Search

Denne rapporten er et resultat av prosjektet Coreplan, som har undersøkt om metoder og tilnærminger som finnes i litteraturen om økosystemtjenester kan bidra til å styrke kystsoneforvaltningen. I rapporten diskuterer vi utviklingstrekk i norsk kystsoneplanlegging og hvordan utviklingen i bruken av kysten kan stille nye krav til kystsoneplanleggingen. Vi forklarer bakgrunnen for begrepet økosystemtjenester, og viser hvordan begrepet brukes i forvaltningen i dag. Vi gir ulike eksempler på hvordan økosystemtjenesteperspektiver kan avhjelpe mangler eller svakheter ved kystsoneplanleggingen, og vi diskuterer hvilke utfordringer eller dilemmaer en slik tilnærming kan føre med seg.

This study presents a data-driven modelling approach to identify important factors influencing the growth- and mortality rate for farmed salmon in northern Norway. Furthermore, a model is trained to determine the best fish farming sites and identify optimal areas with the best geographical conditions. Aquaculture site production and location data from 323 salmon farming sites (all licensed aquaculture sites) in northern Norway were obtained from the Directory of Fisheries. Two dependent variables, growth- and mortality rate, were calculated based on the monthly increase in biomass and mortality. These variables were combined with state-of-the-art environmental- and exploratory socio-economic data obtained from the institute of marine research (IMR), the Norwegian Meteorological Institute, Delft University of Technology, Norwegian Coastal Administration, and Statistics Norway. Using random forest regression and recursive feature elimination, a data-driven ensemble approach identified significant variables. Prediction of optimal sites for salmon farming in northern Norway was done with a species distribution modelling approach using random forest classification. The important factors affecting salmon growth were specific feeding rate, temperature, and total biomass. The important factors influencing salmon mortality were temperature and total biomass. The predicted optimal areas were inside Vefsnfjorden, Ranfjorden, Sørfjorden and Glomfjorden, small areas near the coast and around the small islands stretching from Gladstad to Narvik. Areas near the coast of Lofoten, Værøy, Røst, Vesterålen, Sortland and Senja. Further north, some dispersed regions were predicted as optimal outside Tromsø and Sørøya. Also large areas around Varangerhalvøya, Olderdalen/Kåfjorden, Lille Altafjorden and near the shore on both sides of Stjernøysundet. The results clearly show that space is a scares resource and that there is an urge to evaluate the regulations and legislations concerning aquaculture in Norway. Especially the minimum distances between the fairways and aquaculture locations. The incorporation of machine learning approaches in GIS-based MCE analysis is suggested to help planners and decision-makers make informed and sustainable decisions about sea-area use.

Utviklingen i den norske oppdrettsnæringen har vært forrykende, men de siste årene stagnert. Dette skyldes blant annet problemer med parasitten Lepeophtheirus salmonis, lakselus. En rekke forebyggende og bekjempende metoder er tatt i bruk av næringen og i denne studien undersøkes det forebyggende luseskjørtet. Skjørtet fungerer som en presenning og strekkes rundt de øverste delene av merdene, i denne studien de øverste 6 meterne. Barrieren dette utgjør reduserer påslaget av lakselus som vanligvis oppholder seg i de øverste delene av vannsøylen. Denne studien undersøker luseforekomster i oppdrettsanlegg og mulige effekter av miljøvariabler- spesielt havstrøm, vind og salinitet- på lusepåslag i individuelle merder beskyttet av luseskjørt. Studien er hovedsakelig basert på en hypotese om at en merds interne plassering er bestemmende for dens eksponering mot miljøvariablene, og dermed lusepåslag. Dette undersøkes ved å bruke modellerte miljødata, og en enkel statistisk modellerings tilnærming. For å oppnå dette er studien gjennomført i samarbeid med Cermaq Norway AS som har tilgjengeliggjort produksjonsdata fra deres lokaliteter i Vest-Finnmark, produksjonsområde 12. Dette muliggjør blant annet å undersøke luseforekomster på en per merd basis. Et delmål med studien har vært å vurdere produksjonsdata, slik det registreres av Cermaq, fra et akademisk ståsted. De undersøkte forholdene er i høy grad viklet sammen og komplekse på hver sine måter, med en ukjent grad av tilfeldighet. Det har derfor måttet være gjort noen simplifiseringer og antakelser i det metodiske arbeidet. Resultatene indikerer likevel en sammenheng mellom en merds interne plassering og dens grad av eksponering mot de undersøkte forhold. Resultatene kan derfor først og fremst brukes til å anta at de ulike «hendelsene», som definert her, har en effekt, selv om denne ikke i særlig grad var kvantifiserbar. Avslutningsvis gis det også en rekke anbefalinger til mulige forbedringsområder når det kommer til registrering av potensielt relevante drifts- og produksjonsmessige data ved oppdrettslokalitetene.

Social-ecological systems found in coastal zones make it one of the complex environments globally. The result of this social-ecological interaction is often unsustainable use of coastal resources. Integrated Coastal Zone Management (ICZM) has been recommended and used to manage the complexities that exist in coastal areas. ICZM involves a holistic approach to coastal resource management. However, for effective ICZM and planning, it is vital to obtain necessary information of changes that have occurred in the coastal zone. The study assesses land use/landcover and shoreline changes in the coastal zone of Greater Accra, Ghana, using simple GIS methods. Higher erosion rates were observed in the eastern part of the region, in the Volta estuary than on the western side, in Accra. Results from landcover changes showed significant decrease of vegetation within Greater Accra, with the highest decreases found closer to the coast from 1996 to 2017. However, there were considerable increases in mangroves found within the Densu Delta and Ada, Volta River estuary. Land use/urbanization was high near the coast between 1996 and 2002, it started expanding into the peri-urban areas of Greater Accra between 2002 and 2017. Integration of Google Earth and Landsat satellites images proved to be useful in determining changes in shoreline and land use/landcover in the region. The availability of these satellite images can be useful to minimize the challenge of data accessibility in data poor regions like Greater Accra. The results obtained in this study can be useful to inform management decisions on ICZM in the region. Keywords: Coastal zones, DSAS, GIS, ICZM, Erosion, Accretion, Land use, Landcover, Urbanization, Mangroves