Search

Pushwagner blir ofte omtalt som popkunstner og Norges svar på Andy Warhol (1923-1987) og Roy Lichtenstein (1923-1997). Sammenligningen begrunnes med hans benyttelse av tegneserieestetikk. Med stiliserte former og fargeflater. Dette er en gjenkjennende karakteristikk av den amerikanske popkunsten klisjéfylte tegneserieuttrykk. Denne oppfatningen nevnes ofte i en bisetning uten at det foreligger noen kunsthistorisk analyse som har undersøkt dette. Pushwagner samarbeidet med den norske forfatteren Axel Jensen (1932-2002) på 1960-tallet, og sammen skapte de et tegneserieunivers som skulle bli grunnlaget for Pushwagners kunstnerskap. På 1970-tallet og 1980-tallet arbeidet de med flere utkast og upubliserte bokprosjekter som ble utviklet til billedromanen Soft City, silketrykkserien En dag i familien Manns liv og malerifrisen Apokalypse. I denne avhandlingen søker jeg svar på hvordan Pushwagner benytter seg av tegenserieestetikken i sitt kunstuttrykk. Hva slags tradisjon benyttes i hans verk? Og kan man med rette karakterisere Pushwagner som popkunstner? Problemstillingene er verksorientert, og jeg tar utgangspunkt i maleriet <> (1990), men det vil bli trukket paralleller til andre verk av kunstneren. I oppgavens tolkningsdel vil jeg trekke inn komparativt materiale fra popkunsten.

Om superflat er et produkt av kulturell hybriditet, kan man fortsatt anse den for å være en «original» japansk visuell kultur? Det er et velkjent fenomen at kultur ikke oppstår i et vakuum, og superflat er et godt eksempel på den tradisjonen av appropriasjon som japansk kultur er fundert på. Superflats uttrykk er på denne måten like originalt japansk som noe annet; fremmede innflytelser har alltid vært en stor del av japanernes måte å opprettholde sin visuelle egenart. Warhol lærte oss at det ikke finnes noen «original» i popkunsten; dette synes å resonnere med Homi Bhabha's teori om cultural hybridity, ettersom de kompliserte hybridiseringsprosessene mellom «øst» og «vest» som ligger til grunne for superflat gjensidig påvirker «begge» deler av sitt opphav, og således ikke uten videre kan anvendes for å definere én kulturs originalitet. Superflathetens «originalitet» eksisterer derfor nettopp i dens hybriditet, der den fremstår som en unik japansk kombinasjon av både østlige og vestlige visuell-kulturelle elementer. Master i Kunsthistorie MAHF-KUN KUN350

http://tartu.ester.ee/record=b2680184~S1*est

Om de to amerikanske kunstnere Andy Warhol (1928-1987) og Jean-Michel Basquiat (1960-1987) og om deres samarbejde og påvirkninger af hinanden. Med gengivelser af såvel fælles som separate værker