Search

Begrepet mangfold i en norsk skolekontekst kan forstås som både kjønn, seksualitet, funksjonalitet, klasse etnisitet, religion og kulturell tilhørighet De etniske grensemarkørene kan for eksempel være språk, religion, mat, klesdrakt, yrke og sosial status. Mangfold i skolesammenheng kan imidlertid ikke bare knyttes til kultur og etnisitet, men også som variasjon (diversity) i en elevgruppe knyttet til skolemotivasjon, alder, meninger, lærevansker, funksjonsnedsettelser, interesser, sosial bakgrunn, geografisk tilhørighet og så videre. Utvalget i undersøkelsen er tidligere studenter i yrkesfaglærerutdanningen som nå arbeider som yrkesfaglærere i utdanningsprogrammet restaurant- og matfag. Spørreskjemaet ble utformet med utgangspunkt i tilgjengelig litteratur knyttet til begrepet mangfold slik begrepet brukes i skole-, ledelse- og opplæringsvirksomhet. Noen av spørsmålene baserte seg også på erfaringer fra studenters opplevelse av undervisning praksisperioder i yrkesfaglærerutdanningen.

In June 2020, in Norway, the framework for a new plan for five-year teacher education program for practical and aesthetic subjects was decided upon. Therefore, the three-year teacher education program in Design, Art, and Crafts—with the possibility of adding a master’s—will no longer be offered. The upcoming teacher education program will be research-based, and it will also emphasize experience-based knowledge. The number of days conducting practice in schools will increase, compared to the former teacher education program. The starting point for this article is the changes resulting from the new framework. The article addresses the peculiarities of professional knowledge, along with the divergence between this knowledge and traditional academic disciplines. The divergence is discussed on the basis of a report from 1974. The report addresses the objectives, organization, and study content for the first pedagogical master’s programs initiated outside of the universities, and implemented in 1976. The report describes how the distinctive features of the profession should give direction to these master’s programs. A list of ten different types of master’s theses was presented in the report. Here, both artistic work and production of teaching materials were regarded as relevant types of a master’s thesis’s focus. This article closely analyses the report from 1974, and the arguments that are discussed can contribute to other relevant discussions regarding the introduction of a five-year teacher education program in Design, Art, and Crafts.

This master thesis focuses on students at the kindergarten teacher program, and their experience of practice as part of the study. I have completed a qualitative study, where nine students in their final year at the kindergarten teacher study have been interviewed. One of the goals for the reform of the study in 2013 was to make the study more oriented towards the profession, and practice should be included as an integral part of the teaching. The students in this master thesis find that practice is a particularly important part of the study. During the practical periods, they get real life experience in kindergarten, and this is where the whole of the study is linked together. While the students describe the importance of the practical periods, they tell about the experience of how theory helps in understanding the practice. They are not critical that the theory does not "fit" in practice, they find that the theory helps to give a new look at practice. The theory becomes like a "spectacle for practice". However, in the encounter with practice teachers, they experience that he or she does not seem keen to associate actions with theory. Practice teachers' knowledge is largely evident through action. The study also shows that it varies how practice is integrated into teaching at the university college. When practice is not integrated into the teaching, the students experience it as problematic, in the sense that they find it easier to understand the theoretical content if the teachers help to link the teaching to practical examples. When it comes to sharing and reflecting on their own experiences in the classroom, the students, as they approached the completed study, find that this was something that was done less often. The findings in this study may indicate that reflecting in common is something that is not used to a large extent. If one sees this in light of how the students experience the teaching at the university college, it may seem that the absence of "thinking loudly", both at the university college and at the kindergarten, reinforces each other. And maybe both the study and the profession can benefit from being aware of this. Denne masteroppgaven retter fokuset mot studenter på barnehagelærerstudiet, og deres opplevelse av praksis som en del av studiet. Jeg har gjennomført en kvalitativ studie, hvor ni studenter som går sitt siste år på barnehagelærerstudiet har blitt intervjuet. Ett av målene for reformen på studiet i 2013, var å gjøre studiet mer profesjonsrettet, og praksis skulle være med som en integrert del av undervisningen. Studentene i denne oppgaven opplever at praksis er en særlig viktig del av studiet. I praksisperiodene får de erfaring fra det virkelige livet i barnehagen, og det er her helheten på studiet kobles sammen. Samtidig som at studentene beskriver viktigheten av praksisperiodene, forteller de om opplevelsen av hvordan teori hjelper på forståelsen av praksis. De er ikke kritiske til at teorien «ikke passer» i praksis, de opplever at teorien er med på å gi et nytt blikk på praksis. Teorien blir som en «brille for praksis». Men i møtet med praksislærer opplever de at han eller hun ikke virker opptatt av å knytte handlinger til teori. Praksislærers kunnskap kommer i stor grad til syne gjennom handling. Studien viser også at det varierer hvordan praksis blir integrert i undervisningen på Høgskolen. Når ikke praksiserfaringer blir integrert i undervisningen, opplever studentene det som problematisk, i den forstand at de merker at det er lettere å forstå det teoretiske innholdet, dersom lærerne hjelper til med å knytte undervisningen til praktiske eksempler. Når det kommer til å dele og reflektere over egne erfaringer fra praksis i klasserommet, opplever studentene, etter hvert som de nærmet seg fullført studie, at dette var noe som ble gjort sjeldnere. Funnene i denne studien kan tyde på at det å reflektere i fellesskap er noe som ikke blir brukt i stor nok grad. Om en ser dette i lys av hvordan studentene opplever undervisningen på Høgskolen, kan det se ut som at fraværet av det å «tenke høyt», både på Høgskolen og i praksisbarnehagen, forsterker hverandre. Og kanskje kan både studiet og profesjonen ha nytte av å bli bevisst på dette. Masteroppgave i pedagogikk IKT PED396 MAPS-PEDIK

Master i rehabilitering og habilitering Bakgrunn for oppgaven er min interesse for rehabiliteringsfeltet. Jeg har ønsket å undersøke erfaringer med å jobbe i koordinerende enhet, på kommunenivå. Jeg har undersøkt hvordan mennesker som jobber i koordinerende enheter beskriver sine erfaringer om hvordan de ivaretar oppgavene og føringene som beskrives i Helsedirektoratets Veileder om rehabilitering, habilitering, individuell plan og koordinator fra 2015. Jeg har også bedt informantene mine om å identifisere hvilke muligheter og utfordringer de opplever i jobbene sine. I Helseetaten, Oslo kommune ble det i 2016 opprettet et fagnettverk for koordinerende enheter med to medlemmer fra hver bydel. Det er medlemmer i dette nettverket jeg har brukt som informanter i min oppgave. Jeg har brukt kvalitativ metode ved å gjennomføre to gruppeintervjuer. Jeg har knyttet dette til en teoretisk bakgrunn med fokus på rehabiliteringsteori, organisasjonsteori og institusjonell etnografi. Jeg har brukt politiske styringsdokumenter (stortingsmeldinger, rundskriv, rapporter og veiledere) som bakgrunnsmateriale, organisatorisk plassering og for å beskrive den historiske utviklingen av koordinerende enhet. Informantene formidler et syn på rehabilitering som tilsvarer en helhetlig, bred forståelse av rehabilitering slik det framkommer i Stortingsmelding 21 og i ICF. Informantene hadde stort fokus på brukernes egen medvirkning. Informantene formidlet erfaringer med at koorodinernende enhet ikke er godt kjent blant samarbeidspartnere og for brukere . Og ofte blir usynlig i organisasjonen. De av informanten som var organisert høyt i organisasjonshierarkiet var mer tilfredse og erfarte at de ble mer synlige i organisasjonen

Studiens hensikt er å beskrive militær sykepleiepraksis i krigs- og konfliktområder, sykepleiernes bakgrunn for militær -tjenestegjøring i et krigsområde, deres opplevelse av belastninger i arbeidet og reaksjoner etter hjemkomst. Studiens teoretiske forankring ligger i Kims (1987) sykepleiedomener og Kennedy et al. (1996) sin begrepsmodell for militær sykepleiepraksis. Lazarus & Folkman (1984) sin modell danner grunnlag for analyse av sykepleiernes opplevelse av stress og belastninger i arbeidet. Studien er en deskriptiv survey, hvor den empiriske del er en spørreundersøkelse blant 114 norske sykepleiere som har tjenestegjort i militære sykepleiestillinger i det tidligere Jugoslavia. Med spørreskjemaet er det samlet inn både kvantitativt og kvalitativt datamateriale. Studien er delvis en replikasjon av Tjoflåts studie av sivile sykepleieres erfaringer fra arbeid for humanitære organisasjoner i krigsområder generelt. Resultatene viser at de militære sykepleierne var godt forberedt for arbeidet, noe som er i samsvar med Tjoflåts (1996) funn blant sivile sykepleiere med tilsvarende erfaringer. Kartlegging av sykepleiepraksis viser at arbeidsoppgavene har vært knyttet til sykepleie til eget militært personell og til krigsskadde andre militære og sivile pasienter. Det er påvist belastninger i sykepleiernes arbeidssituasjon, men få sykepleiere opplever en høy grad av belastninger. Sykepleierne benytter i all hovedsak sine nære kollegaer for å mestre stressbelastninger i arbeidet. Sykepleierne sier de i liten grad har fått faglig oppfølging i løpet av selve tjenestetiden i utlandet. Flertallet av sykepleierne ønsker å reise på nye oppdrag for Forsvaret. Sykepleiernes erfaringer etter hjemkomst viser at de selv mener de har tilegnet seg verdifull erfaring, som er av betydning i deres daglige arbeid i det sivile. Erfaringene benyttes i mindre grad av arbeidsgiver og kollegaer. Resultatene viser at en liten andel av sykepleierne (5%) har symptomer, som i noen grad er forenlig med delvise former for post-traumatisk stress disorder (PTSD). Andelen er i samsvar med tidligere forskningsfunn fra liknende militære operasjoner.