Search

Hedger, R.D., Sundt-Hansen, L.E. & Foldvik, A. 2022. Evaluating the suitability of aerial photo surveys for assessing Atlantic salmon habitat in Norway. NINA Report 2105. Norwegian Institute for Nature Research Remote sensing has been increasingly applied to researching the river habitat of fishes such as Atlantic salmon over the last few decades. Advances in remote sensing, such as the development of new platforms (UAVs), new methods for processing data, and better infrastructure for integrating data with additional GIS data sources, means that application of remote sensing to river science is becoming increasingly effective. This report assesses the capabilities and limitations of using aerial photo surveys for assessing Norwegian Atlantic salmon habitat. This habitat is extensive, so ground-based surveys are unable to provide synoptic coverage. This study shows how this coverage can be achieved via remote sensing, relying on the two principal photo survey data sources available to NINA: Norge i bilder and UAVs. The two approaches are complementary: Norge i bilder can be used to provide large-scale coverage, and allows for examination of long-term historical change, but is limited by sometimes poor quality imagery; UAVs allow for collection of novel, detailed information, but are limited in range. The successful application of these aerial photo survey approaches to Atlantic salmon habitat within Norway is somewhat limited by the light environment of Norwegian Atlantic salmon reaches, characterized by high cloud cover, low solar elevations or darkness in winter, and shadows from topography or bank-side trees. However, a full awareness of limitations (both those related to the remote sensing approach and those related to the light environment) allows optimal application of the remote sensing. This report, therefore, provides recommendations for a structured approach to aerial photo surveying of Norwegian Atlantic salmon habitat, incorporating Norge i bilder and UAV images and ancillary GIS datasets. RD Hedger, LE Sundt-Hansen, A Foldvik 2022. Evaluering av flyfotoundersøkelsers egnethet for vurdering av laksehabitat i Norge NINA Report 2105. Norsk institutt for naturforskning. I de siste tiårene har fjernmåling i økende grad blitt brukt til å forske på elvehabitatet til atlantisk laks. Bruken av fjernmåling til elvekartlegging blir stadig mer effektiv på grunn av stadig nye fremskritt innen fjernmåling, slik som utvikling av nye plattformer (droner), nye metoder for behandling av data og bedre infrastruktur for integrering av data med ytterligere GIS-datakilder. I denne rapporten ser vi på mulighetene og begrensningene knyttet til flyfotoundersøkelser når det gjelder å vurdere leveområdet (habitatet) for atlantisk laks. Habitatet til atlantisk laks er omfattende i Norge. Dette betyr at bakkebaserte feltundersøkelser ikke er i stand til å gi god dek-ning. Denne rapporten viser hvordan bedre dekning kan oppnås ved bruk av fjernmåling, basert på foto Norge i bilder og fra droner. De to tilnærmingene er komplementære: Norge i bilder kan brukes til å gi storskala dekning, og gir mulighet for undersøkelse av langsiktige historiske endringer, men kan være begrenset av bildekvalitet. Droner tillater innsamling av ny, detaljert informasjon, men er begrenset i rekkevidde. Vellykket anvendelse av flyfoto og dronebilder er delvis begrenset av lysmiljøet, som i Norge som er preget av høyt skydekke, lave solhøyder eller mørke om vinteren, og skygger fra topografi eller sidetrær. Bevissthet om begrensninger (både de som er relatert til fjernmålingstilnærmingen og de som er relatert til lysmiljøet) er nødvendig for optimal anvendelse av fjernmåling. Denne rapporten gir anbefalinger for en strukturert tilnærming til flyfotoundersøkelse av laksehabitat i Norge, ved bruk av Norge i bilder og dronebilder og tilhørende GIS-datasett.

Hesthagen, T., Vøllestad, A. & Økland, F. 2021. Forekomsten av havniøye i norske elver. NINA Rapport 1965. Norsk institutt for naturforskning. I denne rapporten er det gjort en sammenstilling av forekomsten av havniøye i norske elver og bekker. Den er en anadrom fiskeart med et parasittisk levesett med utbredelse på begge sider av Atlanterhavet. Hver forsommer/sommer vandrer kjønnsmoden havniøye opp i utvalgte norske elver for å gyte. De har da en lengde på mellom 50 og 90 cm. Alle individene dør etter gyting. Kartleggingen er baser på informasjon fra museumssamlinger, søk på internett, gjennomgang av rapporter og forespørsler til enkeltpersoner i fiskeforeninger, grunneierlag og forskere i ulike fagmiljøer etc. Vi har også foretatt en subjektiv klassifisering av havniøyens status i hver lokalitet som (i) gode bestander med observasjon av relativt mange individer årlig (anslått til minst 20 individer), (ii) små bestander med et fåtall individer observert årlig og (iii) usikre bestander pr. 2020 eller bestander der siste observasjon ble gjort for flere ti-år siden. Havniøye er registrert i totalt 51 lokaliteter. Ut fra kriteriene om klassifisering i de tre statusgruppene har havniøye i dag livskraftige bestander i ti lokaliteter, små og varierende bestander i 37 lokaliteter og usikre be-stander i fire lokaliteter. Havniøye er for det meste registrert i større eller mindre elver sammen med anadrom laksefisk. Arten er lokalisert fra Enningdalselva i sørøst i tidligere Østfold fylke til Pasvikelva i Øst-Finnmark. De mest livskraftige bestandene finner vi fra Skienselva og vestover til Håelva på Jæren. Det er flest bestander i Viken (n=12), dernest Agder (n=9) og Nordland (n=6). Vestland og Møre og Romsdal har bare to sikre bestander av havniøye. Den er nå trukket inn i konvensjonen for beskyttelse av det marine miljøet i det nordøstlige atlanterhavsområdet ved Ospar Commission. Arbeidet i denne konvensjonen omfatter å evaluere status for ulik arter, evaluere nylige endringer i menneskelig aktivitet og identifisere mulige vektorer og evaluere mulige tiltak for å beskytte de aktuelle artene. Det er derfor behov for mer kunnskap og en oppdatert statusgjennomgang av havniøyens forekomst i norske elver. Hesthagen, T, Vøllestad, A. & Økland, F. 2021. The occurrence of sea lamprey (Petromyzon marinus) in Norwegian rivers. NINA Report 1965. Norwegian Institute for Nature Research. This report presents updated information on the occurrence and population status of sea lamprey (Petromyzon marinus) in Norwegian rivers and streams. Information is collated from museum collections, scientific publications, reports of various kinds, and contacts with researchers, mangers, landowner and fisher organizations, fishers, etc. The various populations were classified into three categories: (i) Healthy populations with repeated observations over time; (ii) small populations with variable observations over time; iii) Uncertain populations with uncertain or missing observations, or lack of recent observations. We registered a total of 51 localities with sea lamprey in Norway, from Enningdalselva in southeast Norway to Neidenelva and Pasvikelva in Øst-Finnmark, northern Norway. Most of these localities are in the southern part of the country; Viken (n=12), Agder (n=9) and Nordland (n=6). In Vestland, Møre og Romsdal, and Troms/ Finnmark only 1-3 rivers with sea lamprey are reported in each county. By our classification schedule we found only 10 relatively large populations (> 20 specimens), 37 small populations (< 20 spec-imens) and 4 uncertain populations.

The monitoring programme for the water quality of Norwegian rivers «Elveserien» was started in 1965/66 with rivers located in the acidified areas in the southernmost part of Norway. The number of locations has varied over time and in 2011 the monitoring program included 20 locations distributed from Åna in southernmost Norway to Skallelva in Northern Norway. Samples are analysed for turbidity, colour, conductivity, pH and alkalinity. Some samples are also analysed for calcium, manganese, sodium, potassium, sulphur, chlorine, silicon, aluminium concentrations and nitrate. Acid neutralizing capacity (ANC) was calculated where possible. During the last six years also total phosphorous (Tot-P), total nitrogen (Tot-N) and total organic carbon (TOC) have been analysed in one yearly autumn sample (September-November). In several rivers, especially in the southernmost part of Norway, the water is characterized by low pH, alkalinity and calcium concentrations. These localities are situated within areas which are affected by acid precipitation, and the water quality may have negative effects upon fish and other freshwater organisms living in these rivers. The water quality of the rivers Rondvatn, Store Ula, Åna, Otra and Haugsdalselva in 2011 indicates an ecological status of “moderate” or worse based on the criteria suggested for the implementation of the Water Framework Directive in Norway. However, the acidification situation in these rivers has shown a clear improvement in the 1990ies with an increase in pH and ANC and a decrease in inorganic (toxic) aluminium. Most localities in middle and northern parts of Norway have a high content of calcium and high alkalinity and pH levels. For most rivers nutrient levels are generally low, or even very low. Rivers Imsa and Vefsna dis-play the highest levels of phosphorous, but the concentrations indicate no signs of deviation from reference conditions. However, the levels of nitrogen in the River Imsa indicate an ecological sta-tus of poor based on the criteria suggested for the implementation of the Water Framework Di-rective in Norway. Saksgård, R. & Schartau, A. K. 2012. Kjemisk overvåking av norske vassdrag - Elveserien 2011. - NINA Rapport 873, 71 s. Kjemisk overvåking av 20 utvalgte lokaliteter i norske vassdrag er utført i 2011. Prøvetakingslokalitetene er fordelt over hele landet. Overvåkingen er en oppfølging av DN/NINAs "Elveserie". For vassdragene Åna, Imsa og Stabburselva går dataene tilbake til slutten av 1960-tallet. De andre vassdragene har dataserier tilbake til 1970- eller 1980-tallet. Slike dataserier er unike i norsk naturforvaltning og videreføring av denne overvåkingen er derfor svært verdifull. Samtlige vannprøver er analysert for turbiditet, farge, konduktivitet, pH og alkalitet. På utvalgte tidspunkter gjennom året er det også analysert for kalsium, magnesium, natrium, kalium, sulfat, klorid, silisium, aluminiumsfraksjoner og nitrat. Syrenøytraliserende kapasitet (ANC) er beregnet der dette er mulig. Innholdet av totalt fosfor (Tot-P), totalt nitrogen (Tot-N) og totalt organisk karbon (TOC) er inkludert i en av analyseseriene (september). Vannkvaliteten i de undersøkte lokalitetene i 2011 er gjennomgående på samme nivå som påvist gjennom det siste tiåret. Sørlandsvassdragene Otra og Åna, og Haugsdalselva på Vestlandet karakteriseres som sure med lave ionekonsentrasjoner. Målingene av pH, Ca og giftig aluminium (uorganisk monomert aluminium; UM-Al) samt beregnet ANC viser at vannkvaliteten kan utgjøre en betydelig stressfaktor for fisk og andre ferskvannsorganismer i disse tre vassdragene. Disse vassdragene har i 2011 en økologisk tilstand som ikke er tilfredsstillende (”moderat” eller dårligere) basert på kriterier gitt i klassifiseringssystem for miljøtilstand i ferskvann. Lokalitetene Rondvatn og Store Ula i Rondane viser også liknende vannkvalitet i store deler av året De siste årene har imidlertid sulfatkonsentrasjonene gradvis avtatt og pH og ANC økt i disse lokalitetene. Reduserte sulfatkonsentrasjoner gjennom 1990-tallet er en generell trend for mange av vassdragene, også utenfor de mest forsuringstruede delene av landet. I enkelte vassdrag, og spesielt i de mest forsuringsfølsomme områdene, er det også en trend mot redusert innhold av kalsium. Dette kan forsinke den positive vannkjemiske utviklingen i forsurede vassdrag. Nitratkonsentrasjonen i de undersøkte vassdragene er generelt lav, og kun to av vassdragene viser en klar trend mot lavere konsentrasjoner, mens ett vassdrag viser det motsatte. To av vassdragene i Sør-Norge viser en trend med økt humusinnhold, målt som fargetall, fra siste halvdel av 1980-tallet. De øvrige vassdragene viser ingen endring eller en svak negativ trend med hensyn til fargetall. De fleste lokalitetene fra Trøndelag og nordover er i hovedsak karakterisert ved høyt innhold av kalsium, høy alkalitet og pH. Innholdet av natrium og klorid er høyest i lokaliteter nær kysten. Innholdet av næringssalter viser at de fleste vassdragene er næringsfattige; enkelte har svært lave konsentrasjoner av nitrogen og fosfor. Imsa og Vefsna har gjennomgående høyest innhold av fosfor av de undersøkte vassdragene, men er likevel innenfor det som betraktes som upåvirket av forurensninger. Imsa er det eneste vassdraget som ikke har en tilfredsstillende økologisk tilstand (dårlig) med hensyn til nitrogen. © Norsk institutt for naturforskning. Publikasjonen kan siteres fritt med kildeangivelse.