Search

Reiselivsnæringen er sammensatt av mange ulike bransjer som har til hensikt å skape gode opplevelser for innenlandske og utenlandske gjester. Personalet spiller en stor rolle i leveringen av reiselivsprodukter, og næringen er derfor prisgitt ansatte med god kompetanse. Hotell- og serveringsbransjen har høy uønsket turnover blant de ansatte. Formålet med oppgaven er å få forståelse for og kartlegge årsaker til uønsket turnover i hotell- og serveringsbransjen, slik at bransjene kan iverksette treffsikre tiltak for å redusere framtidig turnover. I oppgavens første del presenteres litteratur om fenomenet uønsket turnover. Jeg har gjennomført en kvalitativ undersøkelse blant ledere og ansatte i hotell- og serveringsbransjen. Analyse av undersøkelsen presenteres, og det teoretiske rammeverket er motivasjonsteori, med hovedvekt på Herzbergs to-faktor teori som igjen bygger på Maslows behovspyramide. Årsakene til frivillig turnover er svært sammensatte, og jeg har jeg knyttet årsakene til i bedriftsorganisatoriske årsaker, ledelse og personlige forhold og egenskaper. Undersøkelsen viser at rekruttering og opplæring oppfattes som ustrukturert og skaper usikkerhet hos nyansatte. Faktorer som anerkjennelse fra ledelse, kolleger og gjester, trygghet i arbeidssituasjonen og å ha ansvar settes høyt. Flere årsaker til uønsket turnover ligger utenfor ledelsens kontroll. Tvillingkompetanse, karrieretak og omsorgsgen presenteres også som viktige funn i oppgaven.

Bakgrunnen for denne oppgaven har vært vår interesse for det norske arbeidslivet, og hva som motiverer og engasjerer de ansatte. Vi har vært opptatt av å undersøke om fleksibel arbeidstid skiller seg ut som en motivasjonsfaktor. Fleksibel arbeidstid er en stor del av flere sektorer i norsk næringsliv, og det er interessant å se hva “nykommerne” i arbeidsmarkedet mener om temaet. Det dannet følgende problemstilling: «Hvordan stiller nyutdannede og studenter seg til muligheten for fleksibel arbeidstid i forhold til andre motivasjonsfaktorer i en jobb?» For å svare på problemstillingen har vi delt utvalget vårt i to, hvor den ene delen representerer studenter og den andre representerer nyutdannede. Undersøkelsen ble utført gjennom semistrukturerte dybdeintervjuer. En del av formålet var å se om det finnes en forskjell mellom gruppene, i form av hvilke holdninger og meninger de besitter rundt temaet. Funnene i undersøkelsen belyser hvilke motivasjonsfaktorer som er viktige for utvalget, og hvilke forventninger de har til arbeidslivet. I tillegg fremkommer det funn som tilsier at fleksibel arbeidstid ikke er viktigere enn andre motivasjonsfaktorer, og at arbeidsmiljø i høy grad skiller seg ut. Dette er informasjon vi mener at bedrifter kan dra nytte av i planleggingen av rekrutteringsprosesser, og i tilretteleggingen for nyansatte i sine bedrifter.

Master's thesis in Special education Denne oppgåva er basert på ein studie der elevar på 7.klassetrinn er informantar. Oppgåva forsøker å skildre korleis elevane opplever relasjonen til lærar, kva som kjenneteiknar ein god relasjon og kva aspekt ved denne som stimulerer til fagleg læring. Det ligg ein kvalitativ forskingsmetode til grunn for studien. Datamaterialet i studien er seks semistrukturerte intervju. Dette talet er i følgje Thagaard (2013) veleigna til å gå i djupna på eit fenomen. Funna er baserte på meiningskonstruksjon der ein skapar meining gjennom å relatere fenomen til kvarandre. I denne studien vert relasjonar mellom lærar - elev forstått som dei sosiale fenomena som føregår i klasserommet. Fleire teoriar er med å klargjer temaet. Pianta sitt teoretiske rammeverk om klasseleiing; Teaching through Interactions (Hamre et.al., 2011) dannar ei innramming av oppgåva som syner korleis han forstår relasjonar i klasserommet. Det primære fokuset er på den emosjonelle og faglege støtta som læraren gir elevane. Ulike teoretiske perspektiv som han støtter seg til, tilknytingsteori, motivasjonsteori og sosiokulturell teori, er med å klargjer temaet. Teoriane støtter opp om det komplekse samspelet som går føre seg i klasseromskonteksten. Vidare er det synt til forsking og teori om kva innverknad relasjonar har på elevane si faglege læring. Studien har to forskarspørsmål som begge ser etter aspekt ved relasjonen til lærar. Det første forskarspørsmålet tek føre seg den emosjonelle biten av relasjonen, mens det andre forskarspørsmålet fokuserer på den faglege biten. Resultata i studien syner at elevane sit med både kunnskap og røynsler om relasjon til lærar og kva denne betyr. Dei fortel om hendingar i klasserommet som bidreg til meir kunnskap om kva elevane ser på som gode relasjonar til lærar. Emosjonell støtte gjer at elevane kjenner seg verdsette. Støtta gir auka tryggleik og elevane kan bruke energi på skulearbeid. Den faglege støtta har innverknad på elevane si læring då denne støtta bidreg til både å auke motivasjonen og gir betre tilrettelegging. Studien viser også at gode relasjonar vert utvikla i arbeidet med faga, og at det er samanheng mellom gode relasjonar og klasseleiing. Vidare viser han trekk ved læraren si undervisning og interaksjonen som styrker relasjonen til elevane. Dei aspekta ved relasjonen til lærar som elevane har trekt fram, kan difor vere til god hjelp for læraren i arbeidet med å byggje gode relasjonar som stimulerer elevane til fagleg læring.

Tema for denne oppgaven er insentivsystemer, og jeg har tatt utgangspunkt i én bedrift som driver med telefonsalg. Et insentiv kan grovt oversettes til en belønning og i denne sammenhengen dreier det seg om pengebonuser. Hensikten med prosjektet er å kartlegge hvordan disse bonusene virker inn på antall salg i bedriften. Jeg ønsker å bidra til bedre forståelse rundt insentivsystemet og hvordan det påvirker motivasjon blant selgerne. Videre vil dette gi ledelsen i bedriften en pekepinn på hva som fungerer bra og hva som eventuelt bør endres på. Jeg landet på følgende problemstilling: Hvilke sammenhenger finnes det mellom pengebonuser, mål og prestasjon i en telefonsalgbedrift?

Hva kan bidra til forskjeller i arbeidsmotivasjon hos medarbeidere uten fast stilling i en offentlig og en privat skole? Jeg ble nysgjerrig på dette temaet etter å ha lest ulike holdninger til midlertidig ansettelse. Videre inspirerte det meg til å tenke på hvordan medarbeidere uten faste stillinger holder arbeidsmotivasjonen oppe. Jeg valgte å studere emnet nærmere, og fant ut at det ble aktuelt å sette offentlig sektor opp mot privat sektor. I oppgaven har jeg valgt å vise til den teoretiske og metodiske bakgrunnen for min undersøkelse. Jeg har valgt å ta utgangspunkt i Deci og Ryan’s teori om indre og ytre motivasjon, Maslows behovshierarki, og Herzbergs tofaktormodell. Første delen av oppgaven vil derfor beskrive og drøfte de sentrale begrepene i disse teoriene. I neste del av oppgaven vil jeg beskrive og begrunne de metodiske valgene jeg har tatt i forkant av min undersøkelse, og beskrive hva som kjennetegner en kvalitativ undersøkelse basert på semistrukturerte intervjuer. Jeg vil behandle resultatene hentet fra undersøkelsen min, og skille de inn i tre hovedkategorier for så å fremlegge de mer oversiktlig. I analysedelen til slutt vil jeg bygge på motivasjonsteoriene, og sammenligne de med funnene fra undersøkelsen jeg har gjennomført.

Dybdebasert master, 120 studiepoeng I denne kvalitative studien ønsker jeg å belyse hvordan ledere motiverer sine medarbeidere til å yte mer i arbeidsplassen. Ledelse og motivasjon er et tema som har vært i fokus hos flere forskere, hvor det er utforsket og skrevet mye omkring temaet. Motivasjon er en vesentlig problemstilling hos ledere og en viktig komponent for at en organisasjon oppnår best mulig suksess. Hvordan ser ledere på ulike nivå i en organisasjon på seg selv i forhold til motivasjon? Det sentrale i oppgaven er å studere motivasjonsteoriene, og å analysere ledelses perspektivet i forhold til det med å skape motivasjon hos ansatte på arbeidsplassen. Hovedårsaken til at jeg har valgt å skrive om lederensroller i forhold til motivasjon er fordi jeg selv er leder over mitt eget selskap og har vært dette gjennom mesteparten av min karriere. Jeg har gjennomført et ustrukturert kvalitativt intervju med ledere i ulike organisasjoner (Eiendom selskap – Regnskaps kontor – Frisør salong – Tannlege kontor – Apoteket) Resultatene jeg fikk av informantene, er å ha fokus på de indre og ytre komponentene til motivasjon. De belyste også veien frem til motivasjon, og hva man kan gjøre for å bidra til å bygge gode relasjoner: å være åpen, involvere ansatte i strategien, være tilstede og å sette konkrete og realistiske mål som fører til best mulig resultater. Jeg har analysert informasjonen jeg fikk fra informantene og fordelt de i flere kategorier og underkategorier. Analysen har vist motivasjonsspor som fører til best mulig resultat på arbeidsplassen, den har også gitt meg at det ligger flere komponenter bak det sporet. Men over 80% av intervjuede ledere og medarbeidere har antydet at hovedårsaken til motivasjon er: - Tilbakemelding på prestasjon. - Premisser for å nyttiggjøre seg av ros. - Mottak av ros. - Tilbakemelding og ros er de sterkeste virkemidlene som effektiviserer relasjonen. Her snakker man om fellesopplevelse, den ene påvirker den andre. Både ledere og personale skaper identiteten til organisasjons mål, også til hele organisasjonen. Resultatene av analysen har jeg drøftet og diskutert i lys av teorien om fellesskapet mellom Ledere, personalet, motivasjon, ros, tilbakemeldinger og strukturert strategi.

Prosjektets problemområde er om fritidsaktiviteter med hest kan bidra til menneskers personlighetsutvikling og oppfatninger av mulighetene for å lykkes. Den overordnede problemstillingen er: Kan aktiviteter med hest påvirke menneskers personlighetsutvikling? For den empiriske studien presiseres problemet ytterligere til: 1. Kan aktiviteter med hest være egnet for å utvikle en oppfatning av intelligens som noe formbart? Tidligere forskning som omhandler aktiviteter med hest som fritidsinteresse har omtalt flere aspekter som kan påvirke personlighetsutviklingen. Jeg har tatt utgangspunkt i motivasjonsteori for å utdype denne forskningen. Dwecks (2000) selvteorier om intelligens ble valgt for å bidra med ny og utvidet kunnskap om emnet. Forskning knyttet til aktiviteter med hest og personlighetsutvikling legger først og fremst sosiologiske og psykologiske teorier til grunn. For å vise en sosiologisk vinkling på aktivitetene ble arbeidene til Forsberg (2007, 2012) og Opsahl (2009) benyttet. Studiene til Hauge (2013), Koren og Træen (2003) og Træen og Wang (2006) var utgangspunkt for å belyse aktivitetene ut i fra en psykologisk vinkling. Som en annen vinkling på aktivitetene er to undersøkelser med teoretiske utgangspunkt nært knyttet til psykologi omtalt, Bakkland (2008) med grunnlag i pedagogisk-psykologisk teori, og Steffensen (2007) med bakgrunn i ledelsesteori. Banduras (1997) teori om forventing om mestring var naturlig å benytte siden teorien er omtalt i andre bidrag på området. Målorienteringsteori var bakgrunn for å se om aktiviteten bidrar til prestasjonsmål eller læringsmål. Selvteorier, med hovedvekt på oppfatninger av intelligens som enten fast eller formbar, fra Dweck (2000), var utgangspunkt for å utvikle ny forståelse knyttet til aktiviteter med hest. Selvteorier viser hvordan våre atferdsmønstre kan påvirkes av hvordan situasjonen oppfattes, og kan forstås som mer grunnleggende teorier knyttet til motivasjon, personlighet og utvikling. Hvis aktivitetene er egnet for å utvikle en oppfatning av intelligens som noe formbart, kan aktiviteten bidra til positive opplevelser av mulighetene for å lykkes og brukes for å støtte en ønsket personlighetsutvikling. Den empiriske undesøkelsen ble designet som en multippel casestudie med flere enheter for analyse etter Yin (2009). Utvalget besto av 6 kvinner mellom 22 og 29 år, med aktiviteter med hest som fritidsinteresse. Datainnsamlingsmetodene var kvalitative semistrukturerte intervju, for å samle inn tanker og opplevelser fra personer med førstehåndserfaring fra aktiviteter med hest over flere år, supplert med et kort kvantitativt spørreskjema. Spørreskjemaet var en norsk utgave av Dwecks (2000) Theories of Intelligence Scale – Self Form for Adults . I tillegg har informantene kommentert svarene avgitt i spørreskjemaet. Datamaterialet fra intervjuet, spørreskjemaet og utdypingen knyttet til spørreskjemaet har blitt triangulert for å validere casenes oppfatninger av intelligens. Analysekategoriene ble utviklet fra teori, og datamaterialet ble analysert ved hjelp av et skjema utviklet etter en ide fra Miles og Huberman (1994). Mønstersammenligning var studiens overordnede analysestrategi, hvor mønstrene fra hver case fortløpende ble sammenlignet innen hver kategori for å finne en trend (Yin, 2009). Hver informant ble sett som en egen case. Hver nye case ble betraktet som en replikasjon av tidligere case, og det ble foretatt en analytisk generalisering tilbake til teori (Yin, 2009). Resultatene peker i retning av at aktiviteter med hest har en positiv virkning på personlighetsutviklingen og oppfatninger av mulighetene for å lykkes. Bakgrunnen for dette er anledningene for å utvikle en forventing om mestring som tåler motstand, en læringsorientering og den bakenforliggende oppfatningen av intelligens som noe formbart i tilknytning til aktivitetene. Annen forskning på aktiviteter med hest viser at rammene for aktiviteten skaper et utvidet handlingsrom, som gir muligheter for utfoldelse og unike erfaringer. Aktivitetene hevdes å bringe med seg et fellesskap som er utgangspunkt for tilhørighet, opplevelse av sosial støtte, anerkjennelse, erfaringer med å påvirke omgivelsene og markere egne behov, å utvide forståelsen av hva det vil si å være kvinne, gode rollemodeller og instruktører og sosialisering til en trygg identitet. Samspillet med og relasjonen til hesten kan bidra til å gjøre aktiviteten verdifull, være utgangspunkt for å skape en trygg base, tiltro til egne evner og gi mestringserfaringer. Aktivitetene gir erfaringer med å håndtere utfordringer, økt utholdenhet og en motstandsdyktig forventning om mestring. Resultatene fra den empiriske studien viste at relasjonen til hesten er verdifull. Hesten og aktiviteten er utgangspunkt for økt selvtillit gjennom streben etter noe verdifullt, mestringserfaringer på bakgrunn av innsats og utholdenhet, utvikling av læringsorientering, et fokus på forbedring ved tilbakemeldinger og erfaringer med å handtere utfordringer. Stallmiljøet kan gi erfaringer som underbygger at endring er mulig gjennom å tilby anledninger for utfoldelse, fremme læringsorientering, være en sosial arena, by på rollemodeller som bygger opp under oppfatningen, gi økt opplevelse av ansvar, tydeliggjøre betydningen av tidsbruk, gi støtte, by på muligheter for avkobling og motvirke negative stereotypier. Dette er aspekter som bidrar til at aktiviteter med hest kan være egnet for å utvikle en oppfatning av intelligens som formbar. En analytisk generalisering viste at andre studier knyttet til aktiviteter med hest peker i samme retning. Resultatene knyttet direkte mot motivasjonsteori viste at aktiviteter med hest gir erfaringer som kan bidra til en høy forventing om mestring. Banduras (1997) fire kilder for å styrke forventningen om mestring finnes alle i stallen. Aktiviteten gir muligheter for mestringserfaringer som følge av innsats og utholdenhet, som fører til en forventning om mestring som tåler motstand. Læringsorienteringen er dominerende og underbygges i aktiviteter med hest. Med utgangspunkt i modellen til Dweck og Leggett (1988) vil fremvekst av en forventning om mestring som tåler motstand og en læringsorientering i aktiviteter med hest, bidra til at aktivitetene kan være egnet for å utvikle en oppfatning av intelligens som noe formbart. Når det gjelder selvteorier om intelligens viste resultatene at alle casene tenderer i retning av en oppfatning av intelligens som noe formbart. Konklusjonen er at aktiviteter med hest anses egnet for å utvikle en oppfatning av intelligens som noe formbart. Selvteori om intelligens kan påvirke personlighetsutviklingen (Dweck, 2000). I hovedtrekk anses aktiviteter med hest egnet for å utvikle en oppfatning av intelligens som formbar, fordi man lærer hvordan man skal håndtere problemer, har tilgang på utfordringer som kan mestres, får erfaringer og eksempler på at utvikling er mulig gjennom innsats og utholdenhet, har rollemodeller som bygger opp under oppfatningen og har noe verdifullt å arbeide for. En oppfatning av intelligens som noe formbart kan antas å styrke opplevelsen av å ha muligheter for å lykkes.

Master's thesis in Service management Som mor til to ungdommer og som lærer i den videregående skolen har jeg ved hjelp av denne oppgaven prøvd å forstå hvordan ungdom fatter sin beslutning om videre skolevalg fra grunnskolen og over i videregående skole. Når høsten kommer og den første samtalen skal tas med nye elever undres jeg over hvorfor de har valgt det de har valgt. Jeg undres fordi holdningene hos ungdommen er høyst variabel i forhold til det nye skoleåret og motivasjonen likeså. I tillegg opplever en hvert år at klasser legges ned eller rustes opp fordi vi lever i et fylke som har fritt skolevalg. Det er ønskelig å forstå hvordan ungdommen tenker i forhold til sitt skolevalg. Økt forståelse kan gjøre skoledriften mer forutsigbar, samtidig kan en kanskje unngå alle skoleslutterne som en har i den videregående skolen. Skoleslutterne i fylket koster penger, mye penger. Det ble utopisk og en ønsketenking fra min side å få svar på alt dette. Oppgaven måtte begrenses og dermed har jeg i første omgang prøvd å forstå hvordan 10. klassinger kommer frem til sin beslutning om skolevalg. Jeg har tatt utgangspunkt i ledelsesteorien ved å beskrive beslutningsprosessen og motivasjonsteorien. For å få dette til besluttet jeg å gjennomføre en kvalitativ studie. Jeg har intervjuet 29 elever, for om mulig forstå hvordan de kommer frem til sin beslutning om skolevalg. Intervjuene ble gjennomført etter fristen til samordnet opptak var gått ut, 1. mars 2014. For en flott ungdom vi har! De gjennomførte intervjuet med en ærlighet og åpenhet som ble en enestående opplevelse. Det jeg sitter igjen med som konklusjon i oppgaven er at ungdommene bruker lang tid på innsamling av informasjon. De undersøker flere steder og de gjør totalt sett en grundig informasjonsinnhenting. Samtlige av ungdommene som ble intervjuet sa det var deres beslutning og deres valg. I februar har de en sterk tro på sin beslutning. Iverksettingen skjer ikke før seks en halv måned etter beslutningen er tatt, hvordan er motivasjonen da? Mine funn viser at de aller fleste respondentene er drevet av en ytre motivasjon. Det er ikke noe fasitsvar i denne oppgaven, men jeg har noen tanker og ideer rundt det. Det er fortsatt et stykke igjen til skoleslutterne ikke finnes og søkermassen er forutsigbar i sitt valg.

Bacheloroppgave, faglærerutdanning i kroppsøving og idrettsfag, 2013 Forfatter Ingrid Birkelund Oppgavens tittel Vil mer lek i kroppsøvingsfaget øke elevenes motivasjon på videregående skole? Problemstilling Vil mer lek i kroppsøvingsfaget øke elevenes motivasjon på videregående skole? Teori Forskningen inkluderer teoretiske nøkkelbegreper som; motivasjon, indre- og ytre motivasjon, målorienteringsteori, psykologiske læringsklima, oppgave- og mestringsklima, prestasjon- eller resultatklima og lek. Metode Metoden i denne forskningen er kvantitativ, ved bruk av en utarbeidet spørreundersøkelse. Totalt 30 informanter fra en videregående skole på Østlandet deltok, hvor samtlige var mellom 18 og 19 år. Resultater Resultatene fremstår i tabeller og diagrammer for hvert enkelt spørsmål, med forskerens forklaring/tolkning av svarene fra informantene under. Avslutning/Konklusjon Det som i oppgaven er drøftet blir sammenfattet i avslutningen og konklusjonen. Her vises det tydelig hva forskningen har kommet frem til, og hva den konkluderer med. Oppgavens nøkkelord Motivasjon, motivasjonsteori, psykologisk læringsklima, lek og elever.

Artikkelen beskriver og drøfter et innovasjonsarbeid på Høgskolen i Oslo hvor intensjonen var å bedre studentenes prestasjoner i pedagogikkfaget ved å arbeide med deres motivasjon og læringsstrategier. Det teoretiske grunnlaget for prosjektet er motivasjonsteori (Self Determination Theory). Deltakerne var førsteårsstudenter som selv hadde meldt seg på et tilbud for å jobbe med egen læring. Intervensjonen var gruppeveiledning. Tre pedagogikk- lærere som alle har teoretisk bakgrunn og erfaring med veiledning var veiledere. Dataene som ble samlet inn er både kvalitative og kvantitative. Resultatene er lovende: Analysene viser at de studentene som hadde fått veiledning, gjorde det signifikant bedre til eksamen enn studentene som ikke hadde fått veiledning. De kvalitative dataene kan tyde på at studentene har fått større bevissthet om læringsstrategier og økt motivasjon