Search

Denne masteroppgave undersøker om hvilke faktorer som påvirker den samfunnsøkonomiske lønnsomheten i Norge for vindenergi. Samtidig om vindenergien er konkurransedyktig forhold til oppgradert vannkraftverk. For å kunne undersøke dette benytter jeg Roan vindkraftverk, oppgradert Harpefossen vannkraftverk og oppgradert Øvre Vinstra vannkraftverk. Metoden som blir brukt for å løse problemstilling, blir det benyttet en samfunnsøkonomisk analyse. Det man kommer frem til er at faktorer som påvirker den samfunnsøkonomiske lønnsomheten for vindenergi er samfunn- og miljømessige virkninger, økonomiske virkninger som blir tatt med beregning av netto nåverdi, samt usikkerheten og risiko ved et prosjekt. Roan vindkraftverk er samfunnsøkonomisk lønnsomt, som gir en positiv netto verdi. Roan har lavere netto nåverdi enn oppgradert vannkraftverk. Det er ulike faktorer som påvirker lønnsomheten til vindkraft enn for et oppgradert vannkraftverk.

Megaprosjekter er store investeringsprosjekter med betydelig innflytelse på samfunn, miljø og økonomi. Til tross for grundige utredninger og beregninger i forkant, presterer slike prosjekter sjelden i overenstemmelse med planene: de blir gjerne både forsinket og mye dyrere enn estimatene tilsa. Hva er det som skjer i megaprosjekter som gjør at planer om suksess blir til fortellinger om fiasko? Dette spørsmålet har fått stor oppmerksomhet både i offentlige institusjoner, i media og i faglitteraturen. De skisserte løsningene for å endre på den klassiske utviklingen har ofte dreiet seg om å forbedre bruken av styringsverktøy, med sterkere krav til nøyaktighet i beregninger og gjennomsiktighet i beslutningsprosessene. Denne avhandlingen problematiserer slike resepter, og argumenterer for at fokuset på mer nøyaktighet i megaprosjekter samtidig overser hvilken innvirkning dette kravet i seg selv har på hvordan prosjektene presterer. Studien flytter på denne måten fokuset fra bruken av styringsverktøy til verktøyene selv. Hva er deres rolle i megaprosjektenes dynamikk? Avhandlingen tar for seg utbyggingen av Snøhvit LNG. Prosjektet ble gjennomført i 2002-2007, mer enn 20 år etter at funnene ble gjort i Hammerfestbassenget. Den lange tiden skyldtes at var et nytt og usikkert prosjekt, og det var derfor vanskelig å finne en utbyggingsløsning som ble ansett både som gjennomførbar og lønnsom. Til slutt lyktes arbeidet med dette og Snøhvit ble realisert. Men til tross for omfattende forberedelser sluttet prosjektet seg likevel raskt til rekken av megaprosjekter som ikke presterer som forutsatt, med både forsinkelser og store kostnadsoverskridelser. Det ble anvendt en rekke styringsredskaper for å manøvrere i prosjektets usikre og komplekse omgivelser. Disse verktøyene baserer seg på økonomiske prinsipper: Oppfatningen er at tallene vil gi nøytrale svar. Avhandlingen anvender et STS-perspektiv og studerer bruken av to slike styringsredskaper i prosjektet. Først handler det om hvordan Snøhvit ble konstruert som et lønnsomt prosjekt. Det sentrale verktøyet for å vurdere dette er nettonåverdimodellen. Deretter handler det om hvordan kostnadsoverskridelsene ble håndtert. Det er inntjent verdistyring som hjelper til med dette. Ved å bruke disse instrumentene, kunne prosjektet tilpasses kalkylenes logikk. Dette kalles økonomisering. Ved å oversette usikre momenter til tall, blir kompleks informasjon mulig å sammenligne, håndtere og ta stilling til. Uten denne forenklingen er det vanskelig å ta beslutninger. Det er imidlertid den samme forenklingen som skaper problemer i gjennomføringen fordi de ikke favner kompleksiteten i utbyggingen. Studien gir nye innspill til megaprosjektforskningen. Det er ikke bare menneskelige aktører som spiller en rolle; hvordan prosjektverktøyene virker sier også noe om sammenhengen og dynamikken i et stort prosjekt. Jo mer nøyaktig omgivelsene tallfestes, jo mer sannsynlig er det at ting vil utvikle seg annerledes. Det kan således synes som at det nødvendige valget for megaprosjekter er et kostnadsoverskridende prosjekt eller ingen prosjekt over hode. En aksept for dette innebærer at framtidige forsknings- og samfunnsspørsmål bør stilles på en måte som er mer relevant for dynamikken i megaprosjekter. Hvilken type kunnskap er nødvendig for styring og evaluering av prosjekter, og hvilken type kunnskap koster mer enn den gir fordeler?

Master's thesis in Industrial economics Siden 2005 har vi sett en ekstrem vekst for ukonvensjonell gassproduksjon i USA, spesielt gjelder dette for skifergass. Teknologiutvikling har vært nøkkelen bak å gjøre skifergass økonomisk lønnsomt å utvinne. Denne teknologiutviklingen har bestått av å kombinere to etablerte teknologier; hydraulisk frakturering og horisontal boring. Brønndata fra skifergassfeltene Fayetteville og Haynesville i USA viser at etter hvert som teknologikombinasjonen har blitt implementert, har en klart å øke initiale produksjonsrater og maksimal gjenvinning for produksjonsbrønnner i disse gassfeltene. Foruten teknologiutvikling har også USA andre sentrale faktorer som har vært avgjørende for utvikling av ukonvensjonelle gassressurser. Dette gjelder blant annet gunstige skattelettelser for ukonvensjonell gassproduksjon, store landområder tilgjengelig for utvikling og produksjon, stor og konkurransedyktig leverandørindustri og at landeiere også eier mineralrettighetene (landeiere får royalties fra gassproduksjon). I denne oppgaven har de amerikanske suksessfaktorene blitt brukt for å sammenligne opp mot situasjonen i Europa. For å kunne lykkes med og få en lignende utvikling i Europa er det essensielt å forstå hvorfor en har lykkes i USA. En står utvilsomt ovenfor en rekke utfordringer i Europa, som inkluderer tilgang til private landområder, mindre gunstig regulatorisk rammeverk, antatt høyere borekostnader og svært usikre ressursestimater. Men gjennom oppgaven har en også identifisert faktorer som kan være potensielle pådrivere for ukonvensjonell gass; to ganger så høye naturgasspriser som USA, større fokus på miljø (EUs 20/20/20 mål), utfasing av kjernekraft (Tyskland vil være fritt for kjernekraft innen 2022) og at flere europeiske land ønsker å bli mindre avhengig av å importere russisk gass. ARIs nyeste estimater over verdens totale teknisk gjenvinnbare skifergassressurser (se kapittel 5) viser seg å være svært usikre, og i noen tilfeller direkte feil. For eksempel estimeres det med store skifergassressurser i Sverige, men Shell som har boret og tatt kjerneprøver i det aktuelle området viser seg å inneholde minimale mengder naturgass. Dette bidrar til at ARIs estimatutredning mister troverdighet. Det viser også at en ikke vil vite noe sikkert om Europas skifergassressurser før en har tatt detaljerte kjerneprøver for samtlige bassenger som potensielt sett kan inneholde skifergass. Selv om estimatene er usikre har en i denne oppgaven gjennomført en økonomisk analyse for tiltenkte brønner i skiferbassengene Lublin og Baltic i Polen. For disse to bassengene har en antatt samme produksjonsprofiler som en har i henholdsvis Haynesville og Fayetteville i USA, og deretter lagt inn polske naturgasspriser samt en spekulativ brønnkostnad på $20 millioner. Resultatene fra den økonomiske analysen er oppløftende, og en har positiv netto nåverdi både for produksjonsbrønn i Lublin og Baltic. Break-even analysen viser at naturgassprisen må holde seg på rundt $7 per tusen standard kubikkfot for at brønnene skal være økonomisk lønnsomme. Det gjenstår fortsatt mye arbeid før en kan konkludere om skifergass vil få like stor innvirkning i Europa som i USA. Dersom det viser seg at Europa faktisk besitter store mengder teknisk gjenvinnbare skifergassressurser, vil i hovedsak kostnader og politisk vilje avgjøre om en vil se utvinning på et kommersielt nivå.