Search

I denne masteroppgaven er det undersøkt hvilke refleksjoner 6 samfunnsfaglærere har rundt rasismeundervisning generelt og bruk av filmen The hate u give i rasismeundervisning spesielt. Formålet med oppgaven var å få en innsikt i hvordan disse seks lærerne selv underviser om rasisme og hvor de synes rasism undervisningen har mangler, samt hvordan deres og elevenes relasjon til fenomenet rasisme påvirker undervisningen. Samtidig ble det også undersøkt hvilke tematikker i filmen The hate u give lærerne så på som nyttigst i undervisning og hvordan de praktisk brukte filmen. Til slutt ble det også sett på informantenes formeninger rundt spørsmålet om filmen kunne lære elevene om rasisme ikke bare i USA men og i Norge. Funnene i denne oppgaven viser at informantene synes rasismeundervisningen i Norge kan ha mangler. Informantene gjør avveininger i undervisningen i større eller mindre grad når det kommer til deres og elevenes relasjon til rasisme. Til slutt var det en viss enighet blant informantene om at The hate u give kunne enten lære elevene direkte om rasisme i Norge, eller har en stor overføringsverdi til å lære om rasisme i Norge. This master thesis has investigated 6 social-studies teacher’s thoughts on education about racism in the social-studies classroom, and the use of the movie The hate u give. The purpose of this thesis has been to gain an insight into how these six teachers present the theme racism and what they think Norwegian schools lack in teaching about the theme. At the same time the thesis purpose has been to see how the students and teachers own relation to racism affects how the teachers present the theme. It was also researchec which themes in the movie The hate u give the teachers thought were most useful in the classroom, and how they presented it in the classroom. Finally it was researched if the teachers thought the movie could teach the students not only about racism in the US but in Norway as well. The results of this study shows that the informants believe racism education in Norway can be lacking. The informants varied in how much thought they gave to who was in the classroom when they taught about racism. There were som agrement amongst the informants that The hate u give could teach the students directly about racism in Norway, or have transfer value to racism in Norway.

Denne studien setter søkelys på hvordan en som lærer kan bruke lokalhistorie i samfunnsfagundervisningen og knytte det opp mot læreplanverket. Studien bygger på et empirisk datamateriale, samlet inn gjennom avisartikler fra lokalaviser og fra Stålverkets egne arkiver. Motivasjonen bak studien var å se på hvordan en som lærer kan bruke lokalhistorie i samfunnsfagundervisningen og hvordan denne type historie kan være med på å bidra til et nytt perspektiv innenfor undervisningen. Studien har brukt bedriften Stålverket på Jørpeland som eksempel. Materialet ble innhentet gjennom to lokalaviser og bedriftens egne protokoller. Avisartiklene og protokollene viser historien til Stålverket, både oppturen og nedturen til bedriften, gjennom årstallene 1960 til 1980. Ut fra dette materialet har jeg skrevet ned fem hovedfortellinger og tre aspekter som tar for seg forskjeller og likheter mellom fortid og nåtid innenfor bedriften. Til slutt knyttes dette opp mot fagrelevans, sentrale verdier og kjerneelement. Det er også valgt ut tre utvalgte kompetansemål og laget forslag til hvordan en kan bruke dette materialet for å oppnå dem. Jeg har knyttet opp teorien mot empirien og diskutert relevans i forhold til samfunnsfagundervisning og hva elevene kan lære ved å bruke denne lokalhistorien. This study highlights how a teacher can use local history in social studies in teaching and link it to the curriculum. The study is based on empirical data, collected through newspaper articles from local newspapers and from Stålverket’s own archives. The motivation behind the study was to look at how a teacher can use local history in social studies teaching and how this type of history can contribute to a new perspective within teaching. The study has used the company Stålverket in Jørpeland as an example. The material was obtained through two local newspapers and the company's own protocols. The newspaper articles and protocols show the history of Stålverket, both the upturn and the downturn of the company, through the years 1960 to 1980. Based on this material, I have written down five main stories and three aspects that address differences and similarities between past and present within the company. Finally, this is linked to professional relevance, key values and core elements. Three selected competence aims have also been selected and proposed how to use this material to achieve them. I have linked the theory to the empirical data and discussed relevance in relation to social studies teaching and what students can learn using this local history.

I denne forskningsoppgaven skal jeg rette lyset mot kvinnens usynlige arbeidshistorie. Mennene har lenge hatt den dominerende rollen i samfunnet til tross for kvinnenes harde innsats i både hjemmet og på arbeidsplassen. At kvinner har vært, og fremdeles er et offer for diskriminering er ikke ukjent. Samfunnet har tidligere konstruert kvinnekjønnet som en husmor som ikke har en plass i arbeidslivet og der menn har vært forsørgere av kvinnen. For å få frem kvinnenes arbeidshistorie har jeg intervjuet 6 kvinner som har vært arbeidstakere i Øglændfirmaet i Sandnes i en periode fra 1947 frem til 2000 tallet. Dette er en tid der det har skjedd betydelige endringer i likestillingspolitikken mellom kvinner og menn. Øglænd har vært en viktig arbeidsplass for mange innbyggere i Sandnes og er derfor viktig for Sandnes sin lokalhistorie. Gjennom intervjuene forteller kvinnene hvordan de har opplevd å være arbeidende kvinner i et mannsdominerende samfunn og arbeidsmiljø i en tid likestillingsproblematikken var stor. Å høre kvinnenes arbeidshistorie gjennom muntlig fortelling har vært viktig da den tidligere ikke har blitt dokumentert, på lik linje med mange andre kvinners arbeidshistorie igjennom tidene. Resultater viser at kvinnene opplevde sin tid hos Øglænd som en god tid, en tid de lengter tilbake til. Likestillingsproblematikken har vært tilstede i form av blandt annet ulik lønn, ulike arbeidsoppgaver og ulike stillinger mellom kvinner og menn, men ut ifra intervjuene er det tydelig at kvinnene trivdes på arbeidsplassen. De hadde et godt forhold til sine kollegaer og sjefer på tross av urettferdigheter i arbeidshverdagen. In this study, I will shed light on the women’s invisible work history. Men have for a long time had the dominant role in society despite the women's hard efforts in both the home and in the workplace. That women have been, and still are, a victim of discriminatory attitudes is not unknown. Society has previously constructed the female gender as a housewife who has no place at the workplace and where men have been providers of the women. To bring out women's work history, I have interviewed 6 women who have been former employees of the Øglænd company in Sandnes for a period from 1947 until the 2000s. This is a time when there have been significant changes in the gender equality policy between women and men. Øglænd has been an important workplace for very many inhabitants of Sandnes and is therefore important for Sandnes' local history. Through the interviews, the women talk about how they have experienced being working women in a male-dominated society and work environment at a time when the gender equality issue was signifcant. Hearing the women's work history through oral narration has been important as it has not previously been documented, in the same way as many other women's work history through the ages. Results show that the informants experienced their time at Øglænd as a good time, a time they long to return to. Gender equality issues have been present in the form of, among other things, different salaries, different work tasks, different positions between women and men, but from the interviews it is clear that the informants thrive in the workplace. They had a good relationship with their colleagues and bosses despite injustices in everyday work.

I 2020 ble det innført en ny læreplan, da også for samfunnsfag. Som et kompetansemål står følgende «vurdere på hvilke måter ulike kilder gir informasjon om et samfunnsfaglig tema, og reflektere over hvordan algoritmer, ensrettede kilder eller mangel på kilder kan prege forståelsen vår» (Utdanningsdirektoratet, 2020). Det vil si at elever skal vurdere ulike kilder av informasjon i samfunnsfaget. Forskning tilsier at lærere tar i bruk film og dokumentarer i større grad nå enn det ble gjort før (Paxton & Marcus, 2018, s. 588). Jeg ønsker i denne masteroppgaven å undersøke historielæreres bruk av film i konfliktundervisning. Hvorfor bruker de film, hvordan bruker de film og hvilke utfordringer ser de ved bruk av film i konfliktundervisningen. I en studie som ble gjort av Marcus og Stoddard (2007), ble 84 Amerikanske historielærere fra Wisconsin og Connecticut med i en undersøkelse om deres bruk av film. I undersøkelsen kom det frem at hovedgrunnene for at lærerne brukte film i klasserommet 1) var å fylle inn fagstoff, 2) Empati (bringe et emne eller en periode i live for elevene) og 3) motivere elevene for temaet (Paxton & Marcus, 2018, s. 588). Som studien viser er film allerede tatt i bruk av lærere i USA, og det kan se ut som at man kan støtte bruken av film opp mot den norske læreplanen som gjør forskning innenfor dette området i stor grad relevant for fremtidige lærere. I utvalget var det 5 gjengående grunner til at informantene brukte film i konfliktundervisningen. De var følgende: Empati, kildekritikk, supplere fagstoff, motivasjon og variasjon. Informantene var i stor grad samkjørte på dette. Som utfordringer var det 4 faktorer som spilte inn og var følgende: Negative holdninger fra stab/foreldre, tid, utholdenhet og sensitive elever. Som en konklusjon av oppgaven er film et relevant verktøy opp mot konfliktundervisningen i grunnskolen. In 2020, a new curriculum was introduced, then also for social studies. As a competence aim, the following is «assess in which ways different sources provide information on a social science topic, and reflect on how algorithms, unidirectional sources or lack of sources can affect our understanding» (Utdanningsdirektoratet, 2020). This means that students must validate different sources of information in the social studies subject. Research indicates that teachers use film and documentaries to a greater extent now compared to before (Paxton & Marcus, 2018, p. 588). In this master's thesis, I want to investigate history teachers' use of film in conflict teaching. Why do they use film, how do they use film and what challenges do they see when using film in conflict education. In a study conducted by Marcus and Stoddard (2007), 84 American history teachers from Wisconsin and Connecticut participated in a study on their use of film. The survey revealed that the main reasons why teachers used film in the classroom were to 1) fill in subject matter, 2) Empathy (bring a topic or period to life for the students) and 3) motivate the students for the topic (Paxton & Marcus, 2018 , p. 588). As the study shows, film has already been used by teachers in the USA, and it may seem that the use of film can be supported in the Norwegian curriculum, which makes research in this area largely relevant for future teachers. In the sample, there were 5 common reasons why the informants used film in conflict teaching. They were the following: Empathy, source criticism, supplementing subject matter, motivation and variation. The informants were largely in agreement on this. As challenges, there were 4 factors that came into play, and these were: Negative attitudes from staff / parents, time, perseverance and sensitive students. As a conclusion of the thesis, film is a relevant tool for conflict teaching in primary school.

Master's thesis in History didactics Film og TV er historisk referansepunkt for mange mennesker. Informasjonen som blir vist gjennom skjermen blir absorbert av oss tilskuere, gjerne ubevisst. På den måten tilegner man seg perspektiver uten å rette et kritisk blikk mot dem. Ofte kan perspektiver som blir vist på skjermen si oss mer om samtiden som spillefilmen er laget i, enn samtiden som spillefilmen konstruerer. Denne masteroppgaven er en tematisk filmanalyse av TV-serien på Netflix, The Crown. Serien handler om livet til dronning Elizabeth II av Storbritannia. Jeg har i denne oppgaven analysert de to første sesongene av serien som er kommet ut. Disse sesongene tar for seg hennes første år som dronning i årene 1947-1964. Jeg har ønsket å se nærmere på hvordan dronning Elizabeth II og prins Philip sine kjønnsroller i ekteskapet blir problematisert, og hva serien kan fortelle oss om kjønnsroller i ekteskapet i dag. Masteroppgaven er en kvalitativ forskningstilnærming. Empirien utgjør hovedsakelig scener og sekvenser i serien hvor Elizabeth og Philip er alene. Min rolle som tilskuer og fortolker er sentral i denne oppgaven. Det teoretiske rammeverket som oppgaven er forankret i, deles i to hovedemner. Første del dreier seg om ekteskapet og dens historiske utvikling, samt individualiseringsprosessen i ekteskap i det senmoderne samfunnet i dag. Andre del tar for seg historiedidaktikk og historiebevissthet i forhold til film, som viser til hvordan film er et virkemiddel til å forstå dynamikken mellom fortid og nåtid. Forskningsfunnene viser at The Crown problematiserer kjønnsroller i ekteskapet til Philip og Elizabeth ved å plassere en kvinne i maktposisjon og hennes mann som undersått på 1950-tallet. En samtid med et maskulint kulturideal med forventninger om en arbeidende mann som husets overhode og en hjemmearbeidende husmor. Elizabeth og Philip står stadig i strid mellom pliktfølelse og personligbehov i forhold til arbeid og familie som resulterer til maktkamper i ekteskapet. Dette skaper avstand mellom ektefellene. Denne fremstillingen viser paralleller til dagens kjønnsroller i ekteskap, og viser at det har foregått en utvikling som har resultert til detradisjonalisering og individualisering i ekteskapsforhold. Færre velger å la være å gifte seg og kvinner i dag er mindre avhengig av en mann som forsørger. Kjønnsroller i dag er mer likestilte i forhold til 1950-tallet. Likevel ser man fortsatt arven fra fortiden med tanke på at kvinner møter motstand på arbeidsplassen på grunn av ens kjønn, samtidig som kvinner med arbeidskarrierer kan møte kritikk ovenfor hvordan de velger å balansere familieliv og arbeidsliv i eller utenfor ekteskap.

Master's thesis in History didactics This thesis is a descriptive study on educational resources produced and presented by the NGO, Facing History and Ourselves in the collection/book Holocaust and Human Behaviour [2016]. Using semiotic analytical tools, the paper describes the meeting between the [implied] reader and the perpetrators, the horror and the evil of the Holocaust. The study argues for the historical pedagogical potential of using perpetrators of the Holocaust as history resources to develop knowledge and understanding of perpetrating in order to answer the call of never again. The thesis is that identifying factors that contribute as enemies of democracy is important not only for understanding Holocaust but also developing democratic citizenship. The goal is not only to confirm the thesis, but also identify the restrictions in perpetrator-learning.