Search

While concepts like risk and crisis management have grown ubiquitous at all levels of government, they have also cemented their place in academia as interdisciplinary fields of study in higher education. In the Baltic Sea Region (BSR), these types of educational programmes are typically labelled under the umbrella term ‘societal security’ in English. This article provides a succinct depiction of the state of the art of societal security in higher education in this region. After a brief introduction of the concept, the article comprehensively analyses second level degree programmes (master’s equivalent) in this field. Particularly, four conceptual and thematic areas appear to constitute the core of societal security degree programmes, though in different combinations and under a variety of labels, those being risk, crisis management, safety management, and resilience. We note, however, that these concepts and their respective research objectives exhibit extensive overlaps.

Resilience has in recent years become a new catchword in critical infrastructure debates. But what is exactly meant by resilience in this context; is it an alternative to protection, and if not, what is their relationship? How can critical infrastructure resilience be enhanced, and how can we know how resilient critical infrastructure is in the first place? Can it be measured and tested? This paper, being a concise literature review and a conceptual treatment of the issue, provides some tentative answers to these questions focusing especially on the technological dimension of critical infrastructure., JRC.G.6-Security technology assessment

This report reviews the achievements to date in the ERNCIP Thematic Areas, describing why they were prioritised, how the work is organised, and summarising the focus and challenges of each thematic group. The report contains a SWOT-analysis of the current way of organising the work of the thematic groups. The report concludes with recommendations, divided into those applicable in the short term, i.e. to the current ERNCIP period (2013-2014), and those applicable for the longer term for preparing the (possible) next ERNCIP period (2015-2020)., JRC.G.6-Security technology assessment

One of ERNCIP’s goals is to identify gaps in European CIP-related experimental and testing capabilities, and to set up a wider debate on how to deal with these gaps. This report draws an indicative picture about the known state of European CIP-related test capabilities. The analysis is primarily based on an ERNCIP online questionnaire on the issue circulated at the end of 2012, which was completed by 65 respondents representing different types of ERNCIP stakeholders. The ERNCIP Thematic Groups have also provided information about their respective capabilities and perceived gaps in their sectors. This report aims to provoke further debate among the ERNCIP stakeholder communities., JRC.G.6-Security technology assessment

Denne oppgaven undersøker hvilke kommunikasjons- og koordineringsutfordringer som eksisterer i samarbeidet mellom politiet og forsvaret når det gjelder håndtering av uønskede hendelser. Den tar også for seg hvordan disse utfordringene påvirker samarbeidet i forhold til det å øke samfunnssikkerheten i Norge. Samarbeid mellom politiet og forsvaret er ofte på dagsordenen, og særlig i kjølvannet av terrorhandlingen i USA den 11.september 2001 (St.meld.nr.17 2001-2002). Den skapte også oppmerksomhet i norsk samfunnssikkerhetspolitikk. Blant annet har Forsvaret satt mer fokus på Totalforsvarskonseptet, som innebærer et gjensidig samarbeid mellom forsvaret og det sivile samfunn. Dette konseptet er rettet mot forebygging, beredskapsplanlegging og ikke minst krisehåndtering i både krig og fred (St.meld.nr. 21 2012-2013). Gjennom oppgaven oppdaget jeg forskjellige utfordringer i forbindelse med samarbeidet og jeg fikk et innblikk i utfordringer i form av kommunikasjon og koordinering. Jeg vil påstå at kommunikasjon og koordinering kan sees på som to viktige brikker i konseptet samarbeid. Dimensjonen av utfordringene kan sees som mangel på felles skolering og utdanning, som vil påvirke den gjensidige fellesforståelsen. Mye av utfordringene kan spores tilbake til menneskene i organisasjonene, samt deres profesjon og tidligere erfaring som har innvirkning på kommunikasjonen og koordineringen i samarbeidet. Manglende fellesforståelse kan også være den bakenforliggende årsaken til at politiet enkelte ganger ikke har samme realitetsbilde av forsvarskapasitet og ressurser i sammenligning med det forsvaret har til rådighet. Varslingsapparatet i form av formell kommunikasjon bør også forbedres ettersom det påvirker reaksjonstiden og forberedelsen til oppdragsløsninger. Godt samarbeidet er avhengig av god koordinering og kommunikasjon. Studien viser at dersom politiet og forsvaret gjør forbedringer innen disse områdene, vil de kunne optimalisere samarbeidet og dermed bli bedre i stand til å imøtekomme de fremtidige samfunnssikkerhetsutfordringene.