Search

Denne studien vedrører praksisnær forskning i tannhelsetjenesten og er gjennomført som en kvalitativ undersøkelse i Den offentlige tannhelsetjenesten og i de regionale odontologiske kompetansesentrene. Målet med undersøkelsen er å få frem kunnskap om hva tannhelsetjenesten forstår med begrepet praksisnær forskning, hvilken erfaring de har med det, hva som påvirker deltakelse og hvilken nytte de kan ha av denne type forskning. Studien viser at tannhelsetjenesten har begrenset erfaring med praksisnær forskning og at det er få praksisnære forskningsprosjekter. Dette til tross for en nasjonal forskningsstrategi på tannhelsefeltet. Strategien vektlegger nettopp involvering av tjenesten i praksisnære forskningsprosjekter, som et viktig virkemiddel for relevant odontologisk forskning og for kunnskapsutvikling i tjenesten. Studien viser at det er noe ulikt hva respondentene oppfatter som praksisnær forskning, og hvordan tjenesten arbeider eller er involvert i slike prosjekter. Flere sier likevel at dette er et utviklingsområde og at man har satt i gang tiltak og prosjekter hvor det er samarbeid mellom tjenesten og de odontologiske kompetansesentrene om praksisnære forskningsprosjekter. En felles begrepsforståelse av praksisnær forskning i tannhelsetjenesten etterlyses. I tillegg ønsker man å øke kompetansen og utvikle metoder for hvordan praksisfeltet kan involveres i praksisnær forsking, slik at det oppnås en læringseffekt. Faktorer som ledelse, arbeidskultur, medarbeidernes interesse og motivasjon, samt rammebetingelser som tid og økonomi, påvirker i hvilken grad tannhelsetjenesten deltar i praksisnær forskning. Flere er opptatt av at deltakelse ikke skal gå på bekostning av pasientbehandling og den «daglige driften». Informantene oppfatter at nytten av å delta i praksisnær forskning er knyttet til å få økt kompetanse, motivasjon og utvikling av ansatte, samtidig som det også gir flere forskningsprosjekter og utvikling av eget fagfelt. Ikke alle respondentene ser foreløpig den konkrete nytten av resultater fra praksisnære forskningsprosjekter, selv om de mener det har et potensial for fremtiden, - men forskning tar tid og er en omfattende prosess.

Aktivitetsfaget er sentralt i barnevernspedagogutdanningen. Faget har imidlertid ikke vært gjenstand for forskning og er i liten grad beskrevet i faglitteraturen. I denne artikkelen gjengir vi funnene fra en undersøkelse blant barnevernstudenter om deres syn på aktivitetsfaget i lys av et nytteperspektiv. Vi har også spurt studentene om de fikk brukt det de hadde lært mens de var i praksis. Vi diskuterer hvordan vi kan forstå nytte, og ut fra studentenes svar ser vi på anvendt nytte og opplevd nytte. Dessuten diskuterer vi ulike variasjoner og kombinasjoner av nyttebegrepet. Vi konkluderer med at det er behov for videre forskning på dette temaet, både som fag i utdanningen og hvorvidt den kompetansen det fører til, blir brukt i feltet. The activity subject is central to the child-welfare education program. However, this field has not been the subject of research, and is described in the literature only to a limited extent. In this article, we present the findings from a study among child-welfare students about their views on the activity subject. We also asked the students whether or not they were able to use what they had learnt while they were on practical training placements. We discuss how we can understand utility, and based on the findings in our study we look at both applied and experienced utility. In addition, we discuss different variations and combinations of utility. We conclude that there is a need for further research on this topic, both as a subject in the curriculum and whether the competencies it leads to are practised in the field.

Bachelor i Administrasjon og ledelse Denne oppgaven handler om bruken av strategisk planlegging i norske kommuner. Vi utforsker hvilken nytte strategisk planlegging har som et styringsverktøy for offentlig sektor, hvordan den brukes av ulike kommuner, og hvilken rolle (om noen) kommunenes størrelse og økonomiske handlefrihet har på nytten av strategisk planlegging

Formålet med denne oppgaven er å undersøke hvordan kredibilitet påvirker den oppfattede nytten for leseren av brukerskapte produktanmeldelser av søke- og erfaringsprodukter. Brukerskapte produktanmeldelser på internett har på kort tid blitt en viktig informasjonskilde for konsumenter i en kjøpsprosess. Den teoretiske gjennomgangen viser at kredibilitet er sentralt for at en leser skal få mest mulig nytte av omtalene. I oppgaven består kredibilitetsbegrepet av tre dimensjoner, ekspertise, troverdighet og likhet. Det ble brukt produktanmeldelser av søke- og erfaringsprodukter for å måle nytteverdien til leser. Resultatene viser at ekspertisen til brukeren bak anmeldelsen har en signifikant påvirkning på den opplevde nytten av søke- og erfaringsproduktanmeldelsene. Søkeproduktene korrelerer sterkest med nytten, det kan være siden de er mer avhengige av tekniske spesifikasjoner og objektive beskrivelser av ytelsesevnen til produktet. Troverdighet har en positiv påvirkning på lesers opplevde nytte av omtalene til begge produktkategoriene. Den sterkeste korrelasjonen er tilknyttet erfaringsproduktene. En av årsakene til det kan være at det stilles krav til troverdigheten når det ikke er mulig å inspisere produktattributtene før konsumering. Videre viste resultatene en kausal sammenheng mellom likhet og nytten når det gjelder søkeproduktene og den positive omtalen av et erfaringsprodukt. Av de tre kredibilitetsdimensjonene var det likhet korrelerer svakest med nytte. Det kan være vanskelig for leser å relatere seg til brukerens verdier, preferanser og livssituasjon kun basert på de anmeldelsene som ble brukt i undersøkelsen.

Taking as a point of departure three basic assumptions in Henri Bergson – (A) that consciousness forms part of a pragmatic and of a refl exive circuit; (B) that the formation of bodily habits and of contents of consciousness has an irreducible morphogenetical duration; (C) that a basic asymmetry subsists between the given and the non-given, between knowledge and non-knowledge – some consequences of this asymmetry are sketched out: (1) that learning is rythmical, (2) that knowledge (savoir) and ability (pouvoir/savoir-faire) are stratified, (3) that the creative process is of central pedagogical importance, (4) that ideas of utility are unable to providea motivation for learning. The difference between linguistic and mathematical understanding is then outlined. From the irreducible morphogenetical duration, the maxims ‘as early and as much as possible’ are deduced, as well as the notion that curricula cannot aim entirely at applicability. Finally a notion of pedagogical seduction is presented, as well as a “founding aporia” (René Thom) for pedagogy: between problematization and automatization, seduction and interest, knowledge and ability.

Fremdriftsreformen har nu været en realitet i mere end halvandet år. I artiklen peger vi på, hvordan reformen indgår i forskellige - tilsigtede og utilsigtede - alliancer med den målstyrede studieordning og lokale visioner på uddannelserne, hvor en ny didaktisk styring udråbes som meningsbærende for undervisere og studerendes daglige praksis. Gennem analyser af nye og tidligere studieordninger på forskellige uddannelser peger vi på, hvordan fremdriftsreformen blot sætter turbo på en allerede igangværende udvikling. Vi viser, hvordan den målstyring, som blev introduceret i studieordningerne via den danske fortolkning af den europæiske Bolognaproces (2003), lægger op til, at studerende og undervisere tilrettelægger tid og didaktik med entydigt fokus på den afsluttende eksamensperformance. Og vi viser, hvordan det forstærkede tidspres, som følger med fremdriftsreformen, flere steder ledsages af en ny didaktik – en ’soppedidaktik’ – hvor studerende sjældent kommer på dybt vand og får mulighed for at arbejde selvstændigt uden prædefinerede mål og i længere forløb. Afsluttende rejser vi på den baggrund et kritisk spørgsmål om, hvilken type vidensarbejder, alliancen mellem den målstyrede studieordning og fremdriftsreformen kan producere.

Artiklen leverer et filosofisk funderet indslag i debatten om humanioras legitimation, med afsæt i dannelsestanken. Udfra en række filosoffers vedkommende idéer argumenterer artiklen for, at humaniora er stedet, hvor mere etiske, kritiske og friere bevidstheder kan kultiveres.

Introduksjon: Pasienter med muskel- og skjelett lidelser utgjør en av de største gruppene pasienter som oppsøker primærhelsetjenesten. Fysioterapi er en viktig del av tilbudet til disse pasientene og hensikten med behandlingen er å dempe smerte og å bedre funksjon og livskvalitet. Myndighetene har som mål å få mest mulig helse for hver krone, og det er derfor viktig at fysioterapeuter kan dokumentere nytten av og kostnadene ved behandlingen som gis. Hovedhensikten med denne metodestudien var å evaluere responsiviteten til de tre generiske helserelaterte livskvalitetsskjemaene EQ-5D, 15 D og SF-6D som brukes i helseøkonomiske cost-utility analyser og hvilke(t) som eventuelt egnet seg best i slike analyser etter en behandlingsserie hos fysioterapeut i primærhelsetjenesten. Materiale og metode: Aktuelle pasienter ble rekruttert av 5 fysioterapeuter i primærhelsetjenesten. I utgangspunktet kunne alle nye pasienter som kom til terapeuten bli spurt om å delta i studien, de eneste kriteriene for inklusjon var: Pasienten skulle være i arbeidsfør alder (18-67 år) og ha god norsk språkforståelse både muntlig og skriftlig. Pasientene fylte ut livskvalitetsskjemaene EQ-5D, 15 D og SF-6D før behandling og etter avsluttet behandling. I tillegg fylte pasienten ut to endringsspørsmål (glocal rating scales) i forhold til plager og funksjon (disse ble brukt som anker i responsivitetsanalysene). Resultater: 27 pasienter, 70 % kvinner ble inkludert i studien. Gjennomsnittsalderen var 53,8 ± 16,5 år og de hadde hatt symptomer i 78,5 ± 178 uker. Behandlingen varte i gjennomsnitt 12,5 ± 3,2 uker og pasientene mottok 14 ± 7 behandlinger. Resultatene viste at ca 90 % av pasientene rapporterte en bedring både når det gjaldt plager og funksjon. To av livskvalitetsskjemaene, EQ-5D og 15D, viste en høysignifikant endring i utility index og en stor effektstørrelse fra før til etter behandling, en effekstørrelse på henholdsvis 0,34 og 0,48. Målt med SF-6D var det ingen endring. Konklusjon: Både EQ-5D og 15D kan brukes kostnadsfritt, er enkle for pasientene å fylle ut og finnes i elektronisk utgave. De har begge god responsivitet, dvs evne til å fange opp endring over tid. I denne tidlige fasen av cost-utility analyser i fysioterapi vil det derfor sannsynligvis være nyttig å inkludere begge skjemaene, da har man mulighet til å teste ut hvilket av skjemaene som egner seg best til ulike pasientgrupper og for ulike formål.

Er utredningen som tilbys pasienter som blir innlagt ved Spesialsykehuset for epilepsi - SSE fornuftig og trygt organisert? I denne oppgaven har jeg jeg gjennomgått 229 fortløpende LTM undersøkelser på KNF-seksjonen SSE og analysert nytte og risiko for pasientene. Suksess og risikofaktorer er analysert og identifisert.

Executive summary: re-ablement is a new, short-term intervention in English home care. It helps users to regain confidence and relearn self-care skills and aims to reduce needs for longerterm support. Home care re-ablement services are usually provided or commissioned by local authorities responsible for adult social care. Some services are selective, prioritising people discharged from hospital or recovering from illness and accidents; others are more inclusive, accepting almost all those referred for home care. In autumn 2010, £70 million was allocated to NHS Primary Care Trusts for further development of re-ablement services. Further funding to the NHS for reablement is being made available as a result of the government's spending review; £150 million in 2011/12, rising to £300 million per annum over the period 2012-15. Research by the Social Policy Research Unit, University of York and the Personal Social Services Research Unit, University of Kent examined the immediate and longer-term impacts of home care re-ablement; the cost-effectiveness of the service; and the content and organisation of re-ablement services. People who received home care re-ablement were compared with a group receiving conventional home care services; both groups were followed for up to one year. According to data supplied by local authorities, the unit cost of a typical reablement episode is £2,088. The mean cost per hour is £20 and the mean cost per hour of service user contact time is £40. Re-ablement was associated with a significant decrease in subsequent social care service use. The costs of the social care services used by people in the reablement group during the 12 months of the study (excluding the costs of the reablement intervention itself) were 60 per cent less than the costs of the social care services used by people using conventional home care services. However, this reduction in social care costs was almost entirely offset by the initial cost of the re-ablement intervention. The total (including re-ablement) mean cost of the social care services used by the re-ablement group was £380 lower than the total mean cost of the social care services used by the comparison group. The re-ablement group had significantly higher healthcare costs than the comparison group during the first eight weeks of the study. However, more people in the re-ablement group had been referred to the service following discharge from hospital. These people had significantly higher healthcare costs (mainly arising from further hospital in-patient episodes) during the first eight weeks of the study than people who had been referred to re-ablement from the community. However, there was no significant difference between the reablement and comparison group in the costs of the health services used during the subsequent ten months of the study. When baseline differences were taken Home care re-ablement services: investigating the longer-term impacts into account, there were also no significant differences in the duration of inpatient stays or the total costs of healthcare service use when averaged across the two groups over the full 12 months of the study. Taking total healthcare, social care and re-ablement costs together, there was no statistically significant difference in the costs of all the services used by the reablement and comparison group over the 12 month study period. Re-ablement had positive impacts on users health-related quality of life and social care-related quality of life up to ten months after re-ablement, again in comparison with users of conventional home care services. At a „willingness to pay‟ threshold of £30,000 for each increase in health-related quality of life, there is a very high probability (99 per cent) that re-ablement is cost-effective if health and social care costs are taken into account, and just under 100 per cent probability if social care costs alone are included. At a more stringent threshold of £20,000 per health-related outcome gain, the probability of cost-effectiveness is still very high, at 98 per cent for health and social care costs and 99 per cent for social care costs only. For social care-related outcomes, at a „willingness to pay‟ threshold of £30,000 per outcome gain, there is a 78 per cent probability that re-ablement is cost-effective if both health and social care costs are included and a 98 per cent probability that re-ablement is cost-effective if just social care costs are included. At the more stringent threshold of £20,000 per social care-related outcome gain, the probability of cost-effectiveness is 68 per cent for combined health and social care costs, but still 98 per cent for social care costs only. Effective re-ablement services require good initial staff training and on-going supervision; clear outcomes for users and flexibility to adapt these as needs change; and prompt supply of equipment. Prompt transfer to home care for those who need it at the end of re-ablement is essential to maintain capacity in re-ablement services. Users and carers were positive about the impact of re-ablement on their independence and confidence, although some would have liked more help to improve their mobility and undertake activities outside the home.

Hvordan vurderes nytten af forskning i en tid, hvor universitetsforskningen bliver stadig mere kommercialiseret? Artiklen tager udgangspunkt i et forskningsprojekt i et stort privat firma og analyserer modtagelsen af resultaterne, sådan som den varierede over tid og mellem forskellige grupper og interesser indenfor firmaets landskab. Det analytiske fokus er blandt andet rettet mod de mange og skiftende kræfter, der var involveret i de forskellige modtageres vurderinger af forskningsnytte. Spørgsmålet om forskeres arbejdsbetingelser og begrebet om forskningsintegritet diskuteres.