Search

Denne oppgaven undersøker sammenfallet av nazistisk og amerikanistisk tankegods i Knut Hamsuns Markens grøde (1917). Den består av tre kapitler i tillegg til innledning og konklusjon, som alle gjør en tredelt sammenlikning av nazisme, amerikanisme og Markens grøde med grunnlag i et sentralt element av romanen. Det første kapittelet har utgangspunkt i idealiseringen av levesettet til Isak, som jeg identifiserer som det heideggerianske konseptet om å bo. Dette sammenlikner jeg med jordbruksidealer innen nazisme og amerikanisme, med en vinkling mot kolonialisme og historiske sammenhenger mellom disse ideologiene. I det andre kapittelet viderefører jeg studien av det kolonialistiske tankegodset til en undersøkelse av menneskene som ble påvirket av det. Jeg forklarer diskrimineringen og rasismen mot samiske folk som danner konteksten til Markens grøde, og analyserer hvordan den kommer til uttrykk i teksten. Deretter undersøker jeg om nazisme og amerikanisme følger det samme mønsteret av kolonialistisk rasisme. Det tredje kapittelet gransker morsrollen i denne sammenhengen. Her analyserer jeg kvinnenes rolle i romanen og diskuterer forskjellene i framstillingen av Inger og Barbros barnemord. Her kjenner jeg igjen trekk ved eugenisk tenkning. Så undersøker jeg det tankegodset i nazistisk og amerikanistisk kontekst. Deretter diskuterer jeg Ingers kompliserte karakter i forhold til eugenikk og romanen. Konklusjonen min er at jeg har identifisert mange likhetstrekk. Disse diskuterer jeg i forhold til moderne tendenser, ideologiers natur og Markens grødes rolle som et norsk nasjonalepos.

I denne masteroppgåva undersøker eg forholdet mellom gard og natursyn i dei tre romanane Markens Grøde (1917) av Knut Hamsun, Det store spelet (1934) av Tarjei Vesaas og Grøftetildragelsesmysteriet (1999; 2000) av Thure Erik Lund. Oppgåva undersøker trekk ved framstillinga av garden og dei ulike syna på natur som kjem til uttrykk i skildringa. Problemstillinga for oppgåva er: Korleis blir garden portrettert og kva representerer han i Markens grøde (1917), Det store spelet (1934) og Grøftetildragelsesmysteriet (1999) og kva natursyn kjem fram i dei tre romanane?» Metoden er komparativ nærlesing og drøftar i innleiinga forhold som natur og landskap, naturtilstand og natur som ideologi og kritikk av naturomgrepet. Sentrale teoretiske utgangspunkt er økokritikk og pastoraleteori, samt naturfilosofiske retningar som til dømes vitalismen. Oppgåva inneheld også ei oversikt over korleis natur og gard er framstilt i litteratur- og idéhistoria, som tener som grunnlag for drøftinga av romanane. Blant dei viktigaste funna er at i romanane blir eit moralsett nedkjempa og forsøkt erstatta med ein moral som hentar legitimitet i naturen med grunnlag i eit gitt natursyn. Desse syna skil lag mellom anna i forholdet mellom menneske og natur og i kva grad naturen er «god». Garden er i alle romanane portrettert som ein mellomstad som dannar ein ny natur. Den komparative lesinga gir også moglege svar på kva Tarjei Vesaas kan ha ønska å korrigera hos Hamsun, der forholdet mellom vekst og forvalting av garden er ein tydeleg forskjell mellom dei. Å samanlikna Lund med Hamsun og Vesaas, gjer det tydeleg at Lund står i opposisjon til både Hamsun og Vesaas i synet på garden og naturen, ikkje minst gjennom å endra tropar og kjenneteikn på gardsromanen med den verknaden at han gjer han til noko nytt. Eit hovudfunn er at det i norske gardsromanar har skjedd ei endring av ideen om garden som prosjekt, kan hende som ein konsekvens av at eit nytt syn på mennesket sin plass i forhold til naturen har vakse fram. In this MA-thesis I examine the relationship between the farm and the views of nature in the three novels Markens Grøde [Growth of the Soil] (1917) by Knut Hamsun, Det store spelet [The Great Cycle] (1934) by Tarjei Vesaas and Grøftetildragelsesmysteriet [The Ditching Incident Mystery] (1999) by Thure Erik Lund. The thesis examines how the farm and its characteristics are presented, and what different views of nature that are expressed throughout the novels’ descriptions. The main question of the thesis is: How is the farm portrayed and what does it represent in Markens Grøde (1917), Det store spelet (1934) and Grøftetildragelsesmysteriet (1999) and what views of nature emerge in the three novels? The thesis takes form as a comparative close reading, and in the introduction I discuss factors such as nature and landscape, the state of nature and nature as ideology, as well as criticism on the ideas and concepts of nature. Central theoretical foundations for the thesis are ecocriticism and pastoral theory, as well as natural philosophical directions such as vitalism. The thesis also contains an overview of how nature and farms are presented in the history of ideas and literature. These ideas and terms serve as a basis for the discussion of the novels. One of the key findings in the thesis, is that in the novels, a set of morals are overturned, with attempts at replacing them with a new morality deriving its legitimacy in nature, which again is based on a given view of nature. These views differ in the way they portray the relationship between man and nature, and to what extent nature is “good”. In all the novels, the farm is portrayed as a place in between – a “middle landscape” - which forms a new type of “farm-nature”. The comparative analysis also provides possible answers to what Tarjei Vesaas may have wanted to “correct” Hamsun’s work, considering the ways in which they portray the relationship between growth and the management of the farm mark a clear difference between the two. By comparng Lund with Hamsun and Vesaas, it is clear that Lund is in opposition to both Hamsun and Vesaas in his view of the farm and nature, particularly in the way he changes the tropes and characteristics of the farm novel, with the effect that he creates something new. One of the main conclusions in this thesis, is that there in Norwegian farm novels has been a change in the idea of the farm as a project, possibly as a consequence of the fact that a new view of man’s place in relation to nature has emerged. Mastergradsoppgåve i nordisk språk og litteratur NOLISP350 MAHF-LÆNO MAHF-NORD

Masteroppgaven undersøker hvilken betydning Knut Hamsuns nobelpristildeling (1920) har hatt for resepsjonen og kanoniseringen av Markens grøde (1917). Analysematerialet er tekstene som dokumenterer Hamsuns nobelpristildeling, samt utdrag fra den norske og nordiske Markens grøde-resepsjonen. Jeg følger to parallelle og likestilte teoretiske linjer, henholdsvis Jauss’ resepsjonsestetikk og Englishs litteratursosiologiske studie av Nobelprisens prestisje. Jeg støtter meg også til et utvalg forskning på kanoniseringsprosesser. Fremgangsmåten består i å analysere tekstene med resepsjonsteoretiske, litteratursosiologiske, retoriske og institusjonskritiske tilnærminger. Først analyserer jeg Nobelkomiteens vurdering av Markens grøde, slik den kommer til uttrykk i komiteens flertallsuttalelse. Komiteen vurderte romanen som «monumental», med et sunt, oppbyggelig og idealistisk budskap. Videre bruker jeg Nobelkomiteens vurdering som utgangspunkt for å analysere den tidlige (1917–1945) og senere (1945–2019) resepsjonen av Markens grøde. Resepsjonseksemplene er hentet fra dagspressen i 1917, litteraturhistoriene og litteraturforskningen. Analysene undersøker hvordan resepsjonen stiller seg til Nobelkomiteens vurdering, og jeg identifiserer verdier, vurderinger og smaksdommer som samsvarer eller bryter med hverandre. I forlengelsen av resepsjonsanalysene studerer jeg nobelpristildelingen sin rolle for kanoniseringen av Hamsun og Markens grøde. Jeg konkluderer med at Hamsuns nobelpristildeling har hatt en vesentlig betydning for resepsjonen og kanoniseringen av Markens grøde, og at forholdet mellom Nobelpris, resepsjon og kanon er triangulært. Den ene forklaringen er at Nobelkomiteen forvalter og distribuerer kulturell kapital i form av prestisje og anerkjennelse. Den andre forklaringen er at Nobelkomiteens vurdering har blitt videreført gjennom en «resepsjonskjede», i form av en idealisme-orientert posisjon i resepsjonen. Jeg konkluderer også med at Nobelkomiteens vurdering av Markens grøde har mistet deler av sin innflytelse i takt med historiens løp. Én grunn er at Hamsuns uttalte nazistiske sympatier overskygget nærmest samtlige lesemåter i etterkant av andre verdenskrig. En annen grunn er et stadig økende kulturelt «hysteri». This MA thesis is a study on the influence of Knut Hamsun’s Nobel Prize in Literature (1920). I seek to find out which impact Hamsun’s award has had on the reception and canonization of Growth of the Soil (1917). I analyse several texts that document Hamsun’s Nobel Prize, in addition to a selection of the Norwegian and Nordic reception of Growth of the Soil. The thesis follows two theoretical lines: Jauss’ Aesthetic of Reception and English’s study on The Nobel Prize and cultural prestige. The thesis is also making use of research on canonization processes. The method in my thesis consists of analysing the texts with reception theoretical, sociological, rhetorical and institutional approaches. First, I analyse The Nobel Committee’s review on Growth of the Soil through the Committee’s public statement. The Committee considered the novel to be «monumental», with a healthy, edifying and idealistic message. Based on The Nobel Committee’s review, I analyse the early (1917–1945) and later (1945–2019) reception of Growth of the Soil. The reception are collected from the daily press in 1917, the literary histories and the literary research. These analyses examine how the reception reviews Growth of the Soil compared to The Nobel Committee. I seek to identify values and meanings that correspond or contradict with each other. In extension of the analyses, I study Hamsun’s Nobel Prize in a perspective of canon. I conclude that Hamsun’s Nobel Prize has had a significant influence on the reception and canonization of Growth of the Soil, and that the relationship between The Nobel Prize, reception and canon is triangular. One explanation is that The Nobel Committee manages and distributes cultural capital in the form of prestige and recognition. The other explanation is that The Committee’s review has been continued in a «chain of reception», through an idealism-oriented position in the reception. I also conclude that The Nobel Prize has lost some of it’s impact on the Growth of the Soil–reception and the canonization during history. One reason is that Hamsun’s Nazi sympathies overshadowed almost every way of reading Hamsun’s works after World War II. Another reason is the growing cultural «frenzy». Mastergradsoppgave i nordisk språk og litteratur MAHF-LÆNO MAHF-NORD NOLISP350

&nbsp

Hamsuns forfatterskap omfatter samer som folkegruppe, det boddemange samer på Hamarøy der Hamsun vokste opp, og man kanhevde at nærheten til et annet folkeslag har preget forfatterskapet.Særlig ser vi samer og rasistisk motiverte fordommer mot samer iMarkens grøde, som ga Hamsun Nobelprisen i 1920, tre år etter at denvar utgitt.