Search

Isoëtes sabatina is the rarest aquatic quillwort in Europe. Although recently found (2013) in Lake Bracciano (central Italy), the species is just one step away from extinction with an estimated population not exceeding 400 individuals and a spatial range of a few hundred square metres. Lake Bracciano is a deep, oligo-mesotrophic Mediterranean volcanic lake that has been subjected to human activities. From January to October 2017, the lake experienced a dramatic water level decrease (up to −1.50 m), which significantly affected the littoral zone and the habitat of I. sabatina. To improve the chances of survival of I. sabatina, the first eco-taxonomic investigation on this species was carried out to describe its genetic distinctness, physical and chemical requirements and companion species. The phylogenetic position of I. sabatina was investigated by applying standard DNA barcoding methods. Simultaneously, during summer 2019, the physical and chemical features of water and sediments of the I. sabatina population and five small Alpine lakes colonized by Isoëtes echinospora — a supposed close relative — were characterized. These data were then compared with the available data on the trophic requirements of the target obligate aquatic Isoëtes, together with Isoëtes lacustris and Isoëtes malinverniana. The present survey confirmed the taxonomic and ecological distinctness of I. sabatina — providing the first evidence of genetic differentiation from I. echinospora. Isoëtes sabatina grows in waters with temperature, conductivity and total alkalinity up to 30°C, 561 μS cm⁻¹ and 3.45 meq L⁻¹, respectively. The edaphic requirements of I. sabatina confirm its outstanding conservation value, and this study offers a basic understanding of how to prevent its extinction. Now, all possible actions must be taken immediately to save this species.

We studied community–environment relationships of lake macrophytes at two metacommunity scales using data from 16 regions across the world. More specifically, we examined (a) whether the lake macrophyte communities respond similar to key local environmental factors, major climate variables and lake spatial locations in each of the regions (i.e., within-region approach) and (b) how well can explained variability in the community–environment relationships across multiple lake macrophyte metacommunities be accounted for by elevation range, spatial extent, latitude, longitude, and age of the oldest lake within each metacommunity (i.e., across-region approach). In the within-region approach, we employed partial redundancy analyses together with variation partitioning to investigate the relative importance of local variables, climate variables, and spatial location on lake macrophytes among the study regions. In the across-region approach, we used adjusted R2 values of the variation partitioning to model the community–environment relationships across multiple metacommunities using linear regression and commonality analysis. We found that niche filtering related to local lake-level environmental conditions was the dominant force structuring macrophytes within metacommunities. However, our results also revealed that elevation range associated with climate (increasing temperature amplitude affecting macrophytes) and spatial location (likely due to dispersal limitation) was important for macrophytes based on the findings of the across-metacommunities analysis. These findings suggest that different determinants influence macrophyte metacommunities within different regions, thus showing context dependency. Moreover, our study emphasized that the use of a single metacommunity scale gives incomplete information on the environmental features explaining variation in macrophyte communities.

Rapporten presenterer de første resultatene fra basisovervåking av økologisk tilstand i store norske innsjøer i henhold til vannforskriften. Innsjøene som var med i programmet i 2015 omfattet syv innsjøer på Østlandet: Randsfjorden, Eikeren, Tyrifjorden, Norsjø, Tinnsjå, Nisser og Gjende. Resultatene viser at Randsfjorden, Eikeren, Tyrifjorden, Norsjø og Tinnsjå har god økologisk tilstand og tilfredsstiller dermed miljømålet for vannforskriften. Resultatet har lav til middels usikkerhet pga kun ett år med overvåking, men rimelig godt samsvar mellom forskjellige kvalitetselementer. Nisser er i dårlig økologisk tilstand pga bunnfauna, men tilstandsklassifiseringen anslås å ha middels til høy usikkert pga store forskjeller i tilstand mellom de forskjellige forsuringsindeksene for bunnfauna og kun ett år med data. Gjende kan foreløpig ikke gis noen samlet klassifisering pga svært høy usikkerhet for både bunnfauna og vannkjemi, men først og fremst pga manglende klassegrenser for bresjøer. This report presents the results of surveillance monitoring of seven large Norwegian lakes in 2015. Large Norwegian lakes have been monitored also before the Water Framework Directive (WFD), but for most of the lakes the earlier monitoring has been limited in time and content. Earlier data are not sufficient for a complete classification of ecological status according WFD requirements. The objective of this first surveillance monitoring of large lakes in 2015 has therefore been to monitor all biological and supporting physico-chemical quality elements, and use the data to assess ecological status in line with the WFD. An additional objective was to test and adapt existing monitoring and classification methods for use in large, deep lakes. The monitoring in 2015 included seven large lakes in Eastern Norway: Randsfjorden, Eikeren, Tyrifjorden, Norsjø, Tinnsjå, Nisser and Gjende. Miljødirektoratet

Rapporten omfatter undersøkelser av vannvegetasjonen i 10 kalkrike innsjøer i Tårstadvassdraget (på grensa mellom Nordland og Troms fylke), samt problem­kart­legging og vurdering av tiltak for fem av innsjøene. Det ble totalt registrert 33 arter i vannvegetasjonen, hvorav 9 rødlistearter og en hybrid hvor den ene foreldrearten er rødlistet. Flest rødlistearter ble registrert i Lavangsvatn og Tennvatn. Økologisk tilstand for vannvegetasjonen var svært god og god i alle innsjøene. Sju av innsjøene defineres som kalksjøer, og tre av disse; Svanevatn, Lavangsvatn og Tennvatn, kan defineres som utvalgt naturtype i henhold til Naturmangfoldloven. Alle innsjøene er verdsatt til A-lokaliteter. De fem innsjøene som var inkludert i problem­kartlegggingen; Sommarvatn, Kjerkhaugvatn, Svanevatn, Nautåvatn og Langvatn, hadde generelt svært god og god tilstand. Nautåvatn viste imidlertid moderat tilstand i for­hold til fosfor og Svanevatn moderat tilstand i forhold til total nitrogen. Oksygensvinn eller interngjødsling er ikke påvist. Flere av til­førsels­bekkene hadde forhøyede konsentrasjoner av fosfor og nitrogen. Tiltak for enkelte innsjøer og bekker er foreslått. Fylkesmannen i Oppland

Formålet med rapporten har vært å foreta en utredning av miljøkravene til artene som inngår i utvalgt naturtype kalksjøer, samt prøve å vurdere årsakene til redusert fore­komst av kransalger i to utvalgte kalksjøer; Holetjern og Ultveittjern. Det er registrert 493 kalksjøer i Norge, fordelt på 15 fylker. Den typiske kalksjøen er liten, med et midlere areal på 0,23 km2 og totalt areal for kalksjøer i Norge er anslått til 57 km2. For hver av de utvalgte artene gir rapporten oversikt over utbredelse i Norge samt forekomst i forhold til viktige vannkjemiske parametre. Mulige årsaker til redusert forekomst av kransalger i Holetjern og Ultveittjern er vurdert. For Holetjern kan årsaken være en kombinasjon av høye nitratkonsentrasjoner i vannmassene kombinert med vekst av trådformete grønnalger på sediment­over­flaten. Årsaken til at kransalgene i Ultveittjern er i forholdsvis dårlig forfatning kan være en kombina­sjon av (økt?) humusinnhold sammen med forhøyet fosfor i vannmassene. Fylkesmannen i Oppland

Den foreliggende rapporten utgjør kunnskapsgrunnlaget for Handlingsplan mot vasspest (Elodea canadensis) og smal vasspest (Elodea nuttallii). Rapporten gir en oppdatert oversikt over de to artenes biologi og økologi, utbredelse og sprednings­veier, samt kjente effekter på vannøkosystemet. Kunnskapsbehov diskuteres, bl.a. knyttet til artenes økologiske krav og effekter på biologisk mangfold. Rapporten omtaler tiltak for å hindre videre spredning og tiltak for å redusere eller bekjempe bestander av vasspest. DN

Formålet med undersøkelsen har vært å dokumentere vegetasjonsforholdene i Suldalslågen før innføring av nytt manøvreringsreglement. Generelle registreringer er foretatt på 12 stasjoner, mens innsamling av begroingsprøver og ruteanalyser av vegetasjonen er fore­tatt på de fem hovedstasjonene. Under­søkelsene våre ble foretatt i september og dekker således i hovedsak ikke-perma­nent vanndekket areal. Det er ingen endringer i artsmangfoldet av begroingsalger i 2011 i for­hold til tidligere år. Vegetasjonen i Suldalslågen domineres av moser, mens kar­plantene har sparsom forekomst. Det er ikke registrert endringer i artsmangfoldet av moser og karplanter i forhold til tidligere år. Mosene hadde den største dekningen på alle hoved­stasjonene, mens karplantene generelt hadde lav dekning. Både mose- og karplante­dekningen i 2011 faller innenfor normale år til år variasjoner på alle stasjoner, og det virker som om dekningen av moser også i periodisk vanndekket areal er svært stabil fra år til år. Også data fra før 2011 vil derfor kunne benyttes som «førdata». Dekningen av algebegroingen i 2011 var lavere i forhold til tidligere, særlig i øvre og midtre deler av elva. Årsakene til dette er ikke klarlagt og bør analyseres nærmere. Tidligere under­søkelser har vist at vegeta­sjonsdekningen på permanent vanndekket areal har vært svært stabil over lang tid. Endringer i miljøforholdene vil sannsynligvis ha størst innvirkning på vegeta­sjonen i periodisk vann­dekkete areal. På denne bakgrunn antar vi at også data fra permanent vanndekket areal vil kunne benyttes som førdata når etterundersøkelser skal foretas. Statkraft

Formålet med det foreliggende prosjektet har vært å foreta kartlegging av tilstand for vann­vegeta­sjonen, inkludert kransalgene, i 7 innsjøer i søndre Lunner kommune. Totalt ble det registrert 21 arter i vannvegetasjonen, hvorav 4 rødlistearter. Artsantallet i hver innsjø varierte mellom 3 og 12 arter, med flest arter i Svea. Flest rødlistearter ble registrert i Kalven. Vasspest forekommer i Svea, hvor den er vel etablert med forholdsvis store bestander. Basert på trofi-indeksen TIc kan tilstand for vannvegetasjonen karakteriseres som svært god i Kalven, god i Svea og Nedre Småtjern, og moderat i Nedre Kalstjern og Muttatjern. Tilstanden for Øvre Kalstjern og Øvre Småtjern kan ikke beregnes på grunn av for få arter. På grunn av store bestander av vasspest i Svea korrigeres tilstands­klassen for denne innsjøen ned til moderat. Rapporten inneholder også en presisering av kriteriene for avgrensning av naturtyper og verdisetting av kalksjøer, samt verdisetting av alle Hadelands-loklaitetene undersøkt av NIVA i 2007-2011. Lunner kommune

Rapporten omfatter undersøkelser av kalksjøer i Nord-Trøndelag, med hovedvekt på kartlegging av vannvegetasjon. Det ble totalt registrert 35 arter i vannvegetasjonen i undersøkte lokaliteter (innsjøer, tjern og dammer). Artsantallet pr lokalitet varierte mellom 14 og 0 arter. Totalt 6 rødlistearter ble registrert. I tillegg ble to tjønnaks-hybrider registrert, hvor den ene foreldrearten er rødlistet. Sørvatn og Prestmodammen hadde høyest antall rødlistearter. Forekomsten av vasspest (Elodea canadensis) i Liavatn på Frosta tyder på at den har vært i innsjøen noen år. Økologisk tilstand for vannvegetasjonen var god i fem lokaliteter, moderat i tre lokaliteter og dårlig i seks lokaliteter. For de øvrige er det ikke mulig å vurdere økologisk tilstand. Vi anser at det er behov for videre undersøkelser og tiltak i de lokalitetene hvor økologisk tilstand er vurdert som dårligere enn god. Dette gjelder ni innsjøer og tjern. Før konkrete tiltak kan foreslås bør man foreta en problemkartlegging. Hensikten med en slik undersøkelse er å identifisere årsaker til for dårlig tilstand, og kilder til forhøyet næringsinnhold i innsjøene. Det viktigste tiltaket i forhold til vasspest vil være å hindre spredning til andre lokaliteter og vassdrag, f.eks. ved å sette opp opplysningsskilt ved parkerings- og fiskeplasser. Totalt 17 av de undersøkte lokalitetene kan karakteriseres som kalksjøer. Av disse kan to karakteriseres som kransalgesjøer, 10 som kalkrike tjønnaksjøer og én som vegetasjonsfri kalksjø. I tillegg har vi 3 kalkrike dammer hvor ingen av undertypene passer. Av de 17 kalksjøene er 14 verdsatt til A, B eller C lokalitet. Alle undersøkte lokaliteter i Nord-Trøndelag hører til naturtypene kalksjøer, kalkrike dammer og tjern og klare intermediære innsjøer, som alle er vurdert som sterkt truete eller sårbare naturtyper. I henhold til naturmangfoldloven kan Grønntjern, Prestmodammen og Sørvatn karakteriseres som utvalgte naturtyper. Fylkesmannen i Nord-Trøndelag

Østensjøvatnet har i 2011 hatt en kraftig oppblomstring av vasspest. Rapporten diskuterer høsting som et tiltak for å begrense mengden vasspest i innsjøen. I tillegg er det viktig å få klarhet i hva som skjer i Østensjøvatn og hvorfor, slik at man kan unngå negative situasjoner, som f.eks. massebestander av vasspest eller fiskedød. Vi anbefaler derfor en grundig undersøkelse av Østensjøvatn, med minimum 2-3 års feltstudier. Fylkesmannen i Oslo og Akershus

Formålet med undersøkelsen har vært å undersøke vannvegetasjonen og vurdere økologisk tilstand i forhold til eutrofiering i fire kalksjøer i Ringerike kommune i Buskerud; Bergstjernet, Grunntjern, Gullerudtjern og Ultvedttjern, samt kartlegge tilstanden for myrflangre-bestandene ved Ultveidttjern og Grunntjern. Totalt ble det registrert16 arter av karplanter og kransalger i innsjøene. Det ble registrert rødlistearter i Grunntjern, Gullerudtjern og Ultvedttjern. Økologisk tilstand for vannvegetasjonen kan karakteriseres som god i Grunntjern og Gullerudtjern og moderat i Ultvedttjern, mens Bergstjern har dårlig tilstand. Mengde og dybdeutbredelse av kransalger i Ultvedttjern ser ut til å være redusert i forhold til tidligere undersøkelser. Myrflangre-bestandene ved Ultvedttjern og Grunntjern er vurdert som uendret/ noe redusert i forhold til 1998. Tiltak for å opprettholde bestandene er foreslått. Fylkesmannen i Buskerud

Første fase av arbeidet med Norsk Naturindeks viste et behov for å viderutvikle kunnskaps­grunnlaget for vann­planter. Formålet med prosjektet har vært å fastsette nye referanse­verdier, utvikle en forbedret indeks som tar hensyn til et mer helhetlig påvirkningsbilde, samt utvikle en metode for å kunne utnytte vegetasjons­dataene bedre. Resultatene fra rapporten kan oppsummeres slik: i) det foreligger nå et datasett med 182 referanseinnsjøer, som dekker store deler av landet og som gir referanseverdier for totalt 8 innsjø­typer, dvs. alle de viktigste innsjøtypene i Norge, ii) en sammenstilling av indeksene for de tre viktigste påvirkningsfaktorene forsuring, eutrofiering og vannstandsendringer gjennom normalisert EQR-verdier gir en mer helhetlig tilstandsvurdering for vannvegetasjonen, og er godt egnet til bruk i Norsk Naturindeks, og iii) Det er utviklet konstruerte tidsserier som ser ut til å være svært nyttige for å vurdere tilstands­endringer i vann­vegetasjonen. Ved hjelp av de disse konstruerte tidsseriene har vi økt antall tidsserier for perioden 1995-2000 fra 4 innsjøer til 44 innsjøer. I tillegg har vi fått økt antall tidsserier for andre tidsperioder. Direktoratet for Naturforvaltning (DN)

Årsliste 2009 Vannkvaliteten (totalfosfor, algemengde) viste moderat eller bedre økologisk tilstand i Grunningen, Langtjern, Rokotjern og Vassjøtjern, mens Kårstadtjern hadde god tilstand. I forhold til total nitrogen var tilstanden dårligere for alle innsjøene. Innløpsbekkene til Langtjern, Rokotjern og Vassjøtjern (nordre) var eutrofiert. Bakterieinnholdet indikerte kloakk­forurensninger og/eller forurensninger fra husdyrbesetninger. Intern­gjødsling ble påvist både i Grunningen og Vassjøtjern. Basert på trofiindeksen TIc kan tilstand for vannvegetasjonen karakteriseres som meget god eller god i Glorudtjern, Høybytjern, Korsrudputten, Velotjern, Storetjern og Vesletjern, mens Bråtåtjern og Orentjern har moderat tilstand. Vientjern har dårlig tilstand. I Storetjern og Vesletjern finnes dessuten store bestander med vasspest, som reduserer til­standen. Undersøkelse av økologisk tilstand i de resterende kransalge­sjøene i området bør prioriteres. Forslag til priori­teringsliste er gitt i rapporten. Vannkjemiske forhold i alle kransalgesjøene bør kartlegges. Dessuten trengs det oppfølgende under­søkelser for å kartlegge årsakene i innsjøer med moderat eller dårligere tilstand. Kransalgevegetasjonen i de viktigste innsjøene bør overvåkes jevnlig. Før innsjøinterne tiltak i forhold til interngjødsling iverksettes bør tilførslene fra eksterne kilder være på et minimum. Lunner kommune, Gran kommune

Fylkesmannen i Rogaland v/trond Erik Børresen

Formålet med prosjektet har vært å kartlegge strandvegetasjonen i Vestre Vansjø, samt foreslå forvaltningsstrategi for sivbeltene med tanke på fjerning av nærings­stoff og bedre forholdene for friluftsliv. Vestre Vansjø er preget av kraftige sivbelter med sjøsivaks og takrør. Det er ikke registrert noen markert tilgroing i perioden 1978-2008. Ytre grense for sjøsivaks-bestandene har dels stoppet opp, dels gått noe tilbake, mens takrør viser en tilgroing. Takrør har erstattet deler av sjøsivaks-bestandene slik at totalt areal av sivvegetasjonen ikke er økt. Maksimal dybdeut­bred­else for sivbeltene er ca 2 m. År­saken til dette ser ut til å være økt sommervannstand kombinert med dårlige lysforhold. Total mengde fosfor bundet i sivvegeta­sjonen anslås til 2.2 tonn. Rapporten diskuterer ulike strategier for vegetasjons­kontroll i innsjøer, og hvilke effekter disse kan ha for innsjøen. I praksis vil det ikke være mulig eller ønskelig å fjerne mer enn 10-30% av beltene, dvs. 200-600 kg fosfor. Mengden fosfor som fjernes anses som lavt i forhold til de ca. 10 tonn P som tilføres Vestre Vansjø fra eksterne kilder. En omfattende høstingsprosess for å fjerne fosfor bundet i siv vurderes derfor som lite kostnadseffektivt. For forvaltning i forhold til friluftsliv an­befaler vi høsting og tildekking med fiberduk i mindre områder. For å bedre tilbakeholdelsen av nærings­stoffer gjennom vegetasjonsbeltene fore­slår vi at tilførselsbekkene for­deles utover i helofyttbeltene før de når selve innsjøen. Vi anbefaler at det etableres et over­våkningsprogram i tilknytning til skjøtselen. Vannområdutvalget Morsa v/Helga Gunnarsdottir

Årsliste 2007 Hovedmålet med det foreliggende prosjektet har vært å gi en oversikt over hvilke undersøkelser som er nødvendige for å kunne fullkarakterisere Drammensfjorden, samt anbefalinger i forhold til behov for tilleggs­under­søkelser. Indre del av Drammensfjorden er redefinert til en oligohalin fjord med lang oppholdstid av bunnvannet. For å fullkarakterisere Drammensfjorden stilles det ikke krav til nye undersøkelser. Imidlertid er det i det siste utført eller planlagt omfattende inngrep i fjorden. På bakgrunn av disse vurderingene foreslår vi at det foretas nye hydro­logiske undersøkelser, nye zoologiske og botaniske undersøkelser i ferskvannslaget av fjorden, en ny under­søkelse av bløtbunnssamfunnet i fjordens dypområde samt en kartlegging av saltvanns- og ferskvannsfiske­sam­funnene. I tillegg er det behov for å kartlegge det geografiske omfanget av deponeringen i Dramstadbukta og hvilken miljøstatus sedimentene nå har. Det er også viktig å foreta analyser av miljøgiftnivåene i fisk da det mangler nyere data. En slik oppdatering må sees i forhold til Tiltaksplan for forurenset sjøbunn i Drammensfjorden og eksisterende kostholdsråd for fjorden. Fylkesmannen i Buskerud

Årsliste 2006 For å skaffe en oversikt over status for vasspest (Elodea canadensis) i Skas-Heigre-kanalen og nærliggende lokaliteter ble vannvegetasjonen i området kartlagt i 2006. Vasspest har fortsatt stor forekomst i Skas-Heigre-kanalen ved Soma, der den ble registrert første gang i 2005. Den ble ikke registrert lenger ned i kanalen, heller ikke i Grudavatn. Heller ikke i nærliggende lokaliteter ble vasspest registrert. Lokaliteten for smal vasspest (Elodea nuttallii), Fuglestadåna, ble oppsøkt. I innsjøen oppstrøms, Bjårvatn, dannet den massebestand. Det foreslås generelt å fokusere på informasjon om spredning av vasspest ved fiskeredskaper og båter, samt muligheten for spredning fra hagedammer og akvarier. Flytting av innløpet av Skas-Heigre-kanalen til Figgjo-elva nedstrøms Grudavatn-Vasshusvatn vil redusere spredningsfaren til naturreservatet. Forekomsten av Elodea nuttallii i Bjårvatn og mulige spredning av arten, bør undersøkes nærmere. Direktoratet for naturforvaltning

Årsliste 2006 Hensikten med prosjektet har vært å kartlegge vegetasjonsutbredelsen i innsjøen og vurdere om det har skjedd en tilgroing. Tilgroingssituasjonen i Prestvannet er preget av flyteøyene, som for en stor del ser ut til å stamme fra den gamle myrbunnen som fløt opp like etter oppdemningen, men også deler av torvkanten ser ut til å løsne og bli fritt­flytende en stund før den på ny fester seg. Plassering og utbredelse av flyteøyene varierer fra år til år, sannsynligvis forårsaket av klimatiske og hydrologiske forhold, men antall flytetorver ser ikke ut til å ha økt de siste 30 år. Det er dessuten lite tradisjonell tilgroing av helofytter fra land og ut i vannet og det forventes heller ingen snarlig tilgroing her. Det er ikke behov for tiltak med hensyn på makrovegetasjonen Fylkesmannen i Troms

Årsliste 2006 Eutrofitilstanden og tilgroingen med makrovegetasjon i Åsjo ble kartlagt 24-25. august 2006. Basert på vann­kjemiske analyser kan tjernet karakteriseres som svært næringsrikt og turbid, dvs. samme tilstand som i 2002. De svært høye biomassene av planteplankton, sammen med dominans av få arter, bekrefter den hypereutrofe tilstanden. Ut fra artssammensetningen er vannvegetasjonen i Åsjo i lav/dårlig økolgisk status. Tilgroingen med elvesnelle har økt noe siden forrige vegetasjonsundersøkelse i 1992 og denne vegetasjonen går nå ut til 1-1,2 m dyp. Næringstilførsler fra landbruksvirksomheten får stor betydning i det grunne tjernet, særlig pga. redusert vannutskiftning. Reduksjon av vanngjennomstrømningen etter forbygningen langs Bøvra er også hovedårsaken til tilgroingen og endringene i vann­vege­ta­sjonens sammensetning. Foreslått pumping av vann over i Åsjo vil muligens ha en viss positiv effekt på vann­kvaliteten, men de foreslåtte vannmengder vil ikke medføre noen reduksjon i utbredelsen av elvesnelle. Lom kommune

Årsliste 2005 Prosjektet er en del av Interreg-prosjektet NOLIMP-WFD. Det er foretatt en vurdering av økologisk status basert på vannvegetasjon for de største innsjøene i Vansjø-Hobøl-vassdraget. Statusvurderingen er basert på nyutviklete og foreløpige indekser og resultatet fra dette vassdraget inngår som kontroll og justering av indeksene. European Regional Development Fund Interreg IIIB North Sea

Årsliste 2004 I perioden 1999-2001 ble Nedre Lundetjenn i Grimstad kommune gjødslet med fosfor, som et ledd i forskningsprosjektet NITRAP. Øvre Lundetjenn tjente som referanseinnsjø. Utvikling av vannvegetasjon, først og fremst krypsiv (Juncus bulbosus), ble undersøkt i begge innsjøene i perioden 1997-2001. I løpet av gjødslingsperioden ble arealdekningen av krypsiv i Nedre Lundetjenn redusert fra 20-25% til ca. 1%. I Øvre Lundetjenn var det ingen nevneverdige endringer i dekningen av krypsivbestandene. Mulige forklaringsfaktorer for tilbakegangen av krypsiv i Nedre Lundetjenn er diskutert, men årsaken til selve sammenbuddet er fortsatt uavklart. Det ser ut til at økt næringsinnhold i innsjøer kan virke hemmende på veksten av krypsiv. Dette kan være svært nyttig ved framtidig vurdering av ulike tiltak for å hindre eller redusere forekomst av krypsiv. Imidlertid er det en rekke uklarheter som må løses før gjødsling i det hele tatt kan vurderes som mulig tiltak. Det er først og fremst viktig å få sikkerhet i at gjødslingen er årsaken og dernest å få klarhet i hvorfor denne redusjonen skjer, samt i hvilke typer lokaliteter vi kan forvente en slik utvikling. Norges forskningsråd (NFR)

Årsliste 2004 Hensikten med prosjektet har vært å kartlegge makrovegetasjonen i Drammenselva, nedstrøms Langesøya, se på eventuelle endringer i forhold til tidligere undersøkelser, samt antyde mulige årsaker til tilgroingen. Vannvegetasjonen, dominert av tusenblad og flotgras, dannet stedvis frodige bestander i dybdeområdet ca. 1-3m, med de største forekomstene i bukter o.l. Store bestander av vannplanter i eller nær overflata ser først og fremst ut til å forekomme rundt og nedstrøms Sølvfastøya, ved Hambordstrøm-Sundhaugen og i Bragernesløpet (nord for Holmen), samt noen små forekomster utenfor Gulskogen. Dette er de samme områdene som var inntegnet på vegetasjonskart fra 1982-83. Gunstige hydrologiske forhold, kombinert med høye temperaturer sommer og høst, er trolig hovedårsaken til den store utbredelsen av vannvegetasjon, tildels i overflata, i 2003. Det ser ikke ut til å være noen klar trend mot et mer varig endret vannføringsregime som skulle tilsi en stadig økende utbredelse av vannvegetasjonen i elva. Store deler av Drammenselva er dessuten for dyp til at dette vil kunne bli noe omfattende problem. Drammen kommune

Årsliste 2003 Det er foretatt en vurdering av årsaken til økt tilgroing i Njusttjern og diskusjon av mulige skjøtseltiltak. Njusttjern og diskusjon av mulige skjøtseltiltak. Tilgroingen utgjøres først og fremst av helofytten elvesnelle og flytebladsplantene gul og hvit nøkkerose. Årsakene til tilgroingen er sannsynligvis en kombinasjon av stabilisering av vannstand og opphørt storfebeite. av stabilisering av vannstand og opphørt storfebeite. Effekter av ulike skjøtseltiltak er vurdert og forslag til skjøtselplan er utarbeidet. Innføring av storfebeite, eventuelt hestebeite, er foreslått som hovedtiltak for å bremse tilgroingen. For å redusere eutrofiering av vannet og hindre forringelse av verneverdiene stanses/reduseres næringsutslipp til tjernet. Effekter av igangsatt skjøtsel bør følges opp, eventuelt korrigeres, etter noen år. Sør-Odal kommune

Årsliste 2001 Et uttak på 200 l/s og samme utnyttelse som i dag vil få liten effekt på makrovegetasjonen. Ved uttak på 1200 og 2400 l/s forventer vi i et normalår ingen endringer i indre grense for de viktigste vannplantene vasspest og stivt brasmegras. Ytre grense for sjøsivaks vil ved uttak på 1200 og 2400 l/s sannsynligvis kunne etablere seg på et nivå ca. 10-20 cm dypere enn idag. Vi antar imidlertid at endringene vil føre til liten arealøkning av helofytter. For fuglefaunaen i Fiskumvannet er et uttak av 1200 l/s samlet sett det gunstigste alternativet. Dette vil gi bedre betingelser for rastende vadefugler under høsttrekket, samtidig som det ikke medfører noen fare for tørrlegging av vannfuglreir i løpet av hekkesesongen. Uttak av 200 l/s vil ikke gi noen påviselige endringer for fuglelivet i forhold til dagens situasjonen, mens uttak av 2400 l/s i ekstreme tørrår kan føre til at vannfuglreir blir liggende på tørt land mens fuglene fortsatt ligger på reir - noe som gir økt fare for predasjon fra rev. Vestfold interkommunale vannverk (VIV)

Formålet med det foreliggende prosjektet har vært å foreta kartlegging av tilstand for vann­vegeta­sjonen, inkludert kransalgene, i 10 innsjøer i Lunner, Gran og Jevnaker kommune, samt vurdere mulig interngjødsling i Jarenvatn og Elgsjøen. Totalt ble det registrert 26 arter i vannvegetasjonen, hvorav 8 rødlistearter. Antall rødlistearter varierte mellom 0 og 3 arter pr. innsjø, med høyest antall i Bergstjern, Elgsjøen og Jarenvatn. Vasspest ble registrert i Jarenvatn, Kalvsjøtjern og Bergstjern. I Jarenvatn og Kalvsjøtjern er vasspesten veletablert, mens den er sparsom og sannsynligvis nylig kommet inn i Bergstjern. Basert på trofi-indeksen TIc kan økologisk tilstand for vannvegeta­sjonen karakteriseres som god i Jarenvatn, Lønntjern, Høltjern, Karussputten og Omdalsvatn, moderat i Elgsjøen og Kalvsjøtjern, mens vegetasjonen er i dårlig tilstand i Bergstjern, Hallomtjern og Holteputten. På grunn av store bestander av vasspest i Jarenvatn korrigeres tilstandsklassen her ned til moderat tilstand. Nedgangen i artsantall og mengde av vannvegetasjonen (utenom vasspest) i Jarenvatn, som påvist1967-1980, har fortsatt fram til i 2011. Bergstjern, Hallomtjern og Omdalsvatn viste nedgang i antall kransalger i forhold til tidligere regi­streringer. Konsentrasjonen av fosfor i sedimentet til Jarenvatn og Elgsjøen medfører potensiale for interngjødling. Interngjødsling ble ikke påvist på prøvetidspunktet i noen av disse innsjøene. Lunner, Gran og Jevnaker kommuner

I februar 2011 ble det utført et tiltak med innfrysning av krypsiv nedstrøms Brokke kraftverk i Otra. Da kraftverket startet opp igjen, ble store mengder fastfrosset krypsiv revet løs fra elvebunnen og ført nedover vassdraget. Målet med dette prosjektet har vært å dokumentere eventuelle negative effekter av innfrysningstiltaket (drift og sedimentasjon av løsrevet krypsiv) på kjente gyteplasser for bleke samt i strandsonen av Åraksfjorden og Byglandsfjorden. Undersøkelsene høsten 2011 viste at det generelt var lite dødt krypsivmateriale på land og i vann i Åraksfjorden og Byglandsfjorden. Store mengder løsrevet krypsiv-materiale ble bare registrert på én lokalitet (Reiårsfossen). Massebestander av fastsittende krypsivplanter er vanlig i dybde­området 1,5-3 m dyp i begge innsjøene. Be­standene har vært registrert her lenge og har ingenting å gjøre med løsrevet materiale fra innfrysningen. Heller ikke på noen av gyteplassene for bleke ble det registret mengder av sedimentert eller nyetablert krypsiv som ble vurdert som begrensende for gytemulighetene. Det ble enkelte steder observert nyetablert krypsiv som hadde festet seg på kvister på bunnen og som kan skyldes løsrevet krypsiv fra innfrysingen. Undersøkelsen avdekket ikke vesentlige negative effekter av innfrysningen på de deler av vassdraget som ligger nedenfor målområdet for tiltaket, og resultatene gir heller ikke grunnlag for å fraråde at tilsvarende tiltak blir gjennomført i årene framover. Det er imidlertid foreslått oppfølgende undersøkelser samt gitt råd om elementer som kan inngå i et løpende overvåkingsprogram for å dokumentere eventuelle negative effekter av kommende innfrysningstiltak. Fylkesmannen i Aust-Agder

Fire år med slåing av vannvegetasjonen i Grennesvannet har redusert gjenveksten med mer enn 80 % målt i juli måned. Gjenveksten har avtatt etter hvert år med slåing. Det har vist seg at det lønner det seg å slå flere ganger i løpet av sesongen, helst 3 ganger. Dette gjør gjennomføringen enklere og raskere fordi man unngår problemer med siv i propellen, noe som fort blir et problem hvis man venter til vegetasjonen er maksimalt utviklet. Man kan gjerne starte mellom St. Hans og første juli. Da unngår man også at store mengder vegetasjon blir liggende i vannet og råtne. Trolig blir plantene også mer stresset når de blir slått flere ganger i løpet av sesongen enn ved engangskutting, i og med at de ikke får transportert oksygen og andre viktige fotosynteseprodukter til rotsystemene. Det viste seg at det å ta vegetasjonen i land var så arbeidskrevende at det i praksis må regnes som umulig. Selve klippingen er absolutt overkommelig både økonomisk og arbeidsmessig. Vegetasjonsklippingen førte ikke til noen registrerbar økning av fosforkonsentrasjon eller algemengden i vannmassene, og man kunne heller ikke se noen effekt på algesamfunnets artssammensetning. Dette til tross for at det aller meste (mer enn 90 %) av den kuttede vegetasjonen ble liggende i innsjøen. Den kuttede vegetasjonen var borte etter en uke. Det så ut til at den sank etter noen dager og råtnet på bunnen. Den førte til helt ubetydelig sjenanse. Tiltaket er mottatt veldig positivt av lokalbefolkningen. De gamle badeplassene er tatt i bruk igjen og folk er ute og ror og fisker omtrent som i gamle dager. EVIKS, Hof kommune (SMIL-midler), Norsk institutt for vannforskning

Årsliste 2000 Forprosjektet omfatter fakta-ark for tjønngras (Littorella uniflora), broddtjønnaks (Potamogeton friesii), flotgras (Sparganium angustifolium) og korsandemat (Lemna trisulca) og artene beskrives ved hjelp av fotografier, strektegninger og tekst. De utvalgte artene representerer gruppene isoetider (kortskuddsplanter), elodeider (langskuddsplanter), nymphaeider (flytebladsplanter) og flytere (lemnider). flytere (lemnider). Forprosjektet omfatter 4 av totalt 96 vannplanter i Norge. Norsk institutt for vannforskning (NIVA)

Eksperimentell fosfortilsetning til Nedre Lundetjenn i Grimstad kommune gjennom tre påfølgende vekstsesonger (1999-2001) førte til en dramatisk tilbakegang i forekomsten av krypsiv sammenlignet med en ubehandlet referanseinnsjø like oppstrøms. Gjødslingsforsøket ble gjentatt i 2006 og 2007 for å undersøke om en kunne repetere resultatene fra forrige gang. Selv om krypsivbestandene i Nedre Lundetjenn viste en reduksjon både i mengde og vitalitet i 2006-2007, fikk vi ikke samme dramatiske reduksjon som ved første gjødslingsperiode. Også eksperimentelle gjødslingsforsøk under kontrollerte laboratorieforhold har gitt motstridende resultater. Mangelen på entydige responser av fosfortilsetning i helsjø- og laboratorieforsøk illustrerer derfor at årsakene til variasjonene i krypsivets vekst fortsatt framstår som sammensatte og kompliserte. Problemvekst av krypsiv kan derfor trolig ikke relateres til én spesiell miljøfaktor, men snarere en kombinasjon av flere, samvirkende faktorer. Krypsivprosjektet på Sørlandet

Årsliste 1999 Utbredelsen av vasspest (Elodea candensis) i Østensjøvann ble undersøkt i september 1999. Vasspesten er den dominerende vannplanten i Østensjøvann og danner bestander i dybdeområdet 0,5-1,2 m rundt det meste av innsjøen, men med de klart største og frodigste bestandene i den sørlige delen. Vannvegetasjonen forøvrig var artsfattig med liten utbredelse. Begroingsalgen Hydrodictyon reticulatum dekket store arealer av bunnen i nordre del. Det er behov for å få klarlagt svingingene i vasspestbestanden, årsaken til disse og hvilken betydning de har for innsjøen forøvrig. Utviklingen av Hydrodictyon bør følges nøye da dette er en problemalge andre steder i verden. Oslo kommune, Vann- og Avløpsetaten, avd. Avløp og Miljø

Årsliste 1999 En innledende undersøkelse av planteplankton og vannvegetasjon i Svensedammen ble foretatt 8. september 1999. Planteplanktonet var dominert av Cryptohyceae, i første rekke en art innen gruppen Chroomonas. Biomassen var lav og hvis en skulle vurdere vannkvaliteten i vannmassene basert på denne ene prøvens biomasse ville en si at den var næringsfattig (oligotrof). Det er imidlertid sannsynlig at biomassen var betydelig høyere tidligere i sesongen. Enkelte av de registrerte artene er da også indikatorer på mer næringsrikt vann (mesotrofe til eutrofe forhold). Store deler av Svensedammen er grodd til med vannplanter, først og fremst vanlig tjønnaks (Potamogeton natans), som danner store bestander fra ca. 0.5 m dyp og ut til de dypeste områdene av dammen (2-2.5 m dyp). Dette er en av de vanligste artene i Norge og har ingen spesielle krav til næringstilførsel eller kalkinnhold. Mulige årsaker til den raske tilgroingen i Svensedammen kan være endringer i vanngjennnomstrømmingen, sedimenteringsforhold, næringsforhold og giftigheten av sedimentet. Videre undersøkelser bør søke å belyse de foran nevnte forhold, samt vurdere ulike tiltak med tanke på å redusere/begrense tilgroingen. Drammen kommune

I forbindelse med at det er planlagt å legge ny vannledning gjennom Vestre Vansjø, som blant annet vil gå gjennom Vestre Vansjø Naturreservatet, er det foretatt kartlegging av vannvegetasjon og eventuelle forurensninger i sedimentet ved fem lokaliteter langs den planlagte traseen. Ved ilandføringspunktene på begge sider av innsjøen er det i dag åpen strand uten vannvegetasjon. Det ble heller ikke funnet vannvegetasjon langs resten av den planlagte traseen. Sedimentene som kan virvles noe opp under gravingen inneholdt lite forurensende stoffer. Anleggingen av vannledningen vil ikke få merkbare økologiske eller forurensningsmessige konsekvenser utover litt lokal oppgrumsing mens arbeidet pågår. Anleggsarbeidene bør imidlertid foretas utenom fuglenes hekkeperiode. COWI AS, Fredrikstad

NIVA foretok en miljøundersøkelse av Gjerdevatnet i Sømna kommune høsten 2008. Formålet var å vurdere status mht. tilgroing og mulige årsaker til denne, gi en enkel beskrivelse av eutrofisituasjonen, vurdere mulige effekter av en oppdyrking av arealer nær innsjøen og om dette ville kunne true verne­formålet med naturreservat. Resultatene viser at vannvegetasjonen i Gjerdevatn er i god status, og viser ingen eutrofi-belastning. De vann­kjemiske analysene støtter dette. En oppdyrking og drenering av myrområdet sør for Gjerdevatnet vil kunne føre til en økt tilførsel av finpartikler og fosfor. Dette vil gi økt tilgrunning, og muligheter for økt tilgroing. Det er viktig at de nye oppdyrkede arealene profileres slik at avrenningen samles opp og ledes bort i et åpent grøftesystem som så drenerer mot vest til tilløpsbekken. En bør velge bruks- og driftsmåter som minimaliserer erosjon og lekkasje av næringssalter. Det bør vurderes å etablere en sedimentfelle med våtmarksfiltre i tilløpsbekken til Gjerdevann nedstrøms de oppdyrkede arealene, for å fange opp partikler og næringssalter. Gjøres dette tror vi at en nydyrkning slik som planene foreligger vil kunne gjennomføres uten at miljøtilstanden endres vesentlig. Fylkesmannen i Nordland, Miljøvernavdelingen

Rapporten redegjør for oppfølgende miljøundersøkelser i nærområdet til Kollsnes prosessanlegg i 2008. Som en del av et langsiktig overvåkingsprogram omfattet undersøkelsene kjemiske og biologiske forhold i to innsjøer, samt vegetasjon og jordkjemiske forhold ved fem faste ruter på One og Blomøy. Innsjøene Stølevatn og Steinsvatn var begge næringsfattige. Innholdet av nitrogenforbindelser har variert tidligere år, men var ved undersøkelsene i 2008 lavt. Ingen langsiktige trender i vannkjemiske forhold kunne spores. Begge innsjøene er preget av tette bestander av stingsild, og særlig Stølevatn hadde høy algebiomasse i forhold til mengde næringssalter. Undersøkelser av vannplanter bekrefter at begge innsjøene er lite påvirket av næringssalter, men viste også at de er påvirket av forsuring. Vegetasjonsanalyser i fastrutene påviste bare mindre endringer i artssammensetning i forhold til tidligere år. Innholdet av karbon og nitrogen i jord og røsslyng var som forventet ut fra naturlig suksesjon og skjøtsel, og synes upåvirket av utslipp fra prosessanlegget. Jordens innhold av kationer varierte mellom ruter og mellom år, trolig som følge av variabel deposisjon av salter fra havet. StatoilHydro ASA v/Ive Helen Skaga

I forbindelse med utbyggingen av Snøhvitfeltet og LNG-anlegget på Melkøya ved Hammerfest har StatoilHydro opprettet et miljøovervåkingsprogram ut fra ambisjonene om at utbyggingen og driften av Snøhvit skal gjennomføres uten skade på miljøet. NIVA i samarbeid med Akvaplan-niva utfører overvåking av effekter på ferskvannssressurser (Snøhvit - Miljøovervåking - ferskvann). I 2006 ble det gjennomført en grunnlagsundersøkelse, mens 2008 var første året for gjenanalyse. De undersøkte innsjøene er ikke forsuret eller eutrofiert (overgjødslet), men er noe påvirket av langtransporterte luftforurensninger som for eksempel bly, arsen, kobolt og kvikksølv. Resultater fra første gjenanalyse viser ingen systematiske endringer i kjemisk status i vann, konsentrasjonsnivå av metaller og PAH i innsjøsedimenter, mengden vannplanter, bunndyrfauna eller miljøgifter i fisk fra 2006 til 2008 StatoilHydro