Search

Hjerneslag rammer årlig ca 12 000 personer i Norge og er en av de hyppigste årsaker til invaliditet. Data fra Norsk hjerneslagregister viser at 2/3 av pasientene blir selvhjulpne etter et hjerneslag. En betydelig andel av disse pasientene har milde slag med fysiske symptomer som går raskt over. Disse pasientene trenger vanligvis ingen rehabilitering og blir utskrevet direkte til hjemmet. Det er imidlertid økende kunnskap om såkalte skjulte vansker ved små hjerneslag som ofte ikke oppdages før pasienten er tilbake i sitt hjemmemiljø. Dette kan være kognitive symptomer som hukommelses- og konsentrasjonsvansker, oppmerksomhetsvansker, utmattelse, angst og depresjon. Hensikten med vår studie var å kartlegge forekomst av slike symptomer etter små hjerneslag. Pasientene gjennomgikk kognitiv testing 3 og 12 måneder etter hjerneslaget og fylte ut spørreskjema på utmattelse, angst- og depresjonssymptomer. Resultatene ble sammenlignet med en kontrollgruppe med små hjerteinfarkt (NSTEMI) og mot normative data. Vi fant ingen forskjell i kognitiv funksjon mellom de to pasientgruppene, men pasientene med små hjerneslag hadde dårligere resultater på de kognitive testene sammenlignet med normative data. Lokalisasjonen av hjerneinfarktet hadde ingen betydning for resultatet for hjerneslagpasientene. Det var også høyere forekomst av utmattelse og depresjon blant hjerneslagpasientene enn hos hjerteinfarktpasientene. Pasienter med små hjerneslag hadde en bedring i kognitiv funksjon i tiden etter hjerneslaget, mens utmattelsen vedvarte. Forekomsten av depresjon økte med tiden. Studien undersøkte også hvor mange som kom tilbake i arbeid. Flere pasienter i hjerteinfarktgruppen enn hjerneslaggruppen klarte å komme tilbake i arbeid og klarte også å være i arbeid lengre (høyere alder). Samlet sett var imidlertid mange i arbeid etter ett år i begge pasientgrupper på tross av at andelen pasienter med kognitive symptomer var høy. Graden av kognitiv svikt var imidlertid mild. De yngste pasientene og pasienter med høy utdannelse klarte i større grad å gjenoppta arbeidet i begge pasientgrupper. Det var ingen forskjell i kognitive symptomer hos pasienter som fortsatt var yrkesaktive og de som falt ut av arbeidslivet etter ett år. Forekomst av depresjon var høyere blant pasienter som falt ut av yrkeslivet og kan derfor være en av hovedårsakene til arbeidsuførhet. Siden depresjon er en tilstand som kan behandles er det svært viktig å avdekke symptomene så raskt som mulig for å iverksette god behandling for å redusere symptomer som virker negativt inn på arbeidsevne og sosial funksjon. Summary In Norway about 12 000 patients suffer a stroke annually. Stroke is one of the leading causes of disability world-wide. According to data from the Norwegian Stroke Registry 2/3 of the patients get independent after a stroke. A considerable amount of the patients have minor strokes with minor sensorimotor and quickly resolving symptoms. Most of these patients are of no need of rehabilitation and are discharged directly to their home after a short stay in a stroke unit. However, there is now increasing knowlegde that patients with minor strokes may have more hidden symptoms that may first be recognized after the patients have returned to their homes and are thought to resume their normal activity. This may be cognitive symptoms such as problems with memory and concentration, attention deficits, fatigue and emotional symptoms. The aim of our study was to explore the prevalence of cognitive and emotional symptoms after a minor stroke. The patients underwent cognitive testing at 3 and 12 months after the stroke, and filled in a questionnaire consisting of a fatigue scale, and an anxiety- and depression scale. The results were compared to a control group with minor heart attacks (NSTEMI) and with normative data. There was no difference in the cognitive functioning between the two patient groups, but the minor stroke patients had worse results of the cognitive tests compared with normative data. For the minor stroke patients the location of the ischemic lesion had no influence on the results. The prevalence of fatigue and depression was higher amongst the minor stroke patients compared to the NSTEMI patients. We found an improvement in cognitive functioning within a year in minor stroke patients, but the fatigue persisted. The prevalence of depression increased by time. We also studied how many patients that returned to work after the minor stroke and NSTEMI. A larger proportion of the NSTEM patients than the stroke patients returned to work and they also stayed longer in work (higher age). However, the prevalence of patients returning to work after a year was high in both patient groups despite a high prevalence of cognitive symptoms. It has to be mentioned that the cognitive impairment was minor. The degree of employment was highest among the youngest and highly educated patients. There was no difference in cognitive symptoms in employed vs non-employed patients. The prevalence of depression was higher in unemployed patients and depression may be the main cause of disability. Depression is a treatable condition and recognition of depressive symptoms is important to start treatment to improve symptoms and reduce consequences for employment and social function. This suggests that a more systematically follow up of such symptoms is of great importance. digital fulltext is not available