Search

Her gis en underveis-rapport om arbeidet med å utvikle en metode for å estimere tilgjengelige vinterbeiteressurser for villrein, i hovedsak basert på fjernanalyse (satellittbilder og ortofoto), supplert med feltregistreringer direkte på nettbrett. Metoden er forvaltningsrettet, og skal gi nødvendige data og kunnskapsgrunnlag for strategisk viktige beslutninger, men uten for store krav til tidskrevende og kostbart faglig felt- og analysearbeid. Skriftet oppsummerer erfaringer og resultater av feltarbeid, jakten på det «gode» satellittbildet, metoder for avgrensing av eksponerte snøbare rabber og klassifikasjon av vegetasjonen på disse rabbene. Det er foreløpig begrenset med egnede satellittbilder med høy oppløsning (10 x 10 m piksler), fordi denne satellitten er ny (Sentinel-2A; 2016). Denne situasjonen vil raskt bedre seg. På satellittbilder avgrenses først snøbare områder som er tilgjengelig vinterbeite i en ‘normal’ vinter. Satellittbilder gir denne informasjonen med stor presisjon. Klassifikasjon av arealtyper (vegetasjon, impediment) innenfor disse snøbare områdene gjøres først i felt, direkte på nettbrett, og på utvalgte rabber innenfor vinterbeiteområdet. Vi benytter ortofoto fra sommersesongen som kartgrunnlag til feltarbeidet. Feltarbeidet inkluderer også måling måling av lavmatte tykkelse på vinterbeitene. Disse referanse data fra felt bidrar senere til en heldekkende klassifikasjon av homogene areal på satellittbilder (‘segmentering’). Vi nytter foreløpig 9 arealtyper med hovedtypene grasdominert, lavdominert, lyngdominert, dvergbjørk og impediment (> 75%). Hovedtypene deles videre i hhv. 0-20% og 21-75% impediment. Med økende krav til antall arealtyper, vil arbeidsinnsats og krav til data måtte øke betydelig. I Brattefjell-Vindeggen har vi foreløpig analysert et areal (> 21 000 da) i nord hvor satellittbilder var velegnet. Lavhøyden er gjennomgående liten, mindre enn 2 cm, og antyder slitte lavmatter. Ca. 4 % av det kartlagte området var snøbart og lett tilgjengelig lav vinterbeiter for villreinen. Dersom dette er representativt for resten av området, kan det på ettervinteren være i overkant av 14 km2 med snøbare vinterbeiteområder i B-V. Dette estimatet er sannsynligvis i overkant, ettersom det kartlagte området er et typisk vinterbeiteområde.

Etter omfattende naturinngrep vil det alltid bli store konsekvenser for vegetasjonen i de berørte områdene. De artene som ikke er tilpasset de nye økologiske miljøforholdene vil med tiden enten dø, eller de må forflytte seg til mer gunstige områder. Slik forflytning kan enten skje raskt og langt ved seksuell reproduksjon ved at frø eller sporer spres slik at nye individer utvikles andre steder. Men det kan også skje aseksuelt ved at stoloner eller rhizomer slik at nye individer (rameter) utvikles fra morplanten (klonal vekst).

Soil temperature dynamics are considered to be of great importance for alpine plant life. The aim of this study was to analyse differences in soil temperature parameters between and within exposed ridges, leesides, and snowbeds during one year. The study was performed in two mountain areas, north and south of the Hardangervidda mountain plateau (Norway). Data loggers recorded soil temperatures 5-10 cm below surface, twice daily in 60 study plots, stratified to calciphile vegetation. In each plot, species abundances were estimated in percentage ground cover, and snowmelt was monitored. TWINSPAN classification was used to separate small-scale vegetation groups. Relationships between these small-scale vegetation groups and soil temperature parameters were tested by Detrended Correspondance Analysis, Principal Component Analyses, and Canonical Variates Analyses. The results demonstrate that the annual variation in soil temperatures not only differed significantly between exposed ridges, leesides, and snowbeds, but also between the small-scale vegetation groups. Plant species composition was highly correlated with soil temperature variables. To distinguish between small-scale vegetation groups, soil temperature conditions during the snowmelt period were most important, followed by growing season and winter soil temperatures. The winter half-year is also predicted to be most affected by future climate change in Norwegian mountains.

I denne rapporten oppsummerer vi de viktigste resultatene fra prosjektet “Steintipper i fjellet”. I prosjektet har vi i tidsrommet 2008–2010 undersøkt vegetasjonssammensetningen på 19 steintipper og omgivelsene til disse tippene på Vestlandet. Vi har i tillegg benyttet oss av tidligere innsamlete data fra 1990-tallet for fem av disse steintippene. Vi har undersøkt hvilke faktorer som betyr mest for å forklare forskjeller i vegetasjonen mellom steintipper og deres omgivelser. Vi har også undersøkt hvor raskt vegetasjonen på steintippene endrer seg (suksesjonshastigheten), og hvilken retning denne vegetasjonsendringen tar

Det finnes et landbruksprodukt som er sterkt etterspurt i deler av USA og Canada, men som synes å være nesten ukjent i Europa. Produktet har blitt beskrevet som ”en smakfull og næringsrik grønnsak”. Råvaretilgangen og produksjonsmulighetene for dette produktet er bedre i Norge enn i de fleste andre Vest-Europeiske land. Råvaren er bregnen strutseving som er viltvoksende i Norden, Øst-Europa, deler av Asia og et område i Øst-Canada/USA. Strutseving (Matteúccia struthiópteris (L.) Tod.) - en vanlig bregneart som kan bli en gourmetgrønnsak også i Norge. Litteraturoversikt

Demographic data and associated phytosociological and environmental variables were sampled from 25 populations dominated by the fern M. struthiopteris studied in different parts of Lithuania. The main aim was to study the variation in demographic variables such as rootstock thickness, trophophyll size, plant density and sporophyll production within the populations and to analyse this variation in relation to environmental variables and floristic composition. The fern is relatively rare in Lithuania, and the populations were, with few exceptions, small. In total, 71 different vascular plant species were associated with the fern, but the average number of vascular plants was only 4.7 per m??. The variation in species composition was significantly correlated with the distance from the coast (p = 0.001) and a growth site on river-banks or not (p = 0.001). Compared to studies in other countries, the rootstocks and fronds were generally big, and the rootstock density was very low. All rootstocks were connected to a parental plant, indicating that they were all results of vegetative reproduction. The sporophyll production was highly variable, and it decreased strongly with increasing canopy cover (p = 0.001). Based on the rootstock sizes, all the populations studied were considered to be old. Most of the populations appeared to be in healthy condition, but some suffered from dry soil and a dense canopy cover.

Analysis of random amplified polymorphic DNA (RAPD) was used to determine genetic diversity within the populations of herb-Paris plant from Lithuania and Norway. RAPD analyses have shown 21.9 ± 5.2% of polymorphic loci in the total sample. Polymorphism level in Norwegian sample was 20.3 ± 5.0%, and in the Lithuanian one was 21.9 ± 5.2%. The proportion of distinguishable RAPD phenotypes in Lithuania was 0.52 ± 0.03 and in Norway 0.24 ± 0.03. For the total sample, Shannon?? Information Index was 0.59 and Nei?? gene diversity 0.41. The estimated total proportion of diversity among populations (GST) and gene flow (Nm) were 0.67 and 0.245, respectively. In Norway GST was 0.64 and Nm was 0.28, whereas in Lithuania GST was 0.42 and Nm was 0.68. The UPGMA analyses have revealed that Lithuanian and Norwegian populations of herb-Paris are clearly separated into two clusters. Analysis of molecular variance (AMOVA) showed that the majority of molecular variation (41%) was due to variation between geographical regions (Lithuania and Norway), 37% of molecular variation was due to variation among individuals within the populations, and only 22% of variation was estimated to be due to variation between populations. In Lithuania, 68% of molecular variation was due to variation within populations, 32% due to variation between populations (ФPT = 0.32), whereas in Norway the proportions were 49% and 51% (ФPT = 0.51), respectively. Thus, the estimated parameters indicated a higher genetic diversity in Lithuanian populations of herb-Paris than in Norwegian ones.

The phenology and development of Paris quadrifolia L. has been related to variations in soil and air temperatures during four seasons (1997-2000). Its emergence appeared to be strongly dependant on soil temperature. Plants become visible as soon as the daily mean maximum soil temperature reached ca. 7 C. Variations in soil temperatures could delay Paris emergence by almost one month during the study period. The plants needed on average 18 days to develop from 10% to 95% of maximum height, and flowers were developed after ca. 30 days. The growth and phenology pattern of Paris is therefore not typical of a light-demanding early spring plant. Its need for a relatively long developmental period is compensated for by its ability to survive by vegetative growth during low light periods. The investigation showed that the temperature sum is not a useful tool for predicting phenological events in areas where frozen soil occurs. Two populations separated by ca. 6 m had a two-week difference in emergence due to differences in soil temperature. Sterile plants were generally lower than 14 cm and fertile plants were mostly taller than 20 cm. This pattern appeared to be the same in different geographical areas.

Metoden NS-EN ISO 6222 er sammenlignet med Petrifilm for påvisning og telling av mikroorganismer i overflatevann (råvann) og i drikkevann (behandlet vann). De dyrkingstemperaturene som gjeldende drikkevannsforskrift angir for kimtall 22 grader C og 36 grader C, er brukt. Petrifilm for kimtall ga distinkte og lett tellbare røde kolonier. Bakteriene hadde en tendens til å sverme på kimtallsagaren (sammenflytende vekst)i prøvene fra overflatebvann. Ingen sverming av bakteriene ble observert på Petrifilm. Sverming umuliggjorde avlesningen på kimtallsagaren. Det var signifikante forskjeller i kimtall på Petrifilm og kimtall ved dyrking ved av overflatevann ved 22 grader C og ved 36 grader C avlest etter 48 timer (n=65,p