Search

NIBIO har i samarbeid med Sállir Natur AS kartlagt fem verneområder i Nordland i 2021 etter kartleggingsmetodikken Natur i Norge (NiN). Rapporten oppsummerer forhold som kommer dårlig frem i kartobjekter og egenskapsdata som har blitt registret og rapportert via NiNapp. Rapporten inneholder generelle faglige vurderinger, eventuelle observerte forvatningsrelevante problemstillinger, praktiske utfordringer i felt, eventuell usikkerhet knyttet til kartleggingsenheter og viser noen utvalgte bilder for verneområdene.

NIBIO har i samarbeid med Sállir Natur kartlagt fem verneområder i Troms og Finnmark i 2021 etter kartleggingsmetodikken Natur i Norge (NiN). Rapporten oppsummerer forhold som kommer dårlig frem i kartobjekter og egenskapsdata som har blitt registret og rapportert via NiNapp. Rapporten inneholder generelle faglige vurderinger, eventuelle observerte forvatningsrelevante problemstillinger, praktiske utfordringer i felt, eventuell usikkerhet knyttet til kartleggingsenheter og viser noen utvalgte bilder for verneområdene.

Evju, M., Skrindo, A.B. & Solstad, H. (red.) 2022. Overvåking av åpen grunnlendt kalkmark 2021‒ 2024. Årsrapport 2022. NINA Rapport 2195. Norsk institutt for naturforskning. Åpen grunnlendt kalkmark i boreonemoral sone er en naturlig åpen naturtype med urte- og grasrik vegetasjon. Naturtypen er sterkt truet (EN) og ble i desember 2020 en utvalgt naturtype. Uttesting av overvåking ble startet i 2020, ordinær overvåking ble igangsatt i 2021 og videreført i 2022. Formålet er å gi oversikt over status og tidsutvikling for naturtypen, arealet av åpen grunnlendt kalkmark i boreonemoral sone i Oslofjordområdet og den økologiske tilstanden til forekomstene. Overvåkingen skal også identifisere hva som forårsaker endringene. I denne rapporten presenteres gjennomførte aktiviteter samt overordnede resultater fra 2022. Overvåkingen gjennomføres i tre delområder: indre, midtre og ytre Oslofjord. Overvåkingslokalitetene er definert med bruk av SSBs rutenett på 500 × 500 m, hvor 400 ruter i dette rutenettet (lokaliteter) er tilfeldig trukket for undersøkelse i et femårig omløp, der omtrent 80 lokaliteter skal undersøkes hvert år. I felt avgrenses naturtypeforekomster med NiN-kartleggingsenhetene T2-C-7 og/eller T2-C-8 som polygoner, med minsteareal for utfigurering 250 m2, og polygonene kvalitetsvurderes i henhold til Miljødirektoratets kartleggingsinstruks. Videre blir vegetasjonsdata samlet inn i permanent merkede vegetasjonsruter (0,5 × 0,5 m), en sirkel rundt hver rute (5 m radius) og ved systematiske søk (etter fremmede og rødlistede karplanter). Det kan være en eller flere polygoner i en lokalitet og flere 5, 10 eller 15 vegetasjonsruter i hver polygon. Årets overvåking omfattet 64 ja-lokaliteter (som skal oppsøkes i felt), hvorav 54 ble ferdig kartlagt og 10 trenger videre arbeid. Per 2022 er 230 lokaliteter ferdig kartlagt. For de to siste årene av omløpet fram mot 2024 gjenstår dermed kartlegging av 170 lokaliteter, hvorav 70 er nei-lokaliteter (som ikke skal oppsøkes i felt) og 100 er ja-lokaliteter. Det ble totalt avgrenset 66 polygoner i NiNWeb. I tillegg ble to polygoner registrert i NiN i 2021, men vegetasjonsruter ble etablert i 2022. To polygoner ble ikke tegnet ut i NiNApp, men eksisterende Naturbase-polygoner ble ko- piert inn i NINA og Multiconsults datasett. Vi operererte derfor med 70 polygoner totalt i 2022, hvorav 67 hadde areal innenfor overvåkingslokalitet > 250 m2. Disse 67 polygonene forekom i 27 lokaliteter, og seks delte areal mellom ulike lokaliteter. I alt 375 vegetasjonsruter, fordelt på 54 polygoner, ble analysert, og i alt 3391 observasjoner av 223 plantetaksa ble observert i ve- getasjonsrutene. Systematiske transekter med innsamling av data om rødlistede karplanter og fremmede karplanter med stor økologisk risiko (SE, HI, PH) ble gjennomført i 62 polygoner. Det ble registrert totalt 1799 funn av 34 rødlistede arter og totalt 633 funn av 41 fremmede arter. Data samlet inn under overvåkingen i 2020 ble tilrettelagt for og lagt inn i Naturbase. Vi brukte data fra 2021 til å avdekke sammenhengen mellom NiN-variabler for fremmedartsinnslag (7FA) og slitasje (7SE) og registrert dekning av hhv. fremmede arter og slitasje i sirklene rundt vegetasjonsrutene. Med bruk av en multinomisk logistisk regresjon beregnet vi sannsynligheten for trinnplassering langs 7FA og 7SE i 2021-polygonene basert på dekningen i sirklene, og vi brukte disse modellene til å predikere riktig trinnplassering i 2020-polygonene. Vi brukte gjennomsnittlig dekning av busksjikt i sirklene som estimat på busksjiktdekning, og vi beregnet artsmangfold (rødlistearter og habitatspesialister) basert på artsdataene fra 2020. Gjennomføring av første omløp av overvåkingen vil fortsette i 2023 med om lag 85 nye overvåkingslokaliteter.

Evju, M., Skrindo, A.B. & Solstad, H. (red.) 2021. Overvåking av åpen grunnlendt kalkmark 2021‒2024. Årsrapport 2021. NINA Rapport 2045. Norsk institutt for naturforskning. Åpen grunnlendt kalkmark i boreonemoral sone er en naturlig åpen naturtype med urte- og gressrik vegetasjon. Naturtypen er sterkt truet (EN) og ble i desember 2020 en utvalgt naturtype. Uttesting av overvåking ble startet i 2020, og i 2021 ble ordinær overvåking igangsatt. Formålet er å gi oversikt over status og tidsutvikling for antallet forekomster, arealet av åpen grunnlendt kalkmark i boreonemoral sone i Oslofjordområdet og den økologiske tilstanden til forekomstene. Overvåkingen skal også identifisere hva som forårsaker endringene. I denne rapporten presenteres gjennomførte aktiviteter samt overordnede resultater fra 2021. Overvåkingen gjennomføres i tre delområder: indre, midtre og ytre Oslofjord. Overvåkingslokalitetene er definert med bruk av SSBs rutenett på 500 × 500 m, hvor 400 ruter i dette rutenettet (lokaliteter) er tilfeldig trukket for undersøkelse i et femårig omløp, der omtrent 80 lokaliteter skal undersøkes hvert år. I felt avgrenses naturtypeforekomster med NiN-kartleggingsenhetene T2-C-7 og/eller T2-C-8 som polygoner, med minsteareal for utfigurering 250 m2, og polygonene kvalitetsvurderes i henhold til Miljødirektoratets kartleggingsinstruks. Videre blir vegetasjonsdata samlet inn i permanent merkede vegetasjonsruter (0,5 × 0,5 m), en sirkel rundt hver rute (5 m radius) og ved systematiske søk (etter fremmede og rødlistede karplanter). Av de 80 uttrukne overvåkingslokalitetene for 2021, ble 78 undersøkt. I tillegg undersøkte vi ni lokaliteter som tilhører senere år i omløpet. Seks lokaliteter som gjensto fra 2020, ble også undersøkt. Totalt er med andre ord 162 av 400 lokaliteter undersøkt per 2021. I ti av disse gjenstår det noe arbeid. Det ble totalt registrert 71 polygoner av åpen grunnlendt kalkmark, fordelt på 36 lokaliteter; hvorav fire av disse delte areal mellom to ulike lokaliteter. I alt 510 vegetasjonsruter, fordelt på 60 polygoner, ble analysert, og i alt 4403 observasjoner av 236 plantetaksa ble observert i vegetasjonsrutene. Systematiske transekter med innsamling av data om rødlistede karplanter og fremmede karplanter med stor økologisk risiko (SE, HI, PH) ble gjennomført i 62 polygoner. Det ble registrert totalt 1471 funn av 30 rødlistede arter og totalt 923 funn av 37 fremmede arter. En ny indikator ble utviklet og innarbeidet i overvåkingen: dekning av problemarter. Problemarter registreres som samlet dekning av problemarter i sirkel (5-m-radius) rundt vegetasjonsrutene. Problemarter er definert som fremmede arter med lav risiko (LO) samt alle produksjonsarter som ikke er vurdert i Fremmedartslista. Det ble registrert 15 problemarter. De vanligste artene var syrin Syringia vulgaris og matgrasløk Allium schoenoprasum ssp. schoenoprasum. I forkant av feltsesongen 2021 ble det gjennomført en test av hvor godt høypresisjons-GPS fungerer for å gjenfinne vegetasjonsruter. Vi brukte tre test-polygoner: Én polygon der vi hadde utfordringer med GPS-en i 2020 (1‒5 m presisjon), og to polygoner (totalt 10 ruter) der rutene var merket med ca. 2 cm presisjon. Rutene lot seg gjenfinne, men med noe mer tidsbruk der presi-sjonen var dårligere. Bildene av rutene var til stor hjelp. Basert på erfaringene er det utarbeidet anbefalinger for merking og gjenfinning. Gjennomføring av første omløp av overvåkingen vil fortsette i 2022 med om lag 80 nye overvåkingslokaliteter.

Formålet med prosjektet har vært å skaffe kunnskap om et utvalg marine naturtyper i Oslofjorden, og samtidig skaffe praktisk erfaring med NiN-systemet som verktøy for å dekke miljøforvaltningens behov. Gjennom feltkartlegging har vi skaffet kunnskap om endringer i naturtyper som er kartlagt tidligere i Nasjonalt program for kartlegging av biologisk mangfold - kyst. Dette omfatter ålegrasenger og bløtbunnsområder i strandsonen i indre deler av fjorden. I tillegg er det foretatt kartlegging av sukkertareskog i ytre del, og undersøkelse av en antatt forekomst av ruglbunn nær Håøya. Det er utført et omfattende modelleringsarbeid som grunnlag for feltdesign og prioritering av framtidig kartlegging av forvaltningsrelevant natur i fjorden.

Prosjektleder Hege Gundersen Miljødirektoratet har engasjert NIVA for å definere hvilke naturtyper i Norge som kan regnes innunder begrepet "saltmarshes". NIVA har gått gjennom ulike definisjoner og vurdert hvordan disse passer inn i det norske NiN-systemet. Ulike kandidater til en norsk betegnelse er “saltmyr”, “saltsump”, “tidevannsmyr”, “tidevannssump”, “havmyr” og “havsump”. Det er tatt utgangspunkt i klimapanelets definisjon av «tidal marsh» for å utarbeide kriterier for hvilke miljøforhold og vegetasjonstyper som danner saltmarshes og som deretter kan oversettes til norske naturtyper etter NiN-systemets kriterier. Ni hovedtyper under NiN 2.0 har blitt vurdert opp mot et sett med miljøkriterier. De vi mener faller under definisjonen av saltmarshes er Helofytt-saltvannssump (M8), Saltanrikningsmark på silt og leire i geolitoral (T11-3), Nedre strandeng (T12-1), Midtre strandeng (T12-2) og Øvre strandeng (T12-3) og Nedre Semi-naturlig strandeng (T33-C-1).

Urban natur er lite forsket på sammenlignet med uberørt natur, men naturen i og rundt byene er viktig å ha kunnskap om for å kunne ta gode og bærekraftige avgjørelser i byplanlegging og vern av natur. Naturen i og rundt byene bidrar med viktige økosystemtjenester som vi drar stor nytte av både helsemessig og økonomisk. Til denne oppgaven ble det valgt ut 12 blokker på 500 × 500 kvadratmeter langs en urbanrural-gradient i Oslo. Fire av blokkene ligger i urbane områder, fire i suburbane områder og fire i rurale områder. Disse områdene ble kartlagt etter Natur i Norge-systemet, som er et verdinøytralt system for systematisering og kategorisering av norsk natur. Resultatene fra kartleggingen viser at det er et klart skille mellom naturtypene vi finner i hver ende av gradienten. I de rurale områdene er det stor diversitet med mange ulike naturtyper og hvor de fleste av disse er naturlige og med en klar dominans av naturtypen «T4 Fastmarksskogsmark». I de suburbane områdene ble det registrert mer av de sterkt endrede naturtypene og i de urbane områdene var det svært sterk dominans av sterkt endrede naturtyper som «T37 Ny løs fastmark», «T43 Plener, parker og liknende» og «T39 Hard sterkt endret fastmark».

Framstad, E. (red.), Blom, H., Brandrud, T.E., Bär, A., Erikstad, L., Johansen, L., Stabbetorp, O., Øien, D.-I., & Aarrestad, P.A. 2019. Naturtyper etter Miljødirektoratets instruks. Forslag til kriterier for lokalitetskvalitet for reviderte naturtyper. NINA Rapport 1652. Norsk institutt for naturforskning. Denne rapporten omfatter del av leveransen til Miljødirektoratet for arbeidet med justering av kriterier for å vurdere lokalitetskvalitet for reviderte naturtyper etter Miljødirektoratets instruks for 2019. Rapporten presenterer og diskuterer forslag til reviderte naturtyper basert på ny rødliste for naturtyper i 2018 og innspill fra kartleggingsmiljøene, så vel som justering av kriteriene for lokalitetskvalitet og bruken av arter for å karakterisere lokaliteters naturmangfold. Både innspill fra kartleggingsmiljøene, synspunkter fra Miljødirektoratet og ekspertgruppas egne vurderinger er lagt til grunn. Naturtyper prioritert for kartlegging skal i hovedsak tilfredsstille kriterier om de er rødlistet og/eller dekker en sentral økologisk funksjon som levested for rødlistete arter eller mange arter. I rødlista for naturtyper i 2018 var det store endringer sammenliknet med rødlista for 2011. Dette har bl.a. medført at flere bredt definerte rødlisteenheter er delt opp i mer økologisk distinkte underenheter som dekker en sentral økologisk funksjon. Dessuten er en del nye enheter rødlistet, spesielt torvmarksformer og andre landformer. I tillegg er det inkludert 21 naturtyper som ikke er rødlistet, men som dekker en sentral økologisk funksjon, spesielt innen skog og våtmark. I alt omfatter forslaget fra ekspertgruppa 112 naturtyper, hvorav 54 er definerte som del av en økologisk bredere definert type. For noen av de rødlistete naturtypene i fjell med dårlig kunnskap om arter og økologi foreslås det kun kartlegging og ikke kvalitetsvurdering av lokaliteter. Metodene for å vurdere lokalitetskvalitet for de ulike naturtypene følger i all hovedsak tilnærmingen i Miljødirektoratets kartleggingsinstruks for 2018. Variabler og trinninndeling for å vurdere tilstand og naturmangfold er imidlertid gjennomgått og ved behov justert for naturtyper som alt hadde slike metoder, og nyutviklet for naturtyper der slike metoder manglet. For landformer er det særlig behov for å videreutvikle forståelse og variabler for naturmangfold. Det er nå lagt til grunn en enhetlig tilnærming på tvers av økosystemer, bl.a. ved nedgradering av tilstand eller oppgradering av naturmangfold ved bruk av sekundære variabler. Bruk av habitatspesifikke og rødlistete arter for å vurdere lokaliteters kvalitet er nå vurdert for alle naturtyper. I tillegg er det vurdert bisentriske og unisentriske arter for naturtyper i fjellet og kalkindikatorer for våtmarkstyper. Det er utviklet egne lister for naturtyper som skal vurderes ut fra habitatspesifikke arter. For en del semi-naturlige naturtyper er sørlige habitatspesifikke arter spesifisert, mens tilsvarende gjelder nordlige arter i fjell. For rødlistete arter vurderes alle arter av karplanter, moser, lav og sopp som aktuelle, og det er ikke laget egne lister for naturtypene. Det tas ikke hensyn til om habitatspesifikke arter eventuelt inngår i andre artsvariabler. Tidligere registrerte artsforekomster kan gi verdifull informasjon om lokaliteters mangfold, men slike registreringer varierer mye mellom lokaliteter. Det legges derfor opp til at tidligere registreringer må være kvalitetssikret for å kunne brukes. Alle arter som inngår i artsvariabler (utenom i variabelen for rødlistearter), er sammenstilt i en separat tabell med angivelse av naturtypen og artsvariabelen arten inngår i. Natur i Norge (NiN) er lagt til grunn ved naturtypeinndeling og variabler for tilstand og naturmangfold (bortsett fra artsvariabler). NiN er imidlertid fremdeles under utvikling og ikke alle aspekter ved naturtypelokaliteters tilstand og mangfold blir godt nok fanget opp med dagens variabler og trinninndeling i NiN. Dette er delvis løst ved bruk av egne tilpassete ‘Miljødirektoratsva-riabler’. Ekspertgruppa har i tillegg sammenstilt forslag til justering av noen eksisterende NiN-variabler eller utvikling av nye variabler. Begge omfatter i hovedsak variabler for tilstand. Ellers påpeker ekspertgruppa behovet for å utnytte eksisterende kunnskap best mulig. Framstad, E. (red.), Blom, H., Brandrud, T.E., Bär, A., Erikstad, L., Johansen, L., Stabbetorp, O., Øien, D.-I., & Aarrestad, P.A. 2019. Nature types for the survey instructions of the Environment Agency. Proposal for criteria for assessing site quality for revised nature types. NINA Report 1652. Norwegian Institute for Nature Research. This report presents part of the deliverables to the Norwegian Environment Agency for work on adjusting criteria for assessing site quality for revised habitats according to the Agency's instructions for 2019. The report presents and discusses proposals for revised nature types based on a new Red List for nature types in 2018 and input from surveyors, as well as adjustment of criteria for site quality and the use of species to characterize natural diversity. This is based on input from surveyors and the Agency, as well as assessments of the expert group. Nature types prioritized for mapping should mainly satisfy criteria of being red-listed or covering a central ecological function as habitat for red-listed species or many species. The Red List for nature types in 2018 includes major changes compared to the Red List for 2011. Several broadly defined red-listed units have been divided into more ecologically distinct sub-units that cover a central ecological function. In addition, some new units are red-listed, especially peatland formations and other landforms. Also, 21 none red-listed nature types are included as they cover a central ecological function. In total, the proposal from the expert group comprises 112 nature types, of which 54 are defined as part of an ecologically broader type. For some of the red-listed nature types in mountains, with poor knowledge of species and ecology, only mapping and not quality assessment of sites is proposed. Methods for assessing site quality for the various nature types follow the general approach of the Agency's mapping instructions for 2018. However, variables and quality levels for assessing state and natural diversity have been reviewed and, if necessary, adjusted for nature types that already had such methods, and developed for types where they were missing. For landforms, there is a particular need to further develop understanding and variables for natural diversity. A coherent approach across ecosystems has now been adopted, e.g. for downgrading the state or upgrading the natural diversity scores using secondary variables. Use of habitat-specific and red-listed species to assess the quality of sites is now considered for all nature types. In addition, bisentric and unisentric species have been considered for nature types in the mountains and calcium indicators for wetland types. Specific species lists have been developed for habitat types to be assessed for habitat-specific species. For some semi-natural habitats, southern habitat-specific species are given, while northern species are specified for mountains. For red-listed species, all species of vascular plants, bogs, lichens and fungi are considered relevant, and no separate species lists have been made for the nature types. Whether habitat-specific species may be included in other species variables is not taken into account. Previous species records can provide valuable information on the diversity of sites, but coverage of such records vary widely between sites. It is therefore proposed that previous records must be quality assured in order to be used. All species included in species variables (ex-cept in the variable for red-listed species) are compiled in a separate table with descriptions of the nature type and the species variable in which the species is included. Nature in Norway (NiN) is based on a nature type classification and variables for state and natural diversity (except for species variables). However, NiN is still under development and not all aspects of the site’s state and diversity are adequately captured with the current variables and quality levels specified in NiN. This is partly solved by the use of customized ‘Environment Di-rectorate variables’. The expert group has also put together proposals for adjusting some existing NiN variables or developing new variables. Otherwise, the expert group points to the need to make the best possible use of existing knowledge.

To elvestrekninger i Gudbrandsdalslågen i Sel kommune i Oppland, en elvestrekning i Surna i Surnadal og Rindal kommuner i Møre og Romsdal, en elvestrekning i Søndre Land kommune i Oppland og innsjøen Femunden i Sør-Trøndelag og Hedmark ble kartlagt med NiN metodikk for ferskvann. For de ulike områdene ble de tre nivåene i natursystemet med hovedtypegruppe, hovedtype og grunntype kartlagt i ferskvann. For bunnsystemer (L) var det hovedfokus på LKMer som sedimentsortering (S3), vannpåvirkningsintensitet (VT) og innhold av organisk materiale (IO). Vannkjemiske parameter ble ikke kartlagt i felt, men data fra vannforekomstene i Vann-Nett ble brukt som utgangspunkt for plassering i riktig trinn for LKMer som kalkinnhold (KA), humus-innhold (HU) og turbiditet (TU). For vannsystemer var det først og fremst fokus på vannpåvirkningsintensitet (VT) og de vannkjemiske parameterne. Beskrivelsessystemet ble brukt for å teste ut hvordan artsregistreringer (hovedsakelig elvemusling) og naturlige og menneskeskapte objekter (større steiner og trær på bunnen, områder med vannvegetasjon, elveforbygning) kunne registreres og beskrives. En egenskapsanalysen av nedbørfeltet ble gjennomført knyttet til hele Glomma og Gudbrandsdalslågens nedbørfelt. Det ble lagt ut punkter langs alle elvestrekninger i utgangspunktet med 1 km avstand. Ved hjelp av en hydrokorrigert høydemodell ble det anvendt et skript som beregnet nedbørfelt for hvert enkelt punkt og talte opp mengden av ulike arealkategorier i hvert enkelt nedbørfelt. Resultatet er en regional oversikt over nedbørfeltforhold i elvene med 1 km oppløsning knyttet til et utvalg av viktige egenskaper som f.eks. mengde bre, myr, jordbruk m.m. Totalt antall grunntyper i hver vannforekomst varierte mellom en og fire for bunnsystemer. For vannsystemene var det en til to grunntype i en vannforekomst. Arealmessig så utgjorde den mest utbredte grunntypene mellom 77 og 100 % for bunnsystemene for fem av seks vannforekomster. I den siste vannforekomsten i Fallselva var det relativt like arealer for fire av de fem bunntypene. Det var god overenstemmelse mellom typologifaktorene i vannforskriften og tilsvarende løsninger i NiN.

Evju, M., Blom, H., Brandrud, T. E., Bär, A., Lyngstad, A., Øien, D.-I. & Aarrestad, P. A. 2017. Naturtyper av nasjonal forvaltningsinteresse. Revidert forslag til vurdering av lokalitetskvalitet. - NINA Rapport 1428. 95 s. På oppdrag fra Miljødirektoratet har en ekspertgruppe, bestående av forskere fra NINA, NIBIO og NTNU Vitenskapsmuseet, justert eget forslag til metodikk for vurdering av økologisk kvalitet for lokaliteter med naturtyper av nasjonal forvaltningsinteresse (NNF). Dette forslaget ble utar-beidet våren 2017 (Evju mfl. 2017). I løpet av sommeren og høsten 2017 har fire oppdragstakere hatt oppdrag med kartlegging og verdisetting og har levert rapporter med evaluering av metodik-ken. I denne rapporten vurderes de innspillene fra evalueringsrapportene som er relevante for dette oppdraget. Oppdraget inkluderer å vurdere: 1. om variablene som er brukt i kvalitetsvurderingen er relevante 2. om grenseverdiene mellom ulike trinn er hensiktsmessig satt 3. om et tilstrekkelig omfang av variabler er inkludert 4. hvorvidt variablene lar seg måle i felt på en objektiv og etterprøvbar måte 5. om metodikken for kvalitetsvurdering gir tilstrekkelig variasjon i kvalitet mellom lokaliteter med høy og lav økologisk kvalitet 6. om kvalitetsvurderingens sluttresultat harmoniserer på tvers av hovedøkosystem Basert på innspillene foreslås en del justeringer i opprinnelig forslag til vurdering av en lokalitets økologiske kvalitet. Justeringene inkluderer - to nye klasser for lokalitetskvalitet (oppsummert i Figur 2) o 0 = ikke kvalitetsvurdert o 1 = lav kvalitet o 2 = moderat kvalitet o 3 = høy kvalitet o 4 = svært høy kvalitet - til dels nye variabler for å vurdere de to aksene tilstand og artsmangfold/naturvariasjon, inkludert til dels justerte grenseverdier mellom trinn langs aksene - inndeling av variablene i primære (de viktigste, for tilstand de påvirkningene som har størst effekt på NNF-ens struktur og funksjon, for artsmangfold og naturvariasjon de va-riablene som best beskriver dette) og sekundære (mindre viktige variabler) - endringer i metode for samlet vurdering av variabler langs aksene, der primære variabler vurderes først og sekundære variabler kan brukes til å justere tilstand ett trinn ned og artsmangfold/naturvariasjon ett trinn opp. Endringer og justeringer er synliggjort for hvert hovedøkosystem og hver NNF i kap. 3. I kap. 4 går vi gjennom ekspertgruppas anbefalinger til miljøforvaltningen i det videre arbeidet med ver-disetting av NNF-er. Ekspertgruppa anbefaler utarbeiding av faktaark for NNF-er som skal kart-legges og kvalitetsvurderes, men miljøforvaltningen å konsentrere seg om å ferdigstille metodikk for et lite utvalg «robuste» NNF-er som kan kartlegges i 2018 og avvente revisjon av rødliste for naturtyper før storskala kartlegging settes i gang.

Kyrkjeeide, M.O., Often, A., Olsen, S.L., Myklebost, H.E., Hagelin, J., Ruano, M., Frivoll, V. & De Stefano, M. 2017. Kartlegging av kortdistansespredning av fremmede bartrær Nord-Norge. NINA Rapport 1427 Fremmede arter som har blitt introdusert til et område ved hjelp av mennesker, bevisst eller ubevisst, regnes i dag som en av de store truslene mot biologisk mangfold globalt. I Norge har flere fremmede treslag blitt plantet i forbindelse med skogproduksjon. En stor del av plantingen har vært foretatt utenfor grana sin naturlige utbredelse, og alle granarter omtales her som frem-mede. I utplanting er vanlig gran P. abies mest brukt, men også sitkagran P. sitchensis og lutz-gran P. × lutzii innført fra Nord-Amerika. Disse to har særlig blitt plantet langs kysten av Norge, fordi de har høyere salttoleranse enn vanlig gran. I Norsk svarteliste ble sitkagran risikovurdert til svært høy risiko (SE) i 2012, blant annet fordi den etablerer og sprer seg i kystlynghei, som er en truet naturtype. Lutzgran er imidlertid klassifisert med lav risiko (LO), mens vanlig gran ikke ble risikovurdert da Norsk svarteliste ikke vurderer arter som finnes naturlig i Norge. I Norsk svarteliste brukes spredningsevne og påvirkning på naturtyper i risikovurdering av hvilken trussel en fremmed art utgjør for norsk natur. Det er få studier av spredning- og etableringsevne hos fremmede bartrær i Norge, og derfor et lite grunnlag for risikovurdering av disse artene. Dette prosjektet har fokusert på kortdistansespredning av gran, lutzgran og sitkagran fra plantefelt i Nord-Norge, og inngår i et større prosjekt for å øke kunnskap om sprednings- og etableringsevne til bartrær (gran og lerk) i naturtyper langs kysten av Norge. Feltmetodikk og innsamling av data har vært todelt. For det første har vi samlet data for å kunne si noe om spredningspotensialet til fremmede granarter og i hvilke naturtyper (NiN 2.0) etablering eventuelt skjer. Dette ble gjort ved å totalkartlegge kortdistansespredning fra plantefelt med gra-narter innenfor en rute på 0,5 x 0,5 km hvor plantefeltet var plassert i midten av ruta. Spredning innenfor plantefeltet ble ikke registrert. For det andre har vi kartlagt alle granplantefelt innenfor en rute på 2x2 km, med 0,5x0,5 km-ruta som midtpunkt. Disse granforekomstene ble sammen-lignet med utarbeidet kart over sannsynlige forekomster av fremmede granarter basert på fjern-målinger. Til sammen ble fem lokaliteter kartlagt, et i henholdsvis Bodø, Tromsø og Balsfjord kommuner, og to i Vestvågøy kommune. Plantefeltene i Bodø og Balsfjord var plantet med vanlig gran, mens de øvrige lokalitetene var plantet med sitkagran og lutzgran. Det ble observert høy spredning på begge lokaliteter i Vestvågøy (sitka-/lutzgran), moderat spredning i Balsfjord (gran) og svært lite spredning i Bodø (gran) og Tromsø (lutzgran). Foryngelse ble registrert i hovedsakelig skogs-mark og boreal hei. Det var disse to naturtypene som dominerte i lokalitetene, samt at disse naturtypene lå nærmest plantefeltene. Lutzgran er vurdert til lav risiko (LO) i Norsk svarteliste, men våre funn indikerer at også lutzgran sprer og etablerer seg utenfor plantefelt som sitkagran på Vestlandet. Våre kartlagte granforekomster innenfor 2x2 km-rutene overlappet til dels dårlig med kartet over sannsynlig forekomst av gran basert på fjernmålinger. De sannsynlige forekomstene er enten overestimert i forhold til de faktiske granforekomstene (Bodø) eller underestimert i forhold til re-elle forekomster (Tromsø og Balsfjord). For lokalitetene i Vestvågøy var det overlapp mellom sannsynlige forekomster og reelle granforekomster, men det var mange flere reelle gran-forekomster enn det som var estimert med fjernmålinger.

Pedersen, B., Myklebost, H.E., Stabbetorp, O. og Framstad, E. 2017. Evaluering av forslag til metode for naturfaglige registreringer i skogvernarbeidet basert på Natur i Norge-systemet. – NINA Rapport 1319. 77 s. I en serie på tre notat foreslo Miljødirektoratet våren 2016 ny metodikk for naturfaglige registreringer i skogvernarbeidet og ny metode for fastsetting av verneverdi basert på registreringene. Forslaget hadde som mål at metode for fastsetting av verneverdi skulle være objektiv, repeterbar og gi grunnlag for å rangere skogområder etter deres egnethet til å oppfylle målsettingene for skogvernet på kort og lang sikt. Følgende variabler var foreslått som primære indikatorer for verneverdi: areal med naturskog, volum av død ved, dødved-kvalitet, tetthet av trær med spesielle livsmedier, forvaltningsareal, forekomst av rødlistete naturtyper, forekomst av rødlistete arter, områdets størrelse og områdets arrondering/kjerneareal. Basert på registreringene i felt skulle hver av disse gis en samlet verdi for hele det kartlagte området på en firegradig skala. Den samlede verdien skulle fastsettes som en vektet sammenstilling av indikatorverdiene på en femgradig skala. Forslaget tok utgangspunkt i metoder og tekniske hjelpemidler utviklet for kart-legging av grunntyper av natursystem i Natur i Norge-systemets versjon 2 (NiN 2.0). Evalueringen og anbefalingene som presenteres i denne rapporten er basert på uttesting av metodene i områdene Oksdøla og Lakshølhaugen–Skardbergfjellet, begge i Namdalseid kommune, og Storgaulstadhøgda i Steinkjer kommune. Evaluering av den foreslåtte metodikken vanskeliggjøres av at målsettingene med skogvernet er vage. Det anbefales derfor at målsettingene presiseres slik at de danner et godt nok grunnlag til å utvikle og evaluere en metodikk for verdifastsetting. Målsettingene bør presiseres med hensyn til hvilke egenskaper variasjonsbredden av norske skoger skal sikres gjennom vern, og hvorvidt variasjonsbredden lokalt og regionalt også skal dekkes i utvalget av verneområder. Det anbefales at metode for fastsetting av den endelige verneverdien gjøres robust slik at unøyaktigheter og usikkerhet i feltregistreringene i liten grad har effekt på den endelige konklusjonen. For å oppnå repeterbar verdifastsetting bør robusthet i metodene vektlegges framfor fokus på økt presisjon i de innsamlede data. Pedersen, B., Myklebost, H.E., Stabbetorp, O. and Framstad, E. 2017. Assessment of a method for survey of components of conservation value in forests based on the system Nature in Norway. – NINA Report 1319. 77 pp. In spring 2016, the Norwegian Environment Agency published three documents where they proposed new methodology for natural science inventories in forest conservation. The aim was that the proposed methodology should result in an objective and verifiable conservation value. This should provide a basis to rank forest areas according to their suitability to meet the objectives of forest conservation in the short and long term. The following variables were proposed as primary indicators of conservation value: area of natural forest, volume of dead wood, dead wood quality, density of trees with special habitat quality, area of special management interest, occurrence of red-listed habitats, occurrence of red-listed species, the area's size, its shape and core area. Based on inventories in the field, each of these indicators is given an overall value for the entire mapped area on a four-level scale. The aggregated value is determined as a weighted compilation of indicator values on a five-level scale. The proposal is based on methods and technical aids developed for mapping of basic types of nature systems according to the Nature in Norway system (NiN) version 2. The evaluation and recommendations presented in this report are based on testing of the methods in the protected areas Oksdøla and Lakshølhaugen–Skardbergfjellet, both in Namdalseid municipality, and Storgaulstadhøgda in Steinkjer municipality. Evaluation of the proposed methodology is made more difficult due to the vague objectives of forest conservation. We therefore recommend clarification of the conservation objectives so that they form an adequate basis to develop and evaluate a methodology for conservation valuation. The aspects of natural variation of Norwegian forests to be conserved by protected areas should be specified better. Whether protected areas should also cover local and regional variability should also be specified. In development of the methodology, we recommend to place more emphasis on robustness in calculating the final conservation value rather than focusing on increased precision in the collected data. © Norsk institutt for naturforskning Publikasjonen kan siteres fritt med kildeangivelse

Evju, M., Blom, H., Brandrud, T. E., Bär, A., Johansen, L., Lyngstad, A., Øien, D.-I. og Aarrestad, P. A. 2017. Verdisetting av naturtyper av nasjonal forvaltningsinteresse. Forslag til metodikk - NINA Rapport 1357. 172 s. Norsk handlingsplan for naturmangfold fra 2016 understreker behovet for å styrke kartlegging av naturtyper som enten er truet, viktig for mange arter, dekker sentrale økosystemfunksjoner eller er dårlig kartlagt. Som oppfølging av handlingsplanen, har Miljødirektoratet startet et arbeid for å utpeke naturtyper av nasjonal forvaltningsinteresse. Naturtyper av nasjonal forvaltningsinteresse skal prioriteres for kartlegging, og skal tillegges vekt i planprosesser etter plan- og bygningsloven, i forskrift om konsekvensutredninger og ved behandling etter annet sektorregelverk der vurderinger av naturmangfold er relevant. Verdivurdering av den enkelte lokalitet av en naturtype av nasjonal forvaltningsinteresse er påkrevd for å gjøre gode vurderinger ihht. lovverket. Høsten 2016 nedsatte Miljødirektoratet en faggruppe for å identifisere minst 25 terrestriske naturtyper som tilfredsstilte et sett kriterier for naturtyper av nasjonal forvaltningsinteresse. Fag-gruppa foreslo 31 naturtyper. Gruppa understreket at forslaget ikke var uttømmende, dvs. alle relevante naturtyper er ikke inkludert. I denne rapporten foreslås en metodikk for verdisetting, utarbeidet av samme faggruppe utvidet med to personer. Forslaget tar utgangspunkt i Miljødirektoratets konsept for verdisetting av naturtyper av nasjonal forvaltningsinteresse. Konseptet definerer to akser som til sammen bestemmer verdi av en lokalitet av en gitt naturtype: 1. naturtypens verdi reflekterer forvaltningens strategi. Definert enten som stor eller særlig stor, basert på et sett forhåndsdefinerte kriterier 2. den enkelte lokalitetens kvalitet. Vurderes først og fremst ved tilstand (negative påvirkninger, eller fravær av positive påvirkninger i semi-naturlig mark), men andre kriterier kan bidra til å gi lokaliteter med forringet tilstand høy kvalitet De to aksene drøftes i hhv. kap. 3 og 4. Faggruppa foreslår: 1. naturtypeverdi vurderes basert på naturtypens rødlistestatus. Truede naturtyper (CR, EN og VU) har særlig stor forvaltningsinteresse (verdi 1), mens nær truet og datamangel (NT og DD) gir stor (verdi 0). Naturtyper som tilfredsstiller kriteriene til nasjonal forvaltnings-interesse, men som ikke er rødlistet, har som hovedregel stor forvaltningsinteresse, med noen unntak (kap. 3) 2. den enkelte lokalitetens kvalitet vurderes langs to akser: tilstand og artsmangfold/natur-variasjon. Hver akse tredeles i god-moderat-dårlig, og en samlet vurdering av de to aksene gir en tredelt differensiering i kvalitet: svært høy (3)-høy (2)-moderat (1) Faggruppa foreslår altså en justering av konseptet, der artsmangfold og naturvariasjon gis høyere vekt. Kap. 5 oppsummerer den foreslåtte modellen for verdisetting. Naturtypeverdi og lokalitetskvalitet summeres for å gi en samlet lokalitetsverdi. En lokalitet av en naturtype av nasjonal forvaltningsinteresse verdisettes på en skala fra 4 til 1, hvor 4 representerer lokaliteter som er særdeles viktige, 3 svært viktige, 2 viktige og 1 mindre viktige arealer å ta hensyn til i arealforvaltningen. Faggruppa mener at denne muligheten til å differensiere verdi for ulike lokaliteter av naturtyper av nasjonal forvaltningsinteresse er avgjørende for at verdisettingen skal fungere som et godt verktøy for forvaltningen. Verdisettingsmetodikk foreslås for et sett av 70 naturtyper (kap. 7−11). Faggruppa har tilstrebet en enhetlig tilnærming på tvers av hovedøkosystemene. Prinsippene for verdisetting innen hvert hovedøkosystem presenteres først i hvert kapittel. Variabler for å registrere tilstand og artsmang-fold og naturvariasjon er hentet fra NiN 2.1. Grenseverdier for ulike tilstandsklasser er satt. Det er lagt vekt på å velge et begrenset sett variabler som lar seg registrere i felt på en etterprøvbar måte. Verdisettingsmetodikken er et første utkast og skal testes ut i felt i 2017. Gode tilbakemeldinger fra registranter på omfang av variabler og grad av etterprøvbarhet i registreringen av variablene er avgjørende, slik at metodikken kan forbedres. Evju, M., Blom, H., Brandrud, T. E., Bär, A., Johansen, L., Lyngstad, A., Øien, D.-I. and Aarrestad, P. A. 2017. Valuation of nature types of national management interest. Proposal for a methodology. - NINA Report 1357. 172 pp. The Norwegian Action Plan for Nature Diversity from 2016 underlines the need to strengthen mapping of nature types that are either threatened, important for many species, cover important ecosystem functions, or are poorly mapped. To follow up the action plan, The Environment Agency has started a process to designate nature types of national management interest. Nature types of national management interest will be prioritized for mapping, and will be emphasized in planning processes after the Planning and Building Act, the impact assessment regulations, and in other sector regulations were assessments of nature diversity are relevant. The Environment Agency appointed a working group in September 2016 to identify at least 25 terrestrial nature types that satisfied a criteria set for nature types of national management interest. The working group proposed 31 types, underlining that this proposal was not exhaustive, i.e. all relevant nature types were not included. In this report a methodology for valuation is proposed, prepared by the same working group expanded with two extra experts. The proposal is based on a concept for valuation of nature types of national management interest prepared by the Environment Agency. The concept defines to axes that combined determines the value of a locality of a given nature type: 1. nature type value reflects the strategy of the management. Defined either as high or particularly high, based on a predefined set of criteria 2. the quality of the given locality. Assessed primarily by state (negative impacts, absence of positive impacts in semi-natural types), but other criteria can contribute to high quality in degraded localities The two axes are discussed in ch. 3 and 4, respectively. The expert group suggests: 1. nature type value is assessed based on red list status. Threatened nature types (CR, EN, VU) have particularly high management interest (value 1), while near threatened and data deficient types (NT, DD) have high interest (value 0). Nature types that satisfy the criteria for national management interest, but that are not red-listed, will as a main rule have high management interest, with some exceptions (ch. 3) 2. the quality of the given locality is assessed along two axes: state and biodiversity/nature variation. Each axis is graded into three classes: good-moderate-poor, and a total assessment of the two axes provides three classes of quality: particularly high (3)-high (2)-moderate (1). The expert group thus suggests a modification of the concept, where biodiversity and nature variation is given higher weight. Ch. 5 summarizes the proposed model for valuation. Nature type value and quality of a location is summed to give a total locality value. A locality of a nature type of national management interest is valued on a scale from 4 to 1, where 4 represents localities of particular importance, 3 high importance, 2 importance and 1 less importance to consider in area management. The expert group finds this possibility to differentiate value for localities of nature types of national management interest detrimental for the valuation to work as a proper tool in management. Methodology for valuation is proposed for 70 nature types (ch. 7−11). A unified approach to valuation across ecosystems is attempted. The principles for valuation within each ecosystem is presented first in the chapters. Variables for recording of state and biodiversity/variation are collected from NiN 2.1. Thresholds between classes are set. Emphasis has been put on selection of a limited set of variables that are recordable in the field in a verifiable way. The methodology for valuation is a first version and will be tested in the field in 2017. Constructive feedback from field workers on the extent of the variables and their suitability for verifiable registration is crucial for the methodology to be improved in a second version.