Search

Copyright of Tidsskrift for Psykisk Helsearbeid is the property of H. Aschehoug & Co. (W. Nygaard) AS and its content may not be copied or emailed to multiple sites or posted to a listserv without the copyright holder's express written permission. However, users may print, download, or email articles for individual use. This abstract may be abridged. No warranty is given about the accuracy of the copy. Users should refer to the original published version of the material for the full abstract. (Copyright applies to all Abstracts.)

Copyright of Tidsskrift for Psykisk Helsearbeid is the property of H. Aschehoug & Co. (W. Nygaard) AS and its content may not be copied or emailed to multiple sites or posted to a listserv without the copyright holder's express written permission. However, users may print, download, or email articles for individual use. This abstract may be abridged. No warranty is given about the accuracy of the copy. Users should refer to the original published version of the material for the full abstract. (Copyright applies to all Abstracts.)

Am Fall der Entsorgung radioaktiver Abfälle analysiert der Beitrag, wie Gesellschaften Wissen über ihre Tiefengründe produzieren, um langfristig stabile Entsorgungsszenarien zu entwickeln. Hierzu wird untersucht, wie geologische Formationen in ein solches Entsorgungsvorhaben eingebunden bzw. gar als handlungstragend adressiert werden. Im Zentrum der Untersuchung stehen soziogeologische Relationen im Feld der naturwissenschaftlichen Endlagerforschung. Aus einer soziomateriell orientierten ethnografischen Perspektive wird gezeigt, wie Wirtsgesteinen stabilisierende Fähigkeiten aber auch Anfälligkeiten mit Blick auf Endlagervorhaben zugeschrieben werden. Zudem wird das Experimentieren mit ‚endlagerrelevanten' Materialien in Laboratorien fokussiert. Ziel des Beitrags ist die Formulierung einer Soziologie der Entsorgung im Gefüge von Natur, Technik und Gesellschaft. Based on the case of radioactive waste management, the article analyzes how societies produce knowledge about their undergrounds in order to develop long-term stable disposal scenarios. For this purpose, it is investigated how geological formations are integrated into such disposal projects or even addressed as action-bearing. The focus is on sociogeological relations in the field of scientific repository research. From a sociomaterially oriented ethnographic perspective, the paper discusses how host rocks are attributed stabilizing abilities but also vulnerabilities with regard to repository projects. In addition, experimentation with 'repository-relevant' materials in laboratories will be scrutinised. The aim of the contribution is to formulate a sociology of disposal in an assembly of nature, technology and society. [ABSTRACT FROM AUTHOR]

Mens den tyske naturfilosofiens betydning for 1800-tallets romantiske poesi i Skandinavia er hevet over tvil hos litteraturhistorikerne, har det vært mindre vanlig å se dette tankegodset videreført i senere perioder. Dermed er det også blitt vanskelig å få øye på sider ved den postromantiske lyrikken som bygger videre på impulsene herfra. Hensikten med denne artikkelen er å peke på naturfilosofiens relevans også for symbolistisk og modernistisk lyrikk. Eksemplene jeg baserer meg på, er to dikt av Emil Boyson (1897–1979), der motiver, billedspråk og metaforikk synes å være modulert over temaer hentet fra naturfilosofien. I likhet med tenkere som Henrich Steffens og Friedrich von Schelling uttrykker Boysons dikt en forestilling om naturen som fri og spontan produktivitet. At naturen skulle unndra seg en menneskelig bestemmelse og formålstjenlighet, blir hos Boyson (slik det også er for Schelling og Steffens) et uttrykk for at den besitter en egen subjektivitet eller ånd, som det er kunstens oppgave å finne adekvate bilder og forestillinger for. Nettopp det å fremstille naturen som subjekt synes å utgjøre det naturfilosofiske fundamentet for Boysons lyrikk.

Copyright of Slagmark is the property of Aarhus University, Department of Philosophy & History of Ideas and its content may not be copied or emailed to multiple sites or posted to a listserv without the copyright holder's express written permission. However, users may print, download, or email articles for individual use. This abstract may be abridged. No warranty is given about the accuracy of the copy. Users should refer to the original published version of the material for the full abstract. (Copyright applies to all Abstracts.)

Copyright of Slagmark is the property of Aarhus University, Department of Philosophy & History of Ideas and its content may not be copied or emailed to multiple sites or posted to a listserv without the copyright holder's express written permission. However, users may print, download, or email articles for individual use. This abstract may be abridged. No warranty is given about the accuracy of the copy. Users should refer to the original published version of the material for the full abstract. (Copyright applies to all Abstracts.)

Das Thema “kulturelles Erbe und Nachhaltigkeit” des “World Summit of Arts Education in Funchal.Madeira.Portugal” im März 2023 gab den Impuls, ein künstlerisches Forschungsprojekt “4 questions about nature” vor Ort zu entwickeln, um Beziehungen zwischen persönlichen Orten, Natur und Nachhaltigkeit aufdecken zu können. Die ortsbezogene künstlerische Forschungsmethode des Displacements, des In-Beziehung-Setzens von unterschiedlichen Positionen zu einem Thema wie Nachhaltigkeit, ermöglicht es, divergente Aspekte auch ungewöhnlich assoziativ miteinander zu vernetzen, um neue Perspektiven aufzeigen zu können. Mit Michel Foucault (1967) wird der Raum als ein Netzwerk verstanden, welches aus vielen Orten besteht. Orte stehen in Beziehung zueinander und erhalten neben ihrer physischen auch eine diskursive Bedeutung durch Geschichten, welche Menschen an Orten erleben und über Orte erzählen. Mit dem Forschungsprojekt wurden diese Geschichten erkundet, indem zehn Menschen interviewt wurden. Das Besondere an diesen Interviews war, dass die Antworten zu einer Art Ortskarte aus Schrift und Bild skizziert wurden. Derart sind zehn ortsbezogene Karten entstanden, welche nach ihrem Lesen zu einer “Landkarte der Beziehungen zwischen persönlichen Orten–Natur–Nachhaltigkeit” als künstlerisches Ergebnis der Erforschung transformiert wurden. Mit dem künstlerischen Forschungsprojekt wird die bislang vernachlässigte kulturelle Dimension von Nachhaltigkeit mit dem Motiv aufgezeigt, das Drei-Säulen-Modell (Ökolologie, Ökonomie, Soziales) von Nachhaltigkeit um die kulturelle Dimension [...].

Copyright of Critical Hermeneutics: Biannual Journal of Philosophy is the property of Universita degli Studi di Cagliari and its content may not be copied or emailed to multiple sites or posted to a listserv without the copyright holder's express written permission. However, users may print, download, or email articles for individual use. This abstract may be abridged. No warranty is given about the accuracy of the copy. Users should refer to the original published version of the material for the full abstract. (Copyright applies to all Abstracts.)

Pierina Boranga's Considerations on the Nature-Child-Relationship Pierina Boranga has spent her entire working life teaching natural science subjects in primary schools. She has, however, not been awarded the level of recognition, she actually should have been given and, instead, has found her place in the shadow of others. Taking a look at her diary entries reveals the level of intensive, independent intellectual efforts she has made during her early teaching period, in order to provide children with a sustainable understanding of how to deal with subjects in the field of natural science. [ABSTRACT FROM AUTHOR]

Copyright of Litera: Journal of Language, Literature & Culture Research is the property of Litera: Journal of Language, Literature & Culture Research and its content may not be copied or emailed to multiple sites or posted to a listserv without the copyright holder's express written permission. However, users may print, download, or email articles for individual use. This abstract may be abridged. No warranty is given about the accuracy of the copy. Users should refer to the original published version of the material for the full abstract. (Copyright applies to all Abstracts.)

The article discusses the connection of nature experiences, nature relationship and identity development in the context of counseling. Thereby, a localization of the concepts of nature and nature-based/nature-sensitive work takes place on the basis of two case studies. By including concepts of selected authors, connections between nature and identity development as well as connections with transactional analytic ways of thinking are shown. The social task of psychosocial counseling against the background of the existing environmental problems is also considered. [ABSTRACT FROM AUTHOR]

Naturen har længe været en ambivalent størrelse for mange queer-/transpersoner. Vi er med vores blotte tilstedeværen på skift blevet kaldt unaturlige, i strid med eller en forbrydelse mod naturen. Det var derfor forfriskende at kunne give naturen igen, da Xenofeministenes manifest (2015) tilkendegav at «hvis naturen er uretfærdig, så ændr naturen!». For ja, vi må og skal problematisere queer- og transfobernes forståelse af, hvad det naturlige er. Men forestillingen om naturen som føjelig taler i dag ind i en anden kontekst. I en tid med hidtil uset menneskelig indvirkning på klodens tilstand er det tid til at spørge efter alternativer til målet om at ændre i naturen. Jeg vil i denne kommentar slå til lyd for, at queerfeministisk forandring må skabes ved samtidig at øge vores sensitivitet over for naturen, dens socioseksuelle systemer og dens rammesættelse af menneskelige livsformer. Med andre ord: Vi må naturliggøre denne forandring.

Denne artikkelen utforsker hvordan den nordamerikanske bevegelsen dødspositivitet bruker forestillinger om dødens «naturlighet» for å belyse og imøtegå ulikhet. I møte med døden sies det at vi alle er like, men den rammer ulikt, avhengig av hvem vi er i verden. En av bevegelsens aktører, The Order of the Good Death, kritiserer manglende håndtering av døden som et materielt og kulturelt fenomen. Den løfter døden og naturen i samspill på en måte som møter det økofeministen Val Plumwood (1991) kalte diskontinuitetsproblemet – den antroposentriske forståelsen av mennesket som definert i motsetning til naturen. Organisasjonen anser døden som en essensiell alliert, ikke en fiende, i det å være menneske i samspill med naturen. I deres forståelse av dødspositivitet er døden og naturen sammenflettede konsepter, i kontrast til dødspraksiser som skiller mennesket fra naturen med balsamering, ugjennomtrengelige betonggraver og (natur)ressursbruk i en tidsalder som stadig medfører knapphet av disse. Bevegelsen representerer en måte å utøve Donna Haraways idé om å være kompost på, en materiell og figurativ forståelse av menneskets plass i verden med andre. I Staying with the Trouble (2016) inviterer Haraway til feministiske diskusjoner av menneskets materielle aspekt, uten at disse kan brukes til å rettferdiggjøre eller støtte ulikheten som kommer fra navlebeskuende antroposentrisme – en idé dødspositivitet drar ned på (og i) jorden.

Copyright of Zeitschrift für Herz-, Thorax- und Gefaesschirurgie is the property of Springer Nature and its content may not be copied or emailed to multiple sites or posted to a listserv without the copyright holder's express written permission. However, users may print, download, or email articles for individual use. This abstract may be abridged. No warranty is given about the accuracy of the copy. Users should refer to the original published version of the material for the full abstract. (Copyright applies to all Abstracts.)

We report the first records of two mosquito species, Wyeomyia (Wyeomyia) abebela Dyar & Knab, 1908 and W. (Hystatomyia) coenonus Dyar & Knab, 1913, from the Choco Biosphere Reserve, a global biodiversity hotspot in Ecuador. We collected these mosquitoes in the Mashpi Lodge Reserve, a conserved natural area. Specimens were collected during their immature stages in bromeliads using a 375-ml absorber dropper. Our new data for W. abelela increases the geographical distribution of this species to include seven countries of America (Belize, Costa Rica, Guatemala, Honduras, Mexico, Panama, and Ecuador); W. coenonus is now known from two countries of America (Panama and Ecuador), and our records of W. abelela and W. coenonus are the first from South America.

Dette essayet er en undring om å finne trøst i naturen. Fortellinger brukes for å få frem ulike aspekter ved fenomenet trøst både i og utenfor naturen, slik vi kan møte det i sorg og annen lidelse. Hensikten er ikke å slå fast hvordan noe er, men å avdekke nye aspekter ved fenomenet. Tilnærmingen er fenomenologisk og følger en dansk livsfilosofisk tradisjon. Teksten er en ytre og indre vandring gjennom livserfaring, kunst, litteratur og poesi.

Das Buch „Assuming the Ecosexual Position“ erzählt die Geschichte von Annie Sprinkle und Beth Stephens als liebende und gemeinsam arbeitende Kollaborateur*innen und bietet einen lustvollen und performativen (Über-)Blick in das gemeinsame (Performance-)Werk. Seit 2005 entwickeln die Künstler*innen öffentliche Hochzeit-Performances, und 2008 heirateten sie in Form der Green-Wedding-Performance das erste Mal ihre mehr-als-menschliche Geliebte: die Erde. Sprinkle und Stephens setzten mit ihren Hochzeiten ein politisches Zeichen gegen Diskriminierung, da in den 2000er Jahren die Ehe für alle in den USA noch nicht bundesweit rechtskräftig war. Mit der Begründung des performativen „Love Art Lab“ – das im Zentrum des Buches steht – feier(te)n die Künstler*innen weitere schillernde Hochzeitsperformances u.a. mit dem Mond, dem Himmel oder den Appalachen, zusammen mit vielen Kollaborateur*innen. Mit ihrem Werk und diesem Buch schreiben die Künstler*innen ein weiteres Stück Performance-Geschichte.