Search

1. Plantations of alien conifer species are common worldwide, and set to become even more prevalent in coming decades. To minimize the rate at which their offspring --- so-called "wildlings" --- colonize surroundings, and reduce the burden of conifer plantations on native ecosystems, managers need to know which ecosystems are most and least susceptible. 2. We compared how likely wildlings are to establish across a wide range of ecosystems, focusing on four groups of alien conifer species planted in Norway. We used data from detailed surveys around 82 plantation stands to model the relationship between ecosystem type and wildling abundance, accounting for seed rain (estimated), climate, and other sources of variation between sites. We also tested whether differences in susceptibility between individual ecosystem types could be generalized based on broad, shared characteristics. 3. We found that ecosystem susceptibility to wildling establishment (modeled as relative establishment likelihood) was poorly correlated with surveyed wildling density (abundance/area). Susceptibility generally varied as much or more than wildling density, with relative establishment likelihoods spanning several orders of magnitude between the most and least susceptible ecosystems for every species group. 4. The four groups of conifer species showed somewhat similar patterns of establishment likelihood across ecosystem types, with intensively farmed ecosystems repeatedly among the least susceptible. We found that ecosystems characterized by destabilizing disturbance tended to be more susceptible than others, but broad ecosystem characteristics did not clarify patterns of susceptibility much, neither within nor across species groups. 5. *Synthesis and applications* Differences in wildling establishment between ecosystems can be exploited to keep alien conifers within plantation boundaries. Stands hemmed in by agriculture or other unsusceptible ecosystems will result in relatively few wildlings, while stands near susceptible ecosystems like landslides will need monitoring and control. Managers should be aware that the density of wildlings in a given ecosystem may not reflect its relative susceptibility, because variation in seed rain, climate, and site characteristics obscures the relationship between ecosystem type and wildling establishment.

Westergaard, K. B., Endrestøl, A., Hanssen, O., Often, A., Fossøy, F., Davey, M., Dahle, S., Åström, J., Staverløkk, A. 2021. Overvåking av spredningsveien planteimport. Basisovervåking 2021 og implementering av miljø-DNA. NINA Rapport 2059. Norsk institutt for naturforskning. Fremmede arter er regnet som en av de største truslene mot verdens biologiske mangfold. De kan medføre store økologiske og samfunnsøkonomiske kostnader, og de kan være svært kostnadskrevende å bekjempe. Det regnes som mest kostnadseffektivt å redusere spredningen av fremmede arter ved å oppdage dem tidlig, som gjennom å overvåke deres spredningsveier, og deretter iverksette tiltak så tidlig som mulig. I denne rapporten gjør vi rede for metoder og foreløpige resultater for det tredje året av prosjektet «Overvåking av spredningsveien import av planteprodukter », som skal pågå fram til 2023 på oppdrag for Miljødirektoratet. Målet med prosjektet er å kostnadseffektivt overvåke og beregne kvantitativt hvor mange fremmede arter som kommer til Norge som blindpassasjerer via spredningsveien import av planteprodukter, og hvilken risiko disse utgjør for det stedegne biologiske mangfoldet. I tillegg rapporterer vi for opsjonen Bruk av ny teknologi, hvor målet har vært å videreutvikle bruken av miljø-DNA og DNA-metastrekkoding for artsbestemmelse av artene som følger med den importerte plantejorda som ‘forurensing’. I 2021 har vi videreført basisovervåkingen som ble etablert i tidligere år med innsamling av levende invertebrater og spirte karplanter fra jordprøver av importerte hageplanter, bankeprøver av planter, og lysfeller i lokalene til importsenter på Østlandet. I 2021 ble det tatt prøver av 14 konteinere, og hittil er invertebratene i 80 av 140 jordprøver sortert og delvis artsbestemt. Vi har artsidentifisert 1271 spirte frø fra jordprøvene før jorda ble lagt til vernalisering, og siste del av spireforsøket avsluttes i desember 2021. Bankeprøvene er ennå ikke gjennomgått, mens 94 individer av sommerfugler fanget i lysfellene er artsbestemt til 40 ulike arter. Arbeidet med artsbestemmelser fortsetter framover, og funn fra jordprøvene legges inn i prosjektets database med åpent innsyn (https://view.nina.no/planteimport). Morfologisk identifisering av mange arter og artsgrupper som lever i jord er utfordrende, og i noen tilfeller umulig, både fordi de er svært små, og fordi det ikke fins gode morfologiske skillekarakterer eller nøkler. I opsjonen Bruk av ny teknologi har vi brukt DNA-metastrekkoding for å artsbestemme invertebrater som er drevet ut av jorda levende, samt planter og sopp som fins i den importerte plantejorda. Resultatene fra utdrivningsprøvene viser at vi fant 453 ulike taxa, hvorav 169 ble bestemt til art. Av disse er 18 kjente fremmede arter for Norge, seks er mulige fremmede arter som har vært påvist i våre nærmeste naboland, mens fem er mulig fremmede arter som ikke har vært påvist i Fennoskandia tidligere, og bør vurderes nærmere for å avklare status. Resultatene for sopp og planter i importjorda rapporteres til neste år. I årets sluttbemerkninger om overvåkingsmetodikken trekker vi fram to hovedpunkt. Det ene belyser hvordan DNA-metastrekkoding av ulike prøver fra planteimporten bidrar til at vi oppdager flere arter fra denne spredningsveien, og viktigheten av å fortsette metodeutvikling og innfasing av slike analyser i basisovervåkingen. Det andre tar opp hvorfor det er helt nødvendig å se metoder og resultat fra dette overvåkingsprosjektet i sammenheng med andre overvåkings- og forvaltningsrelaterte prosjekt med fokus på både fremmede og stedegne arter i norsk natur for å få en felles forståelse av artsfunnene. For å kunne utløse gode synergier trengs det en koordinering av informasjons- og arbeidsflyt mellom prosjektene, noe som krever tid og finansiering. Westergaard, K. B., Endrestøl, A., Hanssen, O., Often, A., Fossøy, F., Davey, M., Dahle, S., Åström, J., Staverløkk, A. 2021. Monitoring the pathway of imported horticultural plants. Basic monitoring 2021 and implementation of environmental DNA. NINA Report 2059. Norwegian Institute for Nature Research. Alien species are considered one of the largest threats to global biodiversity. They may lead to large ecological and socioeconomic costs, and eradication measures are often very expensive. The most cost-effective measures for reducing their impacts are through monitoring their pathways, early detection and rapid response. In this report we present the methods and preliminary results from the third year of the project “Monitoring the pathway of imported horticultural plants”, which is running until 2023 on assignment from the Norwegian Environment Agency. The aim of the project is to monitor and calculate how many alien species arrive to Norway as contaminants and hitchhikers with plant products, and to assess the risk they pose to local biodiversity, in a cost effectively way. Here we report on the results from the basic monitoring in 2021, and also from the add-on Using new technology, where the goal was to develop the use of environmental DNA and DNA-metabarcoding for species identification of contaminants in the soil of imported plants. In 2021, we have continued the basic monitoring program established in recent years, including collections of live invertebrates and germinated seeds from soil samples collected from imported garden plants, and live invertebrates shaken from leaves or collected by light-traps in South-East Norwegian garden centres. We sampled 14 shipments, and have sorted and partially determined the invertebrates from 80 out of 140 samples. We have identified 1271 germinated seeds from the soil samples to species before vernalising the soil. The last part of the germination experiment will end in December 2021. The invertebrates shaken off of the leaves of imported plants have not yet been processed, while 94 specimens of butterflies caught in the light-traps have been identified to 40 species. The work on species identifications continues, and we will add our findings from the soil samples to our public database (https://view.nina.no/planteimport). It is challenging to identify many of the species and species groups found in soils, and in some cases it can be impossible. This is not only because these organisms are very small, but also because we lack differential morphological characters and keys. To alleviate this, we have used DNA-metabarcoding to identify live invertebrates from soil samples to species, and also vascular plants and fungi living in the imported soils. We found 453 taxa of live invertebrates, of which 169 could be determined to species. Of these, 18 are known alien species in Norway, six are potential new alien species known from our neighbouring countries, while five potential alien species have not been detected in Fennoscandia previously and need further assessment to clarify their status. The results for vascular plants and fungi in the soil will be reported next year. In our summarizing comments on the methodology of the monitoring program, we emphasize two points. First, DNA-metabarcoding of different samples from the plant import pathway allows us to identify more species than morphological analyses alone, and it is important that we continue to develop and use such analyses in the basic pathway monitoring. Second, it is necessary to connect the methods and results of this monitoring program to other species monitoring programs and management projects focussing both on alien and indigenous species in Norway, to improve our understanding of the species occurrences. We need to coordinate efforts and information among the programs and projects to be able to realise synergies, but this will require dedicated time and financing.

Nollet, A., Barton, D.N., Cimburova, Z. & Often, A. 2021. Accounting for amenities and regulating ecosystem services of urban trees. Testing a combined field protocol for VAT19 and i-Tree Eco valuation methods. NINA Report 1948. Norwegian Institute for Nature Research. Monetary valuation of the ecosystem services provided by urban trees can contribute to general awareness-raising about the importance of trees, cost-benefit analysis of tree investments, prioritization of management measures and damage compensation calculations. This report provides support for the standardization of tree valuation methods in Norway. Until 2019, Norwegian tree assessors typically used the Danish Verdsetting af Trær (VAT03) method, which accounts for several aspects of amenities and recreational ecosystem services. Updated in 2019, the VAT19 guidelines have extended their scope to consider the valuation of regulating ecosystem services through expert assessment. In this sense, the implementation of an integrated protocol which contains both amenities and regulating ecosystem services could serve the valuation of urban trees and help to determine the places where a planted tree is the most valuable. However, in the VAT19 field methodology, there is no explicit link to the i-Tree Eco model, which is the dominant way to assess regulating ecosystem services. Furthermore, the current VAT19 method does not make use of available geospatial data which can be used to model tree variables (e.g. tree crown dimensions). The aim of this study is therefore to develop, test and document a cost-effective and sufficiently accurate field protocol for the assessment of variables that can be then used in the VAT19 and i-Tree Eco valuation methods. We call this combined field protocol the VAT19-i-Tree field protocol. To ensure its cost-effectiveness, we assessed each field variable in terms of its contribution to the tree compensation value and the ease of recording it in a field survey, to retain only a limited number of key field variables. In addition, we assess which field variables could potentially be modelled using geospatial analyses. We then test the combined field protocol by conducting a field survey on a sample of trees in Oslo and by demonstrating the calculation of compensation value for trees within this sample. Finally, we use a Bayesian belief network to assess uncertainty within subjective expert assessments. Future research should address limitations of the resulting VAT19-i-Tree field protocol related to tree visibility assessment and valuation of extraordinary old trees. The data preparation, collection, analysis and report writing were done over 6 months (February 2020 – July 2020) in Oslo as part of a M.Sc. of the first author, supervised by co-authors and an experienced arborist at the Oslo City Agency for Urban Environment. Within the Urban Ecosys-tem Accounting project, this study contributes to the testing of accounting valuation methodolo-gies for urban trees. The study provides a number of practical tools in the appendix including: a detailed user manual for the VAT19-i-Tree field protocol, an Excel-based example of calculating tree compensation value, an open-source QField application to calculate individual VAT19 scores and tree compensation values on the fly using an Android device, and a calculator to estimate tree age based on a review of circumference-age statistics. Nollet, A., Barton, D.N., Cimburova., Z., Often, A. Comptabilité des aménités et services de ré-gulation des arbres urbains. Test d’un protocole combinant les méthodes de valuation écono-miques VAT19 et i-Tree Eco. 2020. Rapport du NINA 1948. Institut Norvégien pour la Recherche sur la Nature (NINA). L'évaluation monétaire des services écosystémiques fournis par les arbres urbains peut contri-buer à la sensibilisation générale quant à l'importance des arbres, à l'analyse coûts-avantages des investissements les concernant, à la priorisation des mesures de gestion arboricoles, et aux calculs de compensation des dommages infligés à ces derniers. Ce rapport soutient la normali-sation des méthodes d'évaluation des arbres en Norvège. Jusqu’en 2019, les évaluateurs d'arbres norvégiens ont généralement utilisé la méthode danoise Verdsetting af Trær (VAT03), qui prend en compte plusieurs aspects des aménités et des services écosystémiques récréatifs. Mises à jour en 2019, les lignes directrices de la méthode VAT19 ont élargi leur champ d'appli-cation pour envisager la valorisation des services écosystémiques de régulation par le biais de jugements d’experts sur le terrain. En ce sens, la mise en oeuvre d'un protocole intégré prenant en compte à la fois les aménités et les services écosystémiques de régulation pourrait servir à la valorisation des arbres urbains, et aider à déterminer les endroits où un arbre planté est le plus précieux. Cependant, il n'y a dans la méthodologie de terrain VAT19 aucun lien explicite avec le modèle i-Tree Eco, devenu le moyen dominant pour donner une valeur aux services écosystémiques de régulation. De plus, la méthode VAT19 actuelle ne se sert pas des données dendrométriques obtenues par télédétection (telles que les dimensions des houppiers). L'objectif de cette étude est donc de développer, tester et documenter un protocole de terrain rentable et suffisamment précis pour récolter des variables de terrain pouvant ensuite être utili-sées dans les méthodes d'évaluation VAT19 et i-Tree Eco. Nous appelons ce protocole de ter-rain combiné le protocole de terrain VAT19-i-Tree. Pour en garantir la rentabilité, nous évaluons chaque variable de terrain en fonction de sa contribution à la valeur de compensation des arbres et de la facilité avec laquelle elle peut être enregistrée sur le terrain. Ainsi, nous ne conservons qu'un nombre limité de variables clés. En outre, nous évaluons quelles variables de terrain pour-raient être modélisées au travers d'analyses géospatiales. Nous testons ensuite le protocole de terrain combiné en effectuant un relevé sur un échantillon d'arbres à Oslo et en démontrant le calcul de la valeur de compensation des arbres dans cet échantillon. Enfin, nous utilisons un réseau bayésien pour évaluer l'incertitude inhérente aux évaluations subjectives. De futurs tra-vaux de recherches devraient aborder les limites du protocole de terrain VAT19-i-Tree pour mieux traiter la visibilité des arbres, et la situation particulière des très vieux individus. La préparation des données, leur collecte, leur analyse et la rédaction du rapport se sont dérou-lées sur 6 mois (février 2020 - juillet 2020) à Oslo dans le cadre d’un stage de fin de master du premier auteur, supervisé par les co-auteurs et un arboriste expérimenté de l’Agence de l’Envi-ronnement en Oslo. Dans le cadre du projet Urban Ecosystem Accounting, cette étude contribue à tester les méthodologies de valorisation comptable des arbres urbains. L'étude propose un certain nombre d'outils pratiques en annexe, y compris le mode d’emploi détaillé du protocole de terrain VAT19-i-Tree, l’exemple du calcul d’une valeur de compensation avec le logiciel Excel, une interface pour récolter les données sur le terrain et calculer en temps réel les valeurs de compensation individuelles (grâce à l’application open-source QField, sur Android), et un calcu-lateur permettant d’estimer l’âge d’un arbre au travers des corrélations entre circonférence, es-pèce et âge. Nollet, A., Barton, D.N., Cimburova, Z. & Often, A. 2020. Kvantifisering av opplevelsestjenester og regulerende tjenester fra bytrær for naturregnskap. Testing av en kombinert feltmetode for verdsettingsmetodene VAT19 og i-Tree Eco. NINA Rapport 1948. Norsk Institutt for Naturforskning Økonomisk verdsetting av naturgoder fra bytrær kan bidra bl.a. til bevisstgjøring om betydningen av bynatur, nytte-kostnadsanalyser av investeringer i treplanting, prioritering av tiltak og drift, og ikke minst beregning av erstatningsverdi. Denne rapporten har som mål å bidra til standardisering av verdsettingsmetoder for trær i Norge. Før 2019 har arborister i Norge som beregnet erstatningsverdi, ofte brukt den danske metoden Verdsetting af Trær (VAT03). Metoden tok høyde for en erstatningskostnad justert for treets kvaliteter, inkludert størrelse, alder, helse og en rekke opplevelsesrelaterte naturgoder knyttet til treets plassering (‘amenities’ på engelsk). Med en oppdatering i 2019 (VAT19) ble den danske veiledningen utvidet til også å ta med vurdering av regulerende og støttende økosystemtjenester. Integreringen av regulerende og støttende øko-systemtjenester gjør potensielt at VAT-metoden får et større bruksområde, for eksempel i prioritering av hvor det er mest verdifullt å plante nye trær. VAT er basert på en standardisering av ekspertkunnskapen til erfarne arborister. Likevel er det i feltmetoden til VAT19 ingen eksplisitt vurdering av fysiske egenskaper ved treet som predikerer regulerende økosystemtjenester, for eksempel slik det er i i-Tree Eco modellen. i-Tree Eco er den dominerende modellen internasjonalt for verdsetting av regulerende økosystemtjenester fra bytrær. Videre anvender ikke VAT19-metoden tilgjengelige geodata om fysiske egenskaper ved bytrær som predikerer regulerende økosystemtjenester (f.eks. trekronestørrelse). Målsettingen med arbeidet rapportert her, er å utvikle, teste og dokumentere en kostnadseffektiv og tilstrekkelig nøyaktig feltprotokoll for variabler som kan brukes i VAT19 og i-Tree Eco som metoder for verdsetting av trær. Vi benevner dette VAT19-i-Tree feltprotokol. For å forsikre oss om at den er kostnadseffektiv i bruk, vurderte vi alle variablene i forhold til hvor mye de (i) forklarer treets erstatningsverdi og (ii) ressursbruk ved registrering i felt. Fra en lengre liste identifiserte vi et redusert antall variabler som kunne brukes med letthet i felt. I tillegg vurderte vi hvilke variabler som kan måles med geodata. Vi testet deretter feltprotokollen på et utvalg trær i Oslo, med beregning av VAT19-verdier. Til slutt brukte vi bayesiansk statistisk analyse for å vurdere usikkerheten i de subjektive feltvurderingene. Vi påpeker til slutt behov for fremtidig forskning på beregning av treets synlighet og metoder for å håndtere usedvanlig gamle bytrær. Metode, datainnsamling, analyse og rapportering var gjennomført i løpet av 6 måneder i Oslo som en del av et M.Sc. arbeid (februar–juli 2020). Feltarbeidet og analyser ble utført av første-forfatter med veiledning fra medforfatterne og en erfaren arborist i Bymiljøetaten. Arbeidet bidrar til URBAN EEA prosjektets testing av naturregnskapsmetoder for bytrær. Studien har utviklet en rekke verktøy (jf. vedlegg), inkludert en detaljert brukermanual for VAT19-Tree feltprotokollen, Excel regneark-eksempel for beregning av erstatningsverdi, en åpen kildekode for QField-appli-kasjon for å registrere VAT19-data og beregne erstatningsverdi i felt, og en kalkulator for å be-regne treets alder basert på internasjonal statistikk på forholdet omkrets-alder.

Jacobsen, R.M., Andreasen, M., Davey, M., Endrestøl, A., Fossøy, F., Gastinger, J., Laugsand, A.E., Often, A., Åström, J. 2021. Tidlig oppdagelse av nye landlevende fremmede arter. NINA Rapport 2065. Norsk institutt for naturforskning. Tidlig oppdagelse av nye fremmede arter kan bidra til å unngå store økonomiske og økologiske konsekvenser, gitt at man følger opp med en rask utryddelse eller kontroll av potensielle problemarter. I 2018 og 2019 ble det derfor utviklet og testet metodikk for kartlegging av landlevende fremmede karplanter og insekter, der hovedmålet var oppdagelse av nye fremmede arter i tidlig etableringsfase i norsk natur. Fra 2020 ble det igangsatt årlig kartlegging av 25 ruter. Her rapporteres resultatene fra kartlegging i feltsesongen 2021. Det ble valgt ut 25 nye ruter (250 x 250 m) i Sørøst-Norge for årets kartlegging, som foregående år fordelt på (i) 15 ruter valgt ut automatisk basert på blant annet en hotspot-modell for forekomst av fremmede planter, og (ii) 10 ruter valgt ut manuelt nær potensielle spredningsveier som ikke fanges opp av den automatiske utvelgelsen, som transportknutepunkt og avfallsdeponi. En malaisefelle for insektinnsamling ble satt ut i hver rute i starten av mai, med felletømminger hver fjerde uke til slutten av august, for totalt fire tømminger. Fremmede karplanter ble kartlagt i alle rutene i september, i tillegg ble ti ruter kartlagt tidligere i sesongen (mot slutten av juni) for å vurdere effekt av tidspunkt for kartlegging på artsfunnene. Det ble også utført en forenklet ANO-kartlegging i alle ruter, og dataloggere for temperatur, lysintensitet og fuktighet ble satt opp ved alle malaisefeller. Totalt 152 fremmede plantearter ble registrert fra de 25 rutene, inklusive en sannsynlig ny fremmedart (rød hestekastanje, Aesculus ×carnea), en dørstokkart (tyttebærmispel, Cotoneaster hjelmqvistii) og flere fremmedarter som foreløpig er mindre vanlige i norsk natur, men som kan være i spredning og potensielt bli problematiske dersom tiltak ikke settes inn tidlig (f.eks. grønnor, Alnus alnobetula). Vi fant ingen effekt av kartleggingstidspunkt på artssammensetningen, og heller ingen effekt av metode for ruteutvelgelse på antall fremmede plantearter. For insektinnsamlingen viste analyse av biomasse i prøvene at fangsten var størst i månedsskiftet juli/august, men det var ingen forskjell på automatisk og manuelt utvalgte ruter hverken i biomasse eller artsantall. De innsamlede insektene ble i hovedsak identifisert ved DNA-metastrekkoding. Kun 10 % av prøvene ble valgt ut for morfologisk identifisering av biller og sommerfugler som en kontroll. Metodikken for DNA-metastrekkoding er stadig under utbedring, med målsetning om å gi gode data uten å ødelegge selve insektindividene. Allikevel ble resultatet i 2021 som i 2020 at DNA-analysene påviser færre arter biller enn det som blir funnet ved morfologisk identifisering av samme prøver, mens for sommerfugler er det motsatt påvist flere arter ved DNA-analyse. DNA-analysene påviste 9860 taksa av insekter, der 4146 ble identifisert til art. Det ble påvist 21 kjente fremmedarter, deriblant svartrumpeedderkopp (Ostearius melanopygius) som tidligere er funnet på importerte hageplanter. Artsfunn fra DNA-metastrekkoding krever nøye gjennomgang i etterkant for å vurdere hvor sikker artsbestemmelsene er og hvorvidt tilsynelatende nye arter er nye fremmedarter eller ukjente norske arter. En grundig gjennomgang av de totale artslistene har ikke vært mulig innenfor rammene av dette prosjektet. En foreløpig gjennomgang har avdekket flere potensielle nye fremmedarter, som bladlusene Periphyllus acericola og Drepanosiphum aceris, som begge er knyttet til fremmede plantearter (henholdsvis platanlønn, Acer pseudoplatanus, og naverlønn, Acer campestre) og bladlusa Tinocallis takachihoensis, som er en asiatisk art som er introdusert til Europa. Vi anbefaler at DNA-dataene for insekter gjennomgås grundig i 2022, og at potensielle nye fremmedarter verifiseres morfologisk. Jacobsen, R.M., Andreasen, M., Davey, M., Endrestøl, A., Fossøy, F., Gastinger, J., Laugsand, A.E., Often, A., Åström, J. 2021. Early detection of new terrestrial alien species. NINA Report 2065. Norwegian Institute for Nature Research. Early detection of new alien species might result in prevention of great economic and ecological costs, provided it is followed up by rapid extermination or control of potentially problematic species. This was the rationale for developing (in 2018) and initiating (from 2019) a yearly survey of terrestrial alien vascular plants and insects, with the main goal being detection of new alien species in early establishment phase in Norwegian nature. This report contains the results from the field season of 2021. Twenty-five new sites (250 x 250 m) were selected in Southeast-Norway for this year’s survey. Like previous years, ten sites were automatically selected based on among others a hotspot model for occurrence of alien species, while fifteen sites were manually selected near introduction pathways such as transport hubs or waste disposal stations. One malaise trap for insect sampling was set up at each site in the beginning of May, and was emptied every fourth week until the end of August, resulting in four sampling periods and 100 insect samples. Alien plants were surveyed at all sites in September, while ten sites were additionally surveyed earlier in the season (late June) to assess the effect of survey period on species registrations. A simplified ANO-survey was carried out at all sites, and loggers for temperature, light intensity and moisture were put up at all malaise traps. In total 152 alien plant species were registered from the 25 sites, including a probable new alien species (red horse-chestnut, Aesculus × carnea), a doorknocker species (Cotoneaster hjelmqvistii) and several alien species that at present are uncommon in Norwegian nature, but that might be in the process of expanding and could potentially become problematic if measures are not taken (e.g. Alnus alnobetula). There was no significant effect of survey period on the composition of the alien plant community, and there was no difference between automatically and manually selected sites in number of alien species registered. Likewise, the insect sampling found no significant difference in biomass or species number of the samples from automatically or manually selected sites, while the sampled biomass was greatest in July/August. The insect samples were identified by DNA-metabarcoding, with 10% of the samples being chosen for additional morphological identification of Coleoptera and Lepidoptera as a control. The methodology for the DNA-metabarcoding is continually being adjusted, to provide good data without destroying the insect individuals. Even so, beetle species were poorly represented by DNA-data compared with the morphological control, while the opposite was the case for butterflies. The DNA-analysis detected 9860 taxa of insects, of which 4146 were identified to species. Twenty-one known alien species were detected, such as the sheetweb spider Ostearius melanopygius (potentially high risk) which has previously been found in imported garden plants. The species lists from DNA-metabarcoding demands careful assessment of the species identification, and of whether potentially new species are likely to be new alien species or unknown Norwegian species. This has not been possible within the limits of this project. However, a preliminary evaluation has uncovered several potentially new alien species, such as the aphids Periphyllus acericola and Drepanosiphum aceris, which are associated with alien plant species (sycamore maple, Acer pseudoplatanus, and field maple, Acer campestre, respectively), and the aphid Tinocallis takachihoensis which is an Asian species introduced to Europe. The DNA-data for insects should be assessed further in 2022, and potentially new alien species should be verified by morphologically identifying the individuals from the relevant sample.

Dervo, B.K., Often, A., Mjelde M. & Nygård, M. 2020. Tilstandsvurdering av kroksjøene på Breen i Vannområde Leira-Nitelva. NINA Rapport 1921. Norsk institutt for naturforskning. Prosjektet har omfattet en tilstandsvurdering av de to kroksjøene ved Breen bru i Nannestad kommune i Vannområde Leira-Nitelva. Flyfoto fra «Norge i bilder» (norgeibilder.no) viser at kroksjøene på Breen allerede på 1970-tallet var relativt gjengrodde. Senkningen av Leira på 1980-tallet og etablering av vei etter bygging av E16 på begynnelsen av 2000-tallet, førte til hydrologiske endringer i kroksjøene og ytterligere gjengroing. Det ble ikke observert vannplanter i noen av kroksjøene. Andelen åpen flomfastmark har økt på bekostning av sumpvegetasjonen. Begge lokalitetene er preget av høyt innhold av næringssalter. Den østre kroksjøen er i tillegg påvirket av saltavrenning fra E16. Det ble ikke funnet rødlistede plantearter i noen av kroksjøene. Ask (VU) ble riktignok funnet i skogen rundt kroksjøene. Flomskogsmark (T30) er imidlertid i den norske rødlisten for naturtyper vurdert som sårbar (VU). Også den kalkrike helofyttsumpa (L4-3) har status som sårbar (VU). Landformen kroksjøer er i den samme rødlisten vurdert som nær truet (NT). Med bakgrunn i at suksesjonen har kommet svært langt i de to kroksjøen på Breen, vil vi ikke anbefale at det forsøkes å gjenskape vannspeilet i kroksjøene i sin helhet, slik lokalitetene var etter dannelsen. Kroksjøene har vært igjennom en naturlig utvikling og er i sin siste livsfase. Som ferskvannslokaliteter er de i utgangspunktet historie. På grunn av senkningen av Leira opp- og nedstrøms Breen bru vil det også ha liten effekt å åpne veifyllingen på landbruksveien mot Leira. En slik åpning av veifyllingen vil kunne føre til raskere uttørking og gjengroing av den vestre kroksjøen. Dette vil kun være aktuelt hvis Leira restaureres i sin helhet i dette området. I så fall må også faren for flom på jordene som ligger inntil Leira i dette området vurderes. Dervo, B.K., Often, A., Mjelde M. & Nygård, M. 2020. Condition assessment of the oxbow lakes at Breen in the Leira-Nitelva Water Area. NINA Report 1921. Norwegian Institute for Natural Research. This project has included an assessment of the status of the two oxbow lakes at Breen bridge in Nannestad municipality in the Leira-Nitelva water area. Aerial photos from "Norway in pictures" (norgeibilder.no) show that the oxbow lakes in Breen was already relatively overgrown in the 1970s. Physical changes in the river Leira in the 1980s and construction of the E16 in the early 2000s, led to hydrological changes in the oxbow lakes and further overgrowth. No aquatic plants were observed in any of the oxbow lakes. Both localities are characterized by a high content of nutrients. The eastern oxbow lake is also affected by road salt from E16. No red-listed plant species were found in any of the oxbow lakes. Ash (VU) was admittedly found in the forest around the oxbow lakes. Flomskogsmark (T30) is, however, in the Norwegian red list for habitat types considered vulnerable (VU). The calcareous helofytt sump (L4-3) also has the status of vulnerable (VU). The landform oxbow lakes are in the same red list assessed as near threatened (NT). Given that the succession has come a long way in the two oxbow lakes in Breen, we would not recommend to restore the water level in the oxbow lakes.. The oxbow lakes have undergone a natural development and are in its last succession phase.

Jacobsen, R.M., Endrestøl, A., Davey, M., Often, A., Andreasen, M., Laugsand, A.E., Sandercock, B.K., Fossøy, F., Åström, J. Tidlig oppdagelse av nye landlevende fremmede arter. 2020. NINA Rapport 1914. Norsk institutt for naturforskning. Fremmede arter som blir invaderende kan være svært kostbare for samfunnet, både i skadeeffekter og tiltakskostnader. Tidlig innsats vil derfor være viktig både fra et samfunnsøkonomisk og et økologisk perspektiv. Dette prosjektet er en videreføring av et tidligere utviklet overvåkingssystem med mål om å oppdage nye fremmede, landlevende arter av karplanter og insekter i tidlig etableringsfase i norsk natur. Utvikling av overvåkingsdesign og kartleggingsmetodikk er presentert i tidligere rapporter, her presenterer vi resultater fra årets kartlegging. Det ble valgt ut 25 ruter (250 x 250 m) i Sørøst-Norge til dette feltarbeidet. Av disser ble 15 ruter valgt ut automatisk, basert på kartlag som kan knyttes til forekomst av fremmede planter. De resterende 10 rutene ble valgt ut manuelt nær potensielle spredningskilder for fremmede arter, som avfallsdeponi eller transportknutepunkt. En malaisefelle ble satt opp på hver rute i midten av juni, og ble tømt regelmessig til slutten av august. Fremmede karplanter ble kartlagt i september av erfarne botanikere med en øvre tidsgrense per rute på 5 timer. Ti ruter ble kartlagt dobbelt (av ulike botanikere) for å kunne estimere tilstedeværelse- og deteksjonsrate. For insektene ble disse estimatene basert på to tømminger med to ukers mellomrom. Totalt 175 fremmede plantearter ble registrert fra de 25 rutene, med et gjennomsnitt på 26 fremmede arter per rute. Flertallet av artene (47) var vurdert til svært høy risiko (SE) på Fremmedartslista 2018. Det ble også funnet en ny fremmed art, Cyperus cf. erythrorhizos, innen ruta på avfallsdeponiet på Øra, Fredrikstad. Insektene ble identifisert hovedsakelig ved DNA-metastrekkoding, men biller (Coleoptera) og sommerfugler (Lepidoptera) ble plukket ut fra 10 prøver for morfologisk identifikasjon som en kontroll. DNA ble ekstrahert fra prøvene med en ikke-destruktiv metode (lysering) for å bevare individene som referansemateriale. Lyseringsmetodikken fungerte ikke like godt for alle artsgrupper, og vil derfor videreutvikles neste år for å forbedre resultatet. Vi fant også en positiv sammenheng mellom sekvenseringsdybde og antall arter i prøvene, noe som kan tyde på at vi ikke finner alle artene i prøver med lav sekvenseringdybde (få DNA-sekvenser). DNA-metastrekkodingen resulterte i en liste på 20 arter insekter og edderkoppdyr fra Fremmedartslisten 2018, blant annet gulrotvevkjerringen Opilio canestrinii som er vurdert til svært høy risiko (SE). Flertallet av artene (7) var vurdert til lav risiko (LO) på Fremmedartslista (Artsdatabanken 2018). Ingen av sommerfuglene som ble morfologisk bestemt, viste seg å være fremmede arter, mens blant de morfologisk bestemte billene fant vi muggbillen Stephostethus angusticollis fra ruta ved Mile i Nedre Eiker. Samme art ble registrert for første gang i Norge på samme lokalitet i løpet av dette prosjektets overvåking i 2019, men det er uklart hvorvidt dette er en ny fremmed art eller en oversett norsk art. Det samme gjelder korvingebillen, Atheta triangulum, som ble registrert for første gang i Norge (Svelvik) i dette prosjektet i år. DNA-metastrekkodingen påviste også 66 potensielt nye fremmede arter insekter, hvorav en del riktignok kan være oversette norske arter. Enkelte av disse er sannsynligvis nye fremmede arter, som møllen Haplotinea ditella og snyltevepsen Aphidius eadyi. Utbredelsesmodellering basert på data fra alle år (2018-2020) bekreftet i stor grad tidligere resultater, som at arter i høyere risikokategori har høyere sannsynlighet for både tilstedeværelse og deteksjon. Dette prosjektet er nå inne i en prosjektperiode som varer til 2024. Vi kommer til å kartlegge 25 ruter med samme metodikk neste år, og foreslår å fortrinnsvis bruke nye ruter da. Hvis vi legger opp til et treårig omløp før gjenbesøk og inkluderer 2019 i første omløp, kan vi da starte andre omløp i 2022 med gjenbesøk av ruter fra 2019, og fullføre andre omløp i 2024. Jacobsen, R.M., Endrestøl, A., Davey, M., Often, A., Andreasen, M., Laugsand, A.E., Sandercock, B.K., Fossøy, F., Åström, J. 2020. Early detection of new terrestrial alien species. NINA Report 1914. Norwegian Institute for Nature Research. Alien species that become invasive can be very costly for society, both in terms of negative impact on nature and cost of control measures. Thus, early measures are preferable both from an economic and an ecological perspective. This project is an extension of earlier development of a surveillance system intended to detect new alien, terrestrial species of vascular plants or insects in early establishment phase in Norwegian nature. Development of surveillance design and mapping methodology is presented in previous reports, here we present results from this year’s surveys. Twenty-five sites (250 x 250 m) were chosen in Southeast Norway for this year’s field work. Fifteen of these sites were chosen by an automatic procedure based map layers associated with occurrence of alien plant species. The remaining ten sites were manually placed near potential sources of alien species, such as waste disposal facilities and transport hubs. One malaise trap was installed at every site in the middle of June, with regular emptying until the end of August. Alien plants were surveyed in September by experienced botanists with an upper time limit per site of 5 hours. In total, 175 alien plant species were registered at the 25 sites, with on average 26 alien species per site. The majority of the species (47) were assessed as very high risk (SE) at the Norwegian list of alien species (Artsdatabanken 2018). One new alien species, Cyperus cf. erythrorhizos, was registered at the site located by a waste disposal facility at Øra, Fredrikstad. Insects were mainly identified by DNA-metabarcoding, but beetles (Coleoptera) and butterflies (Lepidoptera) from 10 samples were also morphologically identified as a control. DNA was extracted non-destructively by lysis from the samples, in order to preserve the specimens as references. The success of the lysis methodology varied according to species group, and the method will therefore be further developed next year. We also found a positive correlation between sequencing depth and number of species detected in the samples, which indicates that not all species are detected in samples with low sequencing depth (few DNA sequences). DNA-metabarcoding resulted in a list of 20 invertebrate species registered on the Norwegian list of alien species (Artsdatabanken 2018), among others the harvestman Opilio canestrinii which is considered to have severe ecological impact (SE). However, the majority of the species (7) were considered to have low ecological impact (LO). None of the morphologically identified butterflies were considered alien species, but among the morphologically identified beetles there were two potentially alien species. The fungus beetle Stephostethus angusticollis was registered from the site at Mile, Nedre Eiker, where it had also been found by the same surveillance project in 2019. Last year’s registration was the first of this species from Norway, but it remains unclear whether this is a new alien species or an overlooked Norwegian species. The same applies for the rove beetle Atheta triangulum, which we registered in Norway (Svelvik) for the first time this year. There were also 66 insect species detected by DNA-metabarcoding that might be new alien species, although several might be overlooked Norwegian species. However, some of these species are likely to be new alien species, such as the moth Haplotinea ditella and the parasitoid wasp Aphidius eadyi. Occupancy models based on data from all years (2018-2020) largely confirmed earlier results, such as higher likelihood of both occupancy and detection for species in higher risk categories. This project is now in a project period lasting until 2024. We will survey 25 sites with the same methodology next year, and suggest to mainly use new sites. If we aim for a three-year rotation of sites and include 2019 in the first rotation, then we can start the second rotation in 2022 with repeated use of sites from 2019 and finish the second rotation in 2024.

Evju, M., Stabbetorp, O.E., Olsen, S.L., Bratli, H., Often, A. & Bakkestuen, V. 2020. Åpen grunnlendt kalkmark i Oslofjordområdet. Uttesting av overvåkingsmetodikk og resultater fra 2020. NINA Rapport 1910. Norsk institutt for naturforskning. Åpen grunnlendt kalkmark i boreonemoral sone er en naturlig åpen naturtype med urte- og gressrik vegetasjon, sammensatt av de to grunntypene åpen sterkt kalkrik grunnlendt lyngmark (T2-7) og åpen sterkt kalkrik grunnlendt lavmark (T2-8) fra Natur i Norge 2.1. Åpen grunnlendt kalkmark i boreonemoral sone er vurdert å være en sterkt truet naturtype (EN) og har høy forekomst av rødlistede karplanter, sopp og invertebrater. I 2014 ble det foreslått et opplegg for overvåking av naturtypen, og i denne rapporten presenteres en uttesting av overvåkingsopplegget samt innsamling av data for første år i første omløp av overvåking. Prosjektet har som formål å teste og justere metodikk og feltprotokoller for overvåking, gjennomføre datainnsamling i utvalgte overvåkingslokaliteter, og lage foreløpige estimat for antall forekomster, areal og status for tilstand av åpen grunnlendt kalkmark i Oslofjordområdet. Definisjonsområdet omfatter marine avsetningsbergarter mindre enn 500 meter fra kystlinja og lavere enn maksimal høyde for landhevingen siden siste istid. Det består av tre delområder: indre, midtre og ytre Oslofjord. Overvåkingslokalitetene er definert med bruk av SSBs rutenett på 500 × 500 m, og 400 lokaliteter er tilfeldig trukket for undersøkelse i et femårig omløp. I 2020 har de første 80 lokalitetene inngått. Overvåkingslokalitetene ble undersøkt først i GIS med flyfoto, vektorlag over eksisterende polygoner (Naturbase m.m.), observasjoner av habitatspesifikke karplanter lastet ned fra GBIF og flyfoto. I alt 43 lokaliteter ble oppsøkt i felt, der naturtype-forekomster med kartleggingsenhetene T2-C-7 og/eller T2-C-8 ble avgrenset som polygoner, med minsteareal for utfigurering 250 m2. Data ble samlet inn i permanente vegetasjonsruter (0,5 × 0,5 m), en sirkel rundt hver rute (5 m radius) og ved systematiske søk (etter fremmede og rødlistede karplanter). I alt 34 polygoner i 18 lokaliteter ble avgrenset og 220 vegetasjonsruter analysert. Elleve lokaliteter ble ikke feltundersøkt pga. tidsbegrensninger. Bare om lag halvparten av eksisterende Naturbase-forekomster ble avgrenset i overvåkingen, resten tilfredsstilte ikke kriteriene for avgren-sing. I tillegg avgrenset vi fem nye polygoner, to nært kjente forekomster og tre i ruter uten kjente forekomster. Beregninger basert på årets data tilsier at det finnes ca. 470 polygoner av naturtypen innenfor definisjonsområdet, som til sammen dekker et areal på ca. 1 km2 (95 % konfidens-intervall hhv. 292‒666 og 0,52‒1,65 km2). I alt 256 karplanter ble registrert, hvorav 25 rødlistede og 36 fremmede arter med stor økologisk risiko. Omtrent halvparten av de rødlistede og fremmede artene ble bare registrert med systematiske søk gjennom polygonene. Artsrikdom i vegetasjonsrutene var signifikant lavere der dekningen av fremmede arter var høy. Vegetasjonssammensetningen varierte noe mellom indre, midtre og ytre Oslofjord. Et sett med indikatorer for å vurdere økologisk tilstand i naturtypen ble foreslått. En prediksjonsmodell for å predikere sannsynlighet for fremmede karplantearter ble utviklet, med feltinnsamlede data som valideringsdata. Valideringen viste at prediksjonsmodellens sannsynlighetsberegninger korrelerte godt med feltinnsamlede data på antall og mengde fremmede arter. Sannsynligheten for fremmede arter ble beregnet for hele overvåkingens definisjonsområde. Vi anbefaler at overvåkingen fortsetter med samme protokoll, men med tilleggsregistrering av dekning av problemarter. Planlegging av feltarbeid bør starte senest i april 2021, slik at apper for datainnsamling kan tilrettelegges og feltarbeid kan gjennomføres på en mest mulig effektiv måte. Evju, M., Stabbetorp, O.E., Olsen, S.L., Bratli, H., Often, A. & Bakkestuen, V. 2020. Dry calcareous grasslands in the Oslofjord region. A test of monitoring protocols and results for 2020. NINA Report 1910. Norwegian Institute for Nature Research. Dry calcareous grassland is a naturally open, meadow-like nature type with herbaceous vegetation. It occurs on shallow, calcareous soils and is considered an endangered (EN) nature type in Norway. It has high occurrence of red listed vascular plants, fungi and invertebrates. In 2014 a monitoring program was suggested, and in this report a test of this monitoring and the first year of data collection is presented. The objective of the project is to test and adjust monitoring protocols, carry out data collection in selected localities, prepare preliminary estimates of number of occurrences and area and ecological condition of dry calcareous grassland in the Oslofjord region. The area of monitoring is defined as marine sedimentary bedrock in coastal areas directly dependent on the uplift after the last glaciation. A grid of 500 × 500 m was used to sample monitoring localities, and a total of 400 localities were drawn randomly, of which 80 were included in the 2020 monitoring. The localities were first investigated in GIS with vector layers of existing polygons, habitat specific species and orthophotos. A total of 43 localities were field invented and all polygons satisfying the criteria for the nature type were delineated. Data were recorded in permanent plots (0,5 × 0,5 m), a circle around each plot (5 m radius) and through systematic walking through the polygons (red listed and invasive alien vascular plants). A total of 34 polygons in 18 localities were delineated and 220 vegetation plots analyzed. Eleven localities were not field invented due to time constraints. Only about half the existing polygons were delineated in the field, the remaining did not fulfil the criteria. In addition we recorded five new polygons, two in close proximity to existing polygons and three in localities with no existing polygons. Based on 2020 data we estimate approximately 470 polygons of dry calcareous grassland within the area of monitoring, covering a total of 1 km2 (95% confidence intervals 292‒666 and 0.52‒1.65 km2, respectively). A total of 256 vascular plants were recorded, of which 24 were red listed and 36 invasive alien species. About half of the red listed and invasive species were only recorded through systematic searches. Species richness in the vegetation plots was significantly negatively related to cover of invasive alien species. Species composition varied somewhat between inner, middle and outer Oslofjord regions. A set of indicators for assessing eco-logical condition is suggested. A prediction model to predict the probability of invasive alien species was developed, and field recorded data were used to validate the model. The validation showed that model predictions correlated well with field recorded data, and the probability of occurrence of invasive alien spe-cies was predicted for the whole area of monitoring. We recommend a continuation of the monitoring with the implemented monitoring protocol, but with additional recording of “problematic” species. Planning of 2021 work should start no later than April to facilitate apps for data collection and efficient implementation of field work.

Westergaard, K. B., Endrestøl, A., Hanssen, O., Often, A., Bartlett, J., Åström, J., Fossøy, F., Staverløkk, A. 2020. Overvåking av spredningsveien planteimport. Basisovervåking 2020 og databasert identifisering av potensielle dørstokkarter. NINA Rapport 1891. Norsk institutt for naturforskning. Fremmede arter er regnet som en av de største truslene mot verdens biologiske mangfold, de kan medføre store økologiske og samfunnsøkonomiske kostnader, og de kan være svært kostnadskrevende å bekjempe. Det regnes som mest kostnadseffektivt å redusere spredningen av fremmede arter ved å oppdage dem tidlig, som gjennom å overvåke deres spredningsveier, og deretter iverksette tiltak så tidlig som mulig. I denne rapporten gjør vi rede for metoder og foreløpige resultater for det andre året av prosjektet «Overvåking av spredningsveien import av planteprodukter », som skal pågå fram til 2023 på oppdrag for Miljødirektoratet. Målet med prosjektet er å kostnadseffektivt overvåke og beregne kvantitativt hvor mange fremmede arter som kommer til Norge som blindpassasjerer via spredningsveien import av planteprodukter, og hvilken risiko disse utgjør for det stedegne biologiske mangfoldet. I tillegg rapporterer vi for opsjonen om litteraturgjennomgang knyttet til kildepopulasjoner og potensielle dørstokkarter. Målet har vært å bruke databasen over blindpassasjerer med importerte hageplanter opparbeidet gjennom årene 2014-2019 til å fokusere på de viktigste eksportlandene (kildepopulasjonene), det potensielle artstilfanget og mulige risikoarter blant disse, samt evaluere disse artenes spredningspotensiale og potensielle effekter. I 2020 har vi videreført basisovervåkingen som ble etablert i tidligere år med innsamling av levende invertebrater og karplanter fra jordprøver av importerte hageplanter, bankeprøver av planter, og lysfeller i lokalene til plantesenter på Østlandet. På grunn av restriksjoner som følge av koronapandemien ble det tatt prøver av 12 av 15 planlagte vareleveranser. Bankeprøvene av importerte planter fra 2019 og 2020 er gjennomgått, og en god del edderkopper, nebbmunner og spretthaler er artsbestemt. Lysfellene fanget som vanlig en rekke artsgrupper hvorav sommerfugler og nebbmunner er artsbestemt, mens store mengder tovinger er sortert ut for mulig framtidig DNA-metastrekkoding. Identifisering av fremtidige invaderende arter før de blir et problem har lenge vært en stor utfordring innen invasjonsbiologien, og arter som aldri har vært registrert som fremmede tidligere er en stor utfordring for målrettede forvaltningstiltak. Før man kan risikovurdere dørstokkarter må de identifiseres som arter av interesse. Ved å filtrere datasettet av 700 473 levende invertebrater og karplanter identifisert i jordprøvene fra importerte hageplanter til Norge i 2014-2019 har vi identifisert 64 potensielle dørstokkarter til Norge. I tillegg har vi også identifisert >300 stedegne norske arter samt >100 fremmede arter som representerer en potensiell intraspesifikk kryptisk invasjon til Norge; en type invasjon som fører til innførsel av fremmede genotyper. Listen over potensielle dørstokkarter er manuelt gjennomgått, og leveres Artsdatabanken for videre oppfølging i relevante ekspertgrupper for eventuell økologisk risikovurdering. Kildepopulasjonene for stedegne, fremmede og potensielle dørstokkarter som følger med importerte hageplanter som ‘forurensing’ inkluderer arter fra hele verden som lever i plantejord eller på plantedeler. Dette, i tillegg til en ukjent internasjonal logistikk i planteindustrien, kompliserer jobben med å innhente kunnskap om kildepopulasjonene betraktelig, og påvirker hvordan vi kan modellere og analysere forekomst og deteksjonsevne for eksportland enkeltvis. Et av overvåkingsprosjektets delmål er å kontinuerlig forbedre overvåkingsmetodikken, herunder bruke ny teknologi for å videreutvikle overvåkingen. Dette krever dedikerte ressurser, og vi ser fortsatt at det er svært viktig at opsjonen om bruk av ny teknologi utløses i 2021. Westergaard, K. B., Endrestøl, A., Hanssen, O., Often, A., Bartlett, J., Åström, J., Fossøy, F., Staverløkk, A. 2020. Monitoring the pathway of imported horticultural plants. Basic monitoring 2020, and a data-based identification of potential doorknocker species. NINA Report 1891. Norwegian Institute for Nature Research. Alien species are considered one of the largest threats to global biodiversity, they may lead to large ecological and socioeconomic costs, and are often very expensive to eradicate. The most cost effective measures to reduce their dispersal are through the monitoring of their pathways, and early detection and rapid response. In this report we present the methods and preliminary results from the second year of the project “Monitoring the pathway of imported horticultural plants”, which is running until 2023 on assignment from the Norwegian Environment Agency. The aim of the project is to monitor and calculate how many alien species arrive to Norway as hitchhikers with plant products, and to assess the risk they pose to local biodiversity, in a costeffectively way. In addition, we report an additional literature study on source populations and potential door-knocker species. The aim has been to use the database on hitchhikers imported with horticultural plants built during 2014-2019 to focus on the most important exporting countries (source populations), the potential species arriving through the pathway and possible risk species among these, and evaluate the dispersal potential and effects these species might have. In 2020 we have continued the basic monitoring program established in previous years, with collections of plants and invertebrates from soil samples taken from container shipments, shaken from leaves or collected from light traps in a plant center in South-East Norway. Due to restrictions during the COVID-19 pandemic, we only sampled 12 out of the 15 planned plant deliveries. Spiders, hemipteran and collembolas shaken from the imported plants in 2019 and 2020 have been determined to species. The light traps caught a number of species groups, of which butterflies and hemipterans have been determined to species, and a large number of diptera have been sorted for potential future DNA-metabarcoding. Identification of future invasive species before they become a problem has been a long-lasting challenge for invasion biology, and species never registered as alien before are a big challenge for targeted management measures. Before doorknocker species can be risk assessed, they need to be identified as species of interest. By filtering the dataset of 700,473 live invertebrates and vascular plants identified in soil samples from imported horticultural plants to Norway in 2014-2019, we identified 64 potential doorknocker species to Norway. In addition, we identified >300 native Norwegian species and >100 known alien species, which represent a potential intraspecific cryptic invasion to Norway; an invasion leading to introduction of alien genotypes. The list of potential doorknockers has been manually processed, and will be delivered to Artsdatabanken and their relevant expert groups for potential full risk assessment. Source populations for native, alien and potential doorknocker species, includes species from all over the world. These species hitchhike with imported horticultural plants as ‘contaminants’, living in plant soil or on the plants themselves. This, in addition to an unknown logistic in the international horticultural business, complicates the work of gathering knowledge on source populations. It also affects how we can model and analyse species presence and detection capability for separate exporting countries. One of the sub-goals of the monitoring program is to continuously improve the monitoring methodology, including the use of new technology to further develop monitoring processes. This requires dedicated resources, which can only be done if the planned add-on for use of new technology will be initiated in 2021.

Jacobsen, R.M., Endrestøl, A., Magnussen, K., Fossøy, F., Brandsegg, H., Davey, M., Hand-berg, Ø.N., Hanssen, O., Majaneva, M.A.M., Navrud, S., Often, A., Sandercock, B.K., Åström, J. 2020. Tidlig oppdagelse av nye fremmede arter i Norge - Uttesting og videreutvikling av overvåkingssystem for fremmede terrestriske karplanter og insekter. NINA Rapport 1729. Norsk institutt for naturforskning. Arter som spres utenfor deres naturlige utbredelsesområde med menneskelig hjelp, enten tilsiktet eller utilsiktet, anses som fremmede arter der de innføres. Utilsiktet spredning av arter i forbindelse med transport av mennesker og varer har økt i takt med økende globalisering. Et fåtall av de fremmede artene fører til skadelige og negative effekter på lokalt biologisk mangfold, økosystemtjenester, jordbruk og/eller menneskelig velferd og disse benevnes ofte som invaderende arter. Det er beregnet at invaderende arter fører til mange hundre milliarder i samfunnsøkonomiske kostnader (kr) på global skala årlig. Ideelt sett skulle all introduksjon av skadelige, fremmede arter blitt unngått da dette ville gitt de laveste kostnadene, men i praksis er dette sjelden gjennomførbart. Det nest beste alternativet er å oppdage nye fremmede arter tidlig, for å kunne respondere med tiltak for bekjempelse eller kontroll i de tilfellene der det er nødvendig. Dette konseptet kalles «tidlig oppdagelse og rask respons». For å oppnå «tidlig oppdagelse og rask respons» i forhold til nye fremmede arter, trengs et tilpasset overvåkingssystem, en protokoll for risikovurdering, et varslingssystem og en protokoll for passende respons. Prosjektet «Tidlig oppdagelse og varsling av landlevende fremmede arter i Norge» har hatt som målsetting å utforme et overvåkingssystem for tidlig oppdagelse og varsling av nye fremmede arter av terrestriske karplanter, insekter og edderkoppdyr i tidlig etableringsfase i norsk natur. Prosjektet startet i 2018 og ble videreført i 2019 hvor vi har fokusert på uttesting av visse aspekter ved designet fra 2018. Feltmetodikken for 2019 er basert på erfaringene og anbefalingene fra et pilotprosjekt gjennomført i 2018. Kartleggingsmetodikken fra 2018 ble i 2019 testet ut i ytterligere 20 ruter (250 x 250 m) i Sørøst-Norge, baserte på SSB sitt rutenett. Rutene ble valgt ut enten automatisk ved vekting fra en «hotspot»-analyse av forekomst av fremmede arter (10 ruter) eller manuelt ved subjektive vurderinger (10 ruter). For karplantekartleggingen ble grundig metodikk valgt basert på «random walk» og en øvre grense for tidsbruk i ruta til fem timer. Endret og ny metodikk i 2019 medførte oppdaterte kostnadsanslag for de ulike behandlingene. Kartlegging av insekter ble gjort med malaisefeller (jf. enkel metodikk), men for fem ruter testet vi også i tillegg innsamling med G-vac (grundig metodikk) og fallfeller (omfattende metodikk). Alle insektprøver foruten fallfeller ble samlet på etanol. Etanolen ble filtrert og gjennomgikk DNA-ekstraksjon. Materialet ble så analysert med metastrekkoding, samt morfologisk artsbestemmelse av sommerfugler og biller for 10 prø-ver. 70 av prøvene ble siden re-analysert basert på en ikke-destruktiv lyseringsmetode. Det ble funnet totalt 158 risikovurderte fremmede plantearter i de 20 rutene i 2019. Dette er det samme antallet per rute som ble funnet i 2018 (120 fremmede plantearter fra 15 ruter). Fra de 20 malaisefellene, ble det med metastrekkoding av filtrert etanol (80 prøver) definert 1738 taksa, mens det for lyseringsmetoden (70 prøver) ble 2558 taksa identifisert. Totalt for begge år ble det påvist 3419 taksa, hvorav 15 var risikovurderte fremmedarter (13 i 2018, 10 i 2019, 8 felles). Fra den samlede artslisten for begge år og all metodikk fant vi 66 potensielt nye arter for Norge. Disse kan både være oversette stedegne arter, eller nye fremmede arter i Norge. Vi modellerte sannsynligheten for tilstedeværelse og oppdagbarhet ved hjelp av repeterte kartlegginger (karplanter) og flere tømminger (insekter). De to modellene med størst støtte hadde variasjon av utbredelse og oppdagbarhet av fremmede karplanter som varierte med både år og risikokategori. Den endrede kartleggingsmetodikken (grundig) medførte en sannsynlighet for påvisning av fremmede karplanter som var høyere i 2019 enn for 2018 for alle fem risikokategorier. Oppdagbarheten økte gjennomsnittlig med 0.12 (0.08–0.29) i 2019 i forhold til i 2018 for de tre høyeste risikokategoriene (PH-SE). De fremmede insektene (samt de potensielt nye) hadde variasjon i utbredelse og oppdagbarhet som varierte med risikokategori, mens den modellen med nest størst støtte, også inkluderte andel bebyggelse. Insekter og karplanter ble analysert per risikokategori, det vil si at vi ikke skiller ut artsspesifikke sannsynligheter for forekomst og oppdagelse. Disse hadde gjennomgående både høyere forekomstsannsynlighet og oppdagelsesannsynlighet, slik at det totalt sett er mer vanlig å observere fremmede karplanter enn insekter. Kun for gruppen «NK» ser det ut til at man trenger å besøke opp mot 150 ruter, mens for de andre kategoriene oppnår man en høy observasjonssannsynlighet ved 50 eller færre ruter. For de fleste kategoriene av insekter ser det ut til at vi får en høy observasjonssannsynlighet ved mellom 50 og 100 ruter. Dette er for de artene vi har påvist, men det vil altså kunne finnes mange flere sjeldne arter som vi ikke har klart å fange opp. Konklusjonen er dermed at vi har liten evne til å oppdage arter som er etablert på i størrelsesorden 500 eller færre ruter. Med beste anslag basert på resultater i dette prosjektet, kan vi estimere at med et budsjett på 1,5 millioner kr i året (kostnader tilsvarende 18 millioner kr i samfunnsøkonomisk nåverdi) oppdages i underkant av 1 art (0,9) i løpet av en seksårsperiode og ca. 7 arter i løpet av en analyseperiode på 40 år. Tilsvarende tall for mellom-alternativene er ca. 1,5 arter i løpet av seks år og 10 arter i analyseperioden, og for det høyeste kostnadsnivået er det anslått at 2,6 arter oppdages i en seksårsperiode og 18 arter i analyseperioden. Vi kan da tenke oss at vi sparer tiltakskostnader for det samme antall arter som oppdages i løpet av analyseperioden. Det vil si at samfunnet kan spare anslagsvis 10–500 millioner kr per art for henholdsvis 7, 10 og 18 arter. Dette tilsier at alle overvåkingsnivåene er samfunnsøkonomisk lønnsomme med god margin. Det er dermed mye som tyder på at det vil være samfunnsøkonomisk lønnsomt å innføre et tidlig varslingssystem, gitt at man behandler informasjonen man får fra systemet og utnytter denne til å sette inn tiltak tidligere enn man ellers ville gjort. Gitt de store kostnadene forbundet med mange fremmede arter, kan man argumentere for at det beste programmet blant de mest kostnadskrevende bør anbefales for å gi økonomiske besparelser på sikt. For å få full effekt av et slikt program, må man imidlertid være sikker på at tidlig oppdagelse og varsling også medfører at det gjennomføres tiltak «tidlig», og dermed forhindrer etablering og videre spredning av de fremmede skadelige artene, slik at samfunnet faktisk oppnår den samfunnsøkonomiske nytten som tiltaket kan gi. På grunn av den store usikkerheten i 1) tallmaterialet for forekomst av antall arter på de lokalitetene som overvåkes, 2) sannsynligheten for å oppdage en ny, fremmed art gitt at den finnes på lokaliteten, 3) sannsynligheten for at det faktisk settes inn tiltak og 4) kostnader ved bekjempelsestiltak, er det vanskelig å si klart at ett ambisjonsnivå for overvåking er klart mer samfunnsøkonomisk lønnsomt enn et annet. Det vi kan si, er at innen samme kostnadsnivå gir grundig metodikk på relativt mange lokaliteter i områder nær de største byene høyest sannsynlighet for å oppdage fremmede arter, og dermed potensielt størst samfunnsøkonomisk nytte. Kostnadseffektiviteten, målt som estimert oppdagede fremmede arter per overvåkingskrone, er ganske lik ved de ulike ambisjonsnivåene. Vi kan derfor heller ikke ut fra kostnadseffektivitets-beregninger anbefale et ambisjonsnivå fremfor et annet. Vi anbefaler en videreutvikling av overvåkingsprosjektet for tidlig oppdagelse av nye fremmede arter i Norge, jf. de anbefalinger og erfaringer som er gitt i tidligere rapport og denne, inklusive en videreutvikling av prediksjonsmodellen for utvelgelse av ruter og videreutvikling av DNA-metastrekkoding som metode for artsidentifisering. Jacobsen, R.M., Endrestøl, A., Magnussen, K., Fossøy, F., Brandsegg, H., Davey, M., Handberg, Ø.N., Hanssen, O., Majaneva, M.A.M., Navrud, S., Often, A., Sandercock, B.K., Åström, J. 2020. Early detection and warning of new alien species in Norway – Testing and developing surveillance of alien terrestrial vascular plants and insects. NINA Report 1729. Norwegian Institute for Nature Research. Undesirable species that spread outside their natural range due to either intentional or unintentional human activity, are considered alien species in their introduced range. Unintentional proliferation of alien species has increased as a response to increased globalization. Some of these alien species can become established and cause major negative effects (invasive) on local biodiversity, ecosystem services, agriculture, and human welfare, and several billions US$ in socio-economic costs per year at a global scale. Prevention of the introduction of invasive alien species via quarantines or other measures may have the lowest economic cost, however, such measures are rarely feasible. The best alternative may be “early detection and rapid response” (EDRR) programs that are aimed to detect new alien species early for targeting management actions for eradication or control as needed. An EDRR program for new alien species requires four core elements: an appropriate monitoring system, a risk assessment protocol, a warning system, and an appropriate set of response protocols. Our project «Early detection and warning of terrestrial alien species in Norway» aims to design a surveillance system for early detection and warning of new alien species of terrestrial vascular plants, insects, and spiders at an early phase of establishment in natural areas of Norway. Our 2-year project was conducted in 2018-2019 with an initial sampling design in 2018 that was modified and improved in 2019. The field methodology for 2019 was based on our experience and recommendations from the pilot project in 2018. The basic survey methodology from 2018 was expanded in 2019 with addition of 20 new study routes based on Statistics Norway's grid network (250x250 m). New routes were selected either automatically by weighting from a hotspot analysis of occurrence of alien species (10 routes) or by subjective assessments by experts (10 routes). For initial surveys of vascular plants, observers searched the routes using a random walk with an upper limit for time spent in the five-hour route (thorough methodology). The modified search procedures resulted in updated cost estimates for our survey options. Mapping of insects was done with malaise traps (cf. simple methodology), but for five routes we also tested collection with G-vac (thorough methodology) and pitfall traps (extensive methodology). All insect samples except pitfall traps were collected into ethanol as a storage media. The ethanol was filtered, and DNA extractions were conducted on the ethanol fluid. All DNA materials were analyzed with meta-barcoding, and a subset of 10 samples were also processed for morphological identification of butterflies and beetles. 70 samples were later re-analyzed based on a non-destructive lysis method. A total of 158 species of alien plants with risk assessments were found in the 20 routes in 2019, which the same amount found per routes in 2018 (120 alien plant species 15 routes). In 2019, 80 Malaise traps samples (four rounds, 20 routes) were identified to a total of 1738 taxa with metabar-coding of ethanol. Re-analysing 70 of the samples with lysis yield 2558 taxa. A total of 3419 taxis were detected across both years, of which 15 were risk-assessed foreign species (13 in 2018, 10 in 2019, 8 found in both years). In addition, we recorded a total of 66 species that were potentially new to Norway in our 2-year project (all methods), which may be either non-discovered native species or new alien species in Norway. We modeled the probability of occupancy and detection with occupancy models with repeated visits by different skilled observers (vascular plants) or multiple rounds of sampling (invertebrates). For vascular plants, the two candidate models with the greatest support modeled occupancy and detection with differences among years and category of risk. Our improved survey methods based on thorough searches in 2019 resulted in a higher probabilities of detection for alien vascular plants for all five risk categories. The probability of detection increased on average by 0.12 (0.08–0.29) in 2019 compared to 2018 for the three highest risk categories (PH-SE). The assemblage of alien and newly detected species of insects had variation in the probabilities of occupancy and detection that also varied by risk category, while the model with the second largest support also included differences in housing. Insects and vascular plants were analyzed by risk category, and we did not try to estimate species-specific probabilities of occurrence and detection. Some of the groups of relatively high risk (SE or HI) were established species that had both higher occurrence probability and detection probability. Comparing the two groups of organisms, it was more common to observe alien vascular plants than insects. Only for the group «NK» does it appear that one has to visit up to 150 sites, while for the other categories of risk, a relatively high probability of observation can be obtained by visits to ≤50 sites. For most categories of insects, it seems that we have a high probability of observation by visiting between 50 and 100 sites. Our calculations were based upon species that we were able to detected, but there may be many more rare species that we have not been able to sample. Our preliminary conclusion is that we would likely have difficulty with detection of alien species that have be-come established on 500 or fewer routes. With the best estimate based on the results in this project, we can estimate that with a budget of NOK 1.5 million per year (costs equivalent to NOK 18 million in socio-economic present value) just under 1 species (0.9) is discovered during a six-year period and approx. 7 species during an analysis-period of 40 years. Corresponding figures for the middle alternatives are approx. 1.5 species during six years and 10 species during the analysis-period. For the highest cost level, it is estimated that 2.6 species are detected in a six-year period and 18 species during the analysis- period. We can then imagine that we will save costs for the same number of species detected during the analysis period. This means that society can save an estimated NOK 10-500 million per species for 7, 10 and 18 species respectively. This means that all the monitoring levels are socially economically profitable by a good margin. Thus, there is much to indicate that it will be socially economically profitable to introduce an early warning system, given that one process the information from the system and utilize it to implement measures earlier than one would otherwise have done. Given the large costs associated with many alien species, it can be tempting to argue that the best program among the most costly should be recommended as it can potentially save a lot. However, in order to get the full effect of such a program, it must be ensured that early detection and warning also results in measures implemented «early», so that society actually achieves the socio-economic benefits that the measure can provide. Due to the large uncertainty in the number of occurrences of the number of species occurring at the sites being monitored, the likelihood of discovering a new, foreign species given that it exists at the site, the likelihood of actual measures being taken and the cost of control measures, it is difficult to say that one level of ambition for monitoring is clearly more socially economically profitable than another. What we can say is that within the same cost level, thorough methodology at relatively many sites in areas near the largest cities gives the highest probability of detecting alien species, and thus potentially the greatest socio-economic benefit. The cost-effectiveness, measured as estimated detected alien species per monitoring NOK, is quite similar at the different ambition levels. Therefore, we cannot recommend an ambition level over another based on cost-effectiveness calculations. We recommend further implementing and developing the monitoring project of early detection and warning of new alien species in Norway, cf. the recommendations and experiences given in the previous report and this one, including a further development of the prediction model for route selection and further development of DNA metabarcoding as a method for species identification.

Westergaard, K.B., Endrestøl, A., Hanssen, O., Often, A., Åström, J., Fossøy, F., Majaneva, M.A.M., Davey, M., Brandsegg, H. & Staverløkk, A. 2020. Overvåking av spredningsveien planteimport – sluttrapport for 2019. NINA Rapport 1738. Norsk institutt for naturforskning. Fremmede arter kan ofte være svært kostnadskrevende å bekjempe, i tillegg til at de kan føre til store direkte økologiske og samfunnsøkonomiske kostnader. De mest effektive tiltakene gjøres derfor om man kan oppdage artene på et tidlig stadium i spredningen, før de er godt etablert. Import av planter er en sentral spredningsvei for fremmede arter, og er også en spredningsvei som kan overvåkes mer i detalj. I denne rapporten gjør vi rede for oppstarten av det femårige prosjektet Overvåking av spredningsveien import av planteprodukter, som på oppdrag for Miljødirektoratet skal pågå fram til 2023. Målet med prosjektet er å kostnadseffektivt overvåke og beregne kvantitativt hvor mange fremmede arter som kommer til Norge som blindpassasjerer via spredningsveien import av planteprodukter, og hvilken risiko disse utgjør for det stedegne biologiske mangfoldet. Her rapporterer vi kort arbeidet som er gjennomført i 2019 og som vil sluttføres i løpet av vinteren 2019/2020, samt noen foreløpige resultater og tanker om videre utvikling. I tillegg til basisovervåkinga har fokus i år vært på å fortsette innfasingen av miljø-DNA som en metode for å effektivisere overvåkinga. I 2019 har vi videreført basisovervåkingen som ble etablert i tidligere år med datainnhenting for karplanter og invertebrater fra jordprøver fra konteinerlaster, samt bankeprøver og feller på importlokaliteter på Østlandet. I tillegg ble det prøvd ut bruk av limfeller og feromonfeller for flyvende insekter. På grunn av endringer i importsituasjonen ble det tatt prøver av 11 av 15 planlagte konteinere, og midler ble etter avtale med oppdragsgiver omprioritert til miljø-DNA. Invertebratene fra jordprøvene ble drevet ut og er nå nesten ferdig artsbestemt. Frøbanken i jordprøvene er spirt, vernalisert og artsbestemt. I området ved tre plantesentre ble det foretatt manuell innsamling av arter. Materialet er ikke ferdig analysert, men løpebillen Tachyura parvula og kortvingen Carpelimus zealandicus, begge fremmedarter, ble på nytt påvist i store antall. Av andre funn som er påvist så langt kan det nevnes at breitegen Rhaphigaster nebulosa ble påvist for første gang og i stort antall i en konteinerlast, samt en hittil ubestemt slyngplante i slekten Asclepias som vil bli bestemt ved ytterligere fremdyrking. Fra en mindre uttesting med fokus på DNA-strekkoding av spretthaler viser resultatene at en generell markør identifiserer flere arter enn tre spesifikke spretthalemarkører. Den generelle markøren bestemte også til sammen 113 arter invertebrater, hvorav en stor andel er tidligere ubestemte pupper og larver av tovinger. Det jobbes også med å utvikle en generisk plattform for lagring av slike data som lett kan eksporteres gjennom «Darwin Core»-standarden og dermed tilgjengeliggjøres. Ett av hovedformålene med denne metodeutviklingen er potensielt sterke sy-nergieffekter mellom ulike fremmedarts- og overvåkingsprosjekter. Dette er til dels nybrottsar-beid, og krever dedikerte ressurser. Derfor ser vi det som svært viktig at opsjonen om bruk av ny teknologi utløses i 2020. Videre har vi nå lansert en åpen database for artsfunn i prosjektet som er tilgjengelig på engelsk gjennom prosjektets oppdaterte nettside. Westergaard, K.B., Endrestøl, A., Hanssen, O., Often, A., Åström, J., Fossøy, F., Majaneva, M.A.M., Davey, M., Brandsegg, H. & Staverløkk, A. 2020. Monitoring the pathway import of horticultural plants – report for 2019. NINA Report 1738. Norwegian Institute for Nature Research. Alien species are often very expensive to get rid of, and may lead to large, direct ecological and socio-economic costs. Thus, the most effective measures are to deal with them at an early stage before they get well established. Import of plants is an important pathway for alien species, and is also a pathway that can be monitored in more detail. Here we report the start of the 5-year project Monitoring the pathway import of horticultural plants, which shall, on assignment from the Norwegian Environment Agency, run until 2023. The goal of the project is to cost-effectively monitor and calculate how many alien species arrive to Norway as hitchhikers with plant products, and to assess the risk they pose to local biodiversity. We present the work that has been performed in 2019, which will be concluded during the winter of 2019/2020, as well as thoughts on further development. This year, in addition to the basic mon-itoring, we have focused our work on integrating environmental DNA as a method to increase the efficiency of the monitoring program. In 2019 we have continued the basic monitoring program that was established in previous years, with collections of plants and invertebrates from soil samples taken from container shipments, shaken from leaves or collected from light traps on import locations in South-East Norway. In addition, we experimented with glue and pheromone traps for flying insects. Due to changes in the import situation, only 11 out of the 15 planned containers were sampled, and funds were therefore reallocated to eDNA. Invertebrates from soil samples were driven out and are now for the most part determined to species. The seed bank in the soil samples have been germinated, vernalized and determined to species. We manually collected alien invertebrate species in the areas immediately adjacent to three plant centres. This material is not yet fully analysed, but once again the ground beetle Tachyura parvula and rove beetle Carpelimus zealandicus, both alien to Norway, were found in large numbers. Among other finds, the shield bug Rhaphigaster nebulosa was detected for the first time, and in large numbers, in one container shipment, as well as a hitherto undetermined species of vine in the genus Asclepias which will be determined after more growth. From a smaller test focussing on DNA-metabarcoding of Collembola, our results show how a general invertebrate marker identifies more species than specific Collembola-markers. The general marker identified a total of 113 invertebrate species, including many hitherto unidentified larvae and pupae of Diptera. We are also working on establishing a generic platform for storage of such data, which can easily be exported through the “Darwin Core” standard. One of the main goals of this methodological development is potentially strong synergies between different alien species and monitoring projects. In addition, we have now launched an open database for species finds in the project, which is available in English through the updated project website.

Westergaard, K.B., Endrestøl, A., Hanssen, O., Often, A., Åström, J., Fossøy, F., Jacobsen, R.M., Kyrkjeeide, M.O. & Brandsegg, H. 2018. Fremmede arter – spredningsveien import av planteprodukter. Basisovervåking og metodeutvikling 2017–2018. NINA Rapport 1557. Norsk institutt for naturforskning. Handel med planter over landegrensene er kanskje den viktigste årsaken til tilsiktet spredning av fremmede arter i Europa i dag, og blindpassasjerer med planteimport utgjør en stor andel av artene som utilsiktet introduseres til Norge. Vi har siden starten av overvåkingen i 2014 påvist minst 95 fremmede arter invertebrater og 66 fremmede arter karplanter i jordprøver fra 87 konteinere med importerte hageplanter med jordklump. I tillegg har vi funnet 20 fremmede arter av invertebrater banket fra bladverket til importplantene, 61 fanget i lysfelle og samlet med håndplukk inne i importlokalene, samt mer enn 314 arter blindpassasjerer som er stedegne i Norge, men som kan ha en annen genetisk variasjon. Feltundersøkelser har påvist at flere av artene er under spredning og/eller etablering. Våre modellberegninger viser at importen av hageplanter med jordklump fra Nederland og Tyskland er så høy at alle arter i kildepopulasjonen trolig følger med til Norge hvert år. Det tar lengre tid å importere kildepopulasjonen fra andre land hvor importen er lavere, men potensialet for import av fremmede arter som blindpassasjerer til Norge er i utgangspunktet alle arter som fins i substratene i eksportlandene. Etter fem år med overvåking ser vi ennå ikke tegn til utflating i artsakkumulasjonskurvene, hverken i antall arter som kommer med importen fra de enkelte eksportland, eller antall arter som følger med som blindpassasjerer på de enkelte importplanteartene. Det er en utfordring for forvaltningen av denne spredningsveien, og også for forvaltningen av fremmede arter, at den økologiske risikoen de kan medføre for norsk natur i mange tilfeller ikke er kjent på forhånd. For forvaltningen, importører og forbrukere vil det være svært viktig og nyttig at fremmede, potensielt skadelige arter som importeres som blindpassasjerer oppdages tidlig, slik at man kan sette inn tiltak for å forhindre videre innførsel, etablering eller spredning fort dersom det er behov for det. En videre overvåking av spredningsveien planteimport vil bidra til et førstelinje-forsvar for tidlig oppdagelse av fremmede arter. Det er relativt sett enklere å oppdage nye arter på dette stadiet enn å oppdage dem ute i norsk natur. For å påvise fremmede arter som kommer til Norge som blindpassasjerer med planteimport, kreves det i de aller fleste tilfellene systematiske og ressurskrevende undersøkelser gjennom innsamling, etterbehandling av prøver, og etterbehandling og artsbestemmelse av alle de påviste artene. Dette er et ressurskrevende ekspertarbeid. Et ressurskrevende trinn har også vært å gi jordprøvene en kuldebehandling med påfølgende spiring etter den første spiringen. Basert på fem år med data har vi nå konkludert med at denne behandlingen er viktig for å kunne identifisere relevante fremmede blindpassasjerer av karplanter som kan spire ved simulerte norske forhold. For å se nærmere på hvordan en slik overvåkning kan gjøres mest mulig kostnadseffektiv, har vi de siste årene prøvd ut hvordan folkeforskning («citizen science») og ny teknologi (DNAmetastrekkoding av miljø-DNA) kan brukes i overvåkningen. Pilotprosjektet innen folkeforskning har testet bruk av frivillig innsats fra amatørbiologer til kartlegging av fremmede karplanter. Erfaringene viste at man på sikt kan benytte dette som metode for datainnsamling og tidlig deteksjon av fremmede arter, men at det krever effektiv rekruttering og organisering av frivillige, og at det bør gis kurs i artsbestemmelse av aktuelle arter. DNA-metastrekkoding av miljø-DNA er en lovende metode for en sikker og effektiv identifisering av mange arter i mange prøver. Samtidig er det metodiske utfordringer som må utforskes for å implementere dette som del av overvåking og naturforvaltning. Resultatene våre viser likevel at vi ved bruk av DNA-metastrekkoding kan identifisere fremmede arter i en miks av lokale arter. Dette er et hovedmål i en overvåking av spredningsveien planteimport. Westergaard, K.B., Endrestøl, A., Hanssen, O., Often, A., Åström, J., Fossøy, F., Jacobsen, R.M., Kyrkjeeide, M.O. & Brandsegg, H. 2018. Alien stowaway species – the pathway import of horticultural plants. Monitoring and method development 2017–2018. NINA Report 1557. Norwegian Institute for Nature Research. International trade of horticultural plants is the most important pathway for intentional introductions of alien species in Europe, and stowaway species contributes a large proportion of alien species unintentionally introduced to Norway. During five years of monitoring (2014–2018) we have identified at least 95 alien invertebrate species and 66 alien vascular plant species in soil samples taken from 87 containers of horticultural plants imported to Norway. In addition, we have identified 20 alien invertebrate species beaten off the leaves of a selection of the imported horticultural plants, 61 alien invertebrate species caught in light traps or manually caught within the import premises, and more than 314 species indigenous to Norway which may have a different genetic variation. Through field studies, we have documented that several of the species are established and dispersing in Norway. Our model calculations show that the import of horticultural plants with soil imported from the Netherlands and Germany is so high that all species in the source pools are introduced to Norway each year. From countries with less volumes imported, it takes longer time before all species are imported, but the potential for introduction of species to Norway is all species in the source population of each exporting countries. After five years of monitoring we are still not reaching any asymptote of the species accumulation curves, neither in number of stowaway species imported from each of the exporting countries, nor in number of stowaway species on investigated imported plants. Management of the pathway and the introduced alien species is particularly challenging since the ecological risk the stowaway species may constitute for Norwegian nature is in most cases not known in advance. Early detection of alien, potentially harmful stowaways is important and useful for management authorities, importers and consumers to allow rapid responses preventing further import, establishment or dispersal. A continuous monitoring of this important pathway will act as a first-line defense for early detection of alien species to Norway and is cost-effective compared to early detection of alien species established in nature. To detect alien stowaway species imported with horticultural plants, systematic and resource-demanding expert-based monitoring through sampling, subsequent treatment and species determinations is necessary. In this project, soil samples have been given a cold-period treatment (vernalisation) with subsequent germination to simulate Norwegian conditions. Based on five years of data, we have concluded that this resource-demanding treatment is necessary to identify relevant alien stowaway vascular plants to Norway. Through two pilot studies, we have evaluated the use of DNA-metabarcoding of environmental DNA and citizen science as two potentially cost-effective additions to a monitoring program of the pathway and early detection of alien stowaway species in nature. The pilot study on citizen science explored how volunteer amateur botanists can contribute to mapping alien vascular plants in urban environments. Our results show that this method may contribute to early detection and data collection of alien vascular plants, but it is necessary to facilitate an effective recruitment of volunteers and to educate identification of relevant species. DNA-metabarcoding of environmental DNA is a promising method for effective species identification in samples containing many species. Although we have identified several methodological challenges that need further testing in order to implement the method as a regular part of monitoring and management, our results show that the method may identify alien species in a mix of local species, which is crucial to monitoring the pathway import of horticultural plants.

Endrestøl, A. & Often, A. 2018. Kartlegging og forslag til skjøtselsplan for strandmaurløve, strandmurerbie, og strandtorn på Sandbakken, Jomfruland i Kragerø kommune. NINA Rapport 1550. Norsk institutt for naturforskning. Sandbakken på Jomfruland i Kragerø kommune har lenge vært anerkjent som en spesiell lokalitet med et spesielt artssamfunn av sjeldne og rødlistede karplanter og insekter knyttet til spesielt rik sanddynemark. I de seinere år er det også registrert flere tilsvarende, rødlistede sopparter her. Sandbakken ble vernet som naturreservat i 2006. Naturreservatet er senere opphevet, da området ble innlemmet i Jomfruland nasjonalpark i 2016. Norsk institutt for naturforskning (NINA) fikk i 2018 i oppdrag av styret for Jomfruland nasjonalpark å gjøre supplerende kartlegging av strandmaurløve Myrmeleon bore, strandmurerbie Osmia maritima og strandtorn Eryngium maritimum på Sandbakken, Jomfruland i Kragerø kommune, samt å utarbeide et forslag til skjøtselsplan for disse tre artene der. Sandbakken ble besøkt 13. juni 2018. I tillegg ble det gjort en liten supplerende undersøkelse 8. juli 2018. Alle individer av de over nevnte artene ble plottet ved hjelp av Qfield (for Android) og enkelte fotodokumentert. Det ble også utarbeidet en kryssliste av samtlige karplanter innenfor tidligere Sandbakken naturreservat. Hele 1230 fangstgroper av strandmaurløve ble registrert innenfor et område på omkring 7,6 daa. Noen delområder utmerker seg med svært høy tetthet av fangstgroper. Vi klarte ikke å påvise noen individer av strandmurerbie. Totalt påviste vi 21 individer av strandtorn innenfor området fra Øytangen (fra det inngjerdtede beitet) til og med Sandbakken. Helt generelt kan man si at tilstanden for strandmaurløve er meget god, tilstanden for strandmurerbie er ukjent, og tilstanden for strandtorn er dårlig. Vi anbefaler ingen konkrete tiltak for strandmaurløve på det nåværende tidspunkt, gitt at situasjonen for denne arten må anses som meget bra på Sandbakken. Derimot er det spesielt viktig å få avklart situasjonen for strandmurerbie, og gjort både tiltak for og kartlegging av, den arten. Tiltak for den vil trolig også gagne strandmaurløve. Vi anbefalinger også videre overvåking, ex-situ bevaring, samt habitatforbedrende tiltak (herunder luking rundt eksisterende planter) og utplanting av strandtorn. Vi anbefaler videre å overvåke gjengroingen av sanddynemarka. Spesielt viktig er det å bekjempe spredningen av fremmede arter, som rynkerose og balsampoppel, men også naturlige arter som osp. Endrestøl, A. & Often, A. 2018. Mapping and a proposed management plan for Myrmeleon bore, Osmia maritima and Eryngium maritimum at Sandbakken, Jomfruland in Kragerø municipality. NINA Report 1550. Norwegian Institute for Nature Research. Sandbakken at Jomfruland in Kragerø municipality has long been recognized as a special site with a special species community of rare and redlisted plants and insects, associated with the rich sand dune-sandy grassland habitats. Recently, also redlisted fungi have been documented from here. Sandbakken was protected as a nature reserve in 2006. The nature reserve was subsequently abolished when the area was incorporated into the Jomfruland National Park in 2016. The Norwegian Institute for Nature Research (NINA) was commissioned by the board of Jomfruland National Park in 2018 to do supplementary mapping of two insects and one vascular plant; the antlion Myrmeleon bore, the bee Osmia maritima and the plant sea holly (seaside eryngo) Eryngium maritimum at Sandbakken, Jomfruland in Kragerø municipality and to suggest a management plan for these three species there. Sandbakken was visited on 13. June 2018. In addition, a small supplementary survey was conducted on 8. July 2018. All individuals of the above mentioned species were plotted using Qfield (for Android) and some individuals photo-documented. A list of all the vascular plants at the former Sandbakken nature reserve was also noted. A total of 1230 pits of Myrmeleon bore were recorded within an area of about 7.6 daa. Some sub-areas are characterized by very high density of pits. We were unable to find any individuals of Osmia maritima. In total, we detected 21 individuals of Eryngium maritimum in the area from Øytangen (south of the fence) to (including) Sandbakken. In general, it can be concluded that the condition for Myrmeleon bore is very good, the condition for Osmia maritima is unknown and the condition for Eryngium maritimum is poor. We do not recommend any concrete measures for Myrmeleon bore now, given that the situation for this species must be considered very good at Sandbakken. On the other hand, it is particularly important to clarify the situation for Osmia maritima and initiate both measures and surveys of that species. Measures for Osmia maritima will probably also benefit Myrmeleon bore. For Eryngium maritimum, we recommend further monitoring, ex-situ conservation, as well as habitat enhancing measures (including weeding around existing individuals) and supplementary planting of Eryngium maritimum. We further recommend monitoring the overgrowing of the beach meadow. It is particularly important to fight the spreading of alien species, such as Rosa rugosa and Populus balsamifera, but and natural species such as Populus tremula.

Jacobsen, R.M., Åström, J., Endrestøl, A., Blaalid, R., Fossøy, F., Often, A., Sandercock, B.K. 2018. Tidlig oppdagelse og varsling av nye fremmede arter i Norge. System for overvåking av fremmede terrestriske karplanter og insekter. NINA Rapport 1569. Norsk institutt for naturforskning. Spredning av fremmede arter er et problem som øker i takt med økt transport av varer og mennesker på tvers av landegrenser. Fremmede skadelige arter kan være svært samfunnsøkonomisk belastende og kan utgjøre en stor trussel mot stedegent biologisk mangfold. Det er spesielt kostbart å sette inn tiltak for å utrydde eller kontrollere skadelige fremmede arter som allerede har oppnådd en stor utbredelse, og det er derfor langt mer kostnadseffektivt å iverksette tiltak på et tidlig etableringsstadium. Da er det en reell mulighet for utryddelse. Forvaltningen av fremmede arter har derfor i økende grad begynt å fokusere på muligheten for tidlig oppdagelse og rask respons ved etablering av nye fremmede arter. Dette er nå et etablert konsept i internasjonal litteratur; «early detection and rapid response» (EDRR). I denne rapporten presenterer vi forslag til og vurderinger av mulige systemer for overvåkning som fanger opp nye fremmede arter av terrestriske karplanter, insekter og edderkoppdyr i tidlig etableringsfase i norsk natur. Vi foreslår også hvordan et slikt overvåkingssystem kan kobles til et varslingsystem som muliggjør rask respons i form av tiltak for kontroll eller utryddelse. Det inngår også en litteraturgjennomgang av eksisterende varlingssystemer knyttet til tidlig oppdagelse av fremmede arter i andre land. Vi foreslår et grunnleggende system med overvåkingsruter på 250 × 250 meter lagt til Statistisk sentralbyrås rutenett over Norge. Antall ruter som inngår i overvåkingen avhenger av hvorvidt man ønsker å utføre enkel, grundig eller omfattende kartlegging i hver rute og av det årlige budsjettet for overvåkingen. Ulike alternativer er foreslått for årlige budsjett på 1,5 millioner kroner, 3 millioner kroner eller 6 millioner kroner. Kartleggingsmetodikk ble testet ut for overvåkingen i et pilotstudium på 15 ruter i Sørøst-Norge. Rutene ble valgt ut blant annet basert på en tidligere geografisk analyse av funn av fremmede karplanter, slik at rutene ble plassert i «hotspots» for fremmede arter. Insekter ble samlet inn med malaisefelle på hver rute i pilotstudiet, mens karplanter ble kartlagt langs transekter. Metodikk for DNA-metastrekkoding ble testet ut på insektprøvene. Til sammen 120 arter fremmede karplanter ble registrert på de 15 rutene, inklusive to dørstokkarter; prydkattehale (Lythrum virgatum, risikokategori NK) og amerikansk blåbær (Vaccinium corymbosum, risikokategori LO). Basert på anslått pris per rute for forskjellige kartleggingsmetodikker beregnet vi antall ruter man kan kartlegge hvert år ved de tre ulike budsjettene, og ut fra deteksjonsraten beregnet i pilotstudiet estimerte vi total observasjonssannsynlighet («power») for de ulike kombinasjonene av metodikk og antall ruter. Den høyeste observasjonssannsynligheten for nye fremmede arter (definert som arter med forekomst i maks 0,1% av arealet i fastlands-Norge) ble estimert til 0,28 ved bruk av grundig kartleggingsmetodikk i 140 ruter per år, der hver rute ble besøkt to ganger i løpet av seks år. Dette overvåkingssystemet krever et budsjett på 6 mill. kroner per år. Kartlegging og overvåking av arter i tidlig etableringsfase vil uansett være krevende, da artene per definisjon har lav forekomstsannsynlighet. Kontinuerlig revurdering og forbedring av overvåkingssystemet vil være nødvendig for gode resultater, samt et fungerende system for varsling og rask respons. Jacobsen, R.M., Åström, J., Endrestøl, A., Blaalid, R., Fossøy, F., Often, A., Sandercock, B.K. 2018. Early detection and warning of new alien species in Norway. System for surveillance of alien terrestrial vascular plants and insects. NINA Rapport 1569. Norwegian Institute for Nature Research. Spread of alien species is becoming increasingly more problematic as transport of goods and people across borders is increasing. Invasive alien species are a significant threat to biodiversity and can result in high socio-economic costs. Efforts to control or exterminate invasive species are especially expensive for species that have become widely distributed. Cost efficiency is much higher for measures taken against alien species at an early stage of establishment, and often extermination is only possible at this stage. Management of alien species is therefore increasingly focused on the development of early detection and rapid response (EDRR). In this report, we present suggestions and assessments of possible systems for surveillance targeted towards detecting new alien species of terrestrial vascular plants, insects and arachnids in the stage of early establishment in Norwegian nature. We suggest a possible way to link surveillance to a warning system facilitating rapid response in terms of measures to control or exterminate new alien species. Included in the report is a brief literature review of existing warning systems linked to early detection of alien species in other countries. We suggest a surveillance system based on 250 × 250 meters plots selected from the Statistics Norway (Statistisk sentralbyrå) grid net for Norway. Number of plots included in the surveillance depends on whether the survey methodology applied at each plot is simple, thorough or extensive, and the annual budget for the surveillance. Different options are suggested for annual budgets of 1.5 million NOK, 3 million NOK or 6 million NOK. Survey methodology was tested in a pilot study at 15 plots in Southeast-Norway. The plots were selected based on an earlier analysis of spatial distribution of reports of alien species in Norway, thereby placing the plots in “hotspots” for alien species. Insects were sampled with one malaise trap in each plot of the pilot study, while vascular plants were surveyed along transects. Methodology for DNA-metabarcoding was tested on the insect samples. In total 120 species of alien plants were registered in the 15 plots, including two species not previously reported from Norwegian nature; Lythrum virgatum (considered without risk, category NK) and Vaccinium corymbosum (low risk, category LO). We calculated the number of plots possible to survey each year given the three different budgets based on estimated price per plot for the different survey methodologies. With the detection rate estimated in our pilot study as a baseline, we estimated the cumulative probability of observation (“power”) of new alien species for the different combinations of methodologies and number of plots. The highest probability of observation of new alien species in early establishment (defined as species occurring in maximum 0.1% of the area of mainland Norway) was estimated at 0.28 when applying a thorough survey methodology in 140 plots per year, visiting each plot twice every six years. That sampling design would require an estimated budget of 6 million NOK. Mapping and surveillance of species in the stage of early establishment will necessarily be demanding, as such species by definition have a low probability of occurrence. Continual reassessment and improvement of the surveillance system will therefore be necessary to achieve good results, as well as a functioning warning system for rapid response.

Jordhøy, P. & Often, A. 2017. Kartlegging av biologisk mangfald i setergrendene Nysetra, Tandsetra, Sjong og Kvita i Lesja kommune 2017. – NINA Rapport 1396. 31 s.+ vedlegg I samband med ivaretaking av naturbeitemark inngår biologisk kartlegging for å ha oversyn over utvikling og trong for skjøtsel. Områda vi har kartlagt i 2017 er tidlegare kartlagt i 1995 og 2007. Setrane i Lesja er elles skildra i Einbu & Kjelland (1988). Ved alle lokalitetane vart det gjennomført nykartlegging og utarbeiding av fullstendige artslister. Tidspunktet for feltkartlegginga av karplanter var 8-10.08.2017. Artslister for karplanter for kvart område vart utarbeidd på grunnlag av funne artar. Områda som vart kartlagt består av naturbeitemark (D04) og hagemark (D05) med liten grad av attgroing, og store areal er halde i hevd grunna kontinuerleg beiting frå husdyr over lang tid, samt noko rydding av buskvegetasjon. Naturbeitemarka er heilt avhengig av tradisjonell husdyrbeiting for å bli halde i hevd frametter. Der det er mest attgroing tilrår vi noko rydding av einer og bjørk, slik kan ein ta vare på mest mogleg av det opphavelege preget på seternær beitemark. Det var spor etter aktiv rydding innan alle setergrendene; setra til Hattremslykkja på Nysetra, på Tandsetra, setra til Nestande på Sjong (herunder Klukkarkvea) og setra til Søre Hagestande på Kvita. Oppdragsgjevar til prosjektet har vore Lesja kommune.

Bruteig, I.E., Endrestøl, A., Westergaard, K.B., Hanssen, O., Often, A., Åström, J., Fossøy, F., Dahle, S., Staverløkk, A., Stabbetorp, O. og Ødegaard, F. 2017. Fremmede arter ved planteimport – Kartlegging og overvåking 2014–2016. – NINA Rapport 1329. 221 s. Målet med prosjektet har vært å finne ut hvor mange fremmede arter som kommer til Norge som blindpassasjerer med planteimport, og hvilken risiko de utgjør for stedegent biologisk mangfold. Basert på dette skal vi gi råd om framtidig overvåking av denne spredningsveien for fremmede arter. Prosjektet har fokusert på invertebrater (hovedsakelig insekter og spretthaler) og karplanter som kommer som blindpassasjerer med planter som importeres med jord til Norge. Prøvetakinga er gjort ved 3 importlokaliteter og 6 plantesentra i Oslo-området og i Rogaland. Gjennom prosjektet har vi registrert i alt 661 831 individer av invertebrater og 16 417 individer av karplanter som har vært blindpassasjerer i jord fra planteimport til Norge. Disse er videre identifisert til 329 takson invertebrater og 138 takson karplanter, hvorav 24 % av invertebratene (80 arter) og 43 % av karplantene (59 arter) representerte fremmede arter. Det er tatt prøver fra 60 konteinere med planter importert med jord til Norge i 2014–2016, noe som tilsvarer om lag 1 % av alle importkonteinere med denne varetypen i perioden. Den totale importen av disse varegruppene (planter importert med jord) har utgjort 62 820 tonn i 2014–2016, og vi har prøvetatt i alt 326 kg jord (våtvekt) i dette prosjektet. Modellberegningene viser at importen fra enkelte land (Nederland, Tyskland) er så høy at alle arter i som finnes i disse varene på eksportstedet trolig følger med til Norge i løpet av ett år. For land med mindre importvolum vil det ta lengre tid før alle arter blir importert, men potensialet for import av fremmede arter til Norge er i utgangspunktet alle arter som finnes i denne typen substrat i eksportlandene. Beregningene viser også at vi har liten mulighet til å oppdage alle arter, selv om mengden laster som prøvetas økes drastisk. Årsaken er at mange arter vanskelig oppdages. Mange forekommer i små mengder i få laster, og med få prøver og manuell metodikk for artsobservasjon, har vi liten mulighet til å oppdage disse artene. For å få oversikt over hvor mange arter som faktisk kommer via denne spredningsveien, trengs avanserte statistiske analyser. I perioden har vi eksempelvis funnet 34 fremmede arter invertebrater og 10 karplanter i jord fra Nederland, mens de estimerte tallene er 104 fremmede arter invertebrater og 28 fremmede karplantearter fra Nederland i perioden. Tilsvarende tall har vi også for Tyskland og Italia. Av de prøvetatte plantene hadde lyng, lavendel, oliven og rosmarin flest fremmede arter invertebrater per prøve, mens oliven og rosmarin hadde høyest antall fremmende karplanter. I framtidig overvåking er det viktig å finne metoder som kan øke oppdagbarheten i de systematiske prøvetakingene. Vi har derfor gjennomført en pilot med miljø-DNA-strekkoding av jordprøver som supplement til de manuelle metodene for artsidentifikasjon. Denne gav færre og til dels andre arter enn den manuelle gjennomgangen, og metoden må videreutvikles før den eventuelt kan erstatte en del av de manuelle metodene. For å vurdere økologisk risiko har vi gjennomført søk etter fremmede arter i og omkring importlokaliteter og plantesentra, og har påvist en rekke arter som er i sprednings- og etableringsfase, eller potensielt kan komme dit. Dette inkluderer flyvende insekter tatt i feller innendørs, karplanter og invertebrater drevet fram fra jord samlet utendørs på plantesentrene, og arter observert ved feltstudier ute. I alt 294 fremmedarter er påvist gjennom ulike deler av prosjektet, 154 invertebrater og 140 karplanter. 47 svartelistearter (SE + HI) er påvist, 38 arter med potensielt høy risiko (PH), 45 med lav risiko (LO), 20 ikkereproduserende (NR), 15 uten kjent risiko (NK) og hele 129 arter som ikke tidligere er risikovurdert. Denne utilsiktede innførselen av fremmede arter til norske hager og grøntområder, representerer et kontinuerlig høyt introduksjonspress fra disse områdene til omliggende natur. Til sist presenterer vi forslag til overvåkingsprogram. Bruteig, I.E., Endrestøl, A., Westergaard, K.B., Hanssen, O., Often, A., Åström, J., Fossøy, F., Dahle, S., Staverløkk, A., Stabbetorp, O. and Ødegaard, F. 2017. Invasive alien species in plant import – Mapping and monitoring 2014–2016. – NINA Report 1329. 221 pp. The aim of this project is to find out how many alien species come to Norway as hitchhikers with plant import, and what risk these species pose to the natural environment and local biodiversity. Based on this, we will give advises for an invasive alien species (IAS) monitoring program related to plant import. The project has focused on two species groups: invertebrates (mainly insects and springtails Collembola) and vascular plants. Samples have been taken from 3 import localities og 6 nurseries in the Oslo area and in Rogaland, SW Norway Throughout the project, we have registered a total of 661,831 individuals of invertebrates and 16,417 individuals of vascular plants as hitchhikers in plant import to Norway. We have further identified these to 329 taxa of invertebrates and 138 taxa of vascular plants, of which 24% of the invertebrates (80 species) and 43% of the vascular plants (59 species) represented alien species to Norway. We have altogether sampled 60 cargos containing plants with soil imported to Norway in 2014–2016, which corresponds to about 1% of this particular import during the period. The total import of these product groups amounts to 62,820,000 kg during 2014–2016, and in this project, we have tested a total of 326 kg of soil (wet weight). Model calculations show that the imports to Norway from some countries (the Netherlands, Germany) are so high that all species in the source population are likely to come to Norway during one year. For countries with less import volumes, it will take longer time before all species are imported, but the potential for imports of species to Norway is basically all species found in this type of substrate in the exporting countries. The calculations also show that we have poor chances of detecting all species, even if the sample size is increased substantially, as many species have low detectability. Most species occur in small quantities in a few loads, and with the current sampling level and the manual methods for species observation, we have little chance of detecting these species. To get an overview of how many alien species actually enter the country through this pathway, we need advanced statistical analyzes. As an example, we have found 34 alien species of invertebrates and 10 vascular plants in plant soil from the Netherlands, while the estimated numbers are 104 alien species of invertebrates and 28 alien species of plants from the Netherlands during the period. We also have similar figures for Germany and Italy. Calluna, Lavendula, Olive and Rosemarin hosted the highest number of alien invertebrate species per sample; Olive and Rosemarin had the highest number of alien vascular plant species. It is important to find methods to increase the detectability of species in the systematic sampling. We have therefore carried out a pilot study on environmental DNA barcoding of soil samples parallel to the manual methods for species identification. This resulted in fewer and partly different species than the manual survey, and the e-DNA method has to be further developed before it can be fully integrated in the monitoring program. To assess ecological risk, we have conducted searches for alien species in and around import locations and plant centers, and we have identified a number of species that are or might be, in the spreading and establishing phase. This includes flying insects caught in traps indoors, plants and invertebrates from soils outdoors and species observed by outdoor field studies. 294 alien species have been detected through the various parts of the project, 154 invertebrates and 140 vascular plants. 47 blacklisted species (risk category SE and HI) have been detected, 38 species with potentially high risk (PH), 45 species with low risk (LO), 20 species not likely to reproduce in Norway, 15 species with unknown risk (NK), and 129 species without any risk assessment category. This unintended introduction of alien species to Norwegian gardens and parks represents a continuous high propagule pressure to the surrounding natural areas.

Lauwers, L., Barton, D.N., Blumentrath, S., Often, A. & Nowell, M. 2017. Accounting for urban trees. Updating the VAT03 compensation value model. NINA Report 1453. Norwegian Institute for Nature Research. Urban trees provide a range of cultural, provisioning, regulating and supporting ecosystem services. Despite trees’ important role in the urban environment, Norway lacks a system to value urban trees that is adapted to conditions in cities in Norway. Currently the VAT03 valuation system, developed by Randrup et al. (2003) in Denmark, is used without adjustment by tree appraisers in Norway. VAT03 is used to estimate a monetary compensation value for trees damaged or killed on both municipal and private land. Nevertheless, the method’s application in Norway to date has lacked a standard for appraisal and calibration across valuation cases. In this report we test the VAT03 method in Oslo and propose and test a more detailed documentation of tree characteristics. We evaluate the effect of adding more information about trees using uncertainty analysis. We demonstrate how VAT03 can be used for accounting of the total compen-sation value of trees at street, district and citywide level. We applied the VAT03 model to a random selection of 82 trees in the greenest streets of each city district in Oslo, Norway. The greenest streets were identified using Lidar scanning data of tree point densities. The greenest streets in each city district were chosen with an awareness raising purpose in mind. We used the modelling tool Bayesian Belief Networks (BBN) to replicate the VAT03 formula structure as a network model. BBNs make it possible to carry out advanced uncertainty analysis on models with a hierarchical structure – such as VAT03 – and to assess the relative information value of different variables. The appraisal of the different variables in the VAT03 model and the proposal for a more detailed approach to documentation contribute to the process of revising the VAT system, adapting it to conditions in Norwegian cities. Lauwers, L., Barton, D.N., Blumentrath, S., Often, A. & Nowell, M. 2017. Accounting for urban trees. Updating the VAT03 compensation value model. NINA Rapport 1453. Norsk Institutt for Naturforskning Bytrær gir en rekke økosystem-tjenester til byens befolkning, deriblant regulerende tjenester som luftrensing og vannhåndtering; de utgjør habitat for et mangfold av arter, som igjen er viktig for opplevelse av livskraftige grønne byrom. På tross av bytrærenes viktige rolle som grønn infrastruktur, mangler Norge et system for verdisetting av bytrær som er tilpasset lokale forhold i våre byer. I dag brukes systemet “verdsetting av trær’ fra 2003 – kjent som VAT03 – som er utviklet av Randrup et al. (2003) i Danmark. VAT03 brukes til å beregne en kompensasjonsverdi for trær som ødelegges både på private og kommunal grunn. VAT03 brukes i dag av arborister uten tilpasninger til forhold i våre byer. Metoden mangler et system for dokumentasjon og kalibrering av ekspert-skjønnet som utøves, basert på en sammenligning på tvers av et større erfaringsgrunnlag. Her rapporterer vi en test av VAT03 i Oslo. Vi tester en mer detaljert dokumentasjon av tre-egenskaper som er grunnlag for verdivurderingene. Vi vurderer effekten av å legge mer detaljert informasjonen til VAT03 modellen ved hjelp av usikkerhetsanalyse. Vi demonstrerer hvordan VAT03 kan brukes i et grønt byregnskap og til formidling om verdien av bytrær på gateplan, per bydel og for byen som helhet. Vi har teste VAT03 på et tilfeldig utvalg på 82 trær i de grønneste gatene i Oslo. De grønneste gatene i Oslo ble definert som gatene med høyeste tetthet av gatetrær (utenom byens parker). De grønneste gatene ble valgt for å øke oppmerksomheten om bytrær og deres verdi i Oslo. Vi brukte et modell verktøy – Bayesianske sannsynlighetsnettverk (BBN) – til å reprodusere formelen til VAT03 som et nettverk. Sannsynlighetsmodellen brukes til å utføre usikkerhetsanalyse på VAT03 for å vurdere informasjonsinnholdet i hver av variablene i forhold til verdien som beregnes. Usikkerhetsanalyse kan brukes som grunnlag for å revidere modellstrukturen. Forslaget vårt til mer detaljert dokumentasjon kan være grunnlag for arbeid med standardisering av VAT03 for norske byer.

Blaalid, R., Often, A., Magnussen, K., Olsen, S. L. & Westergaard, K. B. 2017. Fremmede skadelige karplanter – Bekjempelsesmetodikk og spredningshindrende tiltak. – NINA Rapport 1432. 87 s. Fremmede skadelige karplanter utgjør et nasjonalt problem. For å fjerne eller begrense spredningen av disse artene er kunnskap om hvilke tiltak som er effektive avgjørende. Denne rappor-ten har sammenfattet bekjempelses- og spredningshindrende tiltak for 19 planteslekter. Innen alle disse slektene er det arter som er på norsk svarteliste og som utgjør en trussel mot stedegent biologisk mangfold. Innhenting av erfaring er gjort via intervjuer med organisasjoner som har erfaring med bekjempelse av fremmede skadelige arter. I tillegg ble 44 kommuner invitert til å delta i en spørreundersøkelse for å kartlegge hvilke arter/slekter det jobbes mest med i Norge. De 19 slektene ble klassifisert i tre grupper. Gruppe 1 er forvedete busker eller små trær, som for eksempel mispelslekta, som ofte spres av fugl og hvor det er viktig å hindre lokal og regional spredning og frøbanketablering. Gruppe 2 er ett- til fåårige urter med stor frøproduksjon, som for eksempel springfrøslekta, hvor det vil være viktig å hindre frøsetting. Gruppe 3 består av langlivede urter, enten mattedannende eller med rosetter, som for eksempel vindelslirekneslekta. De fleste artene i denne gruppa sprer seg vegetativt, noe som gjør jordmasser til en viktig spredningsagent. Det ble det foretatt tiltaksanalyser for ulike tiltak for tre slekter: mispel, springfrø og vindelslirekne. Disse tre slektene anses som representative for hver av de tre gruppene. Tiltaks-analysene har således overføringsverdi til andre slekter/arter. Spørreundersøkelsen viste at mange kommuner opplever at de mangler ressurser i form av både kompetanse og midler til å drive bekjempelse. I tillegg jobber kommunene med få arter, ofte med hovedvekt på en art som har stor utbredelse. Undersøkelsen blant kommunene, samt søk i Artsdatabankens artskart-tjeneste, viser at det er stor geografisk variasjon i arter som utgjør en risiko mot stedegent biologisk mangfold, og størst er forskjellen mellom kyst og innland. Det er derfor vanskelig å tilrå nasjonale bekjempelsesmetoder og spredningshindrende tiltak. Kommuner og øvrige forvaltningsledd vil kunne ha stort utbytte av å utveksle erfaringer med å bekjempe fremmede skadelige plantearter. Sannsynligheten for å lykkes med å bekjempe en fremmed art øker dersom arten oppdages tidlig og tiltak settes i gang hurtig. Tre ytterligere punkter er viktige for å lykkes i bekjempelse av fremmede arter i) kompetanse, ii) ressurser og iii) kontinuitet. Et nasjonalt varslingssystem sammen med utarbeidelse av korte regionale lister med fokusarter, kan være gode verktøy i bekjempelsesarbeidet. Standardiserte bekjempelsesprosesser med bruk av verktøy som sjekklister og kart er viktig for å sikre en systematisk tilnærming. Blaalid, R., Often, A., Magnussen, K., Olsen, S. L. & Westergaard, K. B. 2017. Invasive alien vascular plants – Methods for eradication and containment. – NINA Report 1432. 87 pp. Invasive alien plant species constitutes a national problem. To eradicate or limit the distribution of these species, knowledge about the efficiency of each measure is crucial. This report has summarized eradication and prevention measures for 19 genera of plants. These genera all include species that are on the Norwegian Black List and constitutes a threat to local biodiversity. Information was gathered through interviews with organizations that have experience with eradication measures of invasive alien species. In addition, 44 municipalities were invited to participate in a survey to identify which species / genera they work on. All the 19 genera were classified into one of three groups. Group 1 consists of bushes or small trees that typically disperse by seeds, often bird-scattered. Cotoneaster is the representative genus of this group. Group 2 consists of short-lived herbs (1-4 years). These typically have a large seed production. For these species it is important to prevent seed dispersal and establishment of seedbank. Impatiens is the “type”-genus for this group. Group 3 consists of long-lived herbs, either carpet-forming or with rosettes. Many of these species spread vegetatively, which means that contaminated soils are an important spreading agent. Reynoutria is the representative genus of this group. Cost-efficiency analyzes were undertaken for various measures within the three genera chosen as representatives for each of the three groups: Cotoneaster, Impatiens and Reynoutria. The likelihood of succeeding in eradicating invasive alien species is enhanced by early detection and rapid response (EDRR). Three additional points are important in order to succeed in eradication of alien species; i) expertise, ii) resources and iii) continuity. The survey showed that many municipalities lack resources in terms of both knowledge and means to eradicate invasive alien species. In addition, the municipalities work with few species, often with major emphasis on one species that is highly distributed. The survey to the municipa-lities, as well as the search in artskart (Artskart and GBIF, 2017), show that there is large geographical variation in which species that causes major problems and threaten local biodiversity. The largest difference are found between coastal and inland areas. It is therefore difficult to recommend national prohibition of ornamental plants. Municipalities and other level of public management could benefit greatly from synergies and collaboration in combating invasive alien plant species. A national alert system together with short regional species lists can be good tools in combat efforts. The use of tools such as checklists should be standard to ensure a systematic approach in eradication processes.

Kyrkjeeide, M.O., Often, A., Olsen, S.L., Myklebost, H.E., Hagelin, J., Ruano, M., Frivoll, V. & De Stefano, M. 2017. Kartlegging av kortdistansespredning av fremmede bartrær Nord-Norge. NINA Rapport 1427 Fremmede arter som har blitt introdusert til et område ved hjelp av mennesker, bevisst eller ubevisst, regnes i dag som en av de store truslene mot biologisk mangfold globalt. I Norge har flere fremmede treslag blitt plantet i forbindelse med skogproduksjon. En stor del av plantingen har vært foretatt utenfor grana sin naturlige utbredelse, og alle granarter omtales her som frem-mede. I utplanting er vanlig gran P. abies mest brukt, men også sitkagran P. sitchensis og lutz-gran P. × lutzii innført fra Nord-Amerika. Disse to har særlig blitt plantet langs kysten av Norge, fordi de har høyere salttoleranse enn vanlig gran. I Norsk svarteliste ble sitkagran risikovurdert til svært høy risiko (SE) i 2012, blant annet fordi den etablerer og sprer seg i kystlynghei, som er en truet naturtype. Lutzgran er imidlertid klassifisert med lav risiko (LO), mens vanlig gran ikke ble risikovurdert da Norsk svarteliste ikke vurderer arter som finnes naturlig i Norge. I Norsk svarteliste brukes spredningsevne og påvirkning på naturtyper i risikovurdering av hvilken trussel en fremmed art utgjør for norsk natur. Det er få studier av spredning- og etableringsevne hos fremmede bartrær i Norge, og derfor et lite grunnlag for risikovurdering av disse artene. Dette prosjektet har fokusert på kortdistansespredning av gran, lutzgran og sitkagran fra plantefelt i Nord-Norge, og inngår i et større prosjekt for å øke kunnskap om sprednings- og etableringsevne til bartrær (gran og lerk) i naturtyper langs kysten av Norge. Feltmetodikk og innsamling av data har vært todelt. For det første har vi samlet data for å kunne si noe om spredningspotensialet til fremmede granarter og i hvilke naturtyper (NiN 2.0) etablering eventuelt skjer. Dette ble gjort ved å totalkartlegge kortdistansespredning fra plantefelt med gra-narter innenfor en rute på 0,5 x 0,5 km hvor plantefeltet var plassert i midten av ruta. Spredning innenfor plantefeltet ble ikke registrert. For det andre har vi kartlagt alle granplantefelt innenfor en rute på 2x2 km, med 0,5x0,5 km-ruta som midtpunkt. Disse granforekomstene ble sammen-lignet med utarbeidet kart over sannsynlige forekomster av fremmede granarter basert på fjern-målinger. Til sammen ble fem lokaliteter kartlagt, et i henholdsvis Bodø, Tromsø og Balsfjord kommuner, og to i Vestvågøy kommune. Plantefeltene i Bodø og Balsfjord var plantet med vanlig gran, mens de øvrige lokalitetene var plantet med sitkagran og lutzgran. Det ble observert høy spredning på begge lokaliteter i Vestvågøy (sitka-/lutzgran), moderat spredning i Balsfjord (gran) og svært lite spredning i Bodø (gran) og Tromsø (lutzgran). Foryngelse ble registrert i hovedsakelig skogs-mark og boreal hei. Det var disse to naturtypene som dominerte i lokalitetene, samt at disse naturtypene lå nærmest plantefeltene. Lutzgran er vurdert til lav risiko (LO) i Norsk svarteliste, men våre funn indikerer at også lutzgran sprer og etablerer seg utenfor plantefelt som sitkagran på Vestlandet. Våre kartlagte granforekomster innenfor 2x2 km-rutene overlappet til dels dårlig med kartet over sannsynlig forekomst av gran basert på fjernmålinger. De sannsynlige forekomstene er enten overestimert i forhold til de faktiske granforekomstene (Bodø) eller underestimert i forhold til re-elle forekomster (Tromsø og Balsfjord). For lokalitetene i Vestvågøy var det overlapp mellom sannsynlige forekomster og reelle granforekomster, men det var mange flere reelle gran-forekomster enn det som var estimert med fjernmålinger.

Westergaard, K.B., Endrestøl, A., Often, A., Hanssen, O., Åström, J., Fossøy, F. & Kyrkjeeide, M.O. 2017. Fremmede arter: import av planteprodukter. Overvåking og metodeutvikling 2017 – NINA Rapport 1397. 23 s. I denne rapporten gjør vi greie for metodene og de foreløpige resultatene for kartlegging og overvåking av fremmede karplanter og invertebrater som kom til Norge med planteimport i 2017. Målet med prosjektet er å videreføre og utfylle basisovervåkingen av karplanter og invertebrater som følger med som blindpassasjerer ved planteimport, men også kontinuerlig forbedre overvåkingsmetodikken ved å bruke data fra foregående prosjektår (2013-2016) for å systematisk jobbe med de statistiske modellene for artsforekomster og deteksjonsevne. I 2017 har vi videreført basisovervåkingen med datainnhenting for karplanter og invertebrater fra konteinerjordprøver, bankeprøver og lysfeller på to importlokaliteter på Østlandet. Det var fokus på å ta så mange prøver som mulig fra konteinere som kommer fra Italia for å komplementere tidligere data. Invertebratene fra jordprøvene er drevet ut, sortert og talt opp på høyere taksonomisk nivå, og frøbanken i jordprøvene er spirt, delvis artsbestemt, og satt til vernalisering. Endelig artsbestemmelse av materialet vil foreligge tidlig i 2018. Bankeprøvene gav 237 individer invertebrater som er delvis artsbestemt, der antall edderkopper utmerker seg med 84 individer. Sommerfuglene som ble fanget i lysfellene er artsbestemt, og her ble det påvist ni fremmede arter, hvorav tre er nye for Norge. Ute rundt importlokalitetene har vi gjort manuell og målrettet innsamling etter fremmede invertebrater i flere ulike habitat. Dette materialet er ikke ferdig sortert, men det ble blant annet funnet mange individer av en fremmed løpebille (Tachyura parvula) som nå ser ut til å ha etablert seg i bevokste sprekker mellom belegningsstein. Ved å bruke en kombinasjon av innsamlede jordprøver og konstruerte prøver satt sammen av allerede artsbestemt materiale, tester vi hvordan miljø-DNA-analyser kan brukes for å artsbestemme samleprøver av invertebrater. Ulike markører påviser ulike arter, og vi beskriver her hvordan vi jobber for å finne en kombinasjon av markører som kan påvise flest mulig aktuelle arter i en slik overvåking av fremmede invertebrater. For 2018 har vi planlagt et folkeforskningsprosjekt som skal øke mengden registrerte artsobservasjoner av fremmede karplanter, samt gjøre målrettede søk etter fremmede karplanter i tidlig spredningsfase. For å kunne vurdere hvorvidt antall registrerte funn vil øke etter et slikt prosjekt, har vi foreslått et utvalg av både sjeldne og mer vanlige fremmede arter, som også varierer i hvor enkle de er å artsbestemme. Til slutt beskriver vi en nyutviklet database for å bedre sikre og systematisere alle artsfunnene gjort gjennom hele prosjektperioden fra 2013. Databasen tilrettelegger for uttrekk av informasjon, og forenkler eksport til for eksempel Artskart.

Olsen, S.L., Stabbetorp, O., Skarpaas, O., Often, A. & Gajda, H. 2016. Kartlegging av kortdistansespredning av fremmede bartrær. Vrifuru (Pinus contorta) og lutzgran (Picea × lutzii). - NINA Rapport 1231. 78 s. Spredning av fremmede arter er en av de største truslene mot det biologiske mangfoldet på verdensbasis. Økende globalisering fører til at stadig nye arter transporteres til områder hvor de ikke hører hjemme. Men ikke alle fremmede arter skaper problemer der de introduseres. Det avhenger av både evne til spredning i naturlige habitater (invasjonspotensial) og skadevirkninger på stedegne økosystemer (økologisk effekt). I Norge er en rekke fremmede treslag, hovedsake-lig bartrær, plantet ut med tanke på skogproduksjon. Noen av disse er i dag ansett som en trussel mot det biologiske mangfoldet, men selv om vi vet en del om spredningen til noen bartrearter, mangler vi kunnskap om andre, både når det gjelder invasjonspotensial og økologisk effekt. For-målet med dette prosjektet har derfor vært å utvikle en metodikk for kartlegging av kortdistanse-spredning av fremmede arter fra eksisterende plantefelt. Metodikken er basert på en praktisk kartlegging av spredning av vrifuru (Pinus contorta) og lutzgran (Picea × lutzii), samt en vurdering av bruk av ulike typer fjernmåling. Feltkartleggingen viste at både vrifuru og lutzgran sprer seg utenfor plantefelt. Hovedtyngden av foryngelsen ble funnet nær morbestandet, men sannsynligheten for etablering varierte mellom naturtyper. Etableringssannsynligheten var høyest i veikanter og på annen mark preget av men-neskeskapt forstyrrelse, men også påtakelig i åpne naturtyper som hei, ur og myr, samt i skog. Basert på feltdata fra totalkartlegging i avgrensede områder og simuleringer av datainnsamling med ulike former for utvalgskartlegging, konkluderer vi med at totalkartlegging er den beste me-toden for kartlegging av kortdistansespredning av fremmede bartrær. Dette skyldes hovedsake-lig den store variasjonen i etableringssannsynlighet mellom naturtyper. Selv om utvalgskartleg-ging i noen tilfeller kan være tidsbesparende, øker risikoen for å ikke fange opp spredning som er konsentrert i visse, avgrensede naturtyper. Vi har også vurdert om ulike former for fjernmåling egner seg for spredningskartlegging. På grunn av kombinasjonen av høy bakkeoppløsning og stor presisjon, vil bruk av droner være særlig aktuelt. På nåværende tidspunkt er det usikkert om dette vil fungere i praksis ettersom foryngel-sen ofte forekommer spredt og de fleste trærne foreløpig er svært unge. Om fjernmåling ved hjelp av droner er et nyttig supplement til feltkartlegging, må derfor testes ut. Andre typer fjern-måling, for eksempel flybilder, satelittbilder og LiDAR, kan imidlertid brukes til å identifisere plan-tefelt med fremmede treslag og omkringliggende naturtyper i et landskap. Dette kan brukes til å bygge opp en nasjonal database over slike plantefelt. Databasen kan igjen danne grunnlag for å plukke ut et representativt utvalg av plantefelt for spredningskartlegging. Dette vil gi et bedre utgangspunkt for vurdering av invasjonspotensial og økologisk effekt av fremmede bartrearter enn det som er tilfellet med dagens til dels tilfeldige kartlegging. De fleste plantefelt med fremmede bartrær er unge, og trolig ser vi derfor bare begynnelsen av spredningen av slike arter. Det er derfor viktig å raskt øke kunnskapen om disse artenes spred-ning og effekter slik at tiltak kan iverksettes før spredningen blir for omfattende. Dette krever (1) en nasjonal oversikt over plantefelt med fremmede treslag for å vite hvor spredning kan finne sted og for å kunne plukke ut et representativt utvalg av lokaliteter for studier av kortdistanse-spredning, (2) spredningsovervåking for å studere hastigheten på etableringsprosesser i ulike naturtyper og (3) studier av økologisk effekt for å fastslå risikoen ved videre spredning. The spread of alien species is one of the greatest threats to global biodiversity. With globalization an increasing number of species are transported to areas where they do not belong. Neverthe-less, not all alien species become problematic within their new range. This depends on two fac-tors: the species’ ability to spread into natural habitats (invasion potential) and damages to native ecosystems (ecological effects). In Norway, plantations with alien tree species, mainly conifers, have been established for forestry purposes. Some of these species are currently considered a threat to biodiversity, and even though we have some knowledge regarding the spread of certain alien conifers, we lack knowledge of others, both when it comes to invasion potential and eco-logical effects. The aim of this project has therefore been to develop a methodology for mapping of short-distance dispersal of alien species from existing plantations. The methodology is based on a field survey of the spread of Pinus contorta and Picea × lutzii, as well as an assessment of the use of various types of remote sensing. The field survey showed that both Pinus contorta and Picea × lutzii spread outside the planta-tions. Recruitment was mainly found close to the parent plantation, but the probability of estab-lishment varied between nature types. The establishment probability was highest on roadsides and other land cover types dominated by human disturbance, but also considerable in open nature types such as heath, scree and bog, as well as in forest. Based on simulations of various forms of data collection, we conclude that a total survey is the best method for mapping short-distance dispersal of alien conifers. This is mainly due to the large variation in establishment probability between nature types. Sampling-based survey methods increase the risk of not cap-turing recruitment clumped in certain nature types. We have also considered whether different types of remote sensing can be used for mapping the spread of alien conifers. Due to the combination of high ground resolution and high precision, drones are potentially most useful. However, due to the scattered distribution of dispersed trees and the fact that most of them are still small, we do not know whether spread can be detected by drones in the field. Thus, the use of drones as a supplement to field surveys remains to be tested. Other types of remote sensing, such as aerial photos, satellite images and LiDAR, can be used to identify plantations of alien tree species and surrounding nature types. This infor-mation should be collected in a national database, which can be used for representative sam-pling of plantations to be subjected to field surveys. This will give better assessments of invasion potential and ecological effects than today’s more random surveys. Most alien conifer plantations are quite recent, and we therefore most likely just observe the beginning of the spread of these species. It is important to increase our knowledge of the spread and effects of alien conifers so management action can be implemented before they become too widespread. For this we need (1) a national database of plantations with alien tree species so we know the potential sources of spread and to enable representative sampling of plantations for field surveys of short-distance dispersal, (2) monitoring of spread to assess the speed of establishment in different nature types, which in turn can aid in optimizing management strate-gies, and (3) studies of ecological effects to determine the risk associated with further spread. © Norsk institutt for naturforskning. Publikasjonen kan siteres fritt med kildeangivelse.

Bruteig, I. E., Dahle, S., Endrestøl, A., Fossøy, F., Hanssen, O., Often, A., Staverløkk, A., Westergaard, K. B. og Åström, J. 2016. Framande artar med planteimport. Framlegg til tiltak og overvaking. – NINA Kortrapport 39. 25 s. I denne kortrapporten har vi oppsummert erfaringar med overvaking av planteimport som spreiingsveg for framande artar (prosjektperiode 2014–2016), og skissert tiltak og framlegg til fram-tidig overvakingsprogram bygd på desse erfaringane. Tiltak som vil ha størst effekt på planteimport som spreiingsveg, er knytt til restriksjonar på eksportsida som kan bidra til at færre artar kjem inn som blindpassasjerar med planter og jord. Dette inneber skjerpa krav til eksportørar og importørar, og vil kunne få følgjer for den relativt frie handelen med varer som vi har i dag. Forbod mot import av jord, krav om sterilisering, ompotting, vasking og desinfisering er blant tiltaka som blir skissert. Tiltak for å oppdage framande artar byggjer på ei ekspertbasert, systematisk overvaking av importen. I tillegg føreslår vi tiltak som kan skape interesse og merksemd rundt problemstillingane blant aktørane i bran-sjen og den enkelte hageinteresserte. Ei løpande risikovurdering basert på økologisk kunnskap om dei framande artane er viktig for å kunne agere tidleg. Tiltak kan innebere at importlaster med påviste funn av risikoartar må setjast i karantene. Ved påvist etablering og spreiing av risikoartar i naturen føreslår vi å kartleggje førekomstar og prøve å fjerne dei, mekanisk eller ved andre middel. Artar som først har fått fotfeste i eit miljø kan det vere umuleg å få fjerna, og då vil aktuelle tiltak vere retta mot å hindre vidare spreiing. Vi har vidare skissert eit overvakingsprogram, som langt på veg vidarefører det som blir gjort i dag. Basisovervakinga inneber å ta prøver med føremål å påvise flest muleg artar, både ved tradisjonelle metodar og med genetiske metodar og miljøstrekkoding som eit supplement. Eit standardisert prøvetakingsregime vil kunne gje grunnlag for modellering og statistiske analysar av utviklinga over tid, og kan supplerast med målretta søk etter dørstokkartar og andre spesielle risikoartar i importen. Vi føreslår også søk etter artar i og rundt plantesentra, løpande risikovurdering samt målretta søk etter artar i etablering og spreiing. I dette prosjektet er 125 artar så langt påvist for første gong i Noreg, og lista er enno ikkje fullstendig. Mange av desse finst det ingen kjent kunnskap om, og sjansen er at det kan dukke opp problemartar utan at dei har vorte fanga opp på førehand. Vi gjer greie for kvifor det er heilt nødvendig med ei kontinuerlig overvaking for å få oversikt over kva som blir ført inn i landet via spreiingsvegen planteimport. Det er ikkje sannsynleg ver-ken at prøvetakinga vil nå mettingspunktet eller at innførselen når mettingspunktet, og overvakinga vil difor truleg påvise nye artar kontinuerleg over lang tid. Det er såleis vanskeleg at sjå for seg at behovet for overvaking skulle opphøyre. Økonomi og ressursar vil avgjere kor omfattande eit overvakingsopplegg kan vere. Eit minimumsnivå må vere at den standardiserte prøvetakinga av importkonteinarar blir vidareført på ein slik måte at det er muleg å estimere deteksjonsevne og den relative risikoen knytt til ulike varetypar. Miljø-DNA er ein lovande metode som på sikt vil kunne lette identifikasjonsarbeidet. Dei øvrige elementa vi har føreslått kan vere opsjonar som kan gjennomførast over tid og ved behov.

Endrestøl, A., Hanssen, O., Often, A., Stabbetorp, O., Staverløkk, A., Westergaard, K.B., Ødegaard, F. & Gjershaug, J.O. 2016. Spredning av fremmede arter med planteimport til Norge II - jakten fortsetter... – NINA Rapport 1256. 115 s. Planter og terrestriske invertebrater utgjør de to største gruppene av fremmede arter i Europa. Fremmede arter er definert som arter, underarter eller lavere taksa som opptrer utenfor sitt naturlige utbredelsesområde og spredningspotensial, herunder arter som har kommet som blindpassasjerer under transport/forflytting av mennesker, dyr, planter og varer. Antall fremmede arter registrert i et land i Europa er korrelert med landenes handelsvolum, lengde på veinettet og befolkningstetthet, noe som tydeliggjør at økonomi og demografi, men også politiske forhold, er av betydning for spredningen av fremmed arter. I Norge har vi hatt en betydelig økning av importerte planter de siste 20 årene, og grensene innad i Europa er åpnet opp for handel og trafikk i større grad enn tidligere. Dette gjør at fremmede arter som eksponeres for norsk natur trolig også har økt dramatisk i samme periode. Hvor stor negativ effekt de fremmede artene har på stedegent naturmangfold avhenger av hvorvidt de klarer å etablere seg og spre seg videre (invasjonspotensiale) og hvilke endringer de kan forårsake direkte eller indirekte i norsk natur (økologisk risiko). Dette prosjektet gjennomfører kartlegging og overvåkning av spredningsveien import av planteprodukter, for å skaffe et best mulig kunnskapsgrunnlag om hvordan denne indirekte importen av fremmede arter skjer (hvor kommer de fra, med hva og i hvilke mengder), og ut fra det vurdere problemet generelt, vurdere økologiske konsekvenser og gi konkrete råd til forvaltningen. Denne rapporten omhandler resultatene fra det andre av tre år, og fokuserer på resultatene fra innsamlingene i 2015, og omtaler av de viktigste funnene og artene. Utover de lokalitetene som er omtalt i prosjektets første rapport (Westergaard et al. 2015) er det dessuten lagt til en kombinert planteimport- og plantesenterlokalitet i Sandnes, gjort undersøkelser i og rundt plantesentra på Nes i Hedmark, og gjort spesifikke undersøkelser etter fremmede maurarter. Materialet fra importlokalitetene er som tidligere samlet inn via jordprøver, lysfeller og bankeprøver, mens materiale fra plantesentra er samlet inn ved hjelp av krysslister og ruteanalyser av karplanter og manuell innsamling av invertebrater. Invertebrater er drevet ut av jordprøvene, før jordprøvene er lagt i drivhus for spiring av frøbank. Vi har i 2015 samlet fem jordprøver á 2 liter fra hver av 21 kontainere (20 med utenlandsk plantemateriale og en med norsk). 95 av disse jordprøvene er analysert for invertebrater, og inneholdt anslagsvis 260 000 individer. Dette er betydelig mer enn i 2014, og skyldes metodiske endringer. Hoveddelen av invertebratene (97%) er spretthaler og midd. Av spretthalene ble det funnet 28 arter som ikke var registrert i 2014, hvorav fem tidligere ikke er registrert fra Norge. Det ble funnet 65 arter av biller, hvorav 43 ikke ble registret i 2014 og 11 anses som fremmedarter (derav én ikke tidligere registrert i Norge). Fra lysfellene ble det samlet omkring 21 000 individer invertebrater totalt, hvor hoveddelen var mygg. Ellers var det 606 individer biller fordelt på 78 taksa, hvorav tre som ikke har vært registrert med import til Norge før. Det var også 184 individer sommerfugler, hvorav en art som ikke tidligere er registrert fra Norge, og 159 individer nebbmunner, hvorav tre arter som ikke tidligere er registrert i Norge. I jordprøvene fra de 21 kontainerne (110 jordprøver) samlet inn fra plantene i importkontainerne ble det spirt og registrert til sammen 5 926 frøplanter av 61 ulike karplantearter. Dette er omkring samme antall som for 2014. Vårskrinneblom Arabidopsis thaliana er (foreløpig) den vanligste arten spiret i 2015, med 2 251 individer fra 15 ulike prøver. Prøver samlet høsten 2015 er nylig tatt ut fra kuldebehandling, og resultatene av disse er derfor ikke klare. Av de spirte frøene ble det funnet 36 stedegne norske arter, hvorav tre rødlistede. Totalt 12 arter funnet er vurdert som svartelistearter, mens 5 er ansett som NK (fremmedart uten kjent risiko). Det ble også i 2015 gjort ruteanalyser av karplantefloraen i tilfeldige ruter rundt plantesentra. Det ble funnet 268 plantearter hvorav 41 er vurdert som svartelistearter. En vesentlig andel av de fremmede artene er forvillede hageplanter. Artsutvalget er for øvrig nær identisk med det som ble funnet i 2014. For invertebratene ble det gjort spesifikke søk rundt de ulike plantesentraene, både etter potensielle arter, men og i miljøer som kunne antas å huse fremmede arter. Det ble blant annet tatt såldeprøver av kompost og hageavfall. Gjennom denne metoden har vi påvist en rekke fremmede og nye arter rundt hagesentre, spesielt på de lokalitetene hvor de har planter på friland. For de spesifikke maurundersøkelsene, ble det påvist 13 fremmede maurarter innendørs fordelt på to ulike lokaliteter. Metodene for innsamling er for en stor del blitt videreført fra 2014, men vi har forsøkt noe ulik metodikk for å påvise etablerte fremmede arter. Vi vil vurdere å eventuelt teste ytterligere metoder for dette i 2016. Generelle problemer i forhold til deteksjonsfeil og estimering av totalt antall innførte arter diskuteres. Endrestøl, A., Hanssen, O., Often, A., Stabbetorp, O., Staverløkk, A., Westergaard, K.B., Ødegaard, F. & Gjershaug, J.O. 2016. Dispersal of alien species through plant import to Norway II – the hunt continues ... – NINA Report 1256. 115 p. Plants and terrestrial invertebrates make up the two largest groups of alien species in Europe (introduced from other continents). Invasive species are defined as species, subspecies or lower taxa that occur outside their natural range and dispersal potential, and including species which have arrived as stowaways during transportation/movement of people, animals, plants and goods. Number of alien species recorded in a country in Europe is correlated with the countries’ trade volume, the road network and population density, which makes it clear that economics and demographics, but also political conditions, are of importance for the spreading of alien species. In Norway, we have had a significant increase of imported plants for the past 20 years, and borders within Europe are opened up for trade and traffic to a greater extent than previously. The number of alien species exposed to Norwegian nature have probably also increased dramatically over the same period. How large negative effect the alien species have on indigenous biodiversity depends on whether they manage to establish themselves and spread further (invasion potential) and what changes they can cause, directly or indirectly in Norwegian nature (ecological risk). This project conducts mapping and monitoring of the alien species vector «import of plant products» to obtain the best possible knowledge about how this indirect import of alien species happens (where they come from, what they are and in what quantities), and from that extract general knowledge, consider ecological consequences and give specific advice to management. This report discusses the results from the second of three years and focuses on the presentation of results from collections in 2015, with reviews of the most important findings and species. Beyond the locality mentioned in the project’s first report (Westergaard et al. 2015), a combined plant imports and plant center locality in Sandnes is added, studies in and around the plant centers in Nes in Hedmark have been conducted, and an additional specific studies of alien ant species is presented. The material from the import localities is as previously generated from soil samples, light traps and beating samples, while material from plant centers are collected using cross-lists and sample plots analyzes of vascular plants and manual collection of invertebrates. Invertebrates are driven out of the soil samples using berlese funnels, before the soil samples are placed in the greenhouse for germination of the seed banks. We have in 2015 collected five soil samples (á 2 liters) from 21 containers (20 with foreign plant material). Of these, 95 were analyzed for invertebrates and contained approximately 260,000 individuals. This is considerably more than in 2014, due to methodological changes. The majority of invertebrate (97%) is springtails and mites. Among the springtails were 28 species that were not registered in 2014, five of which have not previously been recorded from Norway. 65 species of beetles were found, of which 43 were not registered in 2014 and 11 that are considered alien species (including one not previously registered in Norway). From the light traps we collected around 21,000 individuals of invertebrates in total, where the majority were mosquitoes. In addtion, there were 606 individuals of beetles from 78 taxa, including three that have not been registered in Norway before. There were also 184 individuals of moths, one species not previously recorded from Norway and 159 individuals of Hemiptera, three species of which have not previously been registered in Norway. Soil samples from 21 containers (110 soil samples) were collected from plants in import containers and were germinated to a total of 5926 seedlings of 61 different species of vascular plants. This is about the same number as for 2014. Thale cress Arabidopsis thaliana is (for now) the most common species germinated in 2015 with 2,251 individuals from 15 different samples. Samples collected in autumn 2015 are recently taken out of cold treatment and the results are therefore not yet included. From the germinated seeds we found 36 indigenous Norwegian species, including three Red List species. A total of 12 species found are considered blacklist species, while 5 is regarded as NK (alien species without known risk). We also made sample plot analysis of the vascular plants in random plots adjent to the plant centers in 2015. 268 plant species were found of which 41 are considered blacklist species. A significant part of the alien species are escaped garden plants. The species list is otherwise almost identical to what was found in 2014. To locate alien invertebrates we made specific searches around the various plant centers, both targeting potential species, but also investigate environments that could be assumed to harbor foreign species. Soil samples were taken from compost and garden waste. Through this method, we have identified a number of alien and new species around garden centers, particularly from localities where they have fields of plants for storage. For the specific ant studies, 13 alien ant species were found indoors on two different localities. Methods have largely been continued as in 2014, but we have tried some different methods to detect established alien species. We will consider additional methods for 2016. General problems in relation to detection errors and estimation of total number of introduced species are discuss. © Norsk institutt for naturforskning. Publikasjonen kan siteres fritt med kildeangivelse.

Jordhøy, P. og Often, A. 2015. Kartlegging av biologisk mangfald i setergrendene Filling, Skamsdalssetrin og beiteområde ved Sletthella, Dalsida i Lesja kommune. – NINA Rapport 1289. 25 s. I samband med ivaretaking av naturbeitemark inngår biologisk kartlegging for å ha oversyn over utvikling og trong for skjøtsel. Områda ved Filling er tidlegare kartlagt i 1995 og 2007. Ved Skamsdalssetrin og Sletthella vart det gjennomført nykartlegging i 2016. Setrane i Lesja er elles skildra i Einbu og Kjelland (1988). Tidspunktet for feltkartlegginga av karplanter var 26.-27.7.2016. Artslister for karplanter for kvart område vart utarbeidd på grunnlag av funne artar. Områda som vart kartlagt består av naturbeitemark, slåttemark og hagemark med vekslande grad av attgroing, men betydelege areal er halde i hevd grunna kontinuerleg beiting frå husdyr over lang tid. Naturbeitemarka er heilt avhengig av tradisjonell husdyrbeiting for å bli halde i hevd frametter. Der det er mest attgroing tilrår vi rydding av einer og bjørk, slik kan ein ta vare på mest mogleg av det opphavelege preget på seternær beitemark. © Norsk institutt for naturforskning. Publikasjonen kan siteres fritt med kildeangivelse.

Jacobaea alpina (syn. Senecio alpinus, S. cordatus ) and J. subalpina (syn. Senecio subalpinus ) are native to the mountains of Central Europe. Both were cultivated as ornamentals in late 19th century Tromsø. From the early 1990’s onwards, numerous Jacobaea stands have been noticed outside gardens, in particular at Tromsø, but extending from Lenvik in central Troms northwards to Alta in Finnmark. Almost all specimens have been labeled as Senecio cordatus, i.e. Jacobaea alpina , but both the history of cultivation and the highly variable morphology of the plants suggest that this is unlikely . We have carried out a revision of the existing material, and re-visited a number of sites of supposed J. alpina and J. subalpina . With a single exception, it is not possible to assign the plants now found in North Norway to either species . Instead, they should probably be interpreted as a locally formed hybrid ( J. alpina × subalpina ) – which, unfortunately, turns out to be an aggressive alien. There are numerous stands in Tromsø, and at Slettaelva (Kvaløya island), a single stand comprises thousands or perhaps tens of thousands of plants, invading meadows, birch forest and in particular the damp areas along a brook.

Jordhøy, P. & Often, A. 2015. Kartlegging av biologisk mangfald i setergrendene Nedre Reindøl, Reindølsætrin og Svartdalsætrin i Lesja kommune. NINA Rapport 1188. 25 s.+ vedlegg. I samband med ivaretaking av naturbeitemark inngår biologisk kartlegging for å ha oversyn over utvikling og trong for skjøtsel. Områda vart kartlagt fyrste gong i 1996 og 2007. Setrane i Lesja er elles skildra i Einbu og Kjelland (1988). På grunn av ein kald og fuktig forsommar var blomstringa i 2015 relativt sein, slik at tidspunktet for feltkartlegginga av karplanter, 11.-12. au-gust, var etter måten gunstig. Artslister for karplanter for kvart område vart utarbeidd på grunn-lag av funne artar. Områda som vart kartlagt består av naturbeitemark med vekslande grad av attgroing, men betydelege areal er halde i hevd grunna kontinuerleg beiting frå husdyr over lang tid. Naturbeitemarka er heilt avhengig av tradisjonell husdyrbeiting for å bli halde i hevd frametter. Der det er mest attgroing tilrår vi noko rydding av einer og bjørk, slik kan ein ta vare på mest mogleg av det opphavelege preget på seternær naturbeitemark. Lesja kommune, Oppland fylke, flora, naturbeitemark, kartlegging av biologisk mangfald

Jacobsen, K.-O., Often, A., Dahl-Hansen, G.A.P. & Dahl-Hansen, I. 2015. Tiltak langs E6 over Kvænangsfjellet, Troms. Konsekvensutredning, deltema naturmiljø - NINA Rapport 1096. 49 s I forbindelse med Statens vegvesen sitt arbeid med å gjøre tiltak langs E6 over Kvænangsfjellet, i Nordreisa og Kvænangen kommune, har NINA fått i oppdrag å utrede konsekvensene for det terrestriske naturmiljøet (fauna og vegetasjon). Akvaplan-niva ble brukt som underleverandør for den akvatiske delen. Det er en ganske rik flora over Kvænangsfjellet, men det er ikke påvist svært verdifull vegetasjon/ naturtyper eller rødlistede planter på inngrepspunktene. Verdien for naturtyper og vegetasjon er satt til middels. 49 fuglearter og 12 pattedyrarter er med sikkerhet registrert i plan- og influensområdet, hvorav 7 er rødlistearter. Selve planområdets størrelse er såpass begrenset at verdien her er liten. Men faunaen i plan- og influensområdet gis samlet viltvekt på 4 (nasjonal/stor verdi), hovedsakelig på grunn av hekkefunn av jaktfalk i influensområdet. Både for vegetasjon og fauna er omfanget av de planlagte inngrepene imidlertid så små at konsekvensene også anses å være små. Fiskeelva og Oksfjordvatnet som helhet vurderes til å ha stor verdi med tanke på produksjon av fisk i Oksfjordvassdraget. Den delen av vatnet som potensielt vil kunne bli påvirket av anleggsarbeid er vurdert til å ha liten verdi med tanke på produksjon av fisk. Eideelva og Sandneselva har liten verdi som gyte- og oppvekstområde for fisk. Det er ikke på noen av de undersøkte lokalitetene knyttet spesielle verdier til akvatiske invertebrater (bunndyr) og ingen rødlistede arter er påvist. De planlagte inngrepene langs E6 er forholdsvis begrensede i areal og tid, og de fleste tiltaksområdene ligger i god avstand fra elv og vatn. Med dette som bakgrunn og status på akvatisk fauna vurderes omfanget av de tiltakene som skal gjennomføres til lite negativt. Det er allikevel knyttet usikkerhet til type og mengde forurensinger som vil kunne bli tilført vassdragene. Derfor er det i vurderingene gjort forbehold om at uforutsette hendelser og uhell som større utslipp av partikler og andre forurensende stoffer kan påvirke vassdragene i større grad enn det som er gitt i vurderingene. Avbøtende tiltak for begrensing av utslipp er foreslått. Fjæreområdet som kan bli berørt ved Rakkenesura er ei hardbunnsfjære, påvirket av strøm og bølgepåslag. Habitatene, miljøforholdene og artssammensetning indikerer at stasjonene er i tilnærmet naturlig tilstand. Det er ikke funnet noen uvanlige habitater eller rødlistearter på lokaliteten, og verdien av det berørte fjæreområdet anses som liten. Ettersom området er strømpåvirket vil finpartikulært materiale fra graving og spyling bli spredt i vannmassene med strømmen, og ha liten påvirkning på fauna i området. Direkte steindumping i fjæra vil påvirke fauna i umiddelbar nærhet til dumpeområdet, men stor stein vil raskt bli rekolonisert. Påvirkningen og omfanget inngrepene langs E6 vil ha på fjæresonen ved Rakkenesura ses derfor på som lite negativ. Samlet blir naturmiljøet i hele plan- og influensområdet vurdert til å ha store verdier. Men da omfanget av de planlagte inngrepene i all hovedsak vurderes til å være lite, blir konsekvensene lite negative/ubetydelig for naturmiljøet. Det gis forslag til avbøtende tiltak som vil kunne minske de negative konsekvensene. Kunnskapsgrunnlaget og resultatene diskuteres i forhold til naturmangfoldloven. Jacobsen, K.-O., Often, A., Dahl-Hansen, G.A.P. & Dahl-Hansen, I. 2015. Tmprovements of E6-road over Kvænangsfjellet, Troms. Impact assessment, evaluation on habitats and biodiversity. Troms County – NINA Report 1096. 49 pp. The Norwegian Public Roads Administration are planning improvements along E6 over the mountain pass Kvænangsfjellet in Nordreisa and Kvænangen Municipality, Troms County. The Norwegian institute for Nature Research (NINA) is contracted to assess the impacts of the improvements on the terrestrial nature (vegetation and fauna), and Akvaplan-niva was subcontracted to do the aquatic part of the project. The vegetation consists of widely distributed types, and do not qualify for being assessed as of regional or national value. No red-listed plant species were recorded, and the vegetation are evaluated to be of intermediate value. Forty-nine bird species and twelve mammal species have been recorded within this area, whereof seven are red-listed. The area has a wildlife weight of 4 on a scale from 0 to 5. The rivers Fiskeelva and lake Oksfjordvatn are considered to be of high value for the production of salmonid fish species in Oksfjord water course. The part of the lake that potentially can be affected by the construction work on E6, is considered to have low value with respect to fish production. The rivers Eideelva and Sandneselva have low value as spawning and on-growing areas for salmonid fishes. As regards aquatic invertebrates none of the investigated water bodies are of particular value, and no red-listed species were found. The planned road adjustments at E6 are relatively limited in surface area and time, and most of the action sites are located in relatively long distance from the water courses. Based on this and the status of the aquatic fauna, the extent of the planned road and terrain adjustments is considered to have low negative effects on the aquatic environment. It is however, some uncertainty connected to the type and amount of pollutants that potentially may be transported to the water courses. Therefore, some reservation are taken with regard to unpredicted incidents and major discharge of particles and chemical pollutants that can affect the water courses to a greater extent than those given in the above consideration. Actions to reduce discharge of particles are suggested. The beach habitat at Rakkenesura is a rocky beach strongly influenced by currents and waves. The environmental conditions and species composition at the site indicate that it is in its natural state. There are no special habitats or registered endangered species in the area that can be affected by the road construction, and the value of the area is considered small. Since the area is influenced by currents it is likely that small particles will be quickly distributed in the water masses and have little or no effect on the fauna in the area. Direct dumping of rock will affect fauna in the immediate vicinity of the dumping, but large rocks and boulders will probably be recolonized by local fauna in a relatively short time span. The impact the E6 construction work will have on the rock beach at Rakkenesura is therefore considered as small. The natural environment in the area (including the influence area) has overall high value. But as the extents of the planned land use are considered as being very modest, the impacts will be only little negative/insignificant. Actions that can reduce the negative impacts on the natural environment are presented and discussed. The level of knowledge and the results are discussed with reference to the Nature Diversity Act. © Norsk institutt for naturforskning. Publikasjonen kan siteres fritt med kildeangivelse.

Westergaard, K.B., Hanssen, O., Endrestøl, A., Often, A., Stabbetorp, O., Staverløkk, A. & Ødegaard, F. 2015. Spredning av fremmede arter med planteimport til Norge – NINA Rapport 1136. 105 s. En viktig spredningsvei for fremmede arter er import av planter, hvor de fremmede artene opptrer som blindpassasjerer i jord og på plantedeler. Trær og busker som importeres med jordklump til Norge har økt fra 6.000 tonn i 1997 til 17.000 tonn i 2014. Hele 95% av disse plantene kommer fra Nederland, Tyskland og Danmark. Dette gjør at det potensielle tilfanget av fremmede uønskede arter som følger med også har økt betydelig i samme periode. Selv om det er dokumentert at et stort antall fremmede arter kommer til Norge som blindpassa-sjerer med planteimport, finnes det lite systematisk kunnskap om hvilke arter som kommer, hvilke eksportland de kommer fra, og om det er variasjoner over tid. Likeledes finnes det lite kunnskap om hvilke av disse fremmede artene som har potensiale for å etablere seg, eller faktisk har etablert seg i norsk natur. Dette prosjektet skal gjennom kartlegging og overvåkning av spredningsveien import av plante-produkter skaffe et best mulig grunnlag for å beregne hvor mange fremmede arter som kommer inn, og hvilken risiko de utgjør for stedegent biologisk mangfold. Denne rapporten omhandler resultatene fra det første av tre år, og fokuserer på kvantitativ og kvalitativ innsamling av mate-riale fra importkontainere, importlokaler og nærområdene rundt plantesentra. Det ble gjennomført kontainer- og lysfelleundersøkelser ved to importsteder. Vi samlet inn fem jordprøver á 2 liter fra hver av totalt 23 importkontainere fordelt på de to importsteder (totalt 115 jordprøver). Disse ble satt til utdriving av invertebrater, før jordprøvene ble lagt til dyrking av frøbank i fytotron. Vi brukte lysfeller for å fange flyvende invertebrater innendørs i importlokalene. I tillegg ble det gjort noen kvalitative innsamlinger med banke/risteprøver og støvsuging av plan-tematerialet fra kontainerne. Fra jordprøvene ble det spirt 4.130 frøplanter av 64 ulike karplantearter. Rosettkarse Cardamine hirsuta var overlegent vanligst å finne spirende, med 1383 individer fra 71 ulike jordprøver. Av de spirede frøene ble det funnet 26 stedegne arter, 15 arkeofytter (jordbruksfølgearter), tre frem-mede arter som ikke har blitt vurdert for norsk svarteliste, fire som ikke er dokumentert funnet utendørs i Norge, samt 16 fremmede arter vurdert for norsk svarteliste (hvorav 6 PH – potensielt høy risiko, 1 HI – høy risiko, og 1 SE – svært høy risiko). For invertebrater ble det totalt funnet ca. 21.900 individer i jordprøvene, representert ved rekkene leddormer, leddyr, bløtdyr og rundormer, hvor leddyrene dominerer med 91 % av individene. Midd utgjør mer enn 46 % av leddyrene, mens spretthaler og insekter utgjør hhv. 28 % og 24 % av dem. Dette materialet er artsbestemt til 55 arter spretthaler (åtte tidligere ikke påvist i Norge), 44 arter biller (15 ikke tidligere påvist i Norge), fire arter maur (to tidligere ikke påvist i Norge) og én sikadeart (som tidligere kun er funnet en gang med planteimport til Norge). Dessuten ble det påvist ett individ av en spinnfoting (ikke artsbestemt) som er en ny orden for Norden. I lysfellene ble det fanget anslagsvis 22.000 individer invertebrater, dominert av sørgemygg. Av biller ble det påvist 281 individer (hvorav seks fremmede arter). Av nebbmunnene var det 143 individer (hvorav to fremmede arter). Av sommerfuglene ble det fanget 102 individer (hvorav åtte antas å være fremmede arter). Det ble foretatt feltundersøkelser rundt tre ulike plantesentra, to på Østlandsområdet og ett i Rogaland, for om mulig å påvise etablering og spredning av fremmede arter. For kartlegging av karplanter ble det gjort et tilfeldig utvalg av 25 20x20m ruter (innenfor en storrute på 1km2 rundt sentra). Innenfor disse 20x20m rutene ble det i den sentrale 10x10m ruta registrert fullstendige plantelister og annen relevant informasjon. Det ble funnet 272 arter karplanter, hvorav 34 ble kategorisert som fremmede. En vesentlig andel av de fremmede artene er forvillede hageplanter, men det er snakk om arter som har vært i kultur lenge, og som er vanlige i tettbebyggelsen også i store avstander fra plantesentre. For invertebratundersøkelser ble det på hvert av de tre plantesentrene satt ut fem felleserier á en nettingfelle og fem fallfeller, plassert i overgangen mot omkringliggende natur. I tillegg ble det gjort noen kvalitative, manuelle innsamlinger. Det ble fokusert på å artsbestemme biller og nebb-munner. I Sandnes ble det fanget ca. 3700 individer biller i nettingfellene (ni fremmedarter) og 427 individer nebbmunner (en fremmedart). I fallfellene var det anslagsvis 2500 individer biller (en fremmedart). I tillegg ble det påvist ytterligere fremmede arter ved manuell innsamling. Net-tingfellene på Skedsmo og i Asker fanget også noen fremmede billearter, men ingen ble påvist i fallfellene fra disse lokalitetene. Fokuset for feltarbeidet i prosjektets første år var å få mest mulig data på hvilke fremmede arter av karplanter, insekter og utvalgte andre smådyr som følger med importkontainere med planter, samt å teste ut en mer standardisert og repeterbar feltinnsamling i nærområdene rundt plantes-entre hvor disse artene har muligheten til å etablere seg i norsk natur. For karplanter er spiring av frøbanken i jordprøver med en påfølgende vernalisering og ny spiring en god metode for påvising og kvantifisering av fremmede arter. For invertebrater er utdriving fra jordprøver godt egnet til å påvise og kvantifisere fremmede arter, men det bør fokuseres på utvalgte artsgrupper som spretthaler, biller, maur og nebbmunner. I tillegg anbefaler vi å ta ban-keprøver av utvalgte typer planter for å fange opp interessante taxa. Lysfellefangstene innendørs i importlokalene gav et begrenset antall individer av fokusgruppene biller, sommerfugler og nebbmunner, men med et relativt stort antall fremmedarter, noe som gjør at denne metodikken ser ut til å fungere for disse gruppene. For overvåking av karplantemangfold i urbane strøk slik som områdene rundt plantesentrene er, fungerer den utprøvde metodikken veldig bra. Den er repeterbar, tidsmessig avgrenset og fanger opp tilstedeværende fremmede arter. Innsamlingen av invertebrater i felt bør rettes mot utvalgte fokusgrupper av fremmede arter, og vi anbefaler å gjøre manuelle søk etter enkeltarter og i hotspot-habitater. An important dispersal pathway for alien species is through plant import, where alien species act as stowaways in soil and on plant parts. The import of trees and bushes with a clod to Norway has increased from 6.000 tons in 1997 to 17.000 tons in 2014, of which 95% come from the Netherlands, Germany and Denmark. The potential amount of unwanted alien species has thus increased considerably during this period. Even though it has been documented that a large number of alien species arrives in Norway as stowaways through plant import, there is little systematic knowledge on which species arrives, where they come from, and if there are variations over time. Which alien species that may, or already have been, established, is also largely unknown. Through mapping and monitoring of the dispersal pathway plant import, this project will aims at providing the best possible basis to calculate how many alien species that arrives, and what risk they may constitute to the local biodiversity. This report treats the results from the first of three years, focusing on a quantitative and qualitative collection of material from import containers, import premises, and the surroundings of garden centra. We conducted investigations of containers and light traps at two import premises. We collected five soil samples á 2 liters from a total of 23 import containers at the two premises (115 soil samples, totally). First, we extracted invertebrates from the soil , and then germinated the seed bank in a phytotrone. We used light traps to catch flying invertebrates inside the import premises. In addition, some qualitative collections of invertebrates from the plants in the containers were done by shaking/beating the plants, and by using a special hoover. From the soil samples, 4.130 seedlings of vascular plants from 64 different species germinated. Cardamine hirsuta was by far the most common species, with 1.383 seedlings germinating from 71 soil samples. Local species constituted 26 species, 15 species were archeophytes; three species were alien species not previously evaluated for the Norwegian black list; a further four species have previously not been documented growing outdoors in Norway; and 16 species have been evaluated for the Norwegian black list (of which 6 PH – Potentially high impact, 1 HI – High impact, and 1 SE – Severe impact). For invertebrates, a total of 21.900 individuals were found in the soil samples, represented by the phyla annelids, arthropods, mollusks, and roundworms, where the arthropods dominate , with 91% of the individuals. Mites constitutes more than 46% of the arthropods, while springtails and insects constitutes 28% and 24%, respectively. This material has been identified to 55 spe-cies of collembolas (eightpreviously not known from Norway), 44 species of beetles (15previ-ously not known from Norway), four species of ants (two not previously known from Norway), and one species of cicada (only found once before with plant import to Norway). In addition, one individual of a webspinner (Embioptera; not determined to species) was found, which is a new order of insects for the Nordic region. From the light traps, we collected appr. 22.000 individuals of invertebrates, highly dominated by fungus gnats. A total of 281 beetle individuals were caught (of which six species are alien). A total of 143 individuals of true bugs were caught (of which two species are alien), and 102 individuals of butterflies were caught (of which eight are presumably alien species). We did field studies in the surroundings of three garden centra, of which two lies in the Østland-area and one in Rogaland, in order to, if possible, demonstrate establishment and dispersal of alien species. To map vascular plants, we made a random selection of 25 20x20 m squares (within a large 1 km2 square around the garden centra). Within these 20x20 m squares, we did a complete inventory of all vascular plant species and relevant information in the central 10x10 m square. We found 272 species of vascular plants, of which 34 are alien. A substantial part of the alien species are anthropophytes, have been in culture for a long time, and they are also common in urban areas far away from garden centras. For investigations of the invertebrate fauna, we placed five series of five fall traps and one wire trap at each garden centre in the margin towards surrounding nature. In addition, we did some qualitative, manual collections. We focused on determining beetle and true bug species. In Sand-nes, we caught ca. 3700 beetles in the wire traps (nine alien species) and 427 true bugs (one alien species). In the fall traps, we caught about 2.500 beetles (one alien species). In addition, more alien species were caught manually. The wire traps at Skedsmo and Asker also caught some alien beetle species, but none of them was caught in the fall traps around these garden centra. The focus for the field work during the first year of the project was to find which alien species of vascular plants, insects, and other small animals act as stowaways in import containers with plants, and to test a more standardized and repeatable collection method in the surroundings of garden centra where these species may establish in Norwegian nature. For vascular plants, germination of the seed bank followed by a vernalisation period and new germination is a good method to demonstrate and quantify alien species. For invertebrates, it is a good method to drive them out of soil samples, but we should focus on a selection of higher taxa as collembolas, beetles, ants and true bugs. In addition, we recommend to shake/beat a selection of plants to find other interesting taxa. The light traps indoors the import premises caught a limited amount of individuals from the focus groups beetles, butterflies, and true bugs, but with a relatively high number of alien species, suggesting that this method works for these groups. In order to survey the diversity of vascular plant species in urban areas like the surroundings of the three garden centra, the method used in this project works very well. It is repeatable, limited in time, and it documents the presence of alien species. The collection of invertebrates out in the field should be targeted at a selection of focus groups of alien species, and we recommend doing manual searches for species in hotspot habitats. © Norsk institutt for naturforskning. Publikasjonen kan siteres fritt med kildeangivelse.

Norges vassdrags-og energidirektorat (NVE) skal iverksette flomsikringstiltak langs elva Veikleåa/ Storåa som renner ut i Gudbrandsdalslågen ved Kvam. I den forbindelse har NINA kartlagt ferskvannsfauna (bunndyr og fisk), naturtyper og artsmangfold i influensområdet og vurdert konsekvenser av inngrepene på biologisk mangfold. Avbøtende tiltak er vurdert. Arbeidet er utført ved en sammenstilling av eksisterende kunnskap og ny feltkartlegging i de berørte områdene. I etterkant av feltarbeidet er det vurdert mulige effekter på fugl med bakgrunn i kjent kunnskap dokumentert i Artsdatabankens databaser. Flomsikringstiltakene vil berøre områder langs Veikleåa/Storåa, vatnet Nedsttjønna og elvesletten Jorda. Langs elva skal det bygges flom- og erosjonssikringer, terskler og massefangdammer. Massefangdammene bygges med slisseåpninger, slik at normal vannføring vil renne gjennom som før. Dammene vil holde tilbake masse i elva og skal tømmes regelmessig for oppsamlede sedimenter. I Veikledalen skal fylkesveg FV 419 legges om på to strekninger. Ved Nedsttjønna og Jorda skal det bygges to dammer som fungerer som fordrøyningsbassenger, slik at flomtoppen i Veikleåa nede i Kvam reduseres. Ved normal vannføring vil vannet renne gjennom disse dammene som før. Under flomvannføring vil vannstanden bak dammene nå ulike høydenivå, alt etter flommens størrelse. Bunndyr De øvre områdene i vassdraget er ikke tidligere undersøkt, og det tas derfor forbehold om at det kan finnes rødlistede arter av ferskvannsorganismer i de berørte områdene. Inngrepet vurderes som ubetydelig og uten forventede skadevirkninger. Det skal ikke fraføres vann fra noen av de berørte områdene. Tørrlegging er det viktigste kriteriet for negativ påvirkning av ferskvannsorganismer. Vannstandsendringer som følge av tiltaket vil følge en naturlig rytme, selv under flomsituasjoner. Selv om fordrøyningsbassengene vil tømmes innen noen timer, er likevel dette innenfor naturlig svingningshastighet. Elva gjennom Jorda er det området som kan påvirkes mest med hensyn til biotopendringer. Påvirkningene vil imidlertid være kortvarige, og vurderes som lite negative for ferskvannsorganismene i elveløpet i Jorda. I selve Veikleåa kan tiltaket forventes å gi stabilisering av substratet, mindre utspyling og økning av bunndyrproduksjon. Fisk Befaring og elektrofiske i de øvre 250 meterne av utløpselva og hele innløpselva til Nedsttjønna viste lave til moderate tettheter av ørret på hele strekningen. I tillegg til ungfisk, ble det påvist større gytefisk og gyteplasser i både utløpselva og innløpselva. Nedsttjønna er kraftig gjengrodd og er lite egnet som lokalitet for ørretfiske. Den kraftige gjengroingen medfører også svært liten utveksling av ørret mellom den sørlige og nordlige delen av innsjøen. Ørreten i den sørlige delen av innsjøen bruker trolig utløpselva til gyting, oppvekst og overvintring. Selv om antallet gytegroper i utløpsosen (oppstrøms planlagt dam) var lite, anbefales det å konstruere dammen med best mulig passasjemuligheter for ørret. Hvis dette gjøres, ansees konsekvensene av tiltaket som liten for ørret i dette området. Ørreten i innløpselva til Nedsttjønna vil kunne påvirkes ved at varierende deler av elvepartiet, avhengig av flommens størrelse, vil demmes ned. I år hvor flommen inntreffer i gytetiden (om høsten) kan enkelte mindre gyteområder påvirkes negativt, men frekvensen av slike hendelser er trolig svært lav. Det største og viktigste gyteområdet i innløpselva, nær Metjønna, vil ikke påvirkes da det ligger oppstrøms kote for 200-års flom. For ørretbestanden i innløpselva til Nedsttjønna ansees tiltaket å ha liten effekt, selv om noe ørret trolig vil dø som følge av stranding i vegetasjonen når flomvannet trekker seg tilbake. © Norsk institutt for naturforskning. Publikasjonen kan siteres fritt med kildeangivelse.

Hagen, D., Endrestøl, A., Hanssen, O., Often, A., Skarpaas, O. Staverløkk, A., Ødegaard, F. 2013. Fremmede arter. Kartlegging og overvåking av spredningsvei «import av tømmer». - NINA Rapport 980. 92 s. Globalisering og handel mellom land og kontinenter øker sannsynligheten for spredning av fremmede arter. Fremmede arter som kommer med som blindpassasjerer ved transport av folk og varer representerer en utilsiktet spredning som det er vanskelig å ha oversikt og kontroll over. Import av tømmer og trevarer er kjent som importvektor for utilsiktet spredning av fremmede organismer som blindpassasjerer både i Norge og globalt. Dette prosjektet skal bidra til å øke kunnskapen om fremmede arter som kommer til Norge med tømmerimport og sammen med allerede eksisterende kunnskap munne ut i forslag til framtidig opplegg for overvåking og aktuelle tiltak for redusere økologisk risiko. Norsk tømmerimport fra utlandet er mangfoldig og inkluderer en rekke ulike produkter. Vi har snevret inn utvalget til de produktene som potensielt representerer en risiko for blindpassasjerer og konsentrerer oss om Tolltariffens kapittel 44 «tre og trevarer; trekull». Her inngår også import av flis til norsk celluloseproduksjon. Flis/kvist til flisfyring og energiproduksjon er en annen potensiell vektor for blindpassasjerer, men dette inngår i flere varegrupper og kan ikke leses direkte fra Tolltariffen, og inngår heller ikke i vår studie. Importvolum av ved til brensel (varenummer 44.01) varierer mye og importen fra Estland og Latvia dominerer (55% av totalimporten i perioden 2000-2012). Volumet sammenfaller med kalde vintre og høye strømpriser i Norge. Importen av varegruppe Tømmer (44.03) har hatt en kraftig nedgang (for både til massevirke, skurtømmer og rundtømmer) i perioden 2000 til 2012. Sverige og Estland er største eksportører, men det har vært kraftig nedgang i importen fra alle land. Norsk trevareindustri er i en lavkonjunktur og resterende fabrikker baserer seg i all hovedsak på norsk eller svensk tømmer. Import til norske havner var svært begrenset i prosjektperioden. Vi gjorde undersøkelser av båtlaster ved ankomst til to fabrikkhavner på Østlandet, samt feltundersøkelser med søk etter fremmede arter rundt den ene av havnene. Vi samlet flis og bark/strø fra fem båter og tok med materialet til utdriving på lab for registrering av invertebrater. Deretter ble det samme materialet satt til dyrking av frøbank. Bearbeiding av prøvene var svært arbeidskrevende og det ble funnet svært stort antall invertebrater fra en mengde artsgrupper. Av hensyn til arbeidsomfang ble artsbestemmelsene begrenset til biller og karplanter. Det ble funnet 166 billearter i materialet. Kun fire arter ble funnet i flis, mens barklastene hadde i snitt 455 individer og 56 arter per prøve. Sju av billeartene er ikke tidligere registrert i Norge. Tolv av billeartene står på Svartelista og det ble i tillegg funnet tre rødlistearter. Det var svært liten overlapp i artsinventar mellom prøvene. Feltundersøkelsene antyder ca. 14 billearter per prøve. Antallet arter øker sterkt med antall prøver og ekstrapoleringer ved hjelp av etablerte arts-akkumulasjonsmodeller antyder at det må et stort antall prøver til før vi har fanget opp det meste av arter. Frøbankprøvene fra flisbåtene hadde til sammen spirer fra tre arter, mens 62 arter spirte fra barklastene (inkludert fire svartelistearter). Det er noe overlapp i artsinventar mellom prøvene. Det er klart at import av ubarka tømmer er en klart viktigere vektor for fremmede arter enn import av flis. I feltregistreringene ble det funnet 24 karplantearter med Svært høy eller Høy økologisk risiko på Svartelista, mange av disse er velkjente hageflykninger. Våre data bekrefter tidligere studier og viser at det er nesten uoverkommelig å analysere så store volum, eller så stort antall prøver, som trengs for å få representativ og god kunnskap om mangfold og omfang av blindpassasjerer. De store svingningene i importmengde gjør det ytterligere vanskelig å fastslå representativitet og risiko for blindpassasjerer med tømmerimport. Det er også svært omfattende å fange opp stor andel av arter som spres ut fra havneområdene til naturlige habitater. Vi foreslår å bygge opp et overvåkingsprogram etter samme prinsipper og terminologi som er beskrevet i «Faglig grunnlag for naturovervåking i Norge» og som også er foreslått for importvektoren «Planteimport» (Hagen m.fl. 2012). En realistisk ambisjon for overvåkningen er å etablere et grunnlag for å beregne hvor mange arter som kommer inn, og hvilken samlet risiko de utgjør. Det skisseres en overvåking med tre moduler; undersøkelse av importlaster, feltundersøkelser og studie av enkeltarter (forekomst, etablering, effekter). Omfang må tilpasses ambisjonsnivå og tilgjengelige ressurser. I tillegg må overvåking av selve importen (varenummer, volum, aktører, eksportland) inngå som en del av programmet. Basert på våre og tidligere studier, inkludert grunnlaget for forslaget til plantesanitære tiltak fra IPPC, skisseres tiltak som vil redusere spredning og økologisk risiko ved import av tømmer. Følgende tiltak beskrives og vurderes i rapporten: - Reguleringer og importstatistikk: Det er viktig å være løpende oppdatert på importstatistikk for relevante varenummer. Tilpasninger i tolltariffen bør vurderes, for eksempel skille mellom produkter med og uten bark. Det er også behov for bedre kontroll med opphavsland (som kan være annet enn eksportland), fordi opphavsland indikerer hvor sannsynlig det er at importerte arter kan overleve og være en potensiell risiko i Norge - Tømmertransporten. Alle tiltak som dreier importen mot større andel flis i forhold til rundtømmer vil redusere trykket av blindpassasjerer. Det er også nødvendig med bevissthet om transport av arter også mellom regioner og habitater innen Norge. - Ved ankomst til norsk havn / fabrikkområde. Rusket som ligger igjen i bunnen av båten etter lossing må samles opp og umiddelbart destrueres. Det er også viktig å unngå mellomlagring av bark på importstedet og eventuelle bark- eller tømmerlager bør ligge på sterile flater i avstand til naturlige habitater. Varmetørking, vanning og gassing av tømmeret er ressurskrevende tiltak som har effekt, men må vurderes opp mot enklere løsninger i samarbeid med bransjen. - Dersom det dokumenteres fremmede arter ute i naturlige habitater må det vurderes bekjempingstiltak ut fra risiko og gjennomførbarhet. - Kunnskap om blindpassasjerer, importveger, effekter og tiltak må formidles ut til aktørene i tømmerimport og tømmerindustrien. - Overvåking/kartlegging og feltstudier. Systematisk og gjentatte studier over tid er nødvendig for å formulere målretta tiltak, spesielt i forhold til spredning og effekter på naturlige habitater (jfr forslag til overvåkingsprogram). Hagen, D., Endrestøl, A., Hanssen, O., Often, A., Skarpaas, O., Staverløkk, A. & Ødegaard, F. 2012. Alien species. Mapping and monitoring of «timber-import» as a vector for invasion. – NINA Report 980. 92 pp. Globalisation and international trade increases the risk for expanding of alien species. Alien species entering new areas as “hitch-hikers” on people and goods represents an unintentional expansion that is difficult to trap, assess and control. Import and trade with timber and different timber products is known as vector for unintentional expansion of alien organisms as “hitchhikers” both in Norway and globally. The aim of this project is to increase the knowledge of the import and trading mechanisms, and what alien species that arrives to Norway as hitch-hikers in import of timber. Based on this we will propose a monitoring program and also suggest proper efforts to reduce the ecological risk of such invasion. The timber import to Norway is diverse and includes a number of products. We have narrowed down the range of products to include those with a potential risk of “hitch-hikers” and put focus on Customs Tariff chapter 44 “tree and wooden articles; charcoal”. This also includes wood chips for pulpwood production. The import of firewood (article 44.01) varies a lot between years and is dominated by import from Estonia and Lithuania (55% of total import during 2000-2012). The volumes correlate with winter temperature and electricity prices in Norway. The import of article Timber (44.03) has decreased dramatically (for both pulp wood, saw timber and round timber) during 2000-2012. The main export countries are Sweden and Estonia, however the import from all countries has decreased. Norwegian wood industry experiences an acute depression and the remaining factories are supported by Norwegian or Swedish timber. The import from other countries into Norwegian harbours was very limited during the project period. Chips and knots for energy production also represent a risk for expansion of alien species, but these articles are included in different part of the Customs Tariff and cannot be calculated properly for our purpose. We have examined timber loads at the arrival to two large harbours in east Norway, and done field examination for alien species in the surrounding area of one of these harbours. Chips and bark from five boats was collected and brought to the laboratory for examination of invertebrates, and further for seed-bank examination. The preparation and examination was demanding and labour-intensive as a very high number of species from many species groups was found. We recorded 166 species of Coleoptera. Only four species were found in chips, while the bark had in average 455 specimens and 56 species per sample. Seven of the Coleoptera species has not been recorded in Norway before. Twelve of the Coleoptera species are on the Norwegian Blscklist and three are on the Norwegian Redlist. The is low rate of overlap between samples. The field survey indicates about 14 species of Coleoptera per sample. The number of species increases strongly by number of samples and extrapolation of established species-accumulation models indicates that a very high number of samples are needed to get most of the species present in the import. The soil seedbank samples from chips had only seedlings from three species, while 62 species germinated from the barkloads (included four species from the Norwegian Blacklist). There is some overlap between samles. In the field 24 species of Very High or High ecological risk on the Blacklist were recorded, and most of these are well known as expanding from local gardens. Our data confirm earlier studies and shows that it is almost impossible to analyse the volume, or number of samples, needed to get a representative dataset on diversity and number of hitch-hikers. The large variation in import volume makes it even more difficult. It is also a huge task to capture the number of species spread from the harbour areas into natural habitats. We suggest to establish a monitoring program based on the principles and terminology as described in “The basis for nature monitoring in Norway” (Halvorsen et al 2011) and also suggested for the vector “Hortocultural import” (Hagen et al. 2012). A realistic aim for the monitoring is to establish bases for calculation of number of species, and the total ecological risk. The monitoring program has three modules; examining timber loads at arrival to the harbour, general field surveys and surveys of single species (abundance, establishment, effects). The size of the program must relate to level of ambition and available resources. To support the biological part of the program a monitoring system for the import (article numbers, volume, actors, exporting country) must be established. Based on our and earlier studies, including the suggested phytosanitary regulations from IPPS, we suggest some efforts to reduce the risk of expansion and ecological effect from timber import. The following efforts are described and discussed in the report: - Regulations and import statistics: It is important to have updated information for all relevant article/product numbers. Adjustments of the Customs Tariff should be considered, as to be able to divide between timber with and without bark. There is also a need to improve the control of country of origin (as this can be different from the export country). - The timber transport. All efforts that contribute to increase the rate of chips at the cost of round timber with bark will reduce the number of hitch-hikers. The consciousness of transport between geographical regions and habitats within Norway should get more attention. - The arrival to a Norwegian harbour. The bark dust and trash left in the boat after discharging should be collected and destructed. Any interim storage of bark on land should be avoided and if needed the storage sites should be placed on sterile plains on distance from natural habitats. Heating, drying, gassing of the timber are resource demanding efforts with documented effect, but should be evaluated compared to other efforts in cooperation with the industry. - If alien species are documented as established in natural habitats public authorities should formulate strategies for combating the species, based on the ecological risk and feasibility. - The knowledge about alien species, hitch-hikers, import vectors, effects and efforts should be communicated to different actors and stakeholders in the timber industry. - Monitoring/mapping and field surveys. Systematically and repeated studies are needed to formulate precise efforts, in particular related to the establishments and effects on natural habitats (cf. the suggested monitoring program). © Norsk institutt for naturforskning. Publikasjonen kan siteres fritt med kildeangivelse.

Fylkesmannen i Aust-Agder ved miljøvernavdelingen ønsket sommeren 2011 å igangsette en feltbasert undersøkelse med formål å evaluere effektene på vegetasjonen etter gjennomført vegetasjonsrydding av gjengrodde arealer på øyene Jerken og Tromlingene i Raet landskapsvernområde (Raet LVO). Videre ønsket Fylkesmannen en feltbasert, faglig vurdering av nødvendig innsats og anbefalte metoder (herunder beiteregime) for å opprettholde rydda areal åpent for fremtiden. Bioforsk i samarbeid med Norsk institutt for naturforskning (NINA) påtok seg dette oppdraget sommeren 2011. Denne rapporten beskriver igangsatt overvåkningsarbeid, og erfaringer fra oppstartsåret 2011. Det poengteres at overvåkningen som er igangsatt har til hensikt å følges opp, slik at resultater av vegetasjonsryddingen først vil være tilgjengelig etter noen år.

Hagen, D., Endrestøl, A., Hanssen, O., Often, A., Skarpaas, O., Staverløkk, A. & Ødegaard, F. 2012. Fremmede arter. Kartlegging og overvåking av spredningsvegen «import av planteprodukter». - NINA Rapport 915. 76 s. Fremmede arter er en av hovedtruslene mot biologisk mangfold i verden i dag. Globalisering og økt internasjonal handel øker potensialet for utilsiktet spredning av fremmede arter over landegrenser. Fremmede arter som kommer med som blindpassasjerer «på lasset» ved transport av folk og varer representerer en utilsiktet spredning som det er vanskelig å ha oversikt og kontroll over. Import av planter og planteprodukter er en av de viktigste innførselsvektorene for slik utilsiktet spredning både globalt og i Norge. En rekke fremmede arter som allerede er observert i norsk natur eller kan ankomme i nær framtid (såkalte dørstokkarter) medfører økologisk risiko. Artsdatabanken definerer økologisk risiko knyttet til fremmede arter som en kombinasjon av invasjonspotensial og økologisk effekt. Dette prosjektet skal øke kunnskapen om mekanismene bak og omfanget av fremmede arter som kommer til Norge som blindpassasjerer ved import av planter og planteprodukter, og skal munne ut i forslag til overvåkingsprogram og i tillegg foreslå tiltak som kan bidra til å redusere risiko for innførsel av uønskede arter via planteimport. I prosjektet har vi konsentrert oss om import av planter som har stått utendørs på friland i opprinnelseslandet, dvs. flerårige trær, busker og urter som importeres med jordklump. I all hovedsak er dette planter i varenummer 06029021 i Tolltariffen 2012. Denne importen er tredoblet fra ca. 5200 tonn i 1997 til ca. 15800 tonn i 2011, som tilsvarer økning fra omtrent 1000 til 3000 containere per år. I 2011 kom 95% av importen fra tre eksportland, Nederland (62%), Tyskland (25%) og Danmark (9%) og under 1% fra land utenfor Europa. I de store eksportlandene er planteindustrien organisert i store, dels multinasjonale selskaper og planter som importeres kan ha et annet opprinnelsesland enn eksportlandet. I Norge er importen delvis organisert gjennom grossister og delvis bedrifter som importerer direkte for egen detaljomsetning. Transporten foregår svært effektivt og det er i praksis bare kjøretida som avgjør hvor lang tid det tar fra en plante kommer til landet og til den er ute i detaljistleddet. Ingen varer kan distribueres fra importstedet før Mattilsynet har kontrollert og frigitt lasten, enten i form av en elektronisk dokumentkontroll eller en fysisk kontroll. Fysisk kontroll omfatter visuell inspeksjon og leiting etter planteskadegjørere. Vi har gjort undersøkelser av plantelaster på to importsteder ved ankomsten fra utlandet feltundersøkelser med søk etter fremmede arter (invertebrater og karplanter) ved den ene importlokaliteten. Det ble samlet jord og strø fra 19 containerne, prøvene ble tatt med til laboratoriet for utdriving av invertebrater og deretter for dyrking av frøbank. Over 9000 individer av invertebrater er registrert i prøvene. Av hensyn til arbeidsomfang på artsbestemmelse valgte vi å gå i detalj på artsgruppene biller, maur og nebbmunner. Det ble funnet minst 125 billearter og minst 10 av artene er ikke tidligere registrert i Norge, som soppmarihøna Holoparamecus caularum, kortvingen Platystethus nitens og aspargesbillen Crioceris asparagi. Harlekinmarihøne Harmonia axyridis ble funnet i importlaster fra Nederland og Spania. Observasjonene for biller antyder bortimot en lineær økning i antall arter med antall laster. Tegen Deraeocoris lutescens er eksempel på en art som ble funnet i feltstudien og som er oppført med Svært høy risiko på Svartelista. Likeledes ble argentinamaur Linepithema humile, som er oppført med høy risiko, funnet i store antall i laster fra Italia. Det ble registrert 2664 frøplanter av 78 ulike karplantearter i prøvene fra importlastene og av disse er åtte arter ikke tidligere funnet i Norge. Fremmede arter utgjør ca. 6% av individene og 15% av karplanteartene. Av disse er en art, klistersvineblom (Senecio viscosus) vurdert til Svært høy økologisk risiko på Svartelista. I feltundersøkelsen ble det registrert 16 karplantearter med kategori Høy eller Svært høy økologisk risiko. Det er lite overlapp mellom lastene i artsinventar av karplanter og særlig insekter (biller), så med et begrenset overvåkingsopplegg vil bare et mindretall av artene som kommer inn fanges opp. Ekstrapolering av Preston-modellen til 3000 laster gir som et grovt anslag over 1000 arter av stedegne billearter og biller med ukjent status, samt ca. 200 fremmedarter (100 med lav-høy risiko). Vi har i denne studien trolig bare fanget opp en liten andel (kanskje 10 %) av artene som kommer inn. Våre data har vist at vi foreløpig ikke har nådd taket på hvilke arter som kan komme inn med planteimport og dermed vet vi heller ikke nok til å fastslå hvor den høyeste risikoen ligger i forhold til eksportland, type laster osv. Vår generelle erfaring er at de metodene vi har brukt er konstnadseffektive og relativt treffsikre. Vi vil foreslå å bygge opp et overvåkingsprogram etter samme prinsipper og terminologi som er beskrevet i «Faglig grunnlag for naturovervåking i Norge». Her bør både systematisk basisovervåking, effektstudier og systematisk kartlegging av spesifikke indikatorvariabler inngå. Det skisseres en overvåking med tre moduler. Omfang og ambisjonsnivå må tilpasses ambisjonsnivå og tilgjengelige ressurser. Eventuelle tiltak for å forhindre spredning og økologisk risiko ved import av planteprodukter skal forholde seg til store og dels motstridende interesser. Eventuelle tiltak kan deles i følgende kategorier: Overvåking/kartlegging. Etablering av et overvåkingsprogram er et viktig tiltak. Gjennom overvåkingsdata kan det utvikles sikrere modeller for å beregne risiko og fastslå risikofaktorer. Effektstudier. For å kunne vurdere økologisk risiko og effekt er det helt nødvendig å etablere effektstudier. Det finnes svært lite kunnskap om hvilke effekter fremmede arter har på norske arter og økosystemer. Dokumentert økologisk effekt er nødvendig for å sette i verk tiltak som begrenser import, ellers kan det oppfattes som handelshindring og være i konflikt med internasjonale handelsavtaler (WTO). Tiltak knyttet til selve importen og importsystemet. Vi har påvist en tilnærmet lineær sammenheng mellom importvolum og mengden fremmede arter, så alle tiltak som reduserer importen vil også redusere mengden fremmede arter. Et føre-var-tiltak er å holde seg oppdatert på hvillke arter som dukker opp og blir risikoarter i de store eksportlandene. Dette er et internasjonalt tema og Norge må være aktive i internasjonale prosesser og bidra til å få økologisk risiko på dagsorden i relevante fora. Tiltak etter at etablering av fremmede arter er dokumentert. Myndighetene bør utarbeide et system for vurdering og igangsetting av nødvendige bekjempingstiltak når det dokumenteres at fremmede arter har etablert seg. Ettersom kunnskapen om blindpassasjerer og risikofaktorer øker må kunnskapen også spres ut til norsk gartnernæring, distribusjonsaktørene og hageeiere i form av holdningsskapende arbeid og infokampanjer.

Import av tømmer og andre treprodukter kan bringe fremmede arter av insekter, sopp og planter som kan gi store skadeeffekter om de etableres i Norge. I verden kan det vises til flere eksempler på at import av nye arter med slike varer har ført til betydelig effekter på skogøkosystem og biomangfold og store kostnader for skogbruk og forvaltning. Det finnes knapt noe eksempel på at forsøk på å utrydde innførte insekter og sopp etter etablering har vært vellykket, selv når ressursinnsatsen har vært svært stor. Mange arter er vanskelig å oppdage før de allerede er godt etablert og under god spredning, og for noen arter med alvorlige effekter på skogøkosystemer har det ikke lykkes å finne gode metoder for rask påvisning til tross for omfattende innsats både i forskning og overvåking. Overvåking av tømmer og andre tre-produkter ved importsteder synes ikke å være et tilstrekkelig effektivt virkemiddel for å stoppe og utrydde fremmede arter. Dette skyldes at prøvene oftest blir for små i forhold til importvolumene og at eventuell påvisning skjer for sent til å kunne hindre etablering og videre spredning. Denne rapporten analyserer importstatistikk for siste 20 år fra ulike regioner og drøfter hvilke trender som gjør seg gjeldende for volumer av tømmer og treprodukter som potensielt kan føre med aktuelle arter av insekter, sopp og planter som en vil unngå å importere til Norge. [...] Import of logs and other wood commodities as pathway for alien species of insects, fungi and plants - trend analyses of import statistics

Ødegaard, F., Brandrud, T.E., Erikstad, L., Evju, M., Fjellberg, A., Gjershaug, J.O. & Often, A. 2011. Faglig grunnlag for handlingsplan for sanddynemark. NINA Rapport 809. 55 s. Denne handlingsplanen omfatter sanddynemark langs kysten (kystsanddyner) og er utarbeidet med særlig vekt på å bevare rødlistearter og spesielle artssamfunn av planter, dyr og sopp, men også med fokus på bevaring av sjeldne naturtyper og landskapstyper. Siktemålet for handlingsplanen er å bevare kystsanddynene som intakte økosystem slik at naturlige prosesser får virke og artsmangfoldet opprettholdes. I forståelse for sanddynenes dynamikk er det også et mål å restaurere gjenvokste sanddyner og gjenskape tidlige suksesjonsfaser med særegent artsmangfold. I Norge finnes de største sammenhengende kystsanddynene i området Lista-Jæren. Men også i Ytre Oslofjord, på Vestlandet og i Nord-Norge finnes en rekke spredte forekomster. Det finnes ingen nyere gode beregninger på areal av kystsanddyner i Norge, men totalarealet er trolig mellom 50 og 200 km2. Vi vet ganske mye om hvilke arter som lever i kystsanddyner i Norge både når det gjelder planter, sopp og dyr. I 2010-utgaven av norsk rødliste for arter er det registrert 317 arter knyttet til sanddyner. De taksonomiske gruppene domineres av biller, sommerfugler, veps, nebbmunner og karplanter. Arealene med intakte sanddynekomplekser har gått sterkt tilbake de siste 100-150 årene. Store områder med flygesand har blitt dyrket opp eller bygget ned. Dette sammen med leplanting og annen beskyttelse mot sandflukt har redusert områdene med flygesand betydelig, særlig i forbindelse med de største sanddynekompleksene. Gjengroing er et tiltakende problem som medfører at særlig åpne sandflater og tidlige suksesjonsfaser har blitt sjeldne. En rekke andre faktorer påvirker også tilstanden til sanddynene slik som markslitasje, beiting, fremmede arter, forurensning og klimaendringer. Tiltaksdelen i handlingsplanen er utarbeidet med bakgrunn i en samlet vurdering av ulike aspekter knyttet til påvirkninger kombinert med kunnskap om artenes krav til livsmiljø. Det anbefales at sanddynemark velges ut som utvalgt naturtype i henhold til naturmangfoldloven Av aktuelle tiltak foreslås bl.a. restaurering av sandområder for å hindre gjengroing og gjenskape naturtilstander med tanke på bevaring av biologisk mangfold. Fjerning av fremmede planter og leplantninger, målrettet beiting, brenning og reduksjon av slitasje fra ferdsel vil også være viktige tiltak i enkelte områder. Det legges også opp til videre kartlegging, overvåking både for å følge utvikling av arealer og artsmangfold. Informasjonsarbeid bør starte i løpet av første år.

Often, A. 2011. Planter i Slottsparken, Oslo. - NINA Rapport 751. 47 s.Sommer og høst 2011, på oppdrag for Det kongelige hoff, ble plantelivet i Slottsparken, Oslo kart-lagt (225 dekar). Dette skjedde i forbindelse med at deler av parken denne sommeren ble skjøttet som blomstereng. Nitten plenområder ble ikke slått før ut i august. Dermed kunne floraen på hver flekk registreres noenlunde fullstendig. Hvert område ble undersøkt flere ganger i løpet av sommeren for å få mest mulig fullstedige plantelister. Det ble funnet 185 taksa (det vil si arter, underarter og varieteter) av karplanter. Slottsparken er ganske godt dokumentert med gamle planteinnsamlinger, noe som muliggjorde en sammenligning av dagens artsmangfold med hva som har vokst her tidligere – tilbake til ca 1850. I alt 27 tidligere funne taksa ble ikke gjenfunnet i 2011. Til sammen er det dermed dokumentert 212 tak-sa av karplanter i parken. Sommeren 2011 ble det funnet gode forekomster av en bartegrasart Polypogon cf. viridis. Denne arten er tidligere knapt funnet i Norge. Det ble i 2011 funnet én rød-listet art, nemlig smånesle Urtica urens (vurdert som VU i siste rødliste). Fra gammelt av er det funnet fire andre rødlistede arter: Bulmeurt Hyoscyamus niger (EN Sterkt truet, sist sett 1951), muserumpe Myosurus minimus (NT Nær truet, sist sett 1914), vårveronika Veronica verna (VU Sårbar, siste sett 1900) og småvasskrans Zannichellia palustris ssp. palustris (EN Sterkt truet, sist sett ca 1900). Den sjeldne arten rosekattost Malva alcea ble gjenfunnet i Slottsparken. Den ble registrert her i perioden 1889-1926, men var ikke påvist de siste 85 år. Det er noen spesielle, plantede trær i Slottsparken. De botanisk mest interessante er fransklønn Acer monspessulanum, tempeltre Ginko biloba, begge på nordsiden av Slottet, samt en svært gammel parkhagtorn Crataegus laevigata og en gedigen, trolig plantet skogalm Ulmus glabra ssp. glabra, begge de to siste i Dronningparken

Å kartlegge og overvåke fremmede skadelige arter medfører ulike utfordringer avhengig av om man opererer i terrestrisk, limnisk eller marint miljø. Målet med prosjektet har vært å peke på hva som er hovedutfordringene i de tre naturmiljøene når introduksjoner av fremmede arter skal registreres og senere overvåkes. For hvert naturmiljø er de to viktigste vektorene for introduksjoner valgt ut til grundigere behandling. Forslag til registrerings- og overvåkings­aktiviteter knyttet både opp mot eksisterende overvåkingsprogrammer og forslag til nye aktiviteter er presentert. Handlingsplaner og tiltak er kun kommentert i generelle vendinger. Direktoratet for naturforvaltning, Tungasletta 2, 7485 Trondheim, på vegne av: Nasjonalt program for kartlegging og overvåking av biologisk mangfold

Often, A. & Bendiksen, E. 2010. Registrering av biologisk mangfold i naturområde ved Vestre Aker kirke, Oslo. Verdivurdering i forbindelse med forslag til omregulering - NINA Rapport 604. 20 s. Det aktuelle området danner i dag en sammenhengende grønnkorridor på vestsida av Vestre Aker kirke mellom Blindernveien og Sognsveien. Omsorgsbygg Oslo KF ønsker en endirng av deler av eiendommene til annet formål: nytt barnehagebygg med tilhørende uteområder, størrelse 4 avdelinger (72 barn). Oppdragets innhold har vært å kartlegge og vurdere hvorvidt dette vil få effekter for biologisk mangfold i området. Den vestligste delen av totalområdet består av edellauvskog med sommereik, alm, ask og spisslønn. Det ble funnet 101 arter av karplanter. Bortsett fra alm er ingen av disse rødlistede. Hele 31 arter, eller ca. 30 %, kan regnes som forvillede hageplanter. Den store andelen forvillede arter skyldes ganske sikkert at deler av området tidligere har vært ei gartneritomt. Noen av disse opptrer som sterke dominanter, blant annet skvallerkål i skogbunnen. De andre organismegruppene er i større grad indirekte vurdert. Området har et rikt fugleliv og har et klart potensial for et stort mangfold av særlig vedboende insekter og sopp, men dødvedmengden er foreløpig liten. Områdets største verdi per i dag er dets funksjon som grønn korridor for arter innen flere organismegrupper. Negativ effekt er sterkere knyttet til overordnete økologiske effekter og framtidspotensial enn forekomst av interessante arter eller vegetasjon på det omsøkte arealet. Norge, Oslo, biologisk mangfold, flora, edellauvskog, konsekvensutredning, grønnkorridor, Norway, Oslo, biological diversity, flora, broad leaved deciduous forest, environmental impact assessment, green corridor

Erikstad,L., Stabbetorp, O.E. & Often, A. 2010. Naturverdi- og endringsvurderinger for utvalgte områder i Vågå og Ringsaker kommuner. - NINA Rapport 552. 42 s. Denne rapporten inngår i et tverrfaglig prosjekt som har som formål å øke kunnskapen om mulige endringer i jordbrukets kulturlandskap og aktørenes preferanser, verdier og prioriteringer vedrørende natur og landskap. Den inneholder beskrivelser av lokale naturverdier og naturkarakter i utvalgte testområder innen kommunene Vågå og Ringsaker i Oppland og Hedmark fylke. Naturkarakteren til et område kan defineres som ”et distinkt, gjenkjennbart og konsistent mønster av naturegenskaper som gjør et område ulikt andre”. Beskrivelsene er et ledd i å utvikle en analysemetodikk for lokale naturverdier som kan benyttes til å vurdere sannsynlige utviklingstrekk i landskapet, og å gi grunnlag for sammenligning med ulike lokale aktørers preferanse og verdiforståelse. Naturverdier inndeles ofte i en skala fra lokal til nasjonal. Alle naturverdier er imidlertid lokale i den forstand at de har en lokal forankring, selv om de er tillagt en nasjonal eller regional verdi. Lokale naturverdier er viktige for lokalsamfunnet, men deres betydning kan fort undervurderes fordi de defineres som underordnet nasjonale og regionale verdier De er avgjørende for den lokale naturkarakteren til et område, og de er viktige for lokal identitet, og ofte også en avgjørende lokal ressurs for naturopplevelse, friluftsliv og turisme. Ved vurdering av lokale naturverdier er det rimelig å legge større vekt på lokal representativitet enn lokal sjeldenhet. Lokal representativitet og naturkarakter vil oppfattes ulikt avhengig av for hvor stort område den defineres. En viktig del av planleggingsutfordringen knyttet til lokale verdier og naturkarakter er å tilpasse tiltak på en slik måte at lokale økonomiske ressurser kan utnyttes uten at lokal natur- og landskapskarakter blir negativt påvirket. Dette gjelder både plassering og utforming. Da er det behov for god kartlegging og klare målsettinger. Det er også viktig å spesifisere ”lokal verdi” bedre enn det som er vanlig i dag. Vi har derfor splittet gruppen opp i tre klasser, ”høy”, ”middels” og ”generell” lokal verdi. Vi har knyttet vurderingen av disse tre klassene til den lokale naturkarakteren på kommunalt nivå, ved bruk av generelle kriterier og med stor vekt på representativitet. Naturkarakteren kan defineres ut fra et relativt begrenset sett med egenskaper, for eksempel hentet fra de ulike skalanivåene i det nye naturtypesystemet ”Naturtyper i Norge” (NiN). Beskrivelsessystemet i NiN omfatter både landskaps- og naturtyper, men i tillegg er det også en metode for beskrivelse av variasjonen innen de definerte typene. Dette er et viktig supplement til selve klassifiseringen og av stor betydning for beskrivelse av landskaps- og naturkarakter. Det er en viktig utfordring for fremtidig naturbasert landskapsanalyse og landskapsforvaltning å øke forståelsen av sammenhengen mellom natursystemene og landskapet. NiN-systemet kan benyttes på ulike romlige skalaer og vil derfor være et viktig verktøy. Norherad, Vågå med Vågåvatn i forgrunnen (Foto: Lars Erikstad) og Nes i Ringsaker, Helgøya i bakgrunnen (Foto: Anders Often). NØKKELORD : Oppland, Hedmark, Vågå, Ringsaker, landskap, naturkarakter, naturverdier, vegetasjon, Oppland, Hedmark, Vågå, Ringsaker, landscape, nature character, natural values, vegetation

Often, A. & Stabbetorp, O. 2010. Planter i Oslo havn. - NINA Rapport 637. 72 s. Sommer og høst 2010 ble karplantefloraen i Oslo Havn KF sin eiendom fra Ormsundkaia i sørøst til Hjortneskaia i nordvest kartlagt. Det ble funnet 359 forskjellige arter og to hybrider. Det ble funnet 7 rødlistede arter: Anisantha tectorum Takfaks EN Sterkt truet, 11 steder Erigeron acer ssp. droebackiensis Drøbakbakkestjerne NT Nær truet, to steder Fraxinus excelsior Ask NT Nær truet, 15 steder Juncus minutulus Grannsiv DD Mangelfulle data, 2 steder Odontites vernus ssp. litoralis Strandrødtopp VU Sårbar, ett sted Ulmus glabra Skogalm NT Nær truet, 25 steder Urtica urens Smånesle VU Sårbar, ett sted Av de rødlistede artene kan de gode forekomstene av takfaks Anisantha tectorum (rundt Akershus og på Ormsund randsone) sies å være mest verdifulle. Smalpastinakk Pastinaca sativa ssp. urens ble funnet som ny for Norge mens hageplanten sommerfuglbusk Buddleia davidii ble funnet forvillet for første gang i Norge. Sjeldne byugras som rødmelde Chenopodium rubrum, silkebygg Hordeum jubatum og melkongslys Verbascum lychnitis synes å ha stabile forekomster i havna. Det ble funnet få strandplanter, kun 20 stykker. Kartleggingen ble satt i gang forsommeren 2010 da det ble meldt om store mengder av den svartelistede arten boersvineblom Senecio inaequidens på Grønlifyllinga. Dette viste seg å være forveksling med andre gule korgplanter. Senere på sommeren ble det imidlertid funnet mye boersvineblom på Sjursøya. Alle disse plantene ble luket vekk. Det ble etter hvert også funnet noen spredte individ ellers på havna. Disse ble også fjernet. Det ble funnet ganske mange svartelistede arter, foruten boersvineblom blant annet russekål Bunias orientalis, parkslirekne Fallopia japonica, hybridslirekne Fallopia x bohemica, hagelupin Lupinus polyphyllos, rynkerose Rosa rugosa, kanadagullris Solidago canadensis og russesvalerot Vincetoxicum rossicum. Ingen av disse artene kan i dag sies å utgjøre noe biologisk problem innen det undersøkte området. Men det er ønskelig å fjerne forekomstene da det er lett å tenke seg at de kan spre seg fra havna til omliggende, naturlig vegetasjon. Det er ofte rikest flora der det er steinkai. Det aller rikeste området var imidlertid ei engstripe på østsiden av Operaen – mellom denne og Vestre Akerselvkai (kai 37). Her ble det funnet 131 forskjellige arter. Det foreslås at dette området skjøttes som blomstereng. Det samme gjelder en blomsterbakke innerst i Bispevika. Norge, Oslo havn, karplanter, rødlista arter, svartelista arter, forvaltning, Norway, Oslo Harbour, vascular plants, red-listed species, invasive species, management

Modum kommune har vedtatt at det skal igangsettes et forprosjekt for å avklare mulighetene for utfylling av ca 100.000 m3 stein i Tyrifjorden ved Drammenselvas utløp ved Vikersund. Prosjektet Vikersund Sjøfront er et ledd i å utvikle Vikersund sentrum, og omfatter utvidelse av rekreasjons-arealer mot Tyrifjorden i tillegg til utvikling av handelsvirksomhet. Etablering av sentrumsnære boliger er også en viktig del av målsetningen. Utfyllingsmassene (100.000 m3) vil bestå av sprengstein fra anleggsarbeidet i forbindelse med ny kraftstasjon ved Embretsfoss. Masseutfyl-lingen vil representere en videreføring av tidligere utfyllinger i den samme strandsonen. Slukeev-nen i utløpsoset vil sannsynligvis bli ytterligere redusert med påfølgende fare for flomskader. Til-taket vil følgelig kunne medføre behov for ytterligere inngrep for å øke slukeevnen fra Tyrifjorden. Det største kjente gyteområdet for Drammenselvørreten er lokalisert i utløpsområdet, og kommer derfor i direkte konflikt med tiltaket som følge av hydrologiske forhold. Kvaliteten til dette gyteom-rådet er betydelig forringet fra tidligere inngrep. Statuskartlegging Størst biologisk mangfold ble funnet i vika mellom rådhuset og båtutsettingsplassen. Det ble re-gistrert avtakende biologisk mangfold i vegetasjonen nedover mot Vikersund bru, mens det om-vendte var tilfelle for fisk. Det ble til sammen registrert 7 fiskearter under elfiske og håving i strandsona mellom rådhuset og brua. Resultatene indikerer at strandsona slik den fremstår i dag har en viss funksjon som opp-vekstområde for ungfisk av abbor, brasme, gjedde og ørret. Strandsona ovenfor båtbrygga hadde stort innslag av yngre og umodne individer, mens en større andel storvokste og antatt kjønns-modne individer ble funnet nedenfor båtbrygga Områdets verdi for Drammenselvørret settes til stor, mens for andre fiskearter settes verdien til liten. Utredningsområdet fungerer i dag først og fremst som et overvintringsområde for vannfugl og som et område for næringssøk i oppvekstfasen om sommeren. Området antas også å ha betyd-ning i trekkfasene om våren og høsten. Som hekkeområde har det mindre verdi på grunn av mye ferdsel og aktivitet, med unntak av øyene i utløpet, hvor to makrellterner, med til sammen 3 unger ble observert på Skartumholmen. Områdets verdi for fugl settes til middels stor. Bestanden av elvemusling karakteriseres som tynn. Muslinger forekommer på en lengre strek-ning i utløpet av Tyrifjorden, men i lite antall innen utredningsområdet. Alle muslingene som ble funnet var eldre individer (74-105 mm lange) med lav tilvekst. Men selv små populasjoner vil re-produsere normalt, og bestanden av muslinger vil kunne opprettholdes dersom leveområdet ikke forringes ytterligere. Områdets verdi for elvemusling settes til middels stor. Det var spredt vannvegetasjon med kun stedvis artsfattig langskuddseng og svært spredt kort-skuddseng. Det er var ingen vegetasjon på større dyp enn ca 4 m dyp, med unntak av vasspest, som ble observert under dykking ned til ca. 8 m dyp. Rikest vannvegetasjon var det i bukta lengst nord mot Modum kommunehus. På grunn av et relativt stort artsmangfold, noen få regionalt litt uvanlige arter og få sjeldne eller hensynskrevende arter, setter verdien til middels stor når det gjelder vegetasjon i tiltaksområdet. Vikersund, Buskerud, Elvemusling, ørret, evertebrater, vannplanter, konsekvensutredning, Vikersund municipality, Buskerud county, environmental impact assessment, brown trout, freshwater pearl mussel, invertebrates, aquatic plants © Norsk institutt for naturforskning. Publikasjonen kan siteres fritt med kildeangivelse.

Walseng, B., Jonsson, B., Often. A. og Reitan, O. 2006. Biologiske undersøkelser i forbindelse med ny reguleringsplan for Brønnøy Kalk AS - NINA Rapport 218. 45 s. I forbindelse med at Brønnøy Kalk AS fremmet forslag om ny reguleringsplan for Akselberg-Forbergskog i Brønnøy kommune, påtok NINA seg oppdraget med å vurdere konsekvensene for naturmiljøet av alternativene i den nye planen. Endringen innebærer en utvidelse av nåværende område for steinbrudd og masseuttak (dagbrudd) samt nye deponier/veier. Inngrepsområdet ligger sørøst av Brønnøysund og er avgrenset av de indre deler av Sørfjorden og Hyllvatnet i øst. Inngrepsområdet er ca 1 km bredt og strekker seg ca 4 km i nord-sør-retning. To vann, Skjørtjønna og Hyllvatnet, blir berørt av inngrepene. En kort elvestrekning skiller de to vannene. Området har en berggrunn av kalkspat og dolomittmarmor. Området rundt eksisterende dagbrudd er i noen grad preget av virksomheten med tilførsel av kalkstøv og kalkfragmenter fra sprengningene i bruddet. Det er variert kalkvegetasjon, med i alt 12 verdifulle naturtyper, deriblant store areal med kalkbjørkeskog. Det ble funnet 287 karplantearter innen området. Ingen av disse er rødlistede, men det var gode forekomster av nasjonalt sjeldne kalkarter som kalktelg og lodneperikum. Kulturmarka rundt Høliaunet var variert, dog i gjengroing etter opphørt hevd. Det ble påvist tilsammen 32 krepsdyrarter i Hyllvatnet og 25 arter i Skjørtjønna. Pleuroxus laevis som ble funnet i Skjørtjønna, var ny for Nordland. Planktonsamfunnet i Hyllvatnet bestod av hele 10 arter mot tre i Skjørtjønna. Tettheten av bunndyr var liten noe som blant annet skyldes den store tettheten av stingsild (Gasterosteus aculeatus). Både i krepsdyrprøvene, bunndyrprøvene og i mageinnholdet til ørreten ble det påvist mye stingsild. Skjørtjønna hadde en tynn bestand av ørret der flere årsklasser manglet. I Hyllvatnet ble ørret (+sjøørret), stingsild og røye fanget under prøvefisket. I tillegg er laks og ål også påvist. Mens ørreten har rekruteringsproblemer i vannet, synes ikke røye å ha det. Både geologi, vegetasjon og insektfaunaen medfører et rikt næringsgrunnlag for fugler og pattedyr. Selve utbyggingsområdet er lite, men er tilholdssted for mange arter i hekke-/yngletid om våren-forsommeren, eller under trekk mellom sommer- og vinterområder. De aller fleste arter en kunne forvente skulle hekke/yngle i området, ble registrert. Særlig viktig forvaltningsmessig er hekkeplasser for rødlisteartene hønsehauk og smålom/storlom. Aunvatnet og Skjørtjørna er verdifulle og sårbare våtmarkslokaliteter. Eldre skog er viktig for hønsehauken som hekker i området. Intakt skog er viktig for trekket av pattedyr mellom sommer- og vinterbeiter. Walseng, B, Jonsson, B., Often. A. and O. Reitan. 2006. Biological investigations due to new plans for mining and processing activities by Brønnøy Kalk AS - NINA Oppdragsmelding 218. p. 1-45 Brønnøy Kalk AS has proposed a new plan for the exploitation of Akselberg-Forbergskog Limestone Quarry in the municipality of Brønnøy, the County Nordland in northern Norway. It includes a general expansion of the mining and processing activities which will affect the biology of the two lakes, Skjørtjønna and Hyllvatnet. NINA was therefore hired to perform an environmental assessment study in 2006. The bedrock of the area consists of limestone and dolomite. The area close to the area where the day-mining is run, is already affected by the ongoing activity in the stone quarry through deposition of lime dust and small fragments of lime. There were 12 valuable types of limestone vegetation; the total number of vascular plant species was 287. None of these are red-listed, but several are regionally and nationally rare. Respectively 32 and 25 species of crustaceans were found in the two lakes, Hyllvatnet and Skjørtjønna. The cladoceran Pleuroxus laevis found in Lake Skjørtjønna, was new to county Nordland. Among other lakes in the vicinity, the two lakes were most similar to Lake Medvatnet based on crustacean species. The number of bottom dwelling animals was low. This was expected because of the high density of three-spined sticklebacks (Gasterosteus aculeatus). Lake Skjørtjønna had a weak population of trout (Salmo trutta). In Lake Hyllvatnet the following species has been found, trout, three-spined sticklebacks, charr (Salvelinus alpinus), eel (Anguilla anguilla) and salmon (Salmo salar). This is an area with good habitats for birds and mammals. Geology, vegetation and insect fauna induce a rich food source for birds and mammals. The development area is small/limited, but is habitat for many species in the breeding season or during the migration between summer and winter habitats. Most of the potential species are breeding here. Especially important species of management interest are Goshawk and Divers (Black-throated and Red-throated). Two affected lakes are of especially great value for birds and vulnerable to development. The Goshawk depends on mature forest, which today occurs in the development area. Intact forest is important for an abundant migration of especially moose between summer and winter foraging areas.

Bendiksen, E., Bjureke, K., Stabbetorp, O.E., Brandrud, T.E. og Often, A. 2005. Naturverdier på Bygdøy. - NINA Rapport 77. 118 s. © Norsk institutt for naturforskning Publikasjonen kan siteres fritt med kildeangivelse

Endangered vegetation types have been mapped in the municipalities of Inderøy and Levanger in order to evaluate how well the vegetation types are covered by the municipal mapping of valuable nature types. In Inderøy the mapping is compared with the existing survey of valuable nature types, and in Levanger registrations are made to increase our experience in mapping of endangered vegetation types. The project shows that endangered vegetation types are fairly well covered by the mapping of nature types, where this is carried out by experienced vegetation ecologists. Vegetation mapping based on field surveys is neces-sary for most of the nature or vegetation types. It gives a better survey of the species content, which can lead to more localities with valuable nature types being recorded, and it is also an important contribution to the valuation of the localities. Studies using aerial photos or satellite images are well suited for recor-ding of particular mire types, although field surveys are necessary in order to map nutrient gradients, flora and vegetation. It is recommended that this project is followed by mapping of endangered vegetation types in a number of municipalities selected at random, which has already carried out mapping of nature types. Furthermore, that emphasis is put on increasing the knowledge about variation and distribution of vegetation types within the various nature types. Truete vegetasjonstyper er kartlagt i kommunene Inderøy og Levanger i Nord-Trøndelag for å vurdere hvordan disse fanges opp i kommunal naturtypekartlegging. I Inderøy er kartleggingen sammenlignet med en eksisterende naturtypekartlegging, og i Levanger er det utført registreringer for å få en bredere erfaring med kartlegging av truete vegetasjonstyper. Prosjektet viser at truete vegetasjonstyper blir rimelig godt fanget opp av naturtypekartleggingen, der denne utføres med god vegetasjonsøkologisk kompetanse. Vegetasjonstypekartlegging basert på feltarbeid er nødvendig for de fleste natur- og vegetasjonstypene. Den gir en større artsoversikt, noe som kan føre til at flere naturtypelokaliteter blir registrert, og er også et viktig bidrag i verdivurderingen av lokalitetene. Studier av fly- og satellittbilder er godt egnet til regist-rering av enkelte myrtyper, men feltarbeid må utføres for å kartlegge næringsgradienter, flora og vegetasjon. Det anbefales at dette prosjektet følges opp gjennom kartlegging av truete vegetasjonstyper i flere tilfeldig utvalgte kommuner som alle har gjennomført naturtypekartlegging. Videre at det satses på å heve kunnskapsnivået om variasjon og utbredelse av vegetasjonstyper innen de enkelte naturtypene.