Search

In this article we go beyond epidemiological models to make a case for a more holistic approach to the use of face masks as a risk mitigation factor in the context of the Covid-19 pandemic. We argue that while masking offers a measure of protection from infection, its moral, political, and affective implications produce two main collateral risks. These are: (1) the heightening of social boundaries, which thus increase the potential of conflict between different social groups; and (2) the impairment of normative interaction rituals followed by a dynamic of distancing, insulation, and social alienation. While we stop short from constructing a hierarchy of risks, we do argue that policy makers should consider these collateral risks as part of any large-scale Covid-19 risk mitigation and communication strategy. We thus provide some principled guidance on how that might be done.

Bachelor i politiutdanning

Innledning Innvandrere i Norge har, sammenliknet med resten av befolkningen, vært særlig hardt rammet av pandemien og er betydelig overrepresentert både i form av påvist smitte og antall innleggelser. Informasjon om smittevernadferd og holdninger til tiltak og koronavaksine i disse gruppene er derfor viktig for å kunne målrette effektive tiltak. Metode Opplysninger fra fire utvalgsundersøkelser, perioden september 2020-februar 2021 er grunnlag for analysene. Undersøkelsene er nettbaserte og gjennomført på norsk. Utvalg er trukket fra folkeregisteret og kontaktinformasjon fra kontakt og reservasjonsregisteret. Resultat Holdninger til koronavaksine varierer mellom landgrupper. Personer født Øst-Europa, Vest-Asia og Afrika har til dels betydelig lavere vaksinevillighet en øvrige landgrupper og personer født i Norge med norske foreldre. Forskjellene kan i liten grad forklares med for eksempel botid, utdannelse, kontakt med nordmenn, m.m. Det er en betydelig økning i vaksinevillighet etter at vaksinasjonen har startet. Smittevernatferd er like god eller bedre i de ulike landgrupper sett opp mot majoritetsbefolkningen. Diskusjon Vi regner med at utvalget ikke er representativt for innvandrerbefolkningene som helhet. Deltakelse krever både relativt gode norskkunnskaper og pålogging med Bank -ID. I den grad estimatene er skjeve, antar vi at skjevheten heller mot en underestimer av forskjeller mellom ulike landgrupper og majoritetsbefolkningen. Mål på koronahygiene og sosial distansering viser at de ulike landgrupper i like stor, eller større grad, enn majoritetsbefolkningen, tar pandemien på alvor. At de som vegrer seg for koronavaksine stort sett ellers følger råd om vaksinering viser at skepsisen mot koronavaksine sannsynligvis er en skepsis mot en helt ny vaksine med begrenset erfaringsgrunnlag. Konklusjon Myndigheter/helsetjenester med ansvar for vaksinasjon bør være oppmerksom på at det kan være reelle forskjeller i holdninger til koronavaksine basert på landbakgrunn. Årsaker til disse forskjellene er ikke forklart, og i den grad man ønsker å påvirke ulike deler av befolkningen med tanke på å øke vaksineopptaket, bør videre undersøkelser gjøres.

Plain language summary: In March 2021 we searched for systematic reviews that analyse and summarise the effectiveness of facemasks on respiratory virus transmission, such as COVID-19. We found one systematic review of high quality. This high-quality systematic review analyses and summarises the effectiveness of facemasks versus no facemasks or different types of facemasks. All types of populations and settings are included. We have communicated the relevant findings of this systematic review as a short communication product called «Briefly summarised». This systematic review searched for studies in April 2020 and does not include studies on COVID-19. Thus, this high-quality systematic review provides indirect evidence regarding COVID-19. In the process of making this rapid overview we found that it would be very helpful to make a thorough map of the relevant primary studies included in the systematic reviews in one place. Hovedfunn (Norwegian) I mars 2021 søkte vi etter systematiske oversikter som analyserer og oppsummerer effekten av å bruke munnbind på smitte av luftveisinfeksjoner, som covid-19. Vi fant én systematisk oversikt av høy kvalitet. Denne høykvalitetsoversikten analyserer og oppsummerer effekten av å bruke munnbind sammenlignet med ingen munnbind eller ulike typer munnbind eller masker. Alle typer populasjoner og settinger er inkludert. Vi har laget en kort oppsummering av relevante funn i et kort kommunikasjonsprodukt som heter «Briefly summarised» («Kort oppsummert» på norsk). Den systematiske oversikten søkte etter studier i april 2020 og omfatter ingen studier om covid-19. Denne høykvalitetsoversikten presenterer dermed kun indirekte forskning med hensyn til Covid-19. I arbeidet med denne hurtigoversikten, fant vi at en grundig kartlegging av de relevante primærstudiene som er med i de systematiske oversiktene, vil være nyttig å samle på ett sted.

Bakgrunn: Smittevern utgjør en stor del av anestesi- og operasjonssykepleieres arbeidshverdag og ansvarsområde. På operasjonsstuen behandles kritisk syke og sårbare pasienter og forebyggende tiltak iverksettes for å beskytte dem mot smitte, sykdommer og postoperative komplikasjoner. Smittevern er i tillegg viktig for å verne om helsen til det kirurgiske teamet. Bruk av kirurgisk munnbind på operasjonsstuen er et tema det finnes ulike meninger om og den praktiske bruken er variert. Tidligere forskning på feltet er mangelfull og kommer også med varierende anbefalinger for praksis. Det er utarbeidet egne retningslinjer for bruk av kirurgisk munnbind på operasjonsstuer på norske sykehus. Utbruddet av Covid-19 viruset i januar 2020 bidro til at smittevern fikk høyere prioritet også i samfunnet generelt og bruk av munnbind ble raskt sett på som ett av flere tiltak for å forebygge spredning av Covid-19. Hensikt og problemstilling: Hensikten med dette forskningsprosjektet er å undersøke om Covid-19 pandemien har endret anestesi- og operasjonssykepleieres tanker og holdninger til bruk av kirurgisk munnbind på operasjonsstuen og hvordan dette har endret praktiseringen av munnbind generelt. Vår problemstilling blir dermed: “Har Covid-19 pandemien ført til endringer i bruk av kirurgisk munnbind hos anestesi- og operasjonssykepleiere på operasjonsstuen?”. Metode: Masteroppgaven er et kvalitativ forskningsprosjekt med utførelse av individuelle dybdeintervju, sett fra et fenomenologisk perspektiv. Fem deltakere, to anestesisykepleiere og tre operasjonssykepleiere, ble intervjuet. Malteruds systematiske tekstkondensering er brukt for analyse av materialet. Resultater: Resultatene viser at deltakerne er mer oppmerksomme på bruk av kirurgisk munnbind på operasjonsstuen etter Covid-19 utbruddet, og at terskelen for å bruke det har blitt lavere. Den generelle bruken har økt og kirurgisk munnbind brukes ofte over lengre perioder enn tidligere. Før utbruddet av Covid-19 ble bruk av kirurgisk munnbind sett på som et forebyggende tiltak med tanke på postoperativ sårinfeksjon hos pasienten, og fokuset lå på å bevare det kirurgiske utstyrets sterilitet. MKS591, Kandidatnummer 473 og 468 Med Covid-19 pandemien kom en prioriteringsendring der fokuset nå er å hindre smittespredning av viruset, og kirurgisk munnbind brukes i større grad ved all pasientkontakt. Det kommer også frem at ukorrekt bruk av kirurgisk munnbind legges lettere merke til når det er økt oppmerksomhet på temaet, og at ukorrekt bruk også observeres under Covid-19 pandemien. Konklusjon: Vi kan konkludere med at det har skjedd en endring i bruk av kirurgisk munnbind på operasjonsstuen hos anestesi- og operasjonssykepleiere etter Covid-19 pandemien. Kirurgisk munnbind blir i mye større grad brukt, og en har det på seg i lengre perioder enn før utbruddet av Covid-19. Det er i større grad fokus på kirurgisk munnbind og hvordan det bæres. Det er ønskelig å beskytte seg selv og andre mot smitte av Covid-19. Likevel blir ukorrekt bruk av kirurgisk munnbind på operasjonsstuen også observert under pandemien. De nasjonale retningslinjene for anvendelse av kirurgisk munnbind blir ikke fulgt av alle i det kirurgiske teamet. Vi ser at forskningen på feltet er mangelfull, og dette fører til usikkerhet ved de gjeldende nasjonale retningslinjene.

Plain language summary: In March 2021 we searched for systematic reviews that analyse and summarise the effectiveness of facemasks on respiratory virus transmission, such as COVID-19. We found one systematic review of high quality. This high-quality systematic review analyses and summarises the effectiveness of facemasks versus no facemasks or different types of facemasks. All types of populations and settings are included. We have communicated the relevant findings of this systematic review as a short communication product called «Briefly summarised». This systematic review searched for studies in April 2020 and does not include studies on COVID-19. Thus, this high-quality systematic review provides indirect evidence regarding COVID-19. In the process of making this rapid overview we found that it would be very helpful to make a thorough map of the relevant primary studies included in the systematic reviews in one place.

Masteroppgave i klinisk sykepleie, Høgskulen på Vestlandet, campus Bergen Bakgrunn: Smittevern utgjør en stor del av anestesi- og operasjonssykepleieres arbeidshverdag og ansvarsområde. På operasjonsstuen behandles kritisk syke og sårbare pasienter og forebyggende tiltak iverksettes for å beskytte dem mot smitte, sykdommer og postoperative komplikasjoner. Smittevern er i tillegg viktig for å verne om helsen til det kirurgiske teamet. Bruk av kirurgisk munnbind på operasjonsstuen er et tema det finnes ulike meninger om og den praktiske bruken er variert. Tidligere forskning på feltet er mangelfull og kommer også med varierende anbefalinger for praksis. Det er utarbeidet egne retningslinjer for bruk av kirurgisk munnbind på operasjonsstuer på norske sykehus. Utbruddet av Covid-19 viruset i januar 2020 bidro til at smittevern fikk høyere prioritet også i samfunnet generelt og bruk av munnbind ble raskt sett på som ett av flere tiltak for å forebygge spredning av Covid-19. Hensikt og problemstilling: Hensikten med dette forskningsprosjektet er å undersøke om Covid-19 pandemien har endret anestesi- og operasjonssykepleieres tanker og holdninger til bruk av kirurgisk munnbind på operasjonsstuen og hvordan dette har endret praktiseringen av munnbind generelt. Vår problemstilling blir dermed: “Har Covid-19 pandemien ført til endringer i bruk av kirurgisk munnbind hos anestesi- og operasjonssykepleiere på operasjonsstuen?”. Metode: Masteroppgaven er et kvalitativ forskningsprosjekt med utførelse av individuelle dybdeintervju, sett fra et fenomenologisk perspektiv. Fem deltakere, to anestesisykepleiere og tre operasjonssykepleiere, ble intervjuet. Malteruds systematiske tekstkondensering er brukt for analyse av materialet. Resultater: Resultatene viser at deltakerne er mer oppmerksomme på bruk av kirurgisk munnbind på operasjonsstuen etter Covid-19 utbruddet, og at terskelen for å bruke det har blitt lavere. Den generelle bruken har økt og kirurgisk munnbind brukes ofte over lengre perioder enn tidligere. Før utbruddet av Covid-19 ble bruk av kirurgisk munnbind sett på som et forebyggende tiltak med tanke på postoperativ sårinfeksjon hos pasienten, og fokuset lå på å bevare det kirurgiske utstyrets sterilitet. MKS591, Kandidatnummer 473 og 468 Med Covid-19 pandemien kom en prioriteringsendring der fokuset nå er å hindre smittespredning av viruset, og kirurgisk munnbind brukes i større grad ved all pasientkontakt. Det kommer også frem at ukorrekt bruk av kirurgisk munnbind legges lettere merke til når det er økt oppmerksomhet på temaet, og at ukorrekt bruk også observeres under Covid-19 pandemien. Konklusjon: Vi kan konkludere med at det har skjedd en endring i bruk av kirurgisk munnbind på operasjonsstuen hos anestesi- og operasjonssykepleiere etter Covid-19 pandemien. Kirurgisk munnbind blir i mye større grad brukt, og en har det på seg i lengre perioder enn før utbruddet av Covid-19. Det er i større grad fokus på kirurgisk munnbind og hvordan det bæres. Det er ønskelig å beskytte seg selv og andre mot smitte av Covid-19. Likevel blir ukorrekt bruk av kirurgisk munnbind på operasjonsstuen også observert under pandemien. De nasjonale retningslinjene for anvendelse av kirurgisk munnbind blir ikke fulgt av alle i det kirurgiske teamet. Vi ser at forskningen på feltet er mangelfull, og dette fører til usikkerhet ved de gjeldende nasjonale retningslinjene. MKS591

Denne masteroppgaven har utspring i en undring over at jeg har observert relativt store variasjoner i hvordan munnbind brukes på operasjonsstuene. Det har ikke vært mulig å finne studier som kunne svare på denne undringen. Derfor har jeg undersøkt normene for bruk av munnbind. Studien er basert på en registrantanalyse av norske lærebøker i generell sykepleie og operasjonssykepleie fra perioden 1877-2018. Studien er gjort i lys av Bourdieus teorier om doxa og praktisk sans. Den er fundert i en praxeologisk analysestrategi med tilhørende analyser av lærebokforfatternes posisjoneringer i lys av deres disposisjoner og posisjoner i det sosiale rommet og feltet. Studien viser at i perioden 1877-1920 er doxa at munnbind ikke bør brukes. Dette kan kanskje forklares ut ifra miasmeteorien som stod sterkt i samfunnet før mikrobene ble oppdaget. Miasmene spredde seg der det var skittent og i uorden, og ettersom at operasjonsstuene ble sett på som rene og luftige områder, var ikke operasjonsstuene mottakelig for miasmene. Oppdagelsen av mikrobene skjedde i dette tidsrommet, men fikk ikke innvirkning på doxa i lærebøkene fra 1877-1920. I perioden 1921-1954 er doxa at munnbind bør brukes ved større operasjoner. Denne argumentasjonen representerer et brudd i tenkningen om hygiene og smittevern ved operasjoner. Argumentasjonen oppstod etter at Norge ble rammet av Spanskesyken. I perioden 1954-2018 er doxa at alle på operasjonsstuen bør bruke munnbind ved alle operasjoner. Denne argumentasjonen oppstod i etterkant av at antibiotika og vaksinasjonsprogrammer ble innført. Til tross for færre smittsomme sykdommer har bruken av munnbind økt. Det kan se ut til at argumentasjonen baserer seg mer på praktisk erfaring enn på vitenskap. Dette kan mellom annet være grunnet i en redsel for konsekvensene ved ikke å følge retningslinjene for bruk av munnbind. Underveis i studien oppstod koronapandemien. I den sammenheng ser det ut for at doxa for bruk av munnbind på norske operasjonsstuer blant annet har endret seg til at anestesipersonell kan oppholde seg på operasjonsstuen uten munnbind. Bakgrunnen for denne endringen er mangel på munnbind ved operasjonsavdelingene. Dette viser at rammebetingelsene er avgjørende for bruk av munnbind, og man finner alternative løsninger for å gjøre det beste ut av situasjonen. Man bruker sin praktiske sans. MKS 591

Masteroppgave i klinisk sykepleie, Høgskulen på Vestlandet, campus Bergen Denne masteroppgaven har utspring i en undring over at jeg har observert relativt store variasjoner i hvordan munnbind brukes på operasjonsstuene. Det har ikke vært mulig å finne studier som kunne svare på denne undringen. Derfor har jeg undersøkt normene for bruk av munnbind. Studien er basert på en registrantanalyse av norske lærebøker i generell sykepleie og operasjonssykepleie fra perioden 1877-2018. Studien er gjort i lys av Bourdieus teorier om doxa og praktisk sans. Den er fundert i en praxeologisk analysestrategi med tilhørende analyser av lærebokforfatternes posisjoneringer i lys av deres disposisjoner og posisjoner i det sosiale rommet og feltet. Studien viser at i perioden 1877-1920 er doxa at munnbind ikke bør brukes. Dette kan kanskje forklares ut ifra miasmeteorien som stod sterkt i samfunnet før mikrobene ble oppdaget. Miasmene spredde seg der det var skittent og i uorden, og ettersom at operasjonsstuene ble sett på som rene og luftige områder, var ikke operasjonsstuene mottakelig for miasmene. Oppdagelsen av mikrobene skjedde i dette tidsrommet, men fikk ikke innvirkning på doxa i lærebøkene fra 1877-1920. I perioden 1921-1954 er doxa at munnbind bør brukes ved større operasjoner. Denne argumentasjonen representerer et brudd i tenkningen om hygiene og smittevern ved operasjoner. Argumentasjonen oppstod etter at Norge ble rammet av Spanskesyken. I perioden 1954-2018 er doxa at alle på operasjonsstuen bør bruke munnbind ved alle operasjoner. Denne argumentasjonen oppstod i etterkant av at antibiotika og vaksinasjonsprogrammer ble innført. Til tross for færre smittsomme sykdommer har bruken av munnbind økt. Det kan se ut til at argumentasjonen baserer seg mer på praktisk erfaring enn på vitenskap. Dette kan mellom annet være grunnet i en redsel for konsekvensene ved ikke å følge retningslinjene for bruk av munnbind. Underveis i studien oppstod koronapandemien. I den sammenheng ser det ut for at doxa for bruk av munnbind på norske operasjonsstuer blant annet har endret seg til at anestesipersonell kan oppholde seg på operasjonsstuen uten munnbind. Bakgrunnen for denne endringen er mangel på munnbind ved perasjonsavdelingene. Dette viser at rammebetingelsene er avgjørende for bruk av munnbind, og man finner alternative løsninger for å gjøre det beste ut av situasjonen. Man bruker sin praktiske sans. MKS591