I dagens samfunn dukker nye teknologiske gjenstander opp på markedet med hyppige mellomrom. Mange av disse finner også veien inn i klasserommet. Interaktive tavler er et av flere eksempel, og det er disse som er tema her. Hvordan møter lærerne disse verktøyene? Hvordan tas de i bruk, og hvorfor? Denne oppgaven ser på den sosio-tekniske endringsprosess som oppstår når ny teknologi skal implementeres i en ny kontekst. Oppgaven er brukerfokusert, og det er lærernes opplevelser som er det sentrale. Den skolepolitiske diskursen her til lands har lenge vært preget av en sterk sammenkobling mellom digitale verktøy og elevenes læring. Undersøkelser viser derimot at det er store bruksforskjeller blant ulike lærere og ulike skoler, og det ropes derfor på behov for kompetanseheving blant lærerne og på et «digitalt løft». Blant annet hevdes det, at dersom lærerne skal kunne ta i bruk teknologien på en tilfredsstillende måte, er det ikke nok å kun ha kjennskap til teknologien – teknologien må bli en internalisert del av lærernes handlingsmønster. Det er hvordan denne prosessen foregikk hos en gruppe lærere som er det emiriske hovedfokuset i denne oppgaven. Ved å studere deres handlinger ut i fra et domestiseringsperspektiv får vi innsikt i både deres praktiske tilegnelse, deres symbolske meningsdanning og de erfaringer de gjør seg i løpet av en slik prosess. Samtidig erkjennes det at lærere, som alle andre, handler innenfor en sosial kontekst. Lærerne møter dermed ikke de interaktive tavlene i et vakuum, deres forståelse, bruksmønster og meningsdannelse blir preget av aktører i deres nære omgivelser. Jeg har identifisert skoleledelse, styresmakter og teknologi-produsenten som slike aktører. Det legges derfor vekt på de visjoner, eller de script, hver av disse tillegger teknologien og på hvordan dette påvirker lærernes domestisering av de interaktive tavlene. Oppgaven viser først og fremst at innføringen av ny teknologi i skolen er en kompleks prosess. Gjennom lærernes egne beskrivelser av sin omgang med teknologien kommer det også frem at de i stor grad var aktive og handlende brukere. Det var ingen av lærerne som satt og ventet på å bli «kompetansehevet.» Tvert i mot tok de grep om egen situasjon og tilegenet seg både egne måter å lære teknologien, bruke den, og også å forankre den gjennom meningsdannelse.