling for de ulike komponentene i økosystemet; og (3) en beskrivelse av fiskeriforvaltningen i Barentshavet.

Warnsignal Klima: Die Meere - ��nderungen & Risiken

International audience

Stortingsmelding nr. 12 (2001-2002), Rent og rikt hav, Havmiljømeldingen, ble framlagt 15. mars 2002. Her foreslår Regjeringen at det skal utarbeides en helhetlig forvaltningsplan for Barentshavet og at erfaringene fra dette arbeidet skal nyttes til et videre arbeid med helhetlig forvaltningsplaner for de andre norske kyst- og havområder. Konsekvenser av petroleumsvirksomheten er i denne sammenheng spesielt viktig slik dette ble framhevet i Regjeringens Sem-erklæring: ”Samarbeidsregjeringen vil foreta en konsekvensutredning av helårig petroleumsvirksomhet i de nordlige havområder fra Lofoten og nordover. Inntil en slik plan er på plass, åpnes ikke Barentshavet ytterligere for petroleumsvirksomhet.” Semerklæringen om helårig petroleumsvirksomhet er fulgt opp i Havmiljømeldingen. For å følge opp Havmiljømeldingen er det nedsatt en interdepartemental styringsgruppe under ledelse av Miljødepartementet, MD. Styringsgruppen besluttet at det som grunnlag for det videre arbeidet skulle utarbeides en miljøbeskrivelse inklusiv levende marine ressurser som grunnlag for de videre utredningene. I et brev datert 28. juni 2002 ble Havforskningsinstituttet og Norsk Polarinstitutt bedt om i felleskap å utarbeide denne grunnlagsbeskrivelsen. Frist for levering av rapporten var satt til 1. oktober 2002 og foreligger herved. Med den gitte definisjonen ”de nordlige havområder fra Lofoten og nordover” er utredningsområdet definert til et større område enn det som i økosystemsammenheng ofte defineres som Barentshavet. Andre økosystem som sokkelområdene fra Lofoten og nordover og sokkelen nord for Svalbard faller derfor inn under området som omtales som Barentshavet. Denne rapporten er ikke ment å skulle inneholde all kunnskap som eksisterer om området, men den er ment som et grunnlag for det videre arbeidet med de forskjellige konsekvensutredninger. Dette betyr at vi har bestrebet oss på å tilrettelegge data for det videre arbeidet, særlig er det lagt vekt på kartframstillingen. Her har vi nyttet GIS-produserte (geografiske informasjonssystemer) kart i den grad dette lot seg gjøre slik at det i de kommende vurderinger enkelt skal kunne mengdeberegnes overlapping mellom levende marine ressurser og f.eks. et oljeflak. Rapporten inneholder beskrivelse av de spesielle økosystemene og økologiske særtrekk. Vi beskriver de generelle oseanografiske forhold med strømsystemer og vannmassefordeling samt det spesielle med våre nordlige havområder at deler av området er dekket av is hvor iskanten representerer et helt spesielt produktivt område. I havet, som på land, er det planteveksten, primærproduksjonen, som er grunnleggende for all videre biologisk produksjon og dermed hva vi kan høste. Forandringer i primærproduksjonen, eller betingelsene for denne, vil få direkte følger for alle høyere ledd i de marine næringskjeder. Vi har derfor lagt vekt på å gi en fyldig beskrivelse av planteplanktonets funksjon. Også neste ledd, dyreplanktonet, som regnes som sekundærprodusentene, er viktig i mange forskjellige faser. Tilstedeværelse til rett tid og tilstrekkelig mengde av noen av artenes, spesielt rauåtes, tidligste stadier, er f.eks. helt vesentlig for fiskelarvens første levetid og dermed mulighetene for å få sterke årsklasser eller ikke. Høstingen av de levende marine ressurser, spesielt fisk, vil med en fornuftig forvaltning gi et nærmest evigvarende utbytte. Barentshavet har en spesiell viktig posisjon som norsk fiskeriområde, både som oppvekstområde for en rekke viktige fiskeslag og som høstingsområde. Gjennom de siste førti år har Barentshavet gitt en avkastning på mellom 1 og 3,5 millioner tonn fisk. De kommersielle fiskebestandene er derfor nødvendigvis gitt en fyldig omtale fordi vår høsting av fornybare ressurser vil kunne bli påvirket av all annen virksomhet. Dette kan være selve fisket i seg selv ved uheldig forvaltning og bruk av spesielle typer fiskeredskap som nevnt i kapittelet om bunndyr eller ytre påvirkninger som petroleumsvirksomhet, langtransporterte forurensninger, lokale forurensninger og endringer i havklimaet. Sjøpattedyrene sammen med sjøfugl representerer i de fleste tilfeller øverst trinn på de marine næringskjeder. Selv om det skjer lite høsting av slike bestander representerer disse viktige ledd i de marine økosystemer. I tillegg er de konkurrenter til vår høsting og kan samtidig representere et viktig høstingspotensiale. Sjøfuglene er også overførere av næringsstoffer fra sjø til land noe som har vesentlig betydning, kanskje spesielt for Svalbards vedkommende. Vi har i rapporten ikke lagt spesiell vekt på å beskrive trusselbildet knyttet til ytre påvirkninger unntatt når det gjelder spørsmålet om skader på korallrev og svampområder. Kunnskapen om denne type bunnhabitater og skadene som er påført disse er relativt ny for våre farvann og trenger derfor nærmere omtale enn det som er tilfellet med andre miljøutfordringer som er godt beskrevet i en mengde rapporter. Kapittelet om miljøutfordringer er derfor nærmest i stikkordsform for kun å påpeke noe av det som må med i de kommende utredninger. Rapporten inneholder et kapittel om marine kulturminner som også vil være av betydning når en helhetlig forvaltningsplan skal utarbeides. Vi har valgt å ta med et kapittel om bruk av modeller fordi dette er og framover vil være et nyttig redskap når konsekvenser av tenkte eller virkelige hendte hendelser eller forvaltningsbeslutninger skal vurderes.