Search

Arbeidsgivere er en viktig aktør hvis man ønsker å forstå utviklingen i bruken av ulike tilknytningsformer i arbeidsmarkedet. Arbeidsgivere er arbeidslivets portvoktere og bestemmer hvem som får arbeid, og hvordan. En ambisjon med studien er å identifisere hvilke begrunnelser, motivasjoner og konsekvensvurderinger som ligger til grunn for arbeidsgivernes bruk av ulike tilknytningsformer, og særlig hvordan de vurderer hvorvidt de skal ansette eller bruke ekstern arbeidskraft. Med utgangspunkt i kvalitative intervjuer med arbeidsgivere undersøker vi arbeidsgiveres arbeidskraftstrategier. Gjennom å studere arbeidskraftstrategier ønsker vi å identifisere noen av mekanismene som kan forklare hvorfor arbeidsgivere velger å ansette eller bruke ekstern arbeidskraft.

I denne rapporten beskriver og analyserer vi holdninger, erfaringer og praksis når det gjelder etniske og religiøse minoriteter i fem deler av det norske arbeidslivet: ledere i offentlig og privat sektor og ledere og ansatte på skoler, i barnehager og i barnevernet. Grunnlaget er en spørreundersøkelse med drøyt 9000 svar til sammen i de fem utvalgene. Mens det er gjort en rekke studier av situasjonen for innvandrere i arbeidslivet, har det vært mindre oppmerksomhet rundt synet på urfolk (samer) og nasjonale minoriteter (skogfinner, kvener/norskfinner, rom (sigøynere), romani/tatere, jøder). Denne studien omhandler holdninger i arbeidslivet til disse gruppene i tillegg til innvandrere og deres etterkommere.

Akademiske karrierer, rekruttering av vitenskapelig ansatte og forskeres mobilitet har fått større oppmerksomhet etter stortingsmeldingen Kultur for kvalitet (2016–2017). Ikke minst er det en sentral politisk målsetting at akademiske karrierer skal være attraktive. I den forbindelse har Kunnskapsdepartementet ønsket en kartlegging av søkning, rekruttering og mobilitet i universitets- og høgskolesektoren. Resultatene av kartleggingen presenteres i denne rapporten.

This report presents results from six interviews with people that are responsible for/or negotiate in collective bargaining, and/or participate in the managing of human resources in their company. The questions applied to the interviewees’ own workplace as well as to the Norwegian labour market more generally and captured the interviewees’ viewpoints about women and men’s situation on the labour market, possible gender differences in employees’ competence, productivity, career ambitions and wages, and the availability and use of work-family-reconciliation measures on the workplace. The interviews revealed two different understandings of reality when it comes to a possible gender pay gap in Norway, namely one of gender equality and one of gender difference. According to the first understanding, gender equality, there are no differences between men and women on the labour market in Norway, and there is not really a gendered wage gap, at least not at the company level. The interviewees emphasize that men and women have equal opportunities on the labour market and justify this by general and more specific descriptions of women’s labour market position. First, equal opportunities occur in a society where the dual-earner-family model is the norm. Women have entered the labour market and higher education in large numbers, and generous work-family policies enable parents to combine family and employment. Second, equal opportunities occur in a work environment where the ideal competence is not gender labelled. This reflects that the informants’ work in an environment where gender-neutral skills are valued. Third, equal opportunities occur in an environment where flexible work arrangements are offered, where full-time work is the norm and high work commitment is expected. Flexible working hour opportunities facilitate the combination of work and family life, but still, work devotion and continuous availability is expected. The main argument in the second understanding, called gender difference, is that there is, in fact, a gender-related pay gap in Norway, and that this is related to women and men’s different opportunities and choices. This is supported by two explanations. First, the interviewees emphasize the gendered choices in working life. The gender pay gap is explained by the fact that economic rewards and working conditions vary across sectors and industries, and also that women and men have different skills and chose different social roles at the workplace. Second, the interviewees’ maintain that when children arrive, women are more likely than men to reduce their working hours. This is related to structural differences in women and men’s position on the labour market in that women more often than men work in the public sector where part time is common and wages are typically somewhat lower than in the private sector. The interviewees’ descriptions of gender-equality reflect that they themselves work in high-skilled middle class professions and at workplaces where flexible work hours and home-office are offered, where part-time work is rare, where most employees have high work commitments and career ambitions, and where competence is seen as gender neutral. In contrast to the gender blindness that characterizes I denne rapporten presenteres resultater fra seks intervjuer med informanter som er ansvarlige for eller deltar i kollektive forhandlinger eller har personalansvar. Spørsmålene gjaldt dels for informantenes egen arbeidsplass og dels for arbeidsmarkedet generelt og dreide seg om informantenes oppfatning av kvinners og menns situasjon på arbeidsmarkedet i Norge, mulige kjønnsforskjeller i ansattes kompetanse, produktivitet, karriereambisjoner og lønn, samt tilgjengelighet og bruk av ulike ordninger på arbeidsplassen for å kombinere jobb og hjem. Intervjuene avdekket to ulike virkelighetsforståelser når det gjelder kjønnsforskjeller i lønn. Ifølge den første virkelighetsbeskrivelsen, er det ikke noen klar forskjell mellom kvinner og menn på arbeidsmarkedet i Norge, og det er ingen kjønnsforskjell i lønn, i det minste ikke innenfor den samme bedriften. Informantene legger vekt på at menn og kvinner har samme muligheter på arbeidsmarkedet og underbygger dette med både generelle og mer spesifikke beskrivelser av kvinners situasjon. For det første fremhever de at to-inntektsfamilien er normen i dag, at kvinners yrkesdeltakelse har økt betraktelig, og at en generøs familiepolitikk gjør det mulig for foreldre og kombinere jobb og familie. For det andre fremhever de at den kompetansen som etterspørres på arbeidsplassen er kjønnsnøytral og ikke forbindes med mannlige eller kvinnelige egenskaper. For det tredje peker de på at tilbud om fleksibel arbeidstid og hjemmekontor gjør det mulig å kombinere jobb og barn og samtidig oppfylle forventninger om å yte maksimalt og være kontinuerlig tilgjengelige for arbeidsgiver. Ifølge den andre virkelighetsbeskrivelsen eksisterer det en kjønnsforskjell i lønn i Norge, noe som har sammenheng med menns og kvinners ulike muligheter og valg. Dette underbygges med to forklaringer. For det første mener informantene at kvinner og menn velger forskjellig. De jobbene som kvinner velger, gir ofte dårligere utbytte i form av lønn og arbeidsbetingelser. Kvinner og menn har dessuten ulike ferdigheter og velger ulike roller på arbeidsplassen. For det andre peker informantene på at kvinner oftere enn menn reduserer arbeidstiden sin når de får barn. Dette henger sammen med at kvinner oftere jobber i offentlig sektor hvor deltidsarbeid er vanlig og lønnsnivået er lavere enn i privat sektor. Informantenes beskrivelser av kjønnslikestilling i arbeidslivet reflekterer at de selv jobber i middelklasseposisjoner og på arbeidsplasser som tilbyr fleksibel arbeidstid og hjemmekontor, hvor deltidsarbeid er lite utbredt, hvor de fleste har høye karriereambisjoner og stort jobbengasjement og hvor kompetansen som etterspørres er kjønnsnøytral. I andre deler av arbeidsmarkedet kan det derimot, ifølge informantene, være klare kjønnsforskjeller i lønn og arbeidsvilkår, noe som er knyttet til kjønnede valg og identiteter. Disse forståelsene av kjønnsforskjeller i lønn viser betydningen av velferdsstatlige ordninger for at kvinner og menn skal ha samme mulighet for å kombinere jobb og hjem. Samtidig kan oppfatningen om at kjønnsforskjeller i lønn bunner i kjønnede valg 43 og identiteter, og troen på at fleksible ordninger på arbeidsplassen kan redusere kjønnsforskjellene, bidra til å underkommunisere strukturelle kjønns- og klasseforskjeller på arbei

Rapporten handler om arbeidstakere med graderte sykepenger: Hvordan de følges opp i sykepengeperioden, og hva som skjer når retten til sykepenger er oppbrukt. Analyse av registerdata viser at flere med graderte enn med fulle sykepenger er registrert med et arbeidsforhold to år etter at retten til sykepenger er oppbrukt, samtidig mottar en høy andel velferdsstatlige ytelser. Fokusgruppeintervjuer med Nav-ansatte leder oppmerksomheten mot utfordringene i samarbeidet mellom arbeidstaker, arbeidsgiver, lege og Nav, institusjonelle barrierer, og utfordringene som oppstår når den nedsatte arbeidsevnen vedvarer over tid.

Oppdrag fra Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet gikk ut på å kartlegge hjelpebehovene til unge som bryter med familien, og det miljøterapeutiske arbeidet i bo- og støttetilbudene til unge utsatt for tvangsekteskap eller æresrelatert vold. Prosjektet har hatt to hovedsiktemål. For det første skal vi beskrive det miljøterapeutiske arbeidet i bo- og støttetilbudet i de fem kommunene. Hvilke utfordringer, flaskehalser og potensialer finner vi i arbeidet med å ruste de unge til et liv etter oppholdet i botilbudet? Og hvordan varierer dette mellom botilbudene i de ulike kommunene? Dette har vi undersøkt gjennom individuelle intervjuer og fokusgruppeintervjuer med ledelse og ansatte i det nasjonale bo- og støttetilbudet. Intervjuene har gitt oss innsikt i metodiske praksiser og forståelsesmåter, men også rutiner for organisering og samarbeid rundt de ulike botilbudene. For det andre skal vi kartlegge beboernes behov og erfaringer fra tilbudet, gjennom intervjuer med nåværende og tidligere beboere. Dermed inkluderer studien et eksplisitt brukerperspektiv.

Et veldokumentert funn fra sosiologisk og sosialpsykologisk forskning, er at ulike personers mobilitetsmuligheter i arbeidsmarkedet kan begrenses av etniske og kjønnsmessige stereotyper. Det er imidlertid ikke bare personer som rammes av kulturelle stereotypier. Også jobber og kompetanse stemples som feminine eller maskuline, som etnisk minoritetstypiske eller majoritetstypiske. Denne avhandlingen handler om slike uformelle og implisitte meningsforbindelser mellom kompetanse, kjønn og etnisitet. Et hovedanliggende er å undersøke på hvilke måter kulturelle stereotypier om kompetanse begrenser og muliggjør ulike individers aspirasjoner og opplevelser av egne muligheter i overgangen mellom utdanning og arbeid. Avhandlingen publiseres som monografi og er basert på kvalitative intervjuer med 36 sykepleiere, datateknologer og bioingeniører på to stadier: mens de er under utdanning og etter de har fullført sin utdanning. Studien beskriver definisjoner og fortolkninger av kompetanseidealer i disse tre karriereløpene samt hvordan slike fagspesifikke idealer virker gjennom sosiale kategorier som kjønn og etnisitet og bidrar til å skape ulike betingelser for individers overgang mellom utdanning og arbeidsliv. Avhandlingen handler om møtet mellom forventninger og forestillinger om det ideelle, og studenters og nyutdannedes oppfattelser av egen kompetanse og muligheter i arbeidsmarkedet. Gjennom kvalitative intervjuer undersøker jeg hvordan individers aspirasjoner endres over tid, og hvordan kulturelle stereotypier om kompetanse i de tre karriereløpene kan være en kilde til endring og stabilitet. Et sentralt funn i avhandlingen er at ulike kategorier individer har forskjellige muligheter til å identifisere seg med og gjøre bruk av kompetanseidealene som verdsettes i et karriereløp. Dette handler ikke først og fremst om deres tilgang til en formell og målbar kompetanse, men måten formelle kompetanseformer veves sammen med uformelle aspekter ved kompetanse. Det betyr at i informantenes evaluering av seg selv og andres kompetanse, bruker de kulturelle stereotypier om kompetanse, kjønn og etnisitet. Kompetanseidealene i de tre karriereløpene kjønnes og etnifiseres på forskjellige måter. Studien viser dermed også hvordan sammenhengene mellom kompetanse, kjønn og etnisitet er kontekstuelt forankret og får «lokale» uttrykk og betydninger i de tre karriereløpene. Implisitte og uformelle meningsforbindelser mellom kjønn, etnisitet og kompetanse varierer med andre ord mellom karrierer og er viktige betingelser for individers aspirasjoner og beslutninger i en karriere. For å analysere slike prosesser benyttes det et tilbudssideperspektiv. Det vil si at studien tar utgangspunkt i studenter og nyutdannedes forventninger og ressurser for å forstå og forklare forskjeller mellom individers aspirasjoner og karrierebeslutninger. Tilbudssideperspektivet som anvendes i denne avhandlingen bygger hovedsakelig på tre teoretiske perspektiver. For det første anvendes sosiologiske videreutviklinger av sosialpsykologisk forskning på kulturelle stereotypier, for å undersøke hvordan individers aspirasjoner formes i relasjon til kulturelle stereotypier om kompetanse. For det andre benyttes et Bourdieu-orientert feltperspektiv for å undersøke hvordan stereotypier om kjønn, etnisitet og kompetanse kan variere mellom ulike yrkes- og utdanningsfelt og skape spesifikke kompetanseidealer. For det tredje benyttes perspektiver fra livsløpsstudier som behandler aspirasjoner som aktive læringsprosesser for å konkretisere og spesifisere samspillet mellom individers aspirasjoner og disse kontekstuelle mulighetsbetingelsene. På et overordnet nivå kan de teoretiske perspektivene som anlegges i avhandlingen forankres i det som er blitt omtalt den kulturelle vendingen i arbeidsmarkedsforskningen. Et sentralt poeng i dette perspektivet er at maktforskjeller mellom kvinner og menn, etniske minoriteter og etnisk majoritet handler om noe mer enn relasjoner mellom personer eller grupper. Det handler også om hvordan disse relasjonene selv er formidlet gjennom sosiale institusjoner og materielle strukturer som har et kjønnet og etnisk betydningsinnhold. Det kulturelle perspektivet åpner opp for at vi kan undersøke hvordan forskjeller knyttet til kjønn og etnisitet skapes og gjenskapes gjennom spesifikke materielle forhold, som arbeidslivets organisering. De empiriske funnene i denne avhandlingen taler for en sosiologisk videreutvikling av tilbudssideperspektiver i arbeidsmarkedsforskningen. De forskjellsskapende prosessene som er avdekket i denne avhandlingen adresserer et behov for å løfte opp og diskutere ulike former for makt som analytiske forklaringer på individers aspirasjoner og beslutninger. På et nivå understreker avhandlingens funn betydningen av selvseleksjonsprosesser. For å forstå prosessene som skaper og gjenskaper et etnisk- og kjønnsdelt arbeidsmarked, er det ikke tilstrekkelig å rette fokuset mot hvordan individer velges bort av andre. Vi må også undersøke hvordan individer selv bidrar til å opprettholde etniske og kjønnede mulighetsstrukturer. På et mer generelt nivå demonstrerer funnene betydningen av implisitte og uformelle kompetanseformer for inkluderende og ekskluderende prosesser i arbeidslivet. Individer og gruppers mulighetsstrukturer og livssjanser formes gjennom komplekse symbolske meningsforbindelser mellom kjønn, etnisitet og kompetanse.

Rapporten er skrevet på oppdrag for Drammen kommune basert på en gjennomgang av kommunens introduksjonsordning, norskopplæring for nyankomne innvandrere samt grunnskoleopplæring for voksne, som er samlokalisert på Introduksjonssenteret. Datamaterialet er kvalitative intervjuer med deltakere og ansatte på senteret, nøkkelpersoner i kommuneadministrasjonen, samt et utvalg av senterets samarbeidspartnere. Rapporten dokumenterer arbeidsmetoder, organisasjonsstruktur, utfordringer og muligheter i det lokale introduksjonsapparatet. This report is based on an evaluation of the municipality of Drammen’s introduction and qualification scheme for newly arrived immigrants, including language training and adult education. The study was commissioned by the municipality of Drammen.

Rapporten kartlegger hvordan urfolk og nasjonale, etniske og religiøse minoriteter er beskrevet i læremidler, samt hvordan innvandring og flerkulturelle samfunn, antisemittisme, fremmedfrykt, rasisme, ekstremisme, terrorisme og radikaliseringsprosesser, er behandlet. Vi har kartlagt samtlige lærebøker for RLE og samfunnsfag for ungdomstrinnet, og for religion og etikk, historie og samfunnsfag for studieforberedende på videregående skole.

I denne rapporten bygger vi videre på en omfattende kartlegging av læremidler i norsk skole (Midtbøen, Orupabo og Røthing 2014) ogpresenterer analyser av fokusgruppeintervjuer med lærere og elever ved et utvalg ungdoms- og videregående skoler. I intervjuene med lærerne la vi vekt på hvordan de anvender læremidlene de har til rådighet og hvordan de legger opp undervisningen om temaene vi har studert. I intervjuene med elevene var vi opptatt av hvordan de opplever at læremidlene brukes og hva de synes om undervisningen om disse emnene. Intervjuene både bekrefter og utdyper funnene fra den første rapporten. I læremidlene står det for eksempel lite om utfordringer som samer og nasjonale minoriteter står overfor i det norske samfunnet i dag. Dette gjenspeiles i intervjuene, der et flertall av lærerne opplever disse gruppene som fjerne for egen del og mange av elevene gir uttrykk for at de ikke engang har hørt om flere av de nasjonale minoritetsgruppene i Norge. Tilsvarende fant vi at både lærere og elever knytter an til den biologiske, individualiserte rasismeforståelsen som vi fant i læremidlene. De kobler i stor grad rasisme til historiske og ekstreme hendelser som Holocaust, Apartheid og USAs raseskillepolitikk, til marginale grupperinger som nynazister, og til unntakstilfeller som mobbing på skolen – noe som står i kontrast til flere av minoritetselevenes fortellinger om diskriminering og utenforskap.

Januar 2008 ble det igangsatt et forsøk med moderat kvotering av innvandrere i 12 statlige virksomheter. Forsøket hadde en tidsramme på to år og denne rapporten er sluttevalueringen av forsøket. I denne rapporten stiller vi spørsmålene: Har moderat kvotering vært benyttet for å ansette personer med innvandrerbakgrunn i de utvalgte virksomhetene? Hvilke utfordringer er knyttet il å bruke virkemiddelet og hvordan vurderer ledelsen og personalansvarlige tiltaket? Vi ser også på om forsøket har bidratt til økt fokus på rekruttere innvandrere og om personalpraksiser og rutiner er endret. Vi finner at moderat kvotering i liten grad er benyttet i konkrete ansettelsessaker. Det er fire virksomheter som rapporterer at de har benyttet tiltaket. Begrunnelsene for at tiltaket er lite benyttet er knyttet til at virksomhetene opplever at de har stillinger som setter høye krav til utdanning, arbeiderfaring og god beherskelse av norsk skriftlig og muntlig, virksomhetene vurderer at de har få kvalifiserte søkere til stillingene fra den aktuelle målgruppen, at de sjelden opplever at de er i en situasjon hvor de hat to likt kvalifiserte søkere. Vi finner at tre av virksomhetene som har benyttet moderat kvotering har benyttet tiltaket flere ganger. Det kan tyde på at når man først har erfart at moderat kvotering er et virkemiddel som kan brukes – så brukes det igjen. Vi ser også at de virksomhetene som har benyttet tiltaket er virksomheter som har et bredere stillingstilfang blant annet når det gjelder utdanningskrav. De har muligens også stillinger som retter seg mot segmenter i arbeidsmarkedet der det finnes en større andel arbeidssøkere med innvandrerbakgrunn. Alle de 12 forsøksvirksomhetene legger vekt på at deltakelse i forsøket har skapt oppmerksomhet og økt bevissthet om å rekruttere personer med innvandrerbakgrunn.

Denne rapporten er en midtveisevaluering av forsøket med moderat kvotering av personer med ikke-vestlig bakgrunn i tolv statlige virksomehter. Prosjektet har pågått siden januar 2008 og har en tidsramme på to år. Rapporten ser på erfaringene etter ett år. Spørsmålene som stilles er om moderat kvotering har vært benyttet for å ansette personer med ikke-vestlig bakgrunn i de utvalgte virksomhetene, hvilke utfordringer som er knyttet til å bruke virkemidlet og holdningen til moderat kvotering blant de som ansetter. Det er liten tvil om at forsøket med moderat kvotering har skapt oppmerksomhet og økt bevissthet om rekruttering av ikke-vestlige innvandrere i de tolv forsøksvirksomehtene. Samtidig viser resultatene at ordingen i liten grad er brukt i konkrete ansettelsessaker. Rapporten er kun publisert i digital utgave.

I denne rapporten undersøker jeg hvordan et utvalg av høyt utdannede personer med ikke-vestlig minoritetsbakgrunn opplever, omtaler og håndterer det å ikke ha en jobb i henhold til sitt formelle kompetansenivå. Metoden for datainnsamling er kvalitative intervjuer. Hvilke opplevelser har velutdannede etniske minoriteter av sine muligheter og begrensninger innenfor det norske arbeidsmarkedet? Og hvordan henger disse opplevelsene sammen med den symbolske maktrelasjonen mellom majoritet og minoritet? Er det en sammenheng mellom informantenes fremstillinger av seg selv som arbeidstakere og majoritetens definisjon og evaluering av norsk kompetanse og en ”norsk middelklassekropp”? Et sentralt funn er at informantene har et ambivalent forhold til å være integrert i det norske arbeidsmarkedet. Informantene ønsker å få en jobb som står til sitt utdanningsnivå. Samtidig preges de av en usikkerhet når det gjelder deres fremtidige arbeidsliv; vil de forbli i en posisjon der de ikke får brukt sin formelle kompetanse, eller vil de oppnå mobilitet? For å skape kontroll og trygghet i eget arbeidsliv tar informantene i bruk ulike mestringsstrategier. Gjennom mestringsstrategiene opprettholder informantene sine mobilitetsambisjoner, og får bekreftet en middelklasseidentifikasjon. Innenfor alternative rom og situasjoner gir informantene sin kompetanse fra utlandet en verdi og oppnår en lokal anerkjennelse, selv om de ikke har tilgang til symbolsk anerkjennelse i det norske arbeidsmarkedet. Informantene motsetter seg dermed majoritetens perspektiver på den norske middelklassen. Samtidig tar informantene avstand fra sin utenlandske kompetanse, og tilegner seg en norsk utdannelse for å anerkjennes som attraktive arbeidstakere. Når informantene begynner på en norsk utdannelse for å oppnå mobilitet, tilpasser de seg majoritetens definisjoner av den norske middelklassen.

Barne- og likestillingsdepartementet ønsket en evaluering av det eksisterende bo- og støttetilbudet til unge over 18 år som utsettes for tvangsekteskap. Studien tar for seg krisesentrene, et bokollektiv og ti kriseboliger med vekt på organisering og innhold, sett fra de ansvarlige aktørers ståsted. Sikkerhet og oppfølging av den enkelte beboer er viktige temaer.

I denne oppgaven undersøkes velutdannede etniske minoriteters subjektive opplevelser av muligheter og begrensninger innenfor det norske arbeidsmarkedet. Jeg ser disse opplevelsene i sammenheng med maktrelasjonen mellom etnisk majoritet og minoritet. Hvilken sammenheng har informantenes posisjonering av seg selv i arbeidsmarkedet, med majoritetens definisjoner og evalueringer av hva som er en attraktiv arbeidstaker i Norge? Gjennom informantenes subjektive erfaringer i arbeidsmarkedet ønsker jeg både å rette fokus mot deres livskvalitet, og å problematisere hvordan majoritetens definisjoner av norsk kompetanse og norsk middelklassekropp opprettholdes og utfordres innenfor arbeidsmarkedet. I denne oppgaven er det ikke informantenes mangel på ressurser, men mangel på symbolsk makt til å legitimere egne ressurser, som løftes frem for å forklare minoriteters mobilitetsproblemer. Dette er et fokusskifte fra tidligere forsknings ensidige fokus på mangler hos minoriteten. Utvalget består av høyt utdannede personer med ikke-vestlig minoritetsbakgrunn. Ved bruk av kvalitative forskningsintervjuer ønsker jeg å undersøke hvordan den enkelte opplever, omtaler og håndterer det å ikke få en jobb i henhold til sitt kompetansenivå. Dette er en situasjon som er blitt hyppig omtalt i media. Mens denne oppgaven tok form, har dagspressen jevnlig presentert tragiske enkeltskjebner som opplever seg ekskludert fra det norske arbeidsmarkedet. For å gripe konstruksjoner av hvem og hva som har en verdi skapes og gjenskapes, og hvordan disse konstruksjonene igjen legger rammer for hvordan individer posisjoneres og selv posisjonerer i arbeidsmarkedet, anvender jeg Beverley Skeggs og Pierre Bourdieus teori om den symbolske økonomien. Å kategorisere arbeidsmarkedet som et symbolsk byttesystem, åpner opp for å undersøke relasjonen mellom det symbolske og de konkrete praksiser og fortolkninger. En minoritetsarbeider eller kompetanse fra utlandet har ikke en iboende eller gitt verdi i det norske arbeidsmarkedet. Opprettholdes forskjeller mellom minoritet og majoritet gjennom rådende perspektiver på den norske middelklassen? 6 Det viktigste funnet er at informantene tilpasser seg og motsetter seg sin posisjon i det norske arbeidsmarkedet på samme tid. Dette forstår jeg som et resultat av at de både befinner seg utenfor og innenfor det symbolske maktfeltet i arbeidsmarkedet. For å undersøke hvordan dominerte grupper kan fastsettes, usynliggjøres og miskjennes i den symbolske økonomien, samtidig som de oppnår bevegelse, kontroll og anerkjennelse innenfor alternative rom, har jeg brukt Skeggs videreutvikling av Bourdieus teori. I motsetning til Bourdieu, hevder Skeggs at det eksisterer en rekke situasjoner hvor individet verken tilpasser seg eller motsetter seg sin posisjon. Dette åpner opp for ambivalens, og at individer kan oppnå lokal anerkjennelse, selv om de er miskjent i maktfeltet. Informantene bruker sin kompetanse fra utlandet i alternative rom og situasjoner og oppnår en lokal anerkjennelse. Alternative rom og situasjoner er et slags frirom der informantene er trygge fra majoritetens symbolske definisjoner og evalueringer. Når informantene skaper frirom opplever de å få bekreftet en middelklasseidentitet, selv om de er miskjent som dette i arbeidsmarkedet. Informantene motsetter seg dermed majoritetens definisjoner av hva som er en norsk middelklasse. Samtidig er det viktig å påpeke at selv om informantene oppnår trygghet i sitt middelklasseselv innenfor alternative rom, er dette en subjektiv fortolkning. Lokal autorisering er ikke det samme som symbolsk anerkjennelse og sosial posisjon. Informantene gjør middelklasse fra sin arbeiderklasseposisjon. Et fremtredende mønster er at informantene tar avstand fra sin utenlandske kompetanse og tilegner seg en norsk utdannelse for å oppnå mobilitet. Informantene tilpasser seg slik majoritetens definisjoner av hva som er en norsk middelklasse. Ambisjoner bak denne studien er både å synliggjøre minoriteters subjektive erfaringer, og å utfordre hvilken tilhørighet minoriteter og deres ressurser gis i det norske arbeidsmarkedet.

Norway is ranked as one of the most gender-equal countries in the world. Yet, Norway has, like most countries, a gender divided labour market. How does this division of work affect young men and women’s interest in and assessment of different occupations? The labour market is one of the most important social arenas in which expectations are formed about what people are good at and suited for. What men and women do in a given society shape cultural assumptions in that society about the interests and competencies of men and women. This thesis is an exploration of such cultural assumptions among students and teachers in two gender-typed study fields in Norway; nursing studies and nautical science studies. The study qualitatively investigates how assessments of competence intersect with gender and explores what shapes notions of suitability in the education. Although much research is devoted to educational and occupational gender segregation, the male minority position has been comparatively little studied within this literature. Moreover, most of the research on gender non-traditional choices, or on gender inclusion and exclusion in education, is done within either male-dominated or female-dominated fields of study. The empirical material in this study is produced by the means of individual interviews with and observation among both male and female students in both study programs. The thesis thus brings new insights to what shapes processes of inclusion – sustaining diverse views of who belongs, and exclusion – a narrowing of who belongs, in gender-typed study fields. The study investigates on the one hand the role of gender in the students’ accounts of their educational pathways and how young people in Norway reflect around the making of gender traditional and gender non-traditional choices of education. On the other, the study enquires how institutionally embedded assessments of competence in the two study fields interconnect with conceptions of gender. This double attention allows for analyzing what feeds processes of gender inclusion and exclusion both regarding the entry to gender-typed study fields and the shaping of notions of suitability and belonging in the education context. Conceptually, the thesis proposes a theoretical composite of boundary theory, repertoire theory and gender frame theory. Building on the insights generated by the combination of these perspectives, I study gender inclusion and exclusion in gender typed study fields through processes of categorisation and valuation. This conceptualisation helps grasp under what conditions gender inclusion and exclusion take shape. The findings show that assessments of competence and notions of gender had different intersections in nursing and in nautical science. Based on three empirical articles, the thesis suggests that understandings of how educational fields or types of competence are gendered require attention to both the conceptions of gender available to people through the society at large, and the institutional frame within which individuals are acting, as well as the dynamic relationship between these contexts. Furthermore, the study displays pluralistic and adaptable notions of gender and competence among the students. Such variability, interpreted as a plurality of cultural resources available to frame gender and competence, is conceptualised as carrying the potential for change in the processes sustaining gender exclusion in gender typed study fields. Noreg er rekna som verdsmeister i kjønnslikestilling. På same måte som i andre land er likevel arbeidsmarknaden i landet sterkt kjønnsdelt. Korleis påverkar inndelinga i ‘mannsjobbar’ og ‘kvinnejobbar’ unge si interesse for og vurdering av ulike yrker? Det blir hevda at arbeidslivet er ein av dei viktigaste sosiale arenaer der forventingar blir forma om kva menn og kvinner passar til. Det menn og kvinner jobbar med påverkar altså oppfatningane om kva menn og kvinner er interesserte i og har evner til. Denne avhandlinga utforskar slike oppfatningar blant studentar og lærarar ved to kjønnsdelte utdanningslinjer i Noreg: sjukepleie og nautikk. Ved hjelp av kvalitative metodar undersøker studien korleis verdsetting og vurderingar av kompetanse heng saman med oppfatningar om kjønn, og søker å forstå kva som skaper tilhøyrsle og kjensler av å vere skikka til arbeidet i desse utdanningslinjene. Det har blitt forska mykje på kjønnsdelte utdanningar og yrker, men den mannlege minoritetsposisjonen har blitt relativt lite undersøkt. Ofte er også denne forskinga gjort på enten kvinnedominerte eller mannsdominerte utdanningar, medan det er gjort færre samanlikningar på tvers. Det empiriske materialet i denne avhandlinga er bygd på individuelle intervju og deltakande observasjon blant både menn og kvinner i begge utdanningslinjer. Avhandlinga bringer derfor ny innsikt i kva som skaper inklusjon – det som bygger opp under eit mangfaldig syn på kven som høyrer til og eksklusjon – ei innsnevring i synet på kven som høyrer til, i kjønnsdelte utdanningslinjer. Avhandlinga har ein todelt inngang til å undersøke dette. For det første utforskar studien kva rolle kjønn spelar i dei unge sine utgreiingar om utdanningsvalet sitt og korleis dei resonnerer rundt kjønnstradisjonelle og kjønnsutradisjonelle val. For det andre undersøker studien korleis institusjonaliserte kompetanseverdsettingar i dei to utdanningslinjene heng saman med oppfatningar om kjønn. Dette doble fokuset gjer at avhandlinga både kan seie noko om kva som skaper inklusjon og eksklusjon ved inngangen til kjønnsdelte utdanningar og kva som skaper tilhøyrsle og oppfatningar av kven som dug i utdanningskonteksten. Avhandlinga nyttar seg av eit teoretisk rammeverk set saman av teoriar om symbolske grenser, repertoarteori og gender frame-teori. Basert på desse teoriane, foreslår avhandlinga å studere kjønnsinklusjon og -eksklusjon gjennom å utforske korleis menneske kategoriserer og verdset. Dette rammeverket gjer at ein kan gripe under kva slags tilhøve inklusjons- og eksklusjonsprosessar tek form. Avhandlinga syner at vurderingane av kompetanse og oppfatningane av kjønn hadde ulike samankoplingar i sjukepleiestudiet og i nautikkstudiet. Basert på tre empiriske artiklar foreslår studien at for å forstå korleis typar av kompetanse og utdanningsfelt er kjønna må ein fokusere både på idear om kjønn tilgjengeleg for folk gjennom samfunnet ein lever i, den institusjonelle konteksten som studentane og lærarane er ein del av og den dynamiske samanhengen mellom desse. Vidare syner studien fram mangfaldige og adaptive oppfatningar av kjønn og kompetanse blant studentane. Denne variasjonen, som blir forstått som at studentane har ulike kulturelle ressursar å trekke på for å fortolke kjønn og kompetanse, blir konseptualisert som berar av potensialet for endring i det som driv eksklusjonsprosessar i kjønnsdelte utdanningslinjer.