Search

Direktoratet for naturforvaltning(DN)

Den foreliggende rapporten utgjør en veileder til Oslo og Akershus’s digitale startpakke, med oversikt over hvilke informasjon som er inkludert i startpakken, status for kartleggingen for de ulike naturtypene, og et forslag til prioritering av framtidig innsats for å få kartlagt de gjenstående viktigste forekomstene. Direktoratet for naturforvaltning(DN)

Den foreliggende rapporten utgjør en veileder til Nordlands digitale startpakke, med oversikt over hvilke informasjon som er inkludert i startpakken, status for kartleggingen for de ulike naturtypene, og et forslag til prioritering av framtidig innsats for å få kartlagt de gjenstående viktigste forekomstene. Direktoratet for naturforvaltning, Fiskeridirektoratet, Statens forurensingstilsyn, Forsvarsbygg

Den foreliggende rapporten utgjør en veileder til Sør-Trøndelags digitale startpakke, med oversikt over hvilke informasjon som er inkludert i startpakken, status for kartleggingen for de ulike naturtypene, og et forslag til prioritering av framtidig innsats for å få kartlagt de gjenstående viktigste forekomstene. Direktoratet for naturforvaltning (DN)

Direktoratet for naturforvaltning(DN)

Den foreliggende rapporten utgjør en veileder til Troms sin digitale startpakke, med oversikt over hvilke informasjon som er inkludert i startpakken, status for kartleggingen for de ulike naturtypene, og et forslag til prioritering av framtidig innsats for å få kartlagt de gjenstående viktigste forekomstene. Direktoratet for naturforvaltning, Fiskeridirektoratet, Statens forurensingstilsyn, Forsvarsbygg

Den foreliggende rapporten utgjør en veileder til Finnmarks digitale startpakke, med oversikt over hvilke informasjon som er inkludert i startpakken, status for kartleggingen for de ulike naturtypene, og et forslag til prioritering av framtidig innsats for å få kartlagt de gjenstående viktigste forekomstene. Direktoratet for naturforvaltning, Fiskeridirektoratet, Statens forurensingstilsyn, Forsvarsbygg

Den foreliggende rapporten utgjør en veileder til Vestfolds digitale startpakke, med oversikt over hvilke informasjon som er inkludert i startpakken, status for kartleggingen for de ulike naturtypene, og et forslag til prioritering av framtidig innsats for å få kartlagt de gjenstående viktigste forekomstene. Direktoratet for naturforvaltning(DN)

Den foreliggende rapporten utgjør en veileder til Østfolds digitale startpakke, med oversikt over hvilke informasjon som er inkludert i startpakken, status for kartleggingen for de ulike naturtypene, og et forslag til prioritering av framtidig innsats for å få kartlagt de gjenstående viktigste forekomstene. Direktoratet for naturforvaltning(DN)

Direktoratet for naturforvaltning(DN)

Direktoratet for naturforvaltning, Fiskeridirektoratet, SFT, Forsvarsbygg

Den foreliggende rapporten utgjør en veileder til Buskeruds digitale startpakke, med oversikt over hvilke informasjon som er inkludert i startpakken, status for kartleggingen for de ulike naturtypene, og et forslag til prioritering av framtidig innsats for å få kartlagt de gjenstående viktigste forekomstene. Direktoratet for naturforvaltning(DN)

Den foreliggende rapporten utgjør en veileder til Aust-Agders digitale startpakke, med oversikt over hvilke informasjon som er inkludert i startpakken, status for kartleggingen for de ulike naturtypene, og et forslag til prioritering av framtidig innsats for å få kartlagt de gjenstående viktigste forekomstene. Direktoratet for naturforvaltning (DN)

Årsliste 2001 I siste halvår 1999 ble det gjort eutrofirelaterte overflate- og dypvannsobservasjoner i Hvaler/Singlefjorden og Ringdalsfjorden. Fosforverdiene i området var moderat forhøyet sammenlignet med normalt kystvann. Nitrogenverdiene var til dels svært mye høyere. Silikat, gulstoff og suspenderte partikler viste mye høyere verdier enn kystvann, noe som har sammenheng med ferskvannstilførslene. Klorofyll viste noe forhøyete verdier i Singlefjorden og Ringdalsfjorden. Minimumsverdiene for oksygen viste meget dårlig tilstand i Hvaler og Ringdalsfjorden. Ved siden av nitrogen var oksygen den parameter som viste dårligst tilstand i området. Oksygenverdiene var så lave at mye av bunnfaunaen må antas å være ødelagt, slik som observert ved flere tilfeller tidligere. Fagrådet for Ytre Oslofjord

Den foreliggende rapporten utgjør en veileder til Nord-Trøndelags digitale startpakke, med oversikt over hvilke informasjon som er inkludert i startpakken, status for kartleggingen for de ulike naturtypene, og et forslag til prioritering av framtidig innsats for å få kartlagt de gjenstående viktigste forekomstene. Direktoratet for naturforvaltning, Fiskeridirektoratet, Statens forurensingstilsyn, Forsvarsbygg

Direktoratet for naturforvaltning(DN)

Årsliste 1999 Salt og temperatur dataene indikerer at lagdelinger i fjordsystemet primært er påvirket av variasjoner i kyststrømmen. Beregninger ut fra data om næringssalt-tilførsler og fortynning i fjordsystemet gir et estimat for vannmassenes oppholdstid på mellom 20 dager og opp til 3 måneder. Oksygenforholdene er gode ytterst i fjordsystemene. Inne i Mefjorden er det mindre gode oksygenforhold i den dypeste delen av fjorden. Innerst i Sandefjordsfjorden (innenfor Tranga) er oksygenforholdene fra "Mindre gode" til "Meget dårlige" i henhold til SFTs tilstandsklassifisering. Til tross for at fjordsystemene primært er påvirket av kyststrømmen, er det klare forskjeller i mengden totalfosfor og totalnitrogen fra innerst til ytterst i fjordene. Den generelle trenden er økende mengder innover i begge fjordene. Dette gjenspeiles også i avtagende siktedyp og høye konsentrasjon av planktonalger innerst i fjordene. Det ble tidvis observert kraftige blomstringer av giftige algearter. For begge toktene i mai 1997 ble det funnet konsentrasjoner av Dinophysis-arter som var langt over SNTs grense for båndlegging av skjellsanking til konsum. Statens forurensningstilsyn (SFT) Sandefjord kommune Jotun A/S Pronova Oleochemicals A/S Pronova Biocare A/S A/S Thor Dahl

Det er gjennomført forsøk i laboratorieskala og i liten pilotskala for å vurdere om bakteriell sulfat-reduksjon kan utnyttes til å produsere hydrogensulfid for felling av tungmetaller i sur avrenning fra nedlagte kisgruver. Det ble tilført etanol som vekstsubstrat for bakteriene. I laboratorieforsøkene ble det påvist sulfatreduksjonsaktivitet allerede etter få dager, mens det i pilotforsøkene tok ca 7 uker å få i gang prosessen. Metaller ble fjernet fra vannfasen som metallsulfider. Effektiviteten avhenger av oppholdstid, tilgang på vekstsubstrat og temperatur. Det er uklart i hvilken grad systemet kan adapteres til lave temperaturer, selv om resultatene tyder på at en viss tilpasning kan finne sted når temperaturforandringene skjer gradvis over tid. Sulfatreduksjonsprosessen vil trolig være best egnet for å ta hånd om mindre sig av forurenset gruvevann. Statens forurensningstilsyn (SFT)

Årsliste 2002 Rapporten beskriver de IKT-behov som er ventet å oppstå som en følge av oppgaver innføringen av EUs rammedirektiv på vann (WFD - Water Framework Directive) gir for norsk vannforvaltning. Rapporten redegjør for hvilke typer data som skal lagres, gjenfinnes, analyseres og presenteres, samt hvordan de skal håndteres (romlig presentasjon, tabell, grafisk tidsplott, etc). Samtidig vil IKT-behovet også variere fra ett forvaltningsnivå til et annet, noe som er forsøkt redegjort på tross av stor usikkerhet vedrørende implementasjonen av WFD på dette punktet. Det later imidlertid til at databaser for konsistent og sikker lagring av mange forskjellige typer data vil være essensielt. Deretter vil enkel tilgang og distribusjon av dataene være viktig for å kunne utføre de nødvendige analysene og utredningene WFD krever. Internett og Web later til å være viktig teknologi i så måte, samt det faktum at Internett og Web vil kunne sikre allmennhetens tilgang til informasjon. Systemene ENSIS og VannInfo er vurdert opp mot de generelle IKT-behov. Det later til at ENSIS har kommet lenger enn VannInfo til å være et komplett IT-system for implementeringen av WFD, selv om mangler særlig i tilknytning til håndtering av biologiske data samt komplett kilderegister er poengtert. VannInfo har mangler i forbindelse med forurensningskilder, presentasjon av fysisk-kjemiske data og kystinformasjon, men håndterer antageligvis deler av behovet relatert til biologisk mangfold. Begge systemer mangler komplett Web-grensesnitt til database og logisk funksjonalitet. Norsk institutt for vannforskning (NIVA)

The existing randomized evidence has failed to conclusively demonstrate the benefit or otherwise of preoperative radiotherapy in treating patients with potentially resectable esophageal carcinoma.This meta-analysis aimed to assess whether there is benefit from adding radiotherapy prior to surgery and whether or not any pre-defined patient subgroups benefit more or less from preoperative radiotherapyMedline and CancerLit searches were supplemented by information from trial registers and by hand searching relevant meeting proceedings and by discussion with relevant trialists, organisations and industry.Trials were eligible for inclusion in this meta-analysis provided they randomized patients with potentially resectable carcinoma of the esophagus (of any histological type) to receive radiotherapy or no radiotherapy prior to surgery. Trials must have used a randomization method which precluded prior knowledge of treatment assignment and completed accrual by December 1993, to ensure sufficient follow-up by the time of the first analysis (September 1995).A quantitative meta-analysis using updated data from individual patients from all properly randomized trials (published or unpublished) comprising 1147 patients (971 deaths) from five randomized trials. This approach was used to assess whether preoperative radiotherapy improves overall survival and whether it is differentially effective in patients defined by age, sex and tumour location.With a median follow-up of 9 years, in a group patients with mostly squamous carcinomas, the hazard ratio (HR) of 0.89 (95% CI 0.78-1.01) suggests an overall reduction in the risk of death of 11% and an absolute survival benefit of 3% at 2 years and 4% at 5 years. This result is not conventionally statistically significant (p=0.062). No clear differences in the size of the effect by sex, age or tumor location were apparent.Based on existing trials, there was no clear evidence that preoperative radiotherapy improves the survival of patients with potentially resectable esophageal cancer. These results indicate that if such preoperative radiotherapy regimens do improve survival, then the effect is likely to be modest with an absolute improvement in survival of around 3 to 4%. Trials or a meta-analysis of around 2000 patients (90% power, 5% significance level) would be needed to reliably detect such an improvement (from 15 to 20%).

NIVA har på oppdrag fra Eigersund kommune gjennomført en resipientundersøkelse i Søragapet (før undersøkelse) i forbindelse med kommunens etablering av og søknad om utslippstillatelse for et nytt renseanlegg for hele kommunen. Eksisterende utslipp skal saneres og ledes til et nytt renseanlegg (i størrelsesorden 15000 p.e.) planlagt på Hestnes med et mekanisk rensetrinn. Denne førundersøkelsen inneholder fagelementene hardbunn, bløtbunn og hydrografi/kjemi. Dykketransektundersøkelsene ble foretatt på 2 stasjoner i antatt nærområde til det planlagte utslippet. Transektanalysene dokumenterte et rikt plante- og dyreliv på nivå med referansestasjoner fra SFTs kystovervåkingsprogram. Bløtbunn- og hydrografi/kjemi-undersøkelser ble foretatt på 3 stasjoner i resipienten, samt på en referansestasjon utenfor nærområdet. Bløtbunnsfauna-analysen viste at usedvanlig arts- og individrikt bløtbunnssamfunn i resipientområde. Referansestasjonen hadde et mer normalt arts- og individtall. Den rike faunaen tyder på mye næring, men faunaen var ikke dominert av typiske forurensningsindikerende arter. Oksygenmålinger i dypvannet tyder på en jevnlig tilstrømning av oksygenrikt vann. Søragapet er åpent mot syd og har ikke basseng eller terskler hvor det er fare for stagnasjon av vannmassene. Vannkvaliteten syd i Sørasundet ble klassifisert til "mindre god" og "nokså dårlig" med hensyn til tot. N og tot. P. Øvrige stasjoner ble gruppert i tilstandsklasse "god". Siktedypet på referansestasjonen tilfredstilte klasse I, mens stasjonene i Søragapet lå i klasse II og stasjonen i Sørasundet i klasse III ("nokså dårlig"). Resultatene, spesielt den rike flora og fauna i resipienten, tyder på stor næringstilførsel (tilførsel av organisk materiale til bunnen). Den gode vannutskiftingen gir resipienten høy kapasitet, men indikasjonene på dagens store næringstilførsel til resipienten, gjør det nødvendig å overvåke konsekvensene av det nye utslippet. Eigersund kommune

Etter at Sentralrenseanlegget for Nord-Jæren (SNJ) kom i full drift i 1992, har Gandsfjorden, Riskafjorden, Byfjorden og Hafrsfjord mottatt mindre mengder kloakkvann enn i tidligere år. Håsteinfjorden, som har vært resipient for utslippet fra SNJ i samme tidsrom, har mottatt større mengder kjemisk renset kloakkvann. Kvaliteten av de øverste vannmassene er tydelig forbedret i alle fjordområdene som har fått sanert kloakkutslippene rundt Stavangerhalvøya. Alle er blitt mindre næringsrike, og badevannskvaliteten er forbedret eller uendret. I bunnvannet og bunnsedimentene er det derimot få tegn til bedring i oksygeninnhold, artsmangfold og innhold av miljøgifter. I Håsteinsfjorden er det ingen tegn til at utslipp fra SNJ har forringet vannkvaliteten. Interkommunalt Vann-, Avløps- og Renovasjonsverk (IVAR)

Undersøkelse av miljøtilstanden ble foretatt i Grisefjorden, Tjørsvågbukta, Lafjorden og Stolsfjorden i Flekkefjord kommune i 1994 -1995. Undersøkelsen omfattet målinger av vannkjemi, undersøkelser av fastsittende alger og dyr i strandsonen, og analyse av krom-innholdet i blåskjell. Det ble registret oksygenmangel i bunnvannet i Grisefjorden og Tjørsvågbukta, og reduserte oksygenverdier i Lafjorden. Høye næringssaltverdier ble registrert i hele fjordområder, spesielt i dypvannet. Grisefjorden hadde de høyeste ammonium-konsentrasjonene. Sammenliknet med forrige undersøkelse i 1986/87, er oksygentilstanden bedret i hele fjordområdet med unntak av overflatevann i Lafjorden. Innholdet av enkelte næringssalter er også redusert (spesielt i Grisefjorden og Tjørsvågsbukta). Organismesamfunnet i strandsonen viste en gradvis reduksjon i artsmangfold fra de ytterste områdene i Stolsfjorden til de indre områdene av Grisefjorden. Grisefjorden og Tjørsvågbukta bar preg av overgjødsling, mens Stolsfjorden ikke var synlig påvirket. Krominnholdet i blåskjell var lavt. Flekkefjord kommune

Rådata for hovedrapport Interkommunalt Vann-, Avløps- og Renovasjonsverk (IVAR)

Etter at driften ble nedlagt høsten 1983, ble Wallenberg gruve i Løkken fylt med vann. Oppfyllingen pågikk frem til våren 1992, og en stor del av tiden fulgte NIVA vannkvaliteten i gruva med prøvetakinger i den vertikale Wallenberg sjakt. Kopperinnholdet i gruvevannet avtok sterkt og det var viktig å finne årsaken til denne endringen. Feltmålinger og laboratorieforsøk tyder på at utviklingen skyldes kjemiske prosesser som fører til at kopper absorberes på pyritt og til dels sinkblende. Samtidig frigjøres noe jern og sink. pH i gruvevannet heves på grunn av basiske bergarter i sideberget. Gruvas evne til å fjerne kopper benyttes ved at forurenset overflatevann fra Løkken føres inn i gruva, men vann som har passert gruva, pumpes ut fra Wallenberg sjakt. Utpumpet vann har til nå inneholdt betydelig mindre kopper enn det som fantes i vannet som er ført inn. Statens forurensningstilsyn (SFT)

Denne rapporten inngår som del av programmet miljøundersøkelser i Indre Oslofjord. Sedimentene i Indre Oslofjord er forurenset av en rekke komponenter (klororganiske forbindelser, PAH, tungmetaller og olje) og fordi den biologiske tilgjengelighet av forurensningene er lite kjent, er det vanskelig å vurdere økologiske effekter av forurensningene. Toksisitetstester av sedimentene ble derfor gjennomført for å kunne belyse slike effekter. Generelt er det ikke mulig å påvise noen klar sammenheng mellom nivåer av enkelte forurensningskomponenter og toksisitet i sedimentene ved kortvarig eksponering. Dette er i samsvar med hva som er funnet i andre forurensede lokaliteter, og tyder på at forhold som påvirker den biologiske tilgjengeligheten har en avgjørende betydning for miljøgiftenes toksisitet. Statens forurensningstilsyn (SFT)