Search

Recent large influxes of non‐native Pacific pink salmon (Oncorhynchus gorbuscha) to North European rivers have raised concern over their potential negative impacts on native salmonids and recipient ecosystems. The eggs and carcasses of semelparous pink salmon may provide a significant nutrient and energy subsidy to native biota, but this phenomenon has not been widely documented outside the species' native distribution. We analysed the stomach contents and stable isotope values (δ15N and δ13C) in muscle and liver tissues of juvenile Atlantic salmon (Salmo salar) and brown trout (Salmo trutta) to determine whether these native salmonids utilise marine‐derived nutrients and energy provided by pink salmon eggs and carcasses in the subarctic river system Vesterelva, northern Norway. Although egg foraging and assimilation of marine‐derived nutrients in fish body tissues were found to be minor at the population level, a few juvenile salmon and trout had recently eaten large quantities of pink salmon eggs. Some of these individuals also had high δ15N and δ13C values, indicating a long‐term diet subsidised by marine‐derived nutrients and energy from pink salmon eggs. Hence, our study provides novel evidence that the eggs of invasive pink salmon may provide an energetic, profitable food resource for juvenile native fish. More research is needed to understand the broader ecological implications for fishes and other biota in river ecosystems invaded by pink salmon. peerReviewed

Holthe, E., Skoglund, H., Solem, Ø., Kanstad-Hanssen, Ø., Kambestad, M., Lamberg, A., Muladal, R., Sollien, P.V., Hellen, B.A. & Ulvan, E.M. 2020. Overvåking av gytebestander av laks og sjøørret i Norge, 2019. NINA Rapport 1849. Norsk institutt for naturforskning. Et konsortium bestående av Norsk institutt for naturforskning (NINA) og Norwegian research center (NORCE) har av Miljødirektoratet fått i oppgave å innhente bestandsdata fra gytebestander av laks og sjøørret i Norge i perioden 2019-2021. I tillegg til NINA og NORCE, bidrar ulike institusjoner med å samle inn data til prosjektet. Disse institusjonene er: o Skandinavisk naturovervåkning o Ferskvannsbiologen AS o Naturtjenester i nord o Rådgivende biologer o Veterinærinstituttet Til sammen har de deltakende institusjonene levert gytebestandsdata fra 92 vassdrag som presenteres i denne rapporten. Vassdragene er presentert fylkesvis, med den geografiske fordelingen: Agder, 1 vassdrag Rogaland, 13 vassdrag Vestland, 43 vassdrag Møre og Romsdal 7 vassdrag Trøndelag 12 vassdrag Nordland 5 vassdrag Troms og Finnmark 11 vassdrag

Recent large influxes of non-native Pacific pink salmon (Oncorhynchus gorbuscha) to North European rivers have raised concern over their potential negative impacts on native salmonids and recipient ecosystems. The eggs and carcasses of semelparous pink salmon may provide a significant nutrient and energy subsidy to native biota, but this phenomenon has not been widely documented outside the species' native distribution. We analysed the stomach contents and stable isotope values (δ15N and δ13C) in muscle and liver tissues of juvenile Atlantic salmon (Salmo salar) and brown trout (Salmo trutta) to determine whether these native salmonids utilise marine-derived nutrients and energy provided by pink salmon eggs and carcasses in the subarctic river system Vesterelva, northern Norway. Although egg foraging and assimilation of marine-derived nutrients in fish body tissues were found to be minor at the population level, a few juvenile salmon and trout had recently eaten large quantities of pink salmon eggs. Some of these individuals also had high δ15N and δ13C values, indicating a long-term diet subsidised by marine-derived nutrients and energy from pink salmon eggs. Hence, our study provides novel evidence that the eggs of invasive pink salmon may provide an energetic, profitable food resource for juvenile native fish. More research is needed to understand the broader ecological implications for fishes and other biota in river ecosystems invaded by pink salmon. egg predation, marine-derived nutrients, non-native salmonids, resource subsidy, stable isotope analysis, subarctic river

Berntsen, H.H., Sandlund, O.T., Ugedal, O., Thorstad, E., Fiske, P., Urdal, K., Skaala, Ø,. Fjeldheim, P.T., Skoglund, H., Florø-Larsen, B., Muladal, R., og Uglem, I. 2018. Pukkellaks i Norge, 2017. NINA Rapport 1571. Norsk institutt for naturforskning. Sommeren 2017 kom det inn meldinger om fanget pukkellaks fra elver over hele Norge til NINA og andre fagmiljøer som arbeider med laksefisk. Det ble snart klart at antall meldinger langt overskred det som har vært vanlig i tidligere år. Dette førte også til at pukkellaks ble viet spesiell oppmerksomhet ved drivtellinger i lakseelvene og kameraregistreringer i fisketrapper. Det ble også satt i gang rettet utfisking av pukkellaks i noen elver. Totalt ble 6390 pukkellaks registrert fanget i Norge i løpet av 2017. Av disse ble 3439 registrert fanget under sportsfisket i elv, og 282 under sportsfisket i sjøen. I tillegg ble 215 fanget under sjølaksefiske med kilenot/krokgarn og 2454 fisk ble fanget under ekstraordinært uttaksfiske (2433 i elv og 21 i sjø/elveutløp). Totalt ble det registrert pukkellaks i 263 elver. I tillegg til fangstene av pukkellaks ble det også registrert til sammen nær 5000 fisk ved drivtellinger eller kameraregistreringer i 61 elver. Fangsten av pukkellaks i 2017 strakk seg fra 1. juni til 2. september. Median fangstdato for hele landet var 26. juli (det vil si at halvparten av fangstene ble registrert før denne datoen og halvparten etter). Den første registrerte fangsten av pukkellaks i elv ble gjort i Neidenelva i Finnmark (1. juni), mens den første fangsten av pukkellaks i sjøen ble gjort i Vadsø i Finnmark den 21. juni. Fra og med 1. juli ble det registrert pukkellaks i alle fylker med kystlinje, fra Finnmark i nord til Østfold i sør-øst. Fangsttidspunktet for pukkellaks var uavhengig av elvas beliggenhet i en nord-sør gradient, slik at pukkellaksen ble fanget innenfor samme tidsrom i elver helt nord og helt sør i landet. Imidlertid er dette basert på en fangstrapportering som ikke kom i gang før starten av juli, noe som kan ha maskert en nord-sørforskjell i fangsttidspunkt. Av pukkellaksen som ble registrert ble det oppgitt kjønn på 1406 individer, hvorav 592 var hunner og 814 var hanner. Hannfisken utgjorde altså ca. 58 % av den kjønnsbestemte fisken. Kjønnsbestemmelsen var delvis gjort ved å åpne fisken, og delvis på bakgrunn av ytre karaktertrekk. Omtrent alle fisk som ble åpnet ble vurdert til å være klare til å gyte i 2017. Gytende fisk ble observert i mange elver i løpet av høsten 2017 og utgytt pukkellaks ble fanget mellom 8. august og 30. august. Disse observasjonene kan tyde på at gytingen skjedde i løpet av august måned i alle fylker fra Finnmark og sørover. Undersøkelser fra september 2017 til mai 2018 i Daleelva, Ekso og Straume (Vosso) i Hordaland, Stordalselva i Trøndelag, Jølstra i Sogn og Fjordane, samt flere finnmarkselver viste at pukkellaksen på flere steder i Norge i 2017 klarte å gjennomføre vellykket gyting. Undersøkelsene i disse elvene dokumenterte forekomst av rogn, plommesekkyngel og yngel med oppbrukt plommesekk og med smoltliknende farge og utseende. Gytegroper av pukkellaks ble funnet fra brakkvannssona utenfor elveoset og opp til 5 kilometer fra elvemunningen. I alle elvene var yngelen ca. 30 mm lang og befant seg gjerne fra 10 cm eller dypere ned i grusen. I flere tilfeller lå pukkellaksen sine gytegroper under gytegropene til sjøørret. I Jølstra ble det også funnet fjærmygglarver og hoppekreps i magen på pukkellaksyngelen, noe som viser at yngelen kan ta til seg næring i elva før den vandrer ut.

Det ble gjennomført prøvefiske og el-fiske i Skalsavassdraget, Kvænangen kommune, 20-21. september 2013. I Skalsavatnet er det en tett røyebestand med tidlig kjønnsmodning og liten tilvekst på rundt 3 cm årlig. Røye over 25 cm var fåtallig, men disse var kannibalrøyer og vokste godt med opptil 5-6 cm årlig. Det er tydelige indikasjoner på en splittet bestand med ‘normalrøye’ og ‘dvergrøye’ i vatnet. Øvre del av utløpselva var godt egnet som oppvekstområde, med høy tetthet av røyeunger. Det ble ikke fanget anadrom røye i vatnet, og konkludert med at vassdraget ikke innehar anadrome fiskebestander. Selve fiskemulighetene i vatnet vurderes som relativt gode, med muligheter for å få stor en og annen stor røye over 2 kg. Beliggenheten gjør at det må benyttes transport over Jøkelfjorden og det bør vurderes tilrettelegging for ilandføring ved elveutløpet, samt leirplass eller camper ved vatnet for å gjøre det mer attraktivt for fisketurisme. Synatur og grunneier Statskog er positive til å få bedret kvaliteten på fiskebestanden i vatnet, og uttynningsfiske med teiner vurderes som den beste løsningen. Det er viktig at et eventuelt uttynningsfiske forankres lokalt, og at det følges opp på en faglig og forsvarlig måte. Beregninger viser at det bør tas ut anslagsvis 3 kg røye pr hektar, noe som tilsvarer et årlig uttak på rundt 190-200 kg eller i størrelsesorden 5-6000 røye årlig i en flerårsperiode.