Search

The European business scene is dominated by the SME sector. One important characteristic of smaller SMEs is that they rarely have the resources to conduct accounting duties in-house. Consequently they often seek external assistance from accountants. Because of the ongoing cooperation the small firm accountant has with his/her clients, through the provision of basic accounting services, there is a potential for the development of the trust required to act as a business advisor As such small firm accountants have increasingly depicted themselves as multidisciplinary practices for an extensive array of business advisory services. Previous research indicates that there are substantial variations in the extent to which small firm accountants deliver business advisory services and substantial differences in the range of services they provide. It is these differences, and the reasons underlying them, that constitute the focus of this paper. Employing a resource-based perspective this paper analyses the main determinants of variations in the degree to which small firm accountants deliver business advisory services. These determinants include the strategic intention of the accountancy practice, its internal development focus and its external alliances. The data employed is derived from two recently collected samples of small firm accountancy practices in Norway and Scotland providing an opportunity to contrast the impact of two different statutory regimes.

The paper takes as its starting point the relatively high failure rate of small firms. It is argued that this might be lowered if small firms had improved access to external sources of business advice. It is further argued that authorized accountants are attempting to develop this role and that they are particularly well suited to fulfilling this role. The paper then analyses variations in the use small firms in Norway make of authorized accountants as business advisers. The analysis reveals that the quality, rather than the longevity, of the relationship is an important precondition for accountants being used as business advisers. However, the study also indicates that the firm has to have a competency orientation.

The paper discusses the significance of firm specific knowledge and skills resources among employees, discusses strategies for measurement, and reports the results of an empirical study of learning and competence acquisition. This paper distinguishes between intraorganisational competence and firm-specific technical competence. Intraorganisational competences are the non-task-specific competences related to one particular organization and include knowledge about colleagues, culture, structure, procedures, networks and activities in different parts of the organizations. Firm specific technical competences are task-specific competences related to one particular organization and include skills needed to complete specific tasks in the firm, competences needed to operate or maintain tailor-made equipment, knowledge about firm-specific work-practices and competences related to manufacturing unique products. Until recently the two types of firm-specific competences have not been operationalized for the purpose of self-report survey data collection. A new multi-item, self-report measure was constructed for the purpose of the empirical study reported her. These measures were applied in a study of learning and competence acquisition among 980 managers and professionals in an oil company. The empirical results indicate that cross-unit transfers and extent of communication have large, positive and diminishing effects on intraorganisational competence. The results further indicate that participation in cross-unit task forces and extent of cross-unit communication have positive and diminishing effects on firm specific technical competence. This research demonstrates that different components of firm specific competence can be distinguished empirically and that the two competence types have different antecedents (differential effects).

Dette arbeidsnotatet er skrevet som ledd i prosjektet ”Kompetansestyring for verdiskaping” som er finansiert av Norges Forskningsråd gjennom TYIN-programmet og Norske Autoriserte Regnskapsføreres Forening. Formålet med notatet er et vurdere hvorvidt og eventuelt i hvilken grad autoriserte regnskapsførere utgjør en potensiell leverandør av rådgivningstjenester over et bredt, bedriftsøkonomisk spektrum innenfor SMB-sektoren. Det finnes to grunner til å se nærmere på dette. For det første innebærer regnskapsførernes virksomhet at de, i motsetning til eksterne konsulenter, har regelmessig, løpende kontakt med små og mellomstore bedrifter noe som kan gi opphav til en naturlig form for relasjonskompetanse. For det andre har regnskapsførere i utgangspunktet selv interesse av å kunne tilføre kundene verdiskapende tjenester. I notatet utdypes begge disse kjennetegnene ved regnskapsbyråene. I tillegg studerer vi små og mellomstore bedrifters syn på regnskapsførernes potensiale som utviklingsagenter. Det tas utgangspunkt i en teoretisk klassifisering av arbeidskompetanse, som gir oss et analytisk grunnlag for å vurdere regnskapsbyråenes rolle i forhold til sine kunder. Det konkluderes med at mens regnskapsførere synes å ha anskaffet seg en betydelig relasjonskompetanse i forhold til små og mellomstore bedrifter, gjenstår mye når de skal bevege seg inn på rådgivningsmarkedet med full tyngde. Dersom byråene skal bli betydningsfulle rådgivere, må de både ha ambisjoner om å ta nye markedsandeler og et ønske om å anskaffe seg en utvidet kompetanse i rådgivningsfag og bedriftsutvikling.

Rapporten tar for seg hvilken rolle regnskapsbyråene spiller og kan spille i årene framover i forhold til næringsutvikling og verdiskaping innenfor SMB-sektoren. Det påvises at byråene besitter en rekke kjennetegn som gjør at de er meget sentrale verdiskapingsagenter i denne delen av norsk næringsliv. Denne verdiskapende rollen er sterkt undervurdert, idet vi her har med skjult eller lite synlig bedrifts- og næringsutvikling å gjøre. Rapporten synliggjør og klargjør den rollen regnskapsbyråene enten alt spiller eller kan spille framover, blant annet ved å sammenlikne deres funksjonsmåte og kompetanse med konsulentfirmaer innenfor forretningsmessige tjenesteyting og bedriftsutvikling. Byråene besitter både en fagkompetanse og ikke minst en relasjonskompetanse som er tilpasset småbedriftenes behov og arbeidsmåte. De har også en geografisk spredning som er så bred at de reelt sett er den kanskje viktigste kompetanseleverandøren i SMB-sektoren samlet. Dessuten utvikler stadig flere byråer rådgivningstjenester som går langt ut over selve regnskapsføringen. Et annet forhold som gjør at regnskapsbyråene kan fungere spesielt godt som lokale verdiskapingsagenter, er at de kan skape kontakt mellom små og mellomstore bedrifter som arbeider med de samme problemene. Flere byråler har hatt en slik funksjon og skapt læring i verdiskapende SMB-nettverk. I rapporten behandles også regnskapsbyråenes egen markedssituasjon, konkurranseforhold de står overfor, framtidig utvikling og kompetansetilgang. Vurderingen av disse forholdene er basert på data innsamlet gjennom intervjuer med ledere for norske regnskapsbyråer i ulike deler av landet.

Arbeidsnotatet er skrevet som del av forskningsprosjektet ”Kompetansestyring for verdiskaping”, som er finansiert av TYIN-programmet i Norges Forskningsråd og Norske Autoriserte Regnskapsføreres Forening. Det belyser innstillingen til utvikling av kompetanse i norske regnskapsbyråer. Først presenteres en studie av variasjoner i regnskapsbyråenes strategiske innstilling. Dernest analyserer hva en manglende strategisk innstilling innebærer for deres innstilling til en eventuell erobring av nye virksomhetsområder. En sentral konklusjon er at et arbeid med å få utviklet en mer proaktiv rolle hos byråene vil være avhengig av at det arbeides med deres strategiske innstilling. Analysen viser at byråenes strategiske innstilling først og fremst betinges av antall ansatte, lederens alder og byråets fylkesvise lokalisering. Interessant nok er verken byråenes omsetning per ansatt eller tidligere erfaring med salg av rådgivningstjenester av betydning. Betydningen av fylkestilhørighet innebærer at et fremtidig utviklingsarbeid innenfor bransjen ikke bare bør fokusere på det enkelte byrået, men også bør ta hensyn til variasjonene i byråenes lokale omgivelser.

Se pretende que los investigadores de la educación de adultos saquen provecho del estudio de las ciencias sociales y de la adaptación de sus teorías, y que el monocultivo psicológico se complemente con otras aproximaciones. Se propone que los administradores y profesores utilicen el marco teórico integrado en una estrategia multidisciplinar, con el fin de tener una visión de su labor en un contexto más amplio. Este marco teórico se puede aplicar para el análisis de las relaciones entre la demanda y el reclutamiento, el reclutamiento y los efectos del aprendizaje, y los efectos del aprendizaje y la generación de recursos colectivos. Ministerio Educación CIDE Biblioteca de Educación del Ministerio de Educación, Cultura y Deporte; Calle San Agustín, 5 - 3 Planta; 28014 Madrid; Tel. +34917748000; biblioteca@mecd.es ESP